Lov med ris på stumpen?

[AnonymBruker]

Synes det er viktig å skille mellom utdaterte oppdragelsesmetoder som ris på rumpa, smekk på fingerne eller å bli tatt litt hardt i/ristet i og ordentlig fysisk mishandling. Førstnevnte var en del av min oppdragelse og selv om jeg ikke ville brukt samme metoder, husker jeg ikke barndommen min som annet enn lykkelig og trygg. Men for flere av vennene mine var det verre. De har fått ordentlig juling hjemme, blitt slått med belter og ledninger og blitt utsatt for ting som nesten kan kalles tortur. De har vært redde for å gå hjem og skamfulle over blåmerker. Jeg hadde følt meg dum hvis jeg hadde klaget over en sjelden smekk over fingerne til dem. Det er greit å tenke litt i perspektiv.

Anonymous poster hash: 24b4b...f13

[AnonymBruker]

Nå lurer jeg virkelig på hvor gammel du er selv.

Det er ikke store forskjellen generelt på hvordan man så på fysisk avstraffelse på -70 og -80 tallet og i dag.

Anonymous poster hash: 69d7c...f98

Jeg vokste opp på 70 og 80-tallet. Det ble forbudt å slå barn i Norge i 1987. På skolen ble det nok forbudt tidligere. Jeg har snakket med folk som vokste opp på 50 og 60-tallet, og da ble de slått med linjal over fingrene om de var ulydige ( usj) pluss andre straffemetoder. I andre land i dag er det helt vanlig å for eksempel bli slått med belte og stokk over enden, så ris på rumpen ser jeg på som en mindre alvorlig straffemetode.

Anonymous poster hash: 4745a...dcf

[AnonymBruker]

Mye idiotiske svar her (etter min mening) og litt farlige.. Hvis dette er greit, hvor går grensen? Hvordan kan dere/andre foreldre både før og nå ANE noe om hva akkurat det barnet tåler og ikke? Jeg har en søster. pappa slo oss ofte i ansiktet med flat hånd. Helt ok der han er fra (Latin-Amerika), men vet dere hva: jeg var livredd for mannen. Og det handler da ikke om perspektiv! Noe så dumt! Jeg kjenner flere som har blitt kjempetriste fordi ett kjæledyr har dødd. Jeg som har mistet en kjæreste og nære venner tenker ikke tilbake på mine kjæledyr's bortganger som veldig vond. Betyr det at de som opplever det som verre ikke har "lov" til det da, fordi andre opplever mer dramatiske tap?

Jeg var i en bil-ulykke en gang og det gikk heldigvis bra da jeg slapp med en hjernerystelse og bitteliten brist. Jeg synes det var kjempeekkelt og synes for eks at å kjøre bil fort ikke er noe som helst gøy lenger. Men: perspektiv! Det finnes jo andre som har opplevd verre ulykker hvor de har vært nær døden. Så jeg burde bare glemme min opplevelse. Nei, sånn funker det ikke. Jeg tror på å anerkjenne (ikke overdrive/skape) de følelsene som måtte oppstå når man opplever ting gjennom livet.

Mamma dyttet meg, slo meg med flat hånd og ristet meg samt kom med trusler om å filleriste meg. Jeg var ikke like redd for henne som for pappa, enkelt og greit fordi hun var mindre og svakere enn pappa. Men jeg følte meg utrolig sveket av henne. Jeg visste heller ikke at det var ulovlig med flat hånd og risting da. (f 90 tallet) Min søster mener å ikke ha tatt skade av dette, det er det hun sier. Men i dag sliter hun en del i nære relasjoner og med valg av kjærester. Hun har også vansker med angst. Jeg strever med ganske mye da jeg endte opp som rusavhengig i tidlig alder. Jeg sier ikke at noe er pga akkurat dette elementet i oppveksten, men at ordentlig trygghet nok kunne foerbygget en del? Ja, absolutt.

