Dum ektemann

[Jade]

Virkelig? "Et dukkehjem

Virkelig, ja. Jeg vet at det er et kjent stykke, men har ikke kjennskap til stykket. Jeg er over gjennomsnittet intelligent, men har ingen planer om å sette meg inn i dette stykket for å nå opp til deres standard for allmennkunnskap. Det er heller andre ting jeg prioriterer å kunne, som for meg er nyttig og interessant.

[Gjest pandabjørnen]

Men er det ikke nettopp der dette med allmenkunnskap kommer inn? De fleste kan lære noe de er interessert i, men allmenkunnskap er noe man plukker opp underveis i livet, selv uten å ha interesse for emnet.

Jeg har verken Ibsen, Hamsun eller leverpostei som mine store interesser i livet, men jeg ville aldri påstå at Hamsun skrev "Et dukkehjem" av den grunn. Jeg lærte nemlig (som alle andre) i norsktimene at det ikke er slik det er.

Leverpostei spiser jeg knapt annethvert år, men jeg har likevel fått med meg at det finnes flere typer.

Og Henry Ford fant ikke opp Peugeot.

Almennkunnskap er så mangt, men hva en husker av det en lærte for mange år siden, kommer igjen veldig an på hva en er interessert i og hva en ser nytten av å kunne.

Som nevnt, av de "store norske" så er det fint lite jeg kan, har aldri hatt sansen, har aldri sett behovet og kommer aldri heller til å vise det en liten oppmerksomhet. Ever!

Men hva sier det så om mitt almennkunnskapsnivå, det er det jo ingen her på KG som vet "noesomhelst" om, og det å si at det blir et svakt resultat fordi en ikke har den kunnskapen blir mildt sagt feil. Uansett hvor store og flotte kulturskatter dette er, så er det som sagt noe jeg ikke har interessen for i det hele tatt, og dermed har jeg fint lite kunnskap om dette også.

Derimot så har jeg tilegnet meg mye mer kunnskap om det jeg trenger og har behov for, og ikke minst det som intresserer meg, og det er faktisk ganske mange forskjellige emner.

Synes det blir litt for "dumt" at enkelte skal bedømme hvor smarte (eller ikke) andre personer er utifra hva de kan om norske diktere eller om det finnes fler typer enn den "gule boksen" med leverpostei....

Leverpostei har jeg aldri likt smaken på i det hele tatt, så det spiser jeg rett og slett ikke i det hele tatt.

Men til tross for det så vet også jeg at det finnes mange forskjellige typer og merker leverpostei.....

Tror ikke Ts sin mann er helt "blåst" av den grunn, for det krever en del både almennkunnskap og spesialkunnskap/opplæring for å gjennomføre en bacheloroppgave.

Men at det kan "kollidere" litt i samtalene ellers fordi de har helt forskjellige interesser, kommer jo tydelig frem av Ts sine innlegg. Selvfølgelig så kan det være stor forskjell på hvor smarte/kloke de er også, men den forskjellen har det vel vært på dem hele tiden vil jeg tro, så det er kanskje litt merkelig at dette plutselig skal kunne være en årsak til at Ts vurderer om de skal fortsette i dette ekteskapet synes jeg.

Kanskje Ts kan svare på dette her,

• Er det din mann som er veldig smart som har giftet seg med deg?
• Eller er det du som er lite smart for å ha giftet deg med ham?

[Gjest pandabjørnen]

Virkelig, ja. Jeg vet at det er et kjent stykke, men har ikke kjennskap til stykket. Jeg er over gjennomsnittet intelligent, men har ingen planer om å sette meg inn i dette stykket for å nå opp til deres standard for allmennkunnskap. Det er heller andre ting jeg prioriterer å kunne, som for meg er nyttig og interessant.

Helt enig med deg

[duplexx]

Jeg trodde MIN mann var tidvis vanskelig å leve med, med en tøff bakgrunn, som gjør at han stenger seg inne og bruker lang tid på å kommunisere frem hva han tenker og føler.

Livet ditt må være haaaaaardt......

[Okapi]

Jeg sliter også litt med "dumme" folk, men det går mer på respekt og interesse for kunnskap enn det gjør spesifikke kunnskaper. Det jeg får nerver av, er folk som rett og slett ikke vil lære. Jeg har ingen spesiell interesse for Ibsen eller Hamsun, men det koster meg lite å lese gjennom et stykke eller se på en analyse om samtalepartneren min ønsker det, og for all del, jeg lærer sikkert litt av det. Jeg ønsker det samme den andre veien, enten jeg snakker om sannsynlighetsregning eller evolusjonsbiologi.

