Lov med ris på stumpen?

[Maimira]

Synes de aller fleste ungdommer i dag er høflige, veloppdragne og oppegående. Tror ikke vi kan si det om ungdommen for ca 40 - 50 år siden. Tror de var mye mer rampete og utspekulerte da - altså den gangen fysisk avstraffelse var godtatt. Så må du ty til vold på en eller annen måte for å stagge barnet ditt, ja da er det faktisk du som er problemet. Og med hvilken rett? Så vidt jeg vet er det faktisk ikke lov til å gå bort til folk på gata og "ta de hardt i armen"... Du kan faktisk risikere å bli anmeldt for legemsbeskadigelse da.

[AnonymBruker]

Flere her får det til å høres ut som at enten riser vi barna og barna blir da super-lydige (!!) Eller så gjør vi som i Norge: Gir dem alt for mye oppmerksomhet og lar dem styre showet frem til de drar i militæret hvor de (selvsagt) får sammenbrudd. 😁? Altså, JA, jeg vet at det er mye skrap på kg, men hallo.

1. Barn blir ikke super-lydige av å frykte foreldrene litt og de blir heller ikke super-lydige av å kun få all oppmerksomhet på bekostning av alt annet. Man nå faktisk OPPDRA DEM! Det er ikke bare å gi ros i det uendelige eller å rise til du selv blir blå.

Folk er jo like religiøse nå som før selv om de slipper å ofre barna sine til Gud

Som jeg nesten sa før her så var jeg kjempe stille og snill som barn sammen med pappa fordi han var streng, men utover det var jeg like vanskelig. Cluet er vel å lære barna det på en måte som gjør at de kan forstå hvorfor og ikke bare derfor. Når jeg leser her så høres det som om mange skylder dårlige foreldreegenskaper på dette med oppmerksomhet.

Anonymous poster hash: cc7ef...7be

[AnonymBruker]

Nå kommer jeg fra et relativ "skada" hjem, men i min barndom fik jeg fysisk straff fra mor iform av skamklipping, slag,pisking med ledninger, osv. Hun viste det ikke var lov og det var det som forhindret henne å klikke totalt. Hun var nøye med plassering og stoppet som regel får det ble for gale(blod) Hva om hun hadde hatt loven på sin side? da tror jeg hin hadde gått enda lengre.

Anonymous poster hash: 78c9b...ca1

[Kosemose]

Tråden er ryddet for personangrep

Kosemose, mod

[jabx]

En dask eller to over stumpen når barnet har gjort noe galt synes jeg er helt på sin plass..

Tenk at de personene i verden som skal beskytte deg og ta vare på deg og elske deg begynner å slå deg... Det er ødeleggende. Direkte ødeleggende. Tenk hvordan et barn opplever det at de som skal være dets trygge klippe begynner å utøve vold i stedet...

[jabx]

Jeg tror fysisk avstraffelse av barn ble forbudt i Norge i 1987? Av oss søsken ble alle rist, knepet eller lugget om vi gjorde noe galt, ingen av oss tok skade av det. Sier ikke dermed at noen barn vil ta skade av slik " avstraffelse".

Dere tok skade av det. Forskning viser at barn som blir utsatt for fysisk vold, selv klyping eller lugging, får lavere IQ og andre negative mentale konsekvenser.

[jabx]

Ca 90 prosent av verdens barn blir straffet fysisk av sine foreldre. Hvis det skulle være så skadelig som noen her påstår så hadde 90 prosent av disse barna endt opp med psykiske problemer når de ble voksen og det stemmer jo ikke. Nå snakker jeg ikke om grov vold ala knukkete ben og armer og lignende!

Hva får deg til å tro at de 90% som blir fysisk avstraffet ikke nettopp har fått merke negative mentale/psykiske konsekvenser av det, slik forskning viser at er tilfelle?

