Hvor psykisk sterk er du?

[AnonymBruker]

Litt tåpelig å lage en slik tråd hvis man skal sitte og le av andre.

Men svarer allikevel. Jeg tror jeg ville taklet det. Tror jeg selvsagt ville slitt lenge, men jeg er en som har klart meg gjennom ting, selv om jeg har stått alene med det.

Selv om endel har gitt uttrykk for at jeg er svak, så er jeg ikke det. Er en overlever, så tror jeg ville kommet meg gjennom det også.

At jeg ville blitt preget av det er jo noe jeg ser på som naturlig.

Anonymous poster hash: 65f7d...7a2

[Gjest Bruker1000]

Jeg vet at jeg ikke hadde klart å leve uten kjæresten min så nei jeg hadde nok ikke klart det...

[AnonymBruker]

kanskje ikke. har du empati? føler du med andre mennesker?

Meg som ikke følte bånd til andre mennesker, Vil si jeg er har empati.

Anonymous poster hash: 083e3...89d

[AnonymBruker]

Jeg har vært igjennom flere totale omveltninger i livet mitt allerede, så vet at jeg ville taklet det helt fint.

Anonymous poster hash: 86d57...2d6

[AnonymBruker]

Sterk og svak er en for enkel inndeling. Hovedsaken er at man er seig, og reiser seg igjen Alle kan knekke, men ikke alle vet det selv.

Anonymous poster hash: 3a7a6...622

[Gothminister]

Hypotetisk scenario : Dine foreldre sammen med din kjæreste og dine barn dør i en bilkræsj. Det neste du vet er at du er alene i verden.

Hvordan ville du taklet dette?

Det er det ingen som kan svare på. Man vet ingen ting om hvordan man vil reagere i en slik situasjon, før man står i det.

[Gothminister]

Jeg vet at jeg ikke hadde klart å leve uten kjæresten min så nei jeg hadde nok ikke klart det...

Jo da det hadde du klart fint. Kjærlighetssorg er noe de fleste har vært igjennom og skal i løpet av livet. Det vokser du bare på. Noe annet er og miste sine barn.

[Atea]

Tror jeg er ganske sterk, og er klar over at jeg har en liten familie av de som er igjen. Har mistet to bestevenninner, søsken, min mann og mange andre.

Men vet ikke hvordan jeg reagerer hvis jeg mister flere på kort tid igjen, tror jeg ville avfunnet meg med situasjonen og vært klar overfor venner at nå trenger jeg en utvidet storfamilie, men de fleste forstår det vel av seg selv hvis de er gode venner som bryr seg.

[Gjest krokodillen]

Hypotetisk scenario : Dine foreldre sammen med din kjæreste og dine barn dør i en bilkræsj. Det neste du vet er at du er alene i verden.

Hvordan ville du taklet dette? Hadde du greid klamre deg til livet å startet et nytt liv med nye venner, ny kjæreste og ny familie eller ville du gitt opp helt?

Jeg regner egentlig med at de fleste vil si at de hadde kommet seg videre i livet, men i praksis så tror jeg det hadde utartet seg litt anderledes. Alle mennesker har en grense når det kommer til lidelsestrykk, uansett hvor sterkt man er så er det alltid en grense for hvor mye et menneske kan tåle

hvorfor må man skaffe nye venner fordi familien dør?

[AnonymBruker]

Jeg vet at jeg ikke hadde klart å leve uten kjæresten min så nei jeg hadde nok ikke klart det...

det kan du ikke vite før du faktisk står i en krise.

jeg fant min far død. ikke naturlig død en gang. jeg trodde ikke jeg kom til å klare det. men jeg lever og har det faktisk helt ok selv om jeg har mine dager.

om du ikke greier å leve uten kjæresten din burde du heller være singel til du får styrke til å leve for deg selv og ikke alle andre. høres ikke sunt ut i det hele tatt

Anonymous poster hash: a7bb6...523

[Auri]

Hadde jeg mistet min mor hadde jeg gitt faen.

Hadde jeg mistet pappa hadde det vært ganske krise. Stemor + søsken i tillegg ville vært helt jævlig. Men jeg ville nok kommet meg gjennom det.

Hadde jeg mistet mannen min derimot, hadde jeg ikke levd lenge selv etter. For det er han jeg henter all styrken min fra. Uten han har jeg ingen mening igjen i livet. Alt jeg ønsker for meg selv for fremtida, er knyttet til han.

[Gothminister]

Hadde jeg mistet mannen min derimot, hadde jeg ikke levd lenge selv etter. For det er han jeg henter all styrken min fra. Uten han har jeg ingen mening igjen i livet. Alt jeg ønsker for meg selv for fremtida, er knyttet til han.

Farlig tanke. Men du ville selvsagt overlevd. Millioner av kvinne har miste sin mann og klart seg meget bra. Du er nok intet unntak. Selv om du tenker slik nå, det er normalt men farlig.

[Auri]

Farlig tanke. Men du ville selvsagt overlevd. Millioner av kvinne har miste sin mann og klart seg meget bra. Du er nok intet unntak. Selv om du tenker slik nå, det er normalt men farlig.

Jeg kjenner min/vår historie, det gjør ikke du. Jeg har stått på kanten av stupet og skulle til å ta livet av meg selv en god del ganger i løpet av den tiden vi har vært sammen. Det er han som får dratt meg inn igjen og mint meg på hva meningen med livet er. Han er min andre halvdel, min soulmate, og nei, jeg kan overhodet ikke se for meg hva meningen med å leve videre hadde vært om jeg hadde mistet han. Du kan være så uenig du vil; det er mitt liv og mine følelser.

[Gjest krokodillen]

Jeg vet jeg har en veldig god psyke, men uten familien min har jeg ikke akkurat selv mye å leve for. Måtte jo ha blitt venner da, men jeg tror jeg ville fått meg en knekk jeg aldri hadde kommet over. Men hvem vet? Ser jo også for meg at jeg hadde distansert meg helt fra situasjonen, hoppet over sorgen, og flyttet vekk.

du kan ikke hoppe over sorgen. du kan gjerne fortrenge den men den vil uasnett komme til syne en eller annen gang i en eller annen form

[Gothminister]

Jeg kjenner min/vår historie, det gjør ikke du. Jeg har stått på kanten av stupet og skulle til å ta livet av meg selv en god del ganger i løpet av den tiden vi har vært sammen. Det er han som får dratt meg inn igjen og mint meg på hva meningen med livet er. Han er min andre halvdel, min soulmate, og nei, jeg kan overhodet ikke se for meg hva meningen med å leve videre hadde vært om jeg hadde mistet han. Du kan være så uenig du vil; det er mitt liv og mine følelser.

Ennå farligere. Oppsøk hjelp. Men det ser du sikkert ikke selv.

[AnonymBruker]

Som introvert og lite sosial i utgangspunktet ville jeg taklet det svært dårlig, og antakelig satt meg til i sofaen med pistolen i hånda selv etter en stund.

Anonymous poster hash: a0acc...942

Jeg er selv Introvert og lite sosial, og jeg vet at jeg ikke hadde tatt selvmord av slike hendelser.

Introvert betyr ikke at man er svak psykisk.

Har selv kommet meg gjennom å bli seksuelt misbrukt over flere år, og jeg mistet min nærmeste for to år siden. Jeg har hatt spiseforstyrrelser, en borderlinediagnose og ocd, jeg har vært gjennom en god del men aldri følt meg sterkere enn nå.

Har heldigvis lært mye godt gjennom Dps <3

Anonymous poster hash: acd8c...340

[Auri]

Ennå farligere. Oppsøk hjelp. Men det ser du sikkert ikke selv.

Hehe. 10+ år i psykiatrien. Ser veldig, veldig godt mine egne problemer. Derfor jeg har selvinnsikt nok til å vite hvordan jeg ville reagert. Igjen, du kjenner ikke min historie.

[Gothminister]

Hehe. 10+ år i psykiatrien. Ser veldig, veldig godt mine egne problemer. Derfor jeg har selvinnsikt nok til å vite hvordan jeg ville reagert. Igjen, du kjenner ikke min historie.

Mulig jeg kjenner deg bedre en du vet.

[WubWub]

Utifra min forståelse så er det svært individuelt hvordan man behandler sorg og traumer. Noen havner rett i kjelleren livet ut med påfølgende psykiske lidelser mens noen fortsetter livet uberørt å plukker seg sammen med en gang.

Det handler ikke alltid om hvor man har det men hvordan man tar det.

Jeg har tidligere kjent jenter som har blitt voldtatt. Hu ene fikk alvorlige vrangforestillinger, trang til selvskading og ødelagt selvbilde etter hendelsen og har vært i psykiatrien mange år mens ei annen som ble voldtatt brydde seg ikke noe om det til tross for at begge tilfellene var av lik karakter.

Gener , oppvekst, omgangskrets tror jeg har mye å si på hvor mentalt robuste vi er. Men til tross for alle det så finnes det en grense for alle mennesker hvor dråpen for begeret til å renne over.

Forskjellen er kanskje at den grensen er mye høyere for noen enn andre. Vi mennesker er jo bygd for å takle vansklige hendelser, men vi er ikke bygd for å utsettes over traumatiserende hendelser over tid

[StineN]

Meget.

Jeg løftet 44 tonn i går med rein tankekraft!

Neida,

Jobben min involverer at man må være veldig sterk psykisk. De som ikke er det takler ikke jobben spesielt lenge.