Men for å snu litt på flisa: Det er mange "boklærde" som overhode ikke har praktisk kunnskap. Dette finner jeg også litt provoserende. Det er ærlig talt ikke vanskelig å feilsøke litt. "PCen virker ikke, hjelp!" er et forferdelig utgangspunkt for en samtale. Prøv i det minste litt! Om det gjelder å bake en kake, analysere et dikt eller spille strategibrettspill...hvis du bare kaster hendene opp i lufta og erklærer "dette skjønner jeg meg ikke på" er du en tapt sak i mine øyne. Man trenger absolutt ikke kunne alt, og det er lov å be om hjelp, men bruk i det minste bittelitt energi på å sette deg inn i saken også.

[Cata]

<p>

Almennkunnskap er så mangt, men hva en husker av det en lærte for mange år siden, kommer igjen veldig an på hva en er interessert i og hva en ser nytten av å kunne.

Som nevnt, av de "store norske" så er det fint lite jeg kan, har aldri hatt sansen, har aldri sett behovet og kommer aldri heller til å vise det en liten oppmerksomhet. Ever!

Men hva sier det så om mitt almennkunnskapsnivå, det er det jo ingen her på KG som vet "noesomhelst" om, og det å si at det blir et svakt resultat fordi en ikke har den kunnskapen blir mildt sagt feil. Uansett hvor store og flotte kulturskatter dette er, så er det som sagt noe jeg ikke har interessen for i det hele tatt, og dermed har jeg fint lite kunnskap om dette også.

Det er der vi er uenige. Jeg har heller ingen interesse av "de store norske" som sådan. Det var rett og slett dørgende kjedelig tvangslesing på skolen. Likevel sitter det mest overfladiske igjen. Jeg har hørt om både "Vildanden" og Nora og for den del om "King Lear" også. Jeg kan fint lite om handlingen i noen av dem (minst om King Lear) men ville i det minste ikke rote med forfatterne og det er godt mulig jeg ville gjenkjenne litt av innholdet om jeg fikk det beskrevet. Det er der allmenndannelsen kommer inn i min tolkning. Så snart det begynner å bli tale om interesse for, så går det over til å være mer spesialfelt eller særinteresse, ikke allmenkunnskap.

[Gjest pandabjørnen]

Det er der vi er uenige. Jeg har heller ingen interesse av "de store norske" som sådan. Det var rett og slett dørgende kjedelig tvangslesing på skolen. Likevel sitter det mest overfladiske igjen. Jeg har hørt om både "Vildanden" og Nora og for den del om "King Lear" også. Jeg kan fint lite om handlingen i noen av dem (minst om King Lear) men ville i det minste ikke rote med forfatterne og det er godt mulig jeg ville gjenkjenne litt av innholdet om jeg fikk det beskrevet. Det er der allmenndannelsen kommer inn i min tolkning. Så snart det begynner å bli tale om interesse for, så går det over til å være mer spesialfelt eller særinteresse, ikke allmenkunnskap.

Ingen problemer med at vi er litt uenige om dette, men synes likevel at det skal være rart om mitt eller andres almennkunnskapsnivå skal måles utifra hva en kan om dette (i mine øyne) ganske snevre emnet her.

Flere i min klasse hadde virkelig stor interesse og kunnskap om dette og det kom virkelig frem på karakteren deres (i dette emnet/faget) også, så da skal de jo ha et høyt almennkunnskapsnivå etter hva enkelte skriver her. Men likevel så endte jeg opp med over en hel karakter høyere gjennomsnitts karakter enn dem, uten at jeg kan noe som helst om akkurat det du nevner her.....

Hvordan kan det da være mulig, og hvem skal da ha det høyeste almennkunnskapsnivået?

Selv om jeg kan null om de "store norske", Hamlet, dikt analyser osv., så klarer jeg meg stort sett fint igjennom en samtale eller to i hverdagen både med frue, familie, venner og kollegaer i ganske mange andre emner og temaer.

Endret 26. mars 2015 av pandabjørnen

[AnonymBruker]

Det er fælt å si det, men mannen min er så utrolig uopplyst og dum, at jeg nesten ikke vet om jeg orker mer... Noen eksempler på setninger som har kommet ut av hans munn (og dette er bare tre, av utallige, eksempler):

- Los Angeles ligger jo ikke ved kysten, det ligger inne i landet

- Hva er forskjellen på "gås" og "gjess"?

- Det finnes jo bare én type leverpostei, nemlig den i den gule boksen

Dette er altså en mann i midten av tredveårene, og det kan da ikke bare være meg som mener at disse tingene (og som sagt uhorvelig mange flere i samme gate..) er helt på tryne å si??

Dette dreier seg som sagt om en voksen mann, med høyere utdanning (riktignok bare bachelorgrad) og en forholdsvis godt betalt og seriøs jobb. Men allmennkunnskapen hans er tydeligvis nærmest ikke-eksisterende, og nå orker jeg snart ikke lenger. Jeg burde selvsagt ikke ha giftet meg med han (vet at noen av dere kommer til å kommentere nettopp det), men vi giftet oss da vi var veldig unge, og jeg skjønte vel ikke da hvor vanskelig det ville bli å leve med dette. Jeg føler vel også på mange måter at forskjellene mellom oss bare har økt, jeg så ikke på han som like stokk dum før, som det jeg gjør nå...

Hva tenker dere? Grunnlag for skilsmisse når partene i ekteskapet er såpass langt fra hverandre intellektuelt sett? Eller kan vi greie å finne en løsning??

Anonymous poster hash: a427a...3aa

og morsomt nok leser man på kg at noen kvinner vil ha mann med høyere utdanning...for de er så smarte... åååå jeg LER

Anonymous poster hash: faba3...767

[Cata]

Ingen problemer med at vi er litt uenige om dette, men synes likevel at det skal være rart om mitt eller andres almennkunnskapsnivå skal måles utifra hva en kan om dette (i mine øyne) ganske snevre emnet her.

Forhåpentlig skal det mer til enn som så, men dette er en del av det som i allfall jeg tenker på som allmenkunnskap. Hvis noen, i dette tilfellet TS mann, har lite kjennskap til flere tilsvarende allmene tema, så skjønner jeg at hun stusser over det.

[Jade]

Jeg foreslår at TS tar mannen sin med på matbutikken og forklarer han om de forskjellige leverpostei-typene slik at samtalen glir litt lettere rundt frokostbordet heretter :D

[gauss]

Det er der vi er uenige. Jeg har heller ingen interesse av "de store norske" som sådan. Det var rett og slett dørgende kjedelig tvangslesing på skolen. Likevel sitter det mest overfladiske igjen. Jeg har hørt om både "Vildanden" og Nora og for den del om "King Lear" også. Jeg kan fint lite om handlingen i noen av dem (minst om King Lear) men ville i det minste ikke rote med forfatterne og det er godt mulig jeg ville gjenkjenne litt av innholdet om jeg fikk det beskrevet. Det er der allmenndannelsen kommer inn i min tolkning. Så snart det begynner å bli tale om interesse for, så går det over til å være mer spesialfelt eller særinteresse, ikke allmenkunnskap.

Kva hjelper det å kunne eit par namn ifrå nokre bøker sånn isolert sett? Kan du sette dei i samanheng i den litterære perioden og gi ein tolking av handlinga? Viss ikkje ser eg ikkje korleis nokre få namn hjelper på allmenndannelsen.

Det er jo faktisk det å kunne sjå utviklinga i samfunnet, kunst og kultur gjennom historia som beriker allmenndannelsen. Då må ein sette seg inn i ting. Eg også fekk med meg dei fleste namna i Ibsen, Hamsun og Falkberget sine verk då eg halvsov meg gjennom vgs, men det gav meg ingen kunnskap. Har heldigvis fått meir interesse for slikt i 20-åra, sjølv om eg endte opp som matematiker

[AnonymBruker]

"riktignok bare bachelorgrad"

...

Ja den reagerte jeg også på...

Anonymous poster hash: 41a9d...dbe

[HerKommerMummi]

Ja den reagerte jeg også på...

Anonymous poster hash: 41a9d...dbe

Det var en annen her som så at man MINST burde ha en doktorgrad, den syntes jeg var enda drøyere.

[caline]

Det er fælt å si det, men mannen min er så utrolig uopplyst og dum, at jeg nesten ikke vet om jeg orker mer... Noen eksempler på setninger som har kommet ut av hans munn (og dette er bare tre, av utallige, eksempler):

- Los Angeles ligger jo ikke ved kysten, det ligger inne i landet

- Hva er forskjellen på "gås" og "gjess"?

- Det finnes jo bare én type leverpostei, nemlig den i den gule boksen

Dette er altså en mann i midten av tredveårene, og det kan da ikke bare være meg som mener at disse tingene (og som sagt uhorvelig mange flere i samme gate..) er helt på tryne å si??

Dette dreier seg som sagt om en voksen mann, med høyere utdanning (riktignok bare bachelorgrad) og en forholdsvis godt betalt og seriøs jobb. Men allmennkunnskapen hans er tydeligvis nærmest ikke-eksisterende, og nå orker jeg snart ikke lenger. Jeg burde selvsagt ikke ha giftet meg med han (vet at noen av dere kommer til å kommentere nettopp det), men vi giftet oss da vi var veldig unge, og jeg skjønte vel ikke da hvor vanskelig det ville bli å leve med dette. Jeg føler vel også på mange måter at forskjellene mellom oss bare har økt, jeg så ikke på han som like stokk dum før, som det jeg gjør nå...

Hva tenker dere? Grunnlag for skilsmisse når partene i ekteskapet er såpass langt fra hverandre intellektuelt sett? Eller kan vi greie å finne en løsning??

Anonymous poster hash: a427a...3aa

"Han virka ikke så stokkdum når vi gifta oss" hørtes jo ut som en veldig gjennomtenkt bryllup må jeg si. Hvis det virkelig er det du mener om han, så skiller du deg. Lykke til med å finne en mann som er "perfekt" og kan alt.

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg ts.. Selv har jeg ei venninne som tror at hun må la teposen bli kald før hun kaster den i søpla slik at det ikke begynner å brenne. En annen gang hadde jeg lagt en pose med tøy på sengen hennes og sola skinte på denne posen gjennom vinduet. Da mente hun at den ikke kunne ligge der fordi den kom til å smelte.

Anonymous poster hash: 7ee76...42c

[Chloe-]

Strandlivet man ser på film er jo stortsett fra Santa Monica Beach og ikke selve Los Angeles, så om man vil være litt vanskelig så har han jo egentlig litt rett.

Men det var kanskje ikke bare for å kverrulere han sa det?

Anonymous poster hash: 5257e...9e8

Santa Monica er jo like mye Los Angeles som hvilken som helst annen bydel. Finnes ikke noe sted som "bare" er Los Angeles. Altså er LA ved kysten.

Men TS, har du lest tråden "Dumme ting man lurer på"? Da ser du at de aller fleste av oss har misforstått selv de mest opplagte ting. Gi fyren en sjangse.

[Cata]

Kva hjelper det å kunne eit par namn ifrå nokre bøker sånn isolert sett? Kan du sette dei i samanheng i den litterære perioden og gi ein tolking av handlinga? Viss ikkje ser eg ikkje korleis nokre få namn hjelper på allmenndannelsen.

Det er jo faktisk det å kunne sjå utviklinga i samfunnet, kunst og kultur gjennom historia som beriker allmenndannelsen. Då må ein sette seg inn i ting. Eg også fekk med meg dei fleste namna i Ibsen, Hamsun og Falkberget sine verk då eg halvsov meg gjennom vgs, men det gav meg ingen kunnskap. Har heldigvis fått meir interesse for slikt i 20-åra, sjølv om eg endte opp som matematiker

For det første er svaret "nei". Muligens kunne jeg det for 25 år siden da det var nyinnlært, men nå måtte jeg nok hatt litt tid for å lese meg opp på tekstanalyse.

Det var, for å si det pent, ikke min sterke side.

Men igjen: vi snakker om allmenkunnskap, ikke nødvendigvis allmendannelse. Ganske mange fler kan "lire av seg navn" enn de som kan gi en anstendig litterær tekstanalyse. Selv om vi gikk en del inn på det på VGS så kan jeg ikke huske det var noen stor del av pensum på ungdomsskolen.

[Gjest Lille-pus]

Det er fælt å si det, men mannen min er så utrolig uopplyst og dum, at jeg nesten ikke vet om jeg orker mer... Noen eksempler på setninger som har kommet ut av hans munn (og dette er bare tre, av utallige, eksempler):

- Los Angeles ligger jo ikke ved kysten, det ligger inne i landet

- Hva er forskjellen på "gås" og "gjess"?

- Det finnes jo bare én type leverpostei, nemlig den i den gule boksen

Dette er altså en mann i midten av tredveårene, og det kan da ikke bare være meg som mener at disse tingene (og som sagt uhorvelig mange flere i samme gate..) er helt på tryne å si??

Dette dreier seg som sagt om en voksen mann, med høyere utdanning (riktignok bare bachelorgrad) og en forholdsvis godt betalt og seriøs jobb. Men allmennkunnskapen hans er tydeligvis nærmest ikke-eksisterende, og nå orker jeg snart ikke lenger. Jeg burde selvsagt ikke ha giftet meg med han (vet at noen av dere kommer til å kommentere nettopp det), men vi giftet oss da vi var veldig unge, og jeg skjønte vel ikke da hvor vanskelig det ville bli å leve med dette. Jeg føler vel også på mange måter at forskjellene mellom oss bare har økt, jeg så ikke på han som like stokk dum før, som det jeg gjør nå...

Hva tenker dere? Grunnlag for skilsmisse når partene i ekteskapet er såpass langt fra hverandre intellektuelt sett? Eller kan vi greie å finne en løsning??

Anonymous poster hash: a427a...3aa

Han mente helt seriøst at det kun fantes én type leverpostei. Da jeg sa at det fantes veldig mange forskjellige typer (og vi har også hatt flere av dem hjemme) svarte han at han aldri hadde tenkt over at det var leverpostei. Det med gås og gjess var heller ikke humoristisk ment, jeg ble ganske sjokkert over den kommentaren, og spurte derfor om han var seriøs. Han forklarte da at han trodde gjess var mer som en and, altså litt mindre enn en gås. Han ble oppriktig overrasket da jeg googlet dette for å "bevise" for han at det er entalls- og flertallsform av samme ord. Når det gjelder kommentaren om LA er det, isolert sett, selvsagt ingen krise å ikke vite hvor i landet en konkret by ligger. Men når det gjelder akkurat LA, med utallige filmer, tv-serier osv med handling derfra som viser strandliv, synes jeg det er litt spesielt å ikke ha fått med seg at det ligger ved sjøen, jo.

Dette handler ikke om forskjellige former for humor, jeg har flere ganger snakket med han om at jeg synes det er pinlig (dette skjer jo også foran familie og venner) at han er så uvitende. Han svarer da alltid bare at han beklageligvis er "glemsk", og glemmer ting han egentlig vet. Men dette synes jeg bare virker som en dårlig unnskyldning for at han er DUM!

Anonymous poster hash: a427a...3aa

Slik jeg leser deg så har du bestemt deg for at han er dum.

- da nytter det ikke hva andre sier eller argumenterer med, din fasit er for deg den eneste riktige.

Og jo mer du gnager på din egen konklusjon, jo vanskeligerer blir det å innse at igen kan absolutt alt her i verden.

Jeg er redd du nå mentalt på en måte 'samler bevis' som bygger opp under konklusjonen din.

Vil du skilles fra ham så trenger du jo ikke noe opplest og vedtatt flertallsavgjørelse fra brukere på KG, du forteller ham at du vil skilles.

[Commander]

Jeg sliter også litt med "dumme" folk, men det går mer på respekt og interesse for kunnskap enn det gjør spesifikke kunnskaper. Det jeg får nerver av, er folk som rett og slett ikke vil lære. Jeg har ingen spesiell interesse for Ibsen eller Hamsun, men det koster meg lite å lese gjennom et stykke eller se på en analyse om samtalepartneren min ønsker det, og for all del, jeg lærer sikkert litt av det. Jeg ønsker det samme den andre veien, enten jeg snakker om sannsynlighetsregning eller evolusjonsbiologi.

Men for å snu litt på flisa: Det er mange "boklærde" som overhode ikke har praktisk kunnskap. Dette finner jeg også litt provoserende. Det er ærlig talt ikke vanskelig å feilsøke litt. "PCen virker ikke, hjelp!" er et forferdelig utgangspunkt for en samtale. Prøv i det minste litt! Om det gjelder å bake en kake, analysere et dikt eller spille strategibrettspill...hvis du bare kaster hendene opp i lufta og erklærer "dette skjønner jeg meg ikke på" er du en tapt sak i mine øyne. Man trenger absolutt ikke kunne alt, og det er lov å be om hjelp, men bruk i det minste bittelitt energi på å sette deg inn i saken også.

Prøv. Det er ikke så enkelt som det virker.Jeg tenkte en gang at det i grunn var litt trist at jeg ikke var bedre kjent med de store norske.

Så jeg begynte å lese Ibsen. Vel, skal love deg at det er man ikke genuint opptatt av skjønnlitteratur så blir det er det tung å holde motivasjonen oppe. Lykke til.

Men folk har forskjellige interesser. Om Mona Levin og Knausgård fikk utdelt bøker om virkningsgrad i stirlingmotoren, kuldemedier i fremtidens biler og energitap i 2 og 3 lagsvinduer hadde antagelig ikke de lest boka ferdig heller.

[Jade]

Nå trenger jeg heldigvis ikke lese Shakespeare for å være på nivå med mannen (tror han hadde sovnet om jeg hadde begynt å preike om slikt (om ikke jeg hadde sovnet først)), men jeg har sett litt Science Fiction-filmer for hans skyld

Endret 27. mars 2015 av Jade