[jabx]

Jeg har for eksempel aldri rist et barn, men samtidig tenker jeg, er måten vi oppdrar barn på i Norge så mye mer perfekt? Snakke, snakke og snakke med barnet, men hva hvis det ikke hjelper, skal man da sette seg ned og snakke enda mer, forklare igjen og igjen? Noen barn er enkle å oppdra, de hører og lyer, men hva med de barna som er født med et langt staere temperament, man snakker og forklarer, barnet er helt enig, men så går det noen dager og så er det påan igjen, barnet gjør akkurat det det er blitt forklart er forbudt. Ny snakke og forklaringsrunde..

Jepp. Ingen tvang deg til å få barn. Hvis du ikke takler å oppdra et barn uten å utøve vold mot det bør du la være å reprodusere deg.

Nå innebærer ikke en positiv barneoppdragelse at man bare prater. F.eks. inndraging av privilegier er helt legitimt (må ikke forveksles med trusler, som er uakseptabelt). Det er mange ting man kan gjøre med et såkalt "vanskelig" barn som ikke innebærer fysisk eller psykisk mishandling.

Endret 29. mars 2015 av jabx

[jabx]

Bare for og overføre litt; Jeg har en mann som ikke er spesielt glad i husarbeid!

Jeg maser og maser, men enkelte ting blir aldri gjort!

Forstår jeg deg riktig at du da mener jeg skal rise/klappe til han til slutt?

Tror du virkelig at det hadde gjort situasjonen bedre?

Nei, men forskjellen på mannen din og et barn er at barnet er fullstendig fysisk underlegen og ikke vil være i stand til å forsvare seg/ta igjen. Dessuten er barnet psykisk underlegen/underkastet foreldrene.

Det er en total maktubalanse i forholdet foreldre/barn som ikke er der i de fleste forhold mellom voksne.

[jabx]

Det er også viktig å skille mellom vold/å slå et barn og å klaske et barn på rumpa/hendene når de har gjort noe galt. Det første er barnemisshandling, og barn kan ta både fysisk og psykisk skade som selvfølgelig er/burde være straffbart.

"Det er også viktig å skille mellom vold og vold"? Herregud.

[Mallimor]

En dask eller to over stumpen når barnet har gjort noe galt synes jeg er helt på sin plass..

Håper du tuller! Dette er IKKE ok.

[jabx]

Men da burde jo størsteparten av verdens barn vokse opp og bli enten kriminelle eller ha psykiske vansker og sånn er det jo ikke. Over 94 prosent av amerikanske foreldre har slått sine barn men det er ikke dermed sagt at de fleste amerikanske barn har psykiske problemer. Hvis man går til Asia og Afrika så vil nok en like stor del av foreldrene der ha slått sine barn, regner ikke dermed med at flesteparten av asiatiske og afrikanske barn har psykiske problemer.

Logisk kortslutning.

At de ikke har direkte merkbare psykiske problemer betyr ikke at volden ikke har påvirket dem negativt. Som nevnt viser forskning lavere IQ og mindre mental kapasitet selv ved "lett" fysisk avstraffelse. Dette er kanskje ikke direkte og åpenbart merkbart for hvert enkelt individ, men at det har en negativ effekt er hevet over enhver tvil.

[jabx]

Tror det er langt mer skadelig slik vi i 2015 oppdrar våre barn i Norge,gjør dem om til små prinser og prinsesser som med den største selvfølge bryter inn i voksne sin samtale, omtrent all deres våkne til blir brukt på dem, behandler dem som solen som alt dreier seg rundt..enn ris på rumpen. Er overbevist om at for eksempel 1970-tallet norske oppdragelse var langt sunnere for barn selv om man på den tid kunne risikere fysisk straff.

Kjærlighet er altså verre enn vold. Skjønner.

[AnonymBruker]

Jeg er rimelig sikker på at dersom min mor hadde slått meg da jeg var barn hadde jeg gitt henne grisejuling den dagen jeg var sterk nok og følte meg uavhengig nok til det.

Anonymous poster hash: 2f4f1...267

[jabx]

Greia er at vi har blitt i helt villrede om hvordan vi skal oppdra barn. Vi har gått til den fullstendig andre ytterheten. Vi nileser såkalte eksperters råd i håp om å få tips og råd i stedet for å bruke vår egen sunne fornuft. Tenk deg en 6-7-åring som slår seg helt krakilsk, man prøver å snakke med barnet men hvis det viser helt umulig er det mange som ikke engang tør å ta ungen hardt i armen, og be det KUTTE UT i redsel for at dette skal anses som vold. Vi glemmer helt at de fleste barn faktisk er ganske hardføre så lenge det vet og merker at foreldrene elsker dem.

Hva oppnår du ved å bruke vold mot det krakilske barnet på denne måten, annet enn å skremme det og skape uhygge og utrygghet?

Hvis du ikke har andre løsninger enn slik fysisk vold er du ikke en god barneoppdrager.

[jabx]

Tror det er langt mer skadelig slik vi i 2015 oppdrar våre barn i Norge,gjør dem om til små prinser og prinsesser som med den største selvfølge bryter inn i voksne sin samtale, omtrent all deres våkne til blir brukt på dem, behandler dem som solen som alt dreier seg rundt..enn ris på rumpen. Er overbevist om at for eksempel 1970-tallet norske oppdragelse var langt sunnere for barn selv om man på den tid kunne risikere fysisk straff.

Merkelig nok omtales de siste kullene med barn som "generasjon snill" el.l., altså at de faktisk tar hensyn til andre, er høflige, pliktoppfyllende, osv. For eksempel er det et forholdsvis nytt fenomen der studenter på universiteter og høyskoler gir applaus til foreleser etter at undervisningen er slutt. Dette er et tegn på respekt og takknemlighet fra studentene, og tyder på ingen måte på egoister som bare er interessert i seg selv.

Dagens unge er lite rebelske og gjør i liten grad opprør mot foreldregenerasjonen sammenlignet med tidligere generasjoner, men har ofte et svært godt og nært forhold til sine foreldre.

Edit: Ungdomskriminaliteten går også nedover, unge drikker mindre, osv.

Endret 30. mars 2015 av jabx

[Gjest Chloe87]

Fysisk straff kommer man ingen vei med, utenom det å risikere at barnet får varige traumer.

Husker godt de gangene pappa la hånd på meg, det skjedde ikke mange ganger, men det er printet godt til minnet mitt. Spesielt godt husker jeg da jeg var 15 år gammel og hørte på musikk med headset i senga. Pappa kom inn i soverommet og sa noe til meg, jeg hørte ikke hva, men da han kom inn igjen ikke lenge etterpå skjønte jeg at det var musikken pappa tydeligvis kunne høre til hans soverom.

Han kom inn og slo til meg i ryggen, tok diskman og headset fra meg og sa aggressivt:

"Jeg er så drittlei av deg!"

Husker jeg gråt meg selv i søvn den natten.

Etter det slet jeg flere år med at jeg våknet og skvatt til, innbilte meg at jeg så silutten av pappa i døren til soverommet mitt og tenkte: "Ånei, nå kommer han og slår meg!"

Da jeg var 18 hadde jeg en krangel med ekskjæresten min hvor han fiket til meg i bilen sin og dro hodet mitt ned til dashbordet. Da mamma fortalte pappa dette svarte han likegyldig:

"Ja, gjør det noe da? Hu fikk jo ikke blåveis.."

Jeg har vært i to voldelige forhold i livet og jeg tror pappas behandling kan ha vært med på det. Jeg har aldri forventet respekt fra menn og funnet meg i alt for mye.

Idag har vi et godt forhold, men jeg skulle selvfølgelig ønske at jeg ikke hadde disse vonde minnene å se tilbake på.

[Gjest Godjente]

Foreldrenes rett til avstraffelse av barn ble opphevet allerede i 1972.

