Ta husleie av barna sine?

[AnonymBruker]

Hadde jeg havnet i en krisesitusajon så jeg hadde måttet flytte til mine foreldre så vet jeg at jeg hadde fått bodd der gratis. Jeg er i 30-årene. Men hadde kommet til å bidratt med mat og sånt selv om foreldrene mine neppe hadde ønsket det. De er ikke rike, bare vanlig økonomi. De har sagt at de ikke ønsker at vi barna skal ha utgifter om vi må bo hos de. Er snakk om i en spesiell situasjon da, jeg ville ikke bodd der ellers. Bodde der gratis i 6 mnd når jeg var nyutdannet og min bror i 1 år som nyutdannet, da vi ikke fikk jobb med en gang.

Anonymous poster hash: ce19d...a8c

[Sunnfjording]

Jeg bodde hjemme en liten periode mens jeg så etter leilighet etter at jeg hadde flyttet hjem og fått jobb. Jeg betalte vel ikke akkurat husleie, men bidro med noen tusenlapper i måneden til husholdningsbudsjettet, hvilket var helt rimelig.

[AnonymBruker]

Jeg er en ung kvinne i 20 årene som sitter og undrer litt på hvordan ting foregår i de mange hjem rundt om i landet vårt. Jeg håper dere leser hele innlegget, men kan likevel åpne med spørsmålet: hvorfor krever noen foreldre betaling av barna deres for å bo hjemme?

Jeg har møtt, og hørt om, flere som forteller om at fra de var i en viss alder måtte betale husleie for å bo hos foreldrene sine. Jeg har også møtt noen som brått har blitt "kastet ut" hjemmefra på ulikt grunnlagt, og som må forsørge seg selv og følgelig sliter med å få det til å gå rundt, ja noen av dem sliter med å få råd til mat.

Dette er unge mennesker som skal alt fra ut i studier, ut i jobb, og noen som desverre har vært deprimerte og ikke blitt møtt med forståelse eller hjelp hos de som skal være de nærmeste. Noen av disse foreldrene tjener i millionklassen, og likevel snur de ryggen til barna som såvidt har råd til mat og strøm i løpet av måneden.

Selv kommer jeg fra et godt og omsorgsfullt hjem. Ikke noen økonomisk rikdom, riktignok. Mine foreldre har jobbet seg fra å ikke eie noen ting, de var unge mennesker som fikk meg alt for tidlig, til å idag leve svært godt. Og jeg har forhørt meg hjemme om hvordan det ville vært dersom jeg bodde hjemme - og ble ledd av. "Betale husleie? I ditt eget hjem? Nå spøker du vel."

Jeg er i fulle, tunge studier, og jobber to ganger i måneden for å få en liten ekstra løft i økonomien min. Jeg bor for meg selv, men tilbudet om å flytte hjem står som et trygt nett dersom noe skulle gå galt.

Så jeg forstår ikke - hvordan kan noen, som har god råd, kreve at barna deres betaler for å være hjemme?

Jeg forstår jo de åpenbare poengene;

- "få fart på sakene" og få dem av opp ræva og ut i livet

- dårlig råd, og barn som spiser mer enn tre hester

Men, av genuin nyskjerrighet og forsøk på forståelse spør jeg; hvofor?

Anonymous poster hash: 10d9c...7d4

Nå orker ikke jeg å tråle meg gjennom 6 sider for å se hva andre har skrivd. Men som foreldre så har man forsørgerplikt for barna sine til de har fullført 3 årig videregående. Går de ikke på videregående så har man forsørgerplikt til de er 18.

Personlig så mener jeg at man ikke skal ta husleie av barna så lenge de studerer. Selvsagt kommer det an på det også, som at en som er deltidsstudent til h*n er godt over 30, jobber ved siden av og tjener godt, bør kunne lære seg å betale for seg hjemme.

Er man i full jobb så er det en selvfølge å bidra økonomisk. En gang må man bli voksen.

Anonymous poster hash: b7ebf...aec

[Gjest Vevila]

Poenget er vel at ikke alle har god råd. Jeg har betalt husleie de får månedene jeg bodde hjemme selv når jeg gikk på vgs. Synes det var helt ok. Har foreldrene god økonomi synes jeg de skal la barna bo gratis hjemme så lenge de studerer. Om de ikke er evige studenter da Derimot synes jeg at man alltid skal bidra med mat og husarbeid.

[epleskrott]

Jeg betalte husleie hjemme når jeg hadde jobb. Den dagen jeg skulle flytte ut og finne mitt eget fikk jeg tilgang til en konto der foreldra mine hadde spart alt av husleie jeg hadde betalt de. Det kom ganske godt med og jeg er kjempe glad for at de sparte for meg..

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke det er nødvendig å lære barna om økonomi ved å tvinge dem til å betale husleie..

Tar meg og min familie som eksempel. Jeg er det mange vil kalle for bortskjemt..selv om jeg hadde deltidsjobb ved siden av skolen fra jeg var 14 år fikk jeg alt jeg trengte + lommepenger av foreldrene mine. Jeg fikk bo hjemme så lenge jeg ville og har alltid fått økonomisk hjelp ved behov. Likevel har jeg alltid vært veldig fornuftig med penger, ønsket å flytte ut med en gang jeg skulle studere (19 år), har aldri kjøpt på kreditt eller skyldt penger, sparte opp til EK ved siden av studiene, har alltid hatt jobb ved siden av studier osv. Den vissheten av at foreldrene mine vil være der for meg om det trengs har gitt meg en grunnleggende trygghet jeg setter utrolig pris på, men jeg har aldri latt det være en hvilepute for å gjøre dårlige økonomiske valg.

Ser at dette såklart er individuelt, men jeg føler at det er mine foreldre som lærte meg mye av den økonomiske fornuften, men uten å tvinge meg til å betale dem penger, heller ved samtaler, ved å gi meg innsyn i familiens øknomi, ved å la meg jobbe fra ung alder, ved å forvente hjelp hjemme (husarbeid) for lommepengene jeg fikk, ved å la meg være med å spare til ting jeg ønsket meg (og så sponse en avtalt % ettersom hvor mye jeg sparte selv) og andre ting.

Anonymous poster hash: c64f8...1f8

[AnonymBruker]

Dette med at foreldrene må forsørge barna til de er ferdige på videregående.

Er det kun til en viss alder eller uansett? Noen begynner jo ikke på videregånde før en stund etter grunnskolen.

La oss si et friår blir til flere friår og de er over 20 innen de finner det for godt å begynne på skole. Gjelder regelen da også?

Anonymous poster hash: a931f...f6d

[AnonymBruker]

Dette med at foreldrene må forsørge barna til de er ferdige på videregående.

Er det kun til en viss alder eller uansett? Noen begynner jo ikke på videregånde før en stund etter grunnskolen.

La oss si et friår blir til flere friår og de er over 20 innen de finner det for godt å begynne på skole. Gjelder regelen da også?

Anonymous poster hash: a931f...f6d

Foreldre har forsørgerplikt til barna er 18 år, eller ferdig på vgs, men ikke lenger enn til fylte 24 år.

Tar barna friår etter at de er 18 år, og ikke går på vgs, har ikke foreldrene forsørgeransvar etter loven, men så lenge barna bor hjemme mens de tar ett eller flere friår, får de heller ikke støtte av NAV hvis de ikke er under oppfølgingstjenesten/tiltak gjennom NAV.

Så da er det i praksis "frivillig tvang" for foreldrene å forsørge sine voksne barn, selv om de i følge loven ikke er pliktige til å gjøre det.

Anonymous poster hash: 62adb...663

[AnonymBruker]

Foreldre har forsørgerplikt til barna er 18 år, eller ferdig på vgs, men ikke lenger enn til fylte 24 år.

Tar barna friår etter at de er 18 år, og ikke går på vgs, har ikke foreldrene forsørgeransvar etter loven, men så lenge barna bor hjemme mens de tar ett eller flere friår, får de heller ikke støtte av NAV hvis de ikke er under oppfølgingstjenesten/tiltak gjennom NAV.

Så da er det i praksis "frivillig tvang" for foreldrene å forsørge sine voksne barn, selv om de i følge loven ikke er pliktige til å gjøre det.

Anonymous poster hash: 62adb...663

Så de kan egentlig somle med å begynne på skolen frem til de er 21 for så å gå på skole i tre år til de er 24 og ha krav på å bli fullt forsørget de siste årene? Da har de mest sannsynlig blitt forsørget de årene de ikke gjorde noe frem til de ble 21.

Syns faktisk en sånn lov er helt på trynet. En som nærmer seg midten av 20-årene burde man ikke være forpliktet ved lov å forsørge.

Forstår jeg deg rett?

Anonymous poster hash: a931f...f6d

[Jolene]

Foreldre har forsørgerplikt til barna er 18 år, eller ferdig på vgs, men ikke lenger enn til fylte 24 år.

Tar barna friår etter at de er 18 år, og ikke går på vgs, har ikke foreldrene forsørgeransvar etter loven, men så lenge barna bor hjemme mens de tar ett eller flere friår, får de heller ikke støtte av NAV hvis de ikke er under oppfølgingstjenesten/tiltak gjennom NAV.

Så da er det i praksis "frivillig tvang" for foreldrene å forsørge sine voksne barn, selv om de i følge loven ikke er pliktige til å gjøre det.

Anonymous poster hash: 62adb...663

Du har du en link til hvor dette står? Har lett etter den paragrafen, så all hjelp er til stor hjelp! :blomst:

(Dette er ikke ment som frekt eller noe altså, kun ment fordi jeg ble glad av å lese at flere har lest det samme som meg, men jeg sliter med å finne den igjen)

[AnonymBruker]

Du har du en link til hvor dette står? Har lett etter den paragrafen, så all hjelp er til stor hjelp! :blomst:

(Dette er ikke ment som frekt eller noe altså, kun ment fordi jeg ble glad av å lese at flere har lest det samme som meg, men jeg sliter med å finne den igjen)

Barneloven §68 ligger til grunn, sammen med §3-1 i opplæringsloven, som omhandler ungdomsretten.

Anonymous poster hash: 62adb...663

[Million]

Men, av genuin nyskjerrighet og forsøk på forståelse spør jeg; hvofor?

Anonymous poster hash: 10d9c...7d4

Hvis sønnen min fikk seg heltidsjobb i f.eks. en alder av 22 eller noe slikt, men ikke hadde planer om å flytte hjemmefra, hadde jeg krevd at han begynte å betale litt for sitt livsopphold. Det er ikke lenger min plikt som mor å betale for en ung mann som selv tjener kanskje bortimot like mye som jeg, det håper jeg du er enig i, at det er rettferdig.

Han skal ikke da bare leve i sus og dus og sløse bort alle pengene, og ikke ha noen faste utgifter, for det er ikke slik livet er. Han kan like gjerne bli vant til at det finnes utgifter her i livet, at det koster å spise godt og bo. Etter å ha betalt for det voksne avkommets livsopphold og forsørget dem i kanskje over tjue år, er det på tide at de yter litt tilbake, tenker jeg.

Jeg ville aldri krevd noe så lenge "avkommet" går på skole eller er under utdanning, så klart. Det er kun hvis det er snakk om full heltidsjobb-inntjening, at jeg ville bedt om bidrag til husholdningskassa!

Jeg måtte selv betale en viss sum for meg da jeg bodde hjemme og var begynt i full jobb. Det skulle bare mangle. Jeg synes på den tiden det var blodig urettferdig, for jeg ville jo helst bruke alt på fest og gøy og utenlandsturer. Det falt meg ikke inn å spare noe engang. I etterkant ser jeg at jeg hadde godt av å betale for meg hjemme, det har alle voksne "barn" i full jobb.

Nå er ikke sønnen min fylt 15 år ennå, så det er lenge til det evt blir hans tur å bidra hjemme

Endret 19. mars 2015 av Million

[Gjest Vevila]

Foreldre har forsørgerplikt til barna er 18 år, eller ferdig på vgs, men ikke lenger enn til fylte 24 år.

Tar barna friår etter at de er 18 år, og ikke går på vgs, har ikke foreldrene forsørgeransvar etter loven, men så lenge barna bor hjemme mens de tar ett eller flere friår, får de heller ikke støtte av NAV hvis de ikke er under oppfølgingstjenesten/tiltak gjennom NAV.

Så da er det i praksis "frivillig tvang" for foreldrene å forsørge sine voksne barn, selv om de i følge loven ikke er pliktige til å gjøre det.

Anonymous poster hash: 62adb...663

Dette kan vel ikke gjelde alle? Jeg har gått på vgs og var under 24 mens jeg fikk aap. Nav hadde vel heller bedt foreldrene mine sponset meh om det var en mulighet?

[AnonymBruker]

Dette kan vel ikke gjelde alle? Jeg har gått på vgs og var under 24 mens jeg fikk aap. Nav hadde vel heller bedt foreldrene mine sponset meh om det var en mulighet?

Det gjelder i alle fall for oss.

Barnet vårt måtte avbryte vgs grunnet alvorlig sykdom, og ble 3 år forsinket med utdannelsen grunnet dette.

Hin fikk ikke noen støtte etter fylte 18 år så lenge hin bodde hjemme, og ikke var under tiltak gjennom oppfølgingstjenesten/NAV fordi vi hadde forsørgerplikt fram til hin er 24 år.

Og hin kunne ikke flytte ut etter påbegynt skolegang, fordi så lenge vi har forsørgerplikt fikk hin ikke støtte fra lånekassen så lenge vi bodde i samme fylke/by.

Og ungdomsretten gjaldt kun innad i fylket, primært ved samme skole som hin gikk på før hin måtte avbryte.

Anonymous poster hash: 62adb...663

[Maleficenta]

Det er ikke så snodig. Han tjener godt, betaler lite og bor i egen leilighetsdel (så relativt privat tenker jeg). Mange som hadde takket ja til det, selv om jeg ikke nødvendigvis ville gjort det.

Jeg fatter det ikke. Ser ikke gleden av å bo hjemme hos mor og far som voksen med mindre man må. Jeg hadde blitt gal av mindre. Men men folk er forskjellige

[Jolene]

Barneloven §68 ligger til grunn, sammen med §3-1 i opplæringsloven, som omhandler ungdomsretten.

Anonymous poster hash: 62adb...663

Tusen, tusen takk! Nå ble jeg skikkelig glad! Du har vært til mer hjelp enn du virkelig aner! Trenger dette i forbindelse med noen familiære saker, så dette kom virkelig godt med. Igjen, tusen takk!

[PrinsesseNila]

Bodde ikke hjemme en dag over fyllte 18, og har nå, 3 år senere flyttet hjem for en kort periode etter brudd. Jeg må betale "husleie". Det er ikke store summen, men jeg synes det er ganske på tryne å skulle betale for å bo hjemme, spesielt siden jeg ikke bodde hjemme like lenge som jeg ville ha gjort om jeg ikke flyttet sammen med noen, og søsteren min som har bodd der over 18-årsdagen har ikke betalt noe akkurat.

Edit:
Hater dessuten å bo her. Hot tip: når en først har flyttet ut - ikke flytt inn igjen.

Endret 19. mars 2015 av PrinsesseNila

[Gjest Stinky]

Bodde ikke hjemme en dag over fyllte 18, og har nå, 3 år senere flyttet hjem for en kort periode etter brudd. Jeg må betale "husleie". Det er ikke store summen, men jeg synes det er ganske på tryne å skulle betale for å bo hjemme, spesielt siden jeg ikke bodde hjemme like lenge som jeg ville ha gjort om jeg ikke flyttet sammen med noen, og søsteren min som har bodd der over 18-årsdagen har ikke betalt noe akkurat.

Edit:

Hater dessuten å bo her. Hot tip: når en først har flyttet ut - ikke flytt inn igjen.

Men du synes ikke det er på trynet å snylte på foreldrene sine i en alder av 21?

Etter å ha bodd for deg selv i 3 år burde du vite hvor mye det koster med strøm og mat.

[AnonymBruker]

Likevel foreldrene valgte å få barnet. Man slutter ikke å være foreldrenes barn bare fordi man har fylt 18. Er jo litt rart at hjemmet plutselig ikke er barnet sitt lenger fordi det fylte 18. Nå må du olutselig betale leie i eget hjem liksom. Jeg er for at de bidrar og gjør husarbeid og lager mat hjemme og gjerne bidrar økonomisk litt sånn. Men å betale leie hjemme syns jeg er feil. Da kan man likegreit flytte hjemmefra heller.

Eh.. man betaler jo leie i egne hjem, også som voksen. Om man eier hus så er det vel ikke leie direkte, men det er fortsatt avgifter, forsikring, lån etc. Det koster penger å bo rett og slett. Og hvorfor voksne mennesker ikke skal ta del i den utgiften skjønner ikke jeg.

Mange voksne kunne sikkert tenkt seg å senke månedlige utgifter ved å flytte til en mindre og mer lettstelt bolig, men dersom man skal drive gratishotell for voksne unger så går jo ikke det.

Jeg tenker at en forelder sim jobb er å gi ungene en god oppvekst og gjøre de til selvstendige og trygge folk som er klare for voksenlivet. At de da forsørger seg selv når de faktisk er blitt voksne syns jeg ikke er urimelig.

Anonymous poster hash: 15e30...ddd

[AnonymBruker]

Bodde ikke hjemme en dag over fyllte 18, og har nå, 3 år senere flyttet hjem for en kort periode etter brudd. Jeg må betale "husleie". Det er ikke store summen, men jeg synes det er ganske på tryne å skulle betale for å bo hjemme, spesielt siden jeg ikke bodde hjemme like lenge som jeg ville ha gjort om jeg ikke flyttet sammen med noen, og søsteren min som har bodd der over 18-årsdagen har ikke betalt noe akkurat.

Edit:

Hater dessuten å bo her. Hot tip: når en først har flyttet ut - ikke flytt inn igjen.

Hvis du ikke bruker ordet "husleie", men i stedet setter inn "betale for egen mat", synes du fremdeles at det er på trynet?

Hvorfor skal ikke et voksent menneske med inntekt betale for egen mat?

Anonymous poster hash: 62adb...663