Jeg må bare spørre dere som mener at dette er ok: Hva er aldersgrensen her ? Er det ok mot en baby? hvorfor/hvorfor ikke? Og slutter dette når ungen fyller 18 år da eller? Eller er det også ok etter at barnet er voksent? Det å spørre om det er ok å gjøre mot en samboer o.l. blir rart da det ikke er (skal være) ett forhold med skjev maktfordeling. (Burde funnet ett bedre ord, ja.)

TVILer på at 90% opplever dette, som en skrev. For selv om ting ikke er ulovlig så gjør vel ikke alle det? Da kokain var helt ok å ha i vin for eksempel, mener du også at 100% av befolkningen brukte kokain? Eller overalt hvor det ikke var ulovlig? Merkelig

Er det ikke sånn at 1 av 3 sliter psykisk gjennom livet? Er det ikke veldig mange som sliter med å holde en jobb, er notorisk utro, spiller for mye, roter seg borti "psykopater", osv osv osv +++ Så kom ikke her og si at alle er så "normale" og ingen har tatt skade av en ting. Vi tar alle skade/lærdom av det meste vi opplever. Det heter erfaring og former oss. Så kanskje det er mer riktig å bruke ordet 'forme', for jeg er sikker på at å bli nedverdiget på den måten av en vi elsker og som elsker oss vil forme alle på en eller annen måte. Men er ikke alle som er like bevisst på eget sinn. De fleste barn er dessuten ekstremt lojale mot sine foreldre, ta meg for eksempel, jeg har gått rundt i alle år og unnskyld min far fordi jeg var en "vanskelig unge" og sagt at jeg fortjente de ørefikene. Det var jo det han fikk meg til å tro

Og dere som sier at dere ikke har tatt skade og at det var helt greit, MEN dere ville aldri gjort dette mot egne barn..? Lenge leve ironien.

Anonymous poster hash: cc7ef...7be

[Lou Salome]

Synes det er viktig å skille mellom utdaterte oppdragelsesmetoder som ris på rumpa, smekk på fingerne eller å bli tatt litt hardt i/ristet i og ordentlig fysisk mishandling. Førstnevnte var en del av min oppdragelse og selv om jeg ikke ville brukt samme metoder, husker jeg ikke barndommen min som annet enn lykkelig og trygg. Men for flere av vennene mine var det verre. De har fått ordentlig juling hjemme, blitt slått med belter og ledninger og blitt utsatt for ting som nesten kan kalles tortur. De har vært redde for å gå hjem og skamfulle over blåmerker. Jeg hadde følt meg dum hvis jeg hadde klaget over en sjelden smekk over fingerne til dem. Det er greit å tenke litt i perspektiv. Anonymous poster hash: 24b4b...f13

Jeg syns det er viktig å ikke skille. For hvem skal bestemme hvor det skillet skal gå? Som AB over her skriver: når er barnet gammelt nok til å få ris? Når er barnet FOR gammel? Hvir hardt kan man slå, er det greit hvis det ikke gir merker? Hvis man bruker flat hånd? Hvis merket fort går bort? Hvis man ellers er kjærlig, er det mer eller mindre greit enn hvis man ellers er litt kald? Hva er en smekk, et klask, en dask, litt ris, og når blir det juling?

Det skillet er satt av noen, og det er satt i 1972: fysisk avstraffelse av egne barn er ikke lov. Der går grensa, vi trenger ikke perspektiv eller synsing for å avgjøre graden av vold, det er ulovlig vold mot barn.

[AnonymBruker]

Jeg syns det er viktig å ikke skille. For hvem skal bestemme hvor det skillet skal gå? Som AB over her skriver: når er barnet gammelt nok til å få ris? Når er barnet FOR gammel? Hvir hardt kan man slå, er det greit hvis det ikke gir merker? Hvis man bruker flat hånd? Hvis merket fort går bort? Hvis man ellers er kjærlig, er det mer eller mindre greit enn hvis man ellers er litt kald? Hva er en smekk, et klask, en dask, litt ris, og når blir det juling?

Det skillet er satt av noen, og det er satt i 1972: fysisk avstraffelse av egne barn er ikke lov. Der går grensa, vi trenger ikke perspektiv eller synsing for å avgjøre graden av vold, det er ulovlig vold mot barn.

Det er kjempebra at det er totalforbud mot fysisk avstraffelse. Men når folk mener de er traumatisert og ødelagt for livet fordi man ble fillerista en eller to ganger som barn, lurer jeg på om de ikke overdriver litt. Kanskje ikke, men det høres ikke helt normalt ut.

Anonymous poster hash: 24b4b...f13

[AnonymBruker]

Det er kjempebra at det er totalforbud mot fysisk avstraffelse. Men når folk mener de er traumatisert og ødelagt for livet fordi man ble fillerista en eller to ganger som barn, lurer jeg på om de ikke overdriver litt. Kanskje ikke, men det høres ikke helt normalt ut.

Anonymous poster hash: 24b4b...f13

For barn som er skrudd riktig sammen, så blir de ikke psykisk syke av å få en klaps på baken eller rista i. Det ble folk av både våre foreldre og besteforeldre og. Uten store traumer og psykiske problemer. Noen overdriver nok veldig og traumatiserer episoder som med nok kverning blir traumatiske, men noen er nok ekstremt skjøre.

Men selv om normale barn tåler det, skal de ikke avstraffes fysisk. Vi har kommet lengre enn det i 2015. men å sitte og traumatisere små ting må være slitsomt...

Anonymous poster hash: 20951...749

[Gjest gjestvest]

Nei ikke lov med ris idag. Idag er det spaghetti som gjelder.

[Jade]

Nei ikke lov med ris idag. Idag er det spaghetti som gjelder.

*se for meg dasking med spaghetti* sorry...

[AnonymBruker]

Meg over - jeg er forresten født i 1981, men det var allerede forbudt å slå barnpå 60-tallet.Dette vet jeg fordi de jeg kjenner som ble vokste opp før 60-tallet ble slått, men når barneloven kom på 60-tallet ble ingen av de rørt, og de fortalte at de voksne pratet om at nå kunne de ikke slå barna mer, for da kunne de voksne bli straffet og få bøter/havne i fengsel. Heldigvis går verden fremover, og jeg håper det blir en lov mot psykisk mishandling og straff også... Anonymous poster hash: f69a0...eb2

Hvis du er født i 1981, kan du ikke være eldre enn 34.

Skjønner ikke vitsen i å gjøre noe så lavt som å legge hånd på barn. Det er utrolig nedverdigende og fælt for barna. Jeg ble selv riset og slått så hardt at jeg ikke fikk til å sitte som barn. Hadde store lilla håndmerker på rumpa. Var livredd faren min, og hater han den dag i dag. Han får ikke mye besøk på sykehjemmet, den dagen han havner der, for å si det sånn. Så, som du høster, sår du. Husk at et barns minne kan vare et helt liv. Jeg har selv barn, og det er mer enn nok å snakke til de.

Anonymous poster hash: 190d6...b47

[AnonymBruker]

Hvis du er født i 1981, kan du ikke være eldre enn 34.

Skjønner ikke vitsen i å gjøre noe så lavt som å legge hånd på barn. Det er utrolig nedverdigende og fælt for barna. Jeg ble selv riset og slått så hardt at jeg ikke fikk til å sitte som barn. Hadde store lilla håndmerker på rumpa. Var livredd faren min, og hater han den dag i dag. Han får ikke mye besøk på sykehjemmet, den dagen han havner der, for å si det sånn. Så, som du høster, sår du. Husk at et barns minne kan vare et helt liv. Jeg har selv barn, og det er mer enn nok å snakke til de.Anonymous poster hash: 190d6...b47

Må legge til at dette ikke var bare en gang, men minst fem ganger i uka. Skjønner ikke at ts stiller spørsmålet, engang. Alle vet jo at man ikke skal gjøre sånt.

Anonymous poster hash: 190d6...b47

[Gjest gjestvest]

*se for meg dasking med spaghetti* sorry...

Kokt, håper jeg? Slemma

[AnonymBruker]

Sverige var det første landet i verden som forbød all vold mot barn ( også ris),dette var i 1979. I Norge ble det forbudt i 1987. De fleste land i verden tillater fremdeles fysisk avstraffelse av barn.

Anonymous poster hash: 4745a...dcf

[AnonymBruker]

Fratar deg verdigheten? Besteforeldrene mine ga sine barn ris... det betyr ikke at jeg hater dem og syns de var slemme som noen gang gjorde slikt.

Moren din ble oppdratt slik og trodde nok at det var for det beste. Men det betyr ikke at hele Norge må være enig med måten din mor oppdrog sine barn på.

Det er ikke lov å slå barn i Norge... dask eller hardere. Sånn er loven og det reflekteres i samfunnet at de fleste av de yngre generasjonene ikke er for slik behandling av barn. Hvis du spør gamle mennesker så kommer de fleste nok til å si at det er helt greit. Spør innvandre og de kommer mest sannsynlig til å si at det er helt greit. Det betyr ikke at de er slemme mennesker... det betyr at de ikke følger med tiden og hva som anses som å være akseptabelt i det Norske samfunn pr i dag.

Anonymous poster hash: f1b82...629

Veldig bra skrevet! Veldig enig i dette

Anonymous poster hash: 0c478...9b9

[Carrot]

http://www.collegenet.com/elect/app/app?service=external/Forum&sp=60835

Her diskuteres det samme på en amerikansk nettside, rart hvor forskjellig kulturen er.

Anonymous poster hash: 4745a...dcf

Vel, så kan man se på ting som psykisk syke, kriminalitet osv og dra konklusjoner på bakgrunna v det osv osv og så er vi kanskje ikke så "dum" her hjemme likevel som innser at barn faktisk kan ta skade av "ris"

TS her - jeg blir lei meg når dere ser så alvorlig på det som dette. Det er forskjell på en dask på stumpen og rundjuling og slå hardt. Dere fratar meg verdigheten min ved å se på det som så alvorlig som flertallet i denne tråden gjør. Elsker min mor over alt. Nei jeg syns ikke ris var kult... men jeg har IKKE tatt skade av det og jeg vil ikke demonisere min egen mor.

Om jeg ville gjort det på egne barn? nei.... men ikke kom her og skap et bilde av at mine var omtrent barnemishandlere, for jeg vet at de elsker meg høyest i hele verden og jeg elsker dem og.

Anonymous poster hash: 9cb68...b15

Jeg beklager på vegne av verdigheten din, kanskje du bør finne andre standarder å måle den mot enn akkurat det som går på å gi barn ris eller ikke? Viktigere ting, som moral for eksempel? Eller hva som er og ikke er greit for deg fysisk og psykisk sett?

Men helt seriøst så driter jeg i verdigheten din om den måles kun ut fra dette - i norge har vi en lov som forbyr deg å bruke noen form for vold mot barn - det får verdigheten din bare lære seg å leve med.

Hvor du er i fra som det var lov å slå barn på rumpen på 70- og 80-tallet?

En lovendring i barneloven fra 1987, sier at «Barnet må ikkje bli utsett for valg eller på anna vis bli handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare.»

Høyesterett viser i en dom skrevet om i en artikkel fra 2005 til at det råder enighet blant psykologer, psykiatere, og andre som jobber med foreldre og barn, at vold i barneoppdragelse er forkastelig.

Før dette var det ikke noen klar lov mot å gi barna ris så de som meg som vokste opp på 70 tallet opplevde nok både ris og annan fysisk avstraffelse i større grad enn de som vokste opp etter at loven kom.

For barn som er skrudd riktig sammen, så blir de ikke psykisk syke av å få en klaps på baken eller rista i. Det ble folk av både våre foreldre og besteforeldre og. Uten store traumer og psykiske problemer. Noen overdriver nok veldig og traumatiserer episoder som med nok kverning blir traumatiske, men noen er nok ekstremt skjøre.

Men selv om normale barn tåler det, skal de ikke avstraffes fysisk. Vi har kommet lengre enn det i 2015. men å sitte og traumatisere små ting må være slitsomt...

Anonymous poster hash: 20951...749

regner med du har god dokumentasjon for din påstand siden psykologer og andre med stor kompetanse på området er uenig med deg, siden høyesterett har sagt imot deg og siden vi heldigvis har en lov som beskytter barn mot slike som deg.

[AnonymBruker]

Carrot, on 27 Mar 2015 - 10:16, said:

Vel, så kan man se på ting som psykisk syke, kriminalitet osv og dra konklusjoner på bakgrunna v det osv osv og så er vi kanskje ikke så "dum" her hjemme likevel som innser at barn faktisk kan ta skade av "ris"

Jeg beklager på vegne av verdigheten din, kanskje du bør finne andre standarder å måle den mot enn akkurat det som går på å gi barn ris eller ikke? Viktigere ting, som moral for eksempel? Eller hva som er og ikke er greit for deg fysisk og psykisk settMen helt seriøst så driter jeg i verdigheten din om den måles kun ut fra dette - i norge har vi en lov som forbyr deg å bruke noen form for vold mot barn - det får verdigheten din bare lære seg å leve med.

En lovendring i barneloven fra 1987, sier at «Barnet må ikkje bli utsett for valg eller på anna vis bli handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare.»

Høyesterett viser i en dom skrevet om i en artikkel fra 2005 til at det råder enighet blant psykologer, psykiatere, og andre som jobber med foreldre og barn, at vold i barneoppdragelse er forkastelig.

Før dette var det ikke noen klar lov mot å gi barna ris så de som meg som vokste opp på 70 tallet opplevde nok både ris og annan fysisk avstraffelse i større grad enn de som vokste opp etter at loven kom.

regner med du har god dokumentasjon for din påstand siden psykologer og andre med stor kompetanse på området er uenig med deg, siden høyesterett har sagt imot deg og siden vi heldigvis har en lov som beskytter barn mot slike som deg.

Men da burde jo størsteparten av verdens barn vokse opp og bli enten kriminelle eller ha psykiske vansker og sånn er det jo ikke. Over 94 prosent av amerikanske foreldre har slått sine barn men det er ikke dermed sagt at de fleste amerikanske barn har psykiske problemer. Hvis man går til Asia og Afrika så vil nok en like stor del av foreldrene der ha slått sine barn, regner ikke dermed med at flesteparten av asiatiske og afrikanske barn har psykiske problemer. Anonymous poster hash: 4745a...dcf

[AnonymBruker]

Det er heldigvis ikke lov.

Dessverre får det ingen konsekvenser når mange bryter norsk lov.

Dommerne og lovgiverne er mest opptatt av om overgriperen har det bra.

Anonymous poster hash: 7937b...99f

[AnonymBruker]

Men da burde jo størsteparten av verdens barn vokse opp og bli enten kriminelle eller ha psykiske vansker og sånn er det jo ikke. Over 94 prosent av amerikanske foreldre har slått sine barn men det er ikke dermed sagt at de fleste amerikanske barn har psykiske problemer. Hvis man går til Asia og Afrika så vil nok en like stor del av foreldrene der ha slått sine barn, regner ikke dermed med at flesteparten av asiatiske og afrikanske barn har psykiske problemer. Anonymous poster hash: 4745a...dcf

Jeg har ingen tro på at foreldre flest slår sine barn- dette er universelt.

Jeg tror nok at barn at foreldre med høyere utdannelse "blir slått" i vesentlig MINDRE grad enn andre barn. Dette er universelt og kompetansebasert.

Anonymous poster hash: 7937b...99f

[Carrot]

Men da burde jo størsteparten av verdens barn vokse opp og bli enten kriminelle eller ha psykiske vansker og sånn er det jo ikke. Over 94 prosent av amerikanske foreldre har slått sine barn men det er ikke dermed sagt at de fleste amerikanske barn har psykiske problemer. Hvis man går til Asia og Afrika så vil nok en like stor del av foreldrene der ha slått sine barn, regner ikke dermed med at flesteparten av asiatiske og afrikanske barn har psykiske problemer. Anonymous poster hash: 4745a...dcf

Jeg har ingen tro på at foreldre flest slår sine barn- dette er universelt.

Jeg tror nok at barn at foreldre med høyere utdannelse "blir slått" i vesentlig MINDRE grad enn andre barn. Dette er universelt og kompetansebasert.

Anonymous poster hash: 7937b...99f

Veldig enig i det siste og veldig uenig i det første. Selv om det i noen miljøer er akseptert at vold er greit som disiplin er det slett ikke slik for alle.

Egentlig er det helt fint at vi i vestlige land har lover som beskytter barn mot vold også i nære relasjoner, men veldig syns at det er nødvendig for det burde være i alle menneskers interesse å være grei mot de man er glad i - eller egentlig generelt sett være grei mot andre.

[AnonymBruker]

Vel, så kan man se på ting som psykisk syke, kriminalitet osv og dra konklusjoner på bakgrunna v det osv osv og så er vi kanskje ikke så "dum" her hjemme likevel som innser at barn faktisk kan ta skade av "ris"

Jeg beklager på vegne av verdigheten din, kanskje du bør finne andre standarder å måle den mot enn akkurat det som går på å gi barn ris eller ikke? Viktigere ting, som moral for eksempel? Eller hva som er og ikke er greit for deg fysisk og psykisk sett?

Men helt seriøst så driter jeg i verdigheten din om den måles kun ut fra dette - i norge har vi en lov som forbyr deg å bruke noen form for vold mot barn - det får verdigheten din bare lære seg å leve med.

En lovendring i barneloven fra 1987, sier at «Barnet må ikkje bli utsett for valg eller på anna vis bli handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare.»

Høyesterett viser i en dom skrevet om i en artikkel fra 2005

regner med du har god dokumentasjon for din påstand siden psykologer og andre med stor kompetanse på området er uenig med deg, siden høyesterett har sagt imot deg og siden vi heldigvis har en lov som beskytter barn mot slike som deg.

Har du problemer med å lese eller? Hvor skrev jeg at det er ok å slå barn? Ingen steder. Så nei, vi har ingen lov som beskytter mot slike som meg, siden ingen er pålagt å slå barn. Kunne aldri falt meg inn og slått en unge, jeg trur bare ikke barn er skjøre aspeløv som bryter sammen og bør legges inn dersom det har skjedd (stor forskjell det lille venn).

Hadde samtlige unger som har fått ris på stumpen blitt like traumatisert som enkelte skal ha det til, så hadde vel store deler av generasjonene bak oss vært ute å kjøre. I tillegg til utrolig mye barn av familier med annen etnisitet enn norsk. Trur sikkert 80% av alle jeg kjenner av ikke-vestlig foreldre har opplevd verre ting enn litt ris på stumpen. Ingen av de er traumatisert overhode.

At noen ikke blir fast inventar hos en psykolog for resten av livet sitt pga en klaps i stumpen betyr fortsatt ikke at det er greit. Men for tiden trur man jo nesten at unger får varige svekkede sjelsevner av å høre nei og ikke ha mulighet til å oppføre seg som reale drittunger da...

Anonymous poster hash: 20951...749

[Carrot]

Har du problemer med å lese eller? Hvor skrev jeg at det er ok å slå barn? Ingen steder. Så nei, vi har ingen lov som beskytter mot slike som meg, siden ingen er pålagt å slå barn. Kunne aldri falt meg inn og slått en unge, jeg trur bare ikke barn er skjøre aspeløv som bryter sammen og bør legges inn dersom det har skjedd (stor forskjell det lille venn).

Hadde samtlige unger som har fått ris på stumpen blitt like traumatisert som enkelte skal ha det til, så hadde vel store deler av generasjonene bak oss vært ute å kjøre. I tillegg til utrolig mye barn av familier med annen etnisitet enn norsk. Trur sikkert 80% av alle jeg kjenner av ikke-vestlig foreldre har opplevd verre ting enn litt ris på stumpen. Ingen av de er traumatisert overhode.

At noen ikke blir fast inventar hos en psykolog for resten av livet sitt pga en klaps i stumpen betyr fortsatt ikke at det er greit. Men for tiden trur man jo nesten at unger får varige svekkede sjelsevner av å høre nei og ikke ha mulighet til å oppføre seg som reale drittunger da...

Anonymous poster hash: 20951...749

Tenke seg til, to små ord og du mistet all min interesse. Diskuter gjerne sak, men hersketeknikker fungerer dårlig.