Så sent som i 2008 ble det vedtatt forbud mot

• dask på rumpa
• ørefik
• klaps på fingrene
• klype barnet
• riste barnet
• dytte barnet

Anonymous poster hash: 71503...c03

Dette stemmer. Husker jeg fikk sjokk når lærerinna mi sa at det ikke var lov å slå barn. trodde det var helt vanlig, siden min far slo, kleip, lugget, dro i øret, puffet ned trappa osv i hele min barndom. Da jeg forsiktig sa til lærerinna at jeg ble slått av faren min, så hysjet hun meg ned og fortsatte undervisningen.

Jeg prøvde bare å si at det ikke kunne stemme at det ikke var lov for pappa slo jo...

Men jeg har tilgitt han i dag, og skjønner jeg var et bestemt barn. Han trodde sikkert at løsningen var å bruke makt, og visste vel ikke bedre.

Etter at jeg selv fikk barn, kan jeg nesten skjønne at noen blir så frustrerte at de bruker makt pga det er slitsomt å oppdra unger som skal teste dine grenser hele tiden. Men jeg støtter selvsagt ikke vold mot barn av noen sort, og mine barn har aldri blitt slått-

Likevel bærer jeg ikke nag til min far og jeg har gått videre i livet. Synes nesten det verste var spottingen og at jeg aldri var god nok, at jeg ikke kunne noe osv..

Han er blitt mer ydmyk på sine eldre dager og man trodde vel at det var slik man skulle oppdra barn på den tiden.

Bra at det ikke er slik lengre Husker også at nabobarna fikk ris og vi så på det som helt normalt

[AnonymBruker]

Fysisk straff kommer man ingen vei med, utenom det å risikere at barnet får varige traumer.

Husker godt de gangene pappa la hånd på meg, det skjedde ikke mange ganger, men det er printet godt til minnet mitt. Spesielt godt husker jeg da jeg var 15 år gammel og hørte på musikk med headset i senga. Pappa kom inn i soverommet og sa noe til meg, jeg hørte ikke hva, men da han kom inn igjen ikke lenge etterpå skjønte jeg at det var musikken pappa tydeligvis kunne høre til hans soverom.

Han kom inn og slo til meg i ryggen, tok diskman og headset fra meg og sa aggressivt:

"Jeg er så drittlei av deg!"

Husker jeg gråt meg selv i søvn den natten.

Etter det slet jeg flere år med at jeg våknet og skvatt til, innbilte meg at jeg så silutten av pappa i døren til soverommet mitt og tenkte: "Ånei, nå kommer han og slår meg!"

Da jeg var 18 hadde jeg en krangel med ekskjæresten min hvor han fiket til meg i bilen sin og dro hodet mitt ned til dashbordet. Da mamma fortalte pappa dette svarte han likegyldig:

"Ja, gjør det noe da? Hu fikk jo ikke blåveis.."

Jeg har vært i to voldelige forhold i livet og jeg tror pappas behandling kan ha vært med på det. Jeg har aldri forventet respekt fra menn og funnet meg i alt for mye.

Idag har vi et godt forhold, men jeg skulle selvfølgelig ønske at jeg ikke hadde disse vonde minnene å se tilbake på.

Vondt å lese og du forklarer det bra hvordan det føles for ett barn. Man elsker og beundrer foreldrene sine. Samtidig er de både fysisk og psykisk overlegne. Også nedverdiger de en slik... Det er vondt. Og ikke har på de som skriver her at man bare må ta seg sammen etter noe sånt og slutte å "overdrive". Folk opplever ting forskjellig og det igjen vises forskjellig og ikke minst legger vi merke til ting/ innrømmer egne følelser med forskjellige grader av innsikt.

Anonymous poster hash: cc7ef...7be

[Maimira]

Lurer på hvordan det er med samvittigheten til slike mennesker jeg? Barna er det kjæreste man har, og som man vil beskytte mot alt vondt..... Også er det såpass mange foreldre som har slått/slår barna sine. For en verden