Ta husleie av barna sine?

[Maleficenta]

hos en kompis av meg er det sånn at hvis barna der studerer så bor de gratis, men hvis de ikke vil studere så SKAL de jobbe å da SKAL de sette av en viss sum av lønn til sparing i tillegg til å spytte inn litt penger som da går til mat osv. syns det er en helt grei deal jeg

Anonymous poster hash: 7789b...990

Om den "husleia" går til soaring som gavner barnet når det flytter ut så er det jo greit

[Gjest Stinky]

Det at noen mennesker er brødhuer trenger ikke nødvendigvis å ha med at de ikke betalte husleie hjemme da de var 18. Det kan ha mer med at de alltid har vørt bortskjemte og fått alt de ville i fanget alltid. Trenger ikke være det som er tilfellet selv om man ikke betaler husleie hjemme.

Det du sa var at ungdommene visste at det ville bli annerledes når man flyttet hjemmefra, og at ungdommen ikke er tilbakestående. Vel, tydeligvis ikke.

[Cec-]

Jeg bodde sammen med pappa og stemor inntil jeg var 18 år, da flyttet jeg ut.

Noen år tidligere, når storesøster flyttet fra kjæresten sin så fikk hun beskjed at om hun skulle flytte hjem der, så måtte hun betale husleie (var vel ca 19 år da). Hun valgte og ikke flytte dit, og heller finne seg en leilighet selv. Hos pappa måtte hun ha betalt 3-4000 (husker ikke eksakt, men noe rundt der), og hun fant seg en billig "hybel" til 4500kr som hun følte var bedre.

Jeg flyttet ut litt etter jeg ble 18, men fikk beskjed at jeg nærmet meg å måtte betale husleie.

Senere tid har de sagt/påstått at de aldri mente husleie, men at de pengene vi da betalte inn ville gått inn på en konto som vi ville fått direkte overført inn på vår BSU når vi vurderte kjøpe leilighet/hus.

Vi har begge klart oss veldig fint, begge eier nå hversin egen leilighet, er utdannet og har fast jobb.

[AnonymBruker]

Det er slett ikke et sjokk. Alle vet jo at når man må flytte ut må man klare seg selv. Hvor tilbakestående tror du ungdommer er?

Alle vet at de må klare seg selv når de flytter ut, men veldig mange (de aller fleste tror jeg) er relativt uvitende om hvor mye det fatisk koster å klare seg selv.

Alle vet om de store utgiftene, men glemmer de små summene som tilsammen utgjør en stor del av husholdningsutgiftene.

Jeg tror ennå ikke jeg har møtt en voksen person som sier at de ikke ble overrasket over kostnadene da de flyttet for seg selv.

Det er stor forskjell på teori og praksis, også når det kommer til det å flytte for seg selv.

Anonymous poster hash: 62adb...663

[Worcy]

Jeg er en ung kvinne i 20 årene som sitter og undrer litt på hvordan ting foregår i de mange hjem rundt om i landet vårt. Jeg håper dere leser hele innlegget, men kan likevel åpne med spørsmålet: hvorfor krever noen foreldre betaling av barna deres for å bo hjemme?

Jeg har møtt, og hørt om, flere som forteller om at fra de var i en viss alder måtte betale husleie for å bo hos foreldrene sine. Jeg har også møtt noen som brått har blitt "kastet ut" hjemmefra på ulikt grunnlagt, og som må forsørge seg selv og følgelig sliter med å få det til å gå rundt, ja noen av dem sliter med å få råd til mat.

Dette er unge mennesker som skal alt fra ut i studier, ut i jobb, og noen som desverre har vært deprimerte og ikke blitt møtt med forståelse eller hjelp hos de som skal være de nærmeste. Noen av disse foreldrene tjener i millionklassen, og likevel snur de ryggen til barna som såvidt har råd til mat og strøm i løpet av måneden.

Selv kommer jeg fra et godt og omsorgsfullt hjem. Ikke noen økonomisk rikdom, riktignok. Mine foreldre har jobbet seg fra å ikke eie noen ting, de var unge mennesker som fikk meg alt for tidlig, til å idag leve svært godt. Og jeg har forhørt meg hjemme om hvordan det ville vært dersom jeg bodde hjemme - og ble ledd av. "Betale husleie? I ditt eget hjem? Nå spøker du vel."

Jeg er i fulle, tunge studier, og jobber to ganger i måneden for å få en liten ekstra løft i økonomien min. Jeg bor for meg selv, men tilbudet om å flytte hjem står som et trygt nett dersom noe skulle gå galt.

Så jeg forstår ikke - hvordan kan noen, som har god råd, kreve at barna deres betaler for å være hjemme?

Jeg forstår jo de åpenbare poengene;

- "få fart på sakene" og få dem av opp ræva og ut i livet

- dårlig råd, og barn som spiser mer enn tre hester

Men, av genuin nyskjerrighet og forsøk på forståelse spør jeg; hvofor?

Anonymous poster hash: 10d9c...7d4

Her i hjemmet har det vært slik at når barna får jobb / begynner i lærlingtid så betaler man en sum husleie (tror det har vært på typ 1000kr måneden, noe som ikke er mye å forlange mtp mat etc etc)

Selv er jeg under NAV, så foreldrene mine er veldig forståellsefulle på meg - selvom jeg hadde godtatt at de skulle hatt litt for at jeg bor under takes dems nå som jeg er myndig.

[AnonymBruker]

Det spørs jo litt på foreldrenes økonomi. Å betale f.eks mat for en voksen person til koster jo endel. Broren min bor ennå, han er 25, men han betaler en liten sum i mnd som dekker matutgifter. Han er også med på å dekke andre utgifter om det dukker opp noe uforutsett, f.eks røyk nettopp vaskemaskinen. Skal sies at foreldrene mine ikke har så god råd.

Anonymous poster hash: d93fe...8af

[Maleficenta]

Det du sa var at ungdommene visste at det ville bli annerledes når man flyttet hjemmefra, og at ungdommen ikke er tilbakestående. Vel, tydeligvis ikke.

Jeg snakker om husleie. Er ikke sånn at alle ungdommer som ikke betaler husleie hjemme blir helt lost når de flytter hjemmefra. Da er det andre ting som spiller inn

[AnonymBruker]

Jeg er alenebarn, flyttet ut for å gå på en annen vgs når jeg var 16 og har bodd borte fra foreldrene mine helt siden da. Er 20 år nå og studerer men om noe skulle ha skjedd og jeg måtte dra tilbake til foreldrene mine så hadde de aldri spurt meg om husleie eller lignende. Rett og slett fordi sånt eