Ta husleie av barna sine?

[AnonymBruker]

Datteren min betaler 2000 i mnd for å bo hjemme. Hun kjøper også sin egen mat da hun ikke liker det jeg og hennes 3 yngre spiser. Hun tjener like mye som meg utenom barnetrygden. Jeg har overhodet ikke dårlig samvittighet for det.

Anonymous poster hash: 0becc...5c5

3 yngre søsken altså....

Anonymous poster hash: 0becc...5c5

[Maleficenta]

Så lenge barna er over 18 og tjener greit med penger synes jeg det er helt OK.

Det bør så klart fremdeles være billigere for barna å bo hjemme enn å flytte for seg selv, foreldrene skal jo ikke drive dette som en business. Og sliter barna økonomisk mens foreldrene har stabil økonomi kan det så klart bli litt feil. Man må jo se an.

Jeg begynte å betale litt husleie hjemme etter at jeg fylte 18. Synes det var rett og rimelig. Jeg hadde jo egen inntekt, og da var det bare fint å kunne hjelpe til økonomisk hjemme. Det kostet jo foreldrene mine penger at jeg bodde der strøm, varmtvann og mat er ikke gratis.

Det var ikke gratis når du var liten heller

[Gjest Stinky]

Det var ikke gratis når du var liten heller

Nei, men da hadde foreldrene forsørgeransvar. Idet barnet er ferdig med videregående, er faktisk forsørgeransvaret avsluttet.

Ærlig talt, sammenligner du et barn på under 18 med et myndig barn som faktisk skal ut i jobb/får studielån?

[AnonymBruker]

Det er mange gode grunner til å ta betalt:

De kan lære seg å bidra. Ting kommer ikke gratis.

Det er en del av livet å betale for ting så det må de bare bli vandt til.

Et voksent menneske i husholdingen koster masse! (har en voksen sønn som snart eter oss ut av huset)

De lærer seg også å prioritere. Lønna de får er ikke kun til datautstyr, godteri og kinobilletter. Det koster å leve.

Vår sønn fikk tilbud om å slippe å betale hvis han satt i penger på BSU. Det har han ennå ikke gjort så nå får han betale for seg!

Hvorfor skal de IKKE betale for seg?

Anonymous poster hash: a931f...f6d

Jeg ser poengene dine, men mener likevel at det er feil å betale for å bo i sitt eget barndomshjem. Det er jo for de fleste i kortene å flytte ut før eller senere, så de blir jo ingen byrde hjemme i mange år.

Som jeg har sagt i tidligere innlegg et det bedre å prate med dem og hjelpe dem å lære seg å budsjettere og spare, enn å gjøre det for dem ved å ta betalt. Det handler også om å opprettholde følelsen av å være velkommen og trygg i sitt eget hjem. Hva om barnet mister inntekten, hvor skal det bo da? Det skaper unødvendig stress, og det finnes mange mye bedre måter å løse det på, enn å gjøre det med though love.

Sett deg ned med sønnen, spør hva planene for studier er, og sjekk ut priser for leie og mat og depositum. Si at det nå nærmer seg, og at det er på tide å forberede seg og spare. Jo mer penger spart, jo bedre, mer sentralt og romsligere kan han bo. Ikke behandle han som en leietaker i sitt eget hjem, men som en sønn. Legg opp en plan, ta de seriøst. Ikle tenk at de ikke klarer det "ekte livet", og dermed trenger å forberede seg ved å ta en symbolsk sum hjemme - det er uansett for lite for å virkelig få de til å forstå hvordan det blir. Da er det bedre om de får muligheten til å bli voksne gjennom å bli behandlet som nettopp voksne. Ikke gjennom "du må lære deg at alt koster, så PUNG UT"!

Anonymous poster hash: 10d9c...7d4

[Gjest Mocchhaa]

Jeg skulle egnetlig betale 2000 i mnd og tror det handler om at man skal lære å betale noe for å bo, men nå var ikke faren min så streng på det og ikke nå heller.

Han hadde derrimot ALDRI kastet meg på dør. Han har sakt til meg at er det en ting som er sikkert, så er det at så lenge han lever, har jeg tak over hodet uansett.

Synes det er greit, spesielt om man ikke hjelper til hjemme. Hjelper man derrimot til hjemme, eventuelt hjelper å betale diverse regninger så synes jeg husleie blir litt mye å kreve i tillegg.

[Maleficenta]

Nei, men da hadde foreldrene forsørgeransvar. Idet barnet er ferdig med videregående, er faktisk forsørgeransvaret avsluttet.

Ærlig talt, sammenligner du et barn på under 18 med et myndig barn som faktisk skal ut i jobb/får studielån?

Likevel foreldrene valgte å få barnet. Man slutter ikke å være foreldrenes barn bare fordi man har fylt 18. Er jo litt rart at hjemmet plutselig ikke er barnet sitt lenger fordi det fylte 18. Nå må du olutselig betale leie i eget hjem liksom. Jeg er for at de bidrar og gjør husarbeid og lager mat hjemme og gjerne bidrar økonomisk litt sånn. Men å betale leie hjemme syns jeg er feil. Da kan man likegreit flytte hjemmefra heller.

[Gjest Stinky]

Likevel foreldrene valgte å få barnet. Man slutter ikke å være foreldrenes barn bare fordi man har fylt 18. Er jo litt rart at hjemmet plutselig ikke er barnet sitt lenger fordi det fylte 18. Nå må du olutselig betale leie i eget hjem liksom. Jeg er for at de bidrar og gjør husarbeid og lager mat hjemme og gjerne bidrar økonomisk litt sånn. Men å betale leie hjemme syns jeg er feil. Da kan man likegreit flytte hjemmefra heller.

Hvilken motivasjon foreldrene har for å kreve husleie kan være forskjellig. For alt du vet kan barnet deres være lat, og trenger et lite push for å fly fra redet. Eller kanskje barnet har så god inntekt at foreldrene føler det er mest rettferdig. Spiser barnet mye/bruker mye strøm, er det også rettferdig at man bidrar.

Og nei, foreldrene kan egentlig ikke kreve husleie før barnet er ferdig med videregående. Dvs ved 19-20 års alderen. Så det er feil at fra 18 års dagen skal barnet betale husleie.

Jeg kjenner en som jobber i sjøen og har opp mot en halv million brutto per år. Han bor fortsatt hjemme i egen leilighetsdel hos foreldrene sine. Er det rettferdig at en som tjener en halv million, skal slippe unna husleie når han har passert myndighetsalderen for lenge siden? Eller er det da rettferdig at han betaler foreldrene sine 2000 kr mnd, og får både strøm betalt og mat servert?

Jeg fatter ikke at mennesker kan forsvare å bo hjemme gratis når man teknisk sett skal klare seg selv. En ting er ved midlertidig arbeidsledighet, eller at barnet trenger bo hjemme i en periode for å feks spare opp til egenkapital, da skjønner jeg godt at man kan bo gratis mot husarbeid. Ellers er det i mine øyne flaut å snylte på foreldrene sine når man kan klare seg selv.

[AnonymBruker]

Likevel foreldrene valgte å få barnet. Man slutter ikke å være foreldrenes barn bare fordi man har fylt 18. Er jo litt rart at hjemmet plutselig ikke er barnet sitt lenger fordi det fylte 18. Nå må du olutselig betale leie i eget hjem liksom. Jeg er for at de bidrar og gjør husarbeid og lager mat hjemme og gjerne bidrar økonomisk litt sånn. Men å betale leie hjemme syns jeg er feil. Da kan man likegreit flytte hjemmefra heller.

Det er fortsatt barnets hjem, men forventningene til barnet endrer seg med alderen. Du kan ikke forvente det samme av en ett-åring som du forventer av en nitten-åring.

Anonymous poster hash: 7ddf1...c2d

[AnonymBruker]

Ellers er det i mine øyne flaut å snylte på foreldrene sine når man kan klare seg selv.

Enig. Skulle tro folk hadde litt selvrespekt om dagen, meeeen nææææh, virker ikke sånn.

Anonymous poster hash: 7ddf1...c2d

[Vulpes]

Det var ikke gratis når du var liten heller

Nei, men da var jeg et barn og foreldrene hadde ansvaret for meg.

Når man blir myndig, i hvert fall ferdig med VGS, har ikke foreldrene lenger det samme forsørgeransvaret. Når man da i tillegg tjener egne penger og helt fint har råd til å betale for seg selv synes jeg godt man kan gjøre det, spesielt når det hjelper godt på husstandens økonomi.

Klart, jeg hadde ikke tvunget på foreldrene mine penger om de ikke ville ha noe husleie fra meg, så mener på ingen måte å gi de voksne barna som ikke betaler for seg hjemme dårlig samvittighet. Men jeg synes heller ikke at foreldre skal trenge å ha dårlig samvittighet for å kreve husleie, når alt ligger til rette for det.

[AnonymBruker]

Det var ikke gratis når du var liten heller

Ett barn på ett koster mye mindre enn ett barn på nitten år. Seriøst.

Anonymous poster hash: 7ddf1...c2d

[Gjest Kaffelattn]

Du kan ikke tenke deg noen scenarioer der du kommer til å ønske at barna dine skal bidra til egen forsørgelse mens de bor hjemme?

Tenk deg at barna dine er voksne, har full jobb, og har funnet ut at det er lønnsomt for dem å bo hjemme mens de sparer til egenkapital.

De tjener kanskje 20-25 000 kr mnd, sparer mye av det, men bruker også mye på dyre designerklær, elektriske duppedingser, reiser, og sosiale aktiviteter.

Deres basale behov er det du som betaler for.

Du kunne selv tenke deg å jobbe litt mindre en periode, kanskje reise litt, eller pusse opp huset, men dette kan du ikke gjøre fordi du bruker 4-6 000 kr mnd på å forsørge dine voksne barn, som i teorien er fullt ut i stand til å forsørge seg selv.

Du tror ikke at du, i en slik setting, kanskje ville bedt dem betale for egen mat?

Anonymous poster hash: 62adb...663

For meg så er det helt utenkelig at barn bor hjemme når de jobber fullt og er voksne.

Hvis mot all formodning det likevel i et tenkt scenarie skulle skje så er det uaktuelt at mine barn betaler meg.

Det byr meg i mot.

[AnonymBruker]

Faren min måtte klare seg selv økonomisk fra han var 18 år fordi begge foreldrene hans døde.

Han hadde eldre søsken som støttet han, men han måtte klare seg selv da de selv var unge og hadde dårlig råd.

Dette tok faren min med seg videre i livet og har alltid vært sparsommelig og nøysommelig med økonomien.

Mamma vokste opp i et hjem med dårlig råd og de var 5 søsken (7 med mor og far). Far jobbet og mor var hjemme. Hun var mye syk og klarte aldri å stå i jobb, så det var far som jobbet og kom hjem til ferdig middag kl.17.

De klarte seg alltid fint på en inntekt, for de var sparsommelige og nøysommelige. Det var alltid sunn og god mat på bordet, og de hadde det de trengte, men de kunne aldri sløse.

Mamma begynte å jobbe som 18-åring, fordi foreldrene hennes hadde ikke råd til å sende henne på gymnaset/vgs. Mamma fortalte at hun måtte betale halve lønnen sin hjemme hver mnd, så fikk hun bo der og fikk mat. De hadde dårlig råd, men syns det var rart å kreve halve lønnen, da ...

Da faren min døde (han hadde stålkontroll på økonomien) måtte mamma ordne alt det økonomiske, og hun har aldri hatt økonomisk sans, så hun sløste veldig og klarte ikke tenke økonomisk.

Nå, mange år senere, har hun mye gjeld og eier ingenting og vi barna har alltid måtte betale husleie hjemme og betale for maten vi spiser.

Mamma tjener jo godt, 40 000 brutto i mnd, men likevel har hun alltid dårlig råd og har aldri penger.

Hun har en samboer som vi tror snylter på henne, så derfor sliter hun, og da går det utover oss barna, for han vil ikke betale (og har mye gjeld selv han betaler på) og har egentlig ikke råd til annet enn å leve på mamma,

så derfor har vi barna alltid måtte klare oss selv økonmisk fra vi var 16 år ... og det var eneste måten vi kunne få være med på ting og kjøpe oss klær osv ...

Anonymous poster hash: 6221d...405

[AnonymBruker]

Kan være for å gjøre det rettferdig ovenfor borteboende søsken

Måtte de borteboende søskene betale før de flyttet hjemmefra? Om ikke er det jo urettferdig...

Anonymous poster hash: 6221d...405

[AnonymBruker]

Det var en lærer på ungdomsskolen som sa noe veldig smart som gjorde veldig inntrykk - iallfall på meg.

Jeg skjønner ikke hvorfor ikke man prater mer om dette i skolen - det er jo superviktig.

Hun fortalte om en dame som nettopp var ferdig på vgs og fikk sin første jobb. Da hun fikk første lønning brukte hun opp alle pengene på alt hun ville ha, men så skulle hun betale regninger og strøm og husleie, men det hadde hun ikke penger til.
Derfor - sa hun - betal alltid husleie og strøm og regninger først, og sett av penger til dette, og det du har igjen kan du bruke på mat og sparing og eventuelt annet som klær, kino, reise, sosialt.

Anonymous poster hash: 6221d...405

[AnonymBruker]

Jeg har nettopp flyttet hjem igjen etter å ha bodd hjemmefra under studiene. Nå tjener jeg mellom 23 000 og 30 000 hver måned (avhengig av overtid). Jeg sparer penger til å kjøpe leilighet, derfor bor jeg hjemme. Mamma og pappa har alltid sagt at jeg kan få bo hjemme så lenge jeg sparer penger hver måned. Bruker jeg opp alle pengene mine på festing og dyre ting må jeg betale for meg. De syns jo såklart det er innafor at jeg tar en fest i ny og ne eller kjøper meg noe nytt iblant. Dette syns jeg er en veldig god deal, og jeg er svært heldig

Anonymous poster hash: aebc3...c97

[Maleficenta]

Hvilken motivasjon foreldrene har for å kreve husleie kan være forskjellig. For alt du vet kan barnet deres være lat, og trenger et lite push for å fly fra redet. Eller kanskje barnet har så god inntekt at foreldrene føler det er mest rettferdig. Spiser barnet mye/bruker mye strøm, er det også rettferdig at man bidrar.

Og nei, foreldrene kan egentlig ikke kreve husleie før barnet er ferdig med videregående. Dvs ved 19-20 års alderen. Så det er feil at fra 18 års dagen skal barnet betale husleie.

Jeg kjenner en som jobber i sjøen og har opp mot en halv million brutto per år. Han bor fortsatt hjemme i egen leilighetsdel hos foreldrene sine. Er det rettferdig at en som tjener en halv million, skal slippe unna husleie når han har passert myndighetsalderen for lenge siden? Eller er det da rettferdig at han betaler foreldrene sine 2000 kr mnd, og får både strøm betalt og mat servert?

Jeg fatter ikke at mennesker kan forsvare å bo hjemme gratis når man teknisk sett skal klare seg selv. En ting er ved midlertidig arbeidsledighet, eller at barnet trenger bo hjemme i en periode for å feks spare opp til egenkapital, da skjønner jeg godt at man kan bo gratis mot husarbeid. Ellers er det i mine øyne flaut å snylte på foreldrene sine når man kan klare seg selv.

Om hab tjener så bra syns jeg det er snodig at han ikke flytter hjemmefra jeg da...

[Florence]

Om hab tjener så bra syns jeg det er snodig at han ikke flytter hjemmefra jeg da...

Det er ikke så snodig. Han tjener godt, betaler lite og bor i egen leilighetsdel (så relativt privat tenker jeg). Mange som hadde takket ja til det, selv om jeg ikke nødvendigvis ville gjort det.

[Gjest Stinky]

Om hab tjener så bra syns jeg det er snodig at han ikke flytter hjemmefra jeg da...

Egentlig ikke. Det finnes omtrent ingen utleieboliger på den bygda, og alt av nettverket hans bor der. Skulle han leid, måtte han flyttet til nærmeste storby som er et stykke unna.

[Jolene]

Hvilken motivasjon foreldrene har for å kreve husleie kan være forskjellig. For alt du vet kan barnet deres være lat, og trenger et lite push for å fly fra redet. Eller kanskje barnet har så god inntekt at foreldrene føler det er mest rettferdig. Spiser barnet mye/bruker mye strøm, er det også rettferdig at man bidrar.

Og nei, foreldrene kan egentlig ikke kreve husleie før barnet er ferdig med videregående. Dvs ved 19-20 års alderen. Så det er feil at fra 18 års dagen skal barnet betale husleie.

Jeg kjenner en som jobber i sjøen og har opp mot en halv million brutto per år. Han bor fortsatt hjemme i egen leilighetsdel hos foreldrene sine. Er det rettferdig at en som tjener en halv million, skal slippe unna husleie når han har passert myndighetsalderen for lenge siden? Eller er det da rettferdig at han betaler foreldrene sine 2000 kr mnd, og får både strøm betalt og mat servert?

Jeg fatter ikke at mennesker kan forsvare å bo hjemme gratis når man teknisk sett skal klare seg selv. En ting er ved midlertidig arbeidsledighet, eller at barnet trenger bo hjemme i en periode for å feks spare opp til egenkapital, da skjønner jeg godt at man kan bo gratis mot husarbeid. Ellers er det i mine øyne flaut å snylte på foreldrene sine når man kan klare seg selv.

Skulle ønske jeg kunne gi deg flere plusser, for dette innlegget var rett og slett fantastisk godt skrevet og jeg er helt enig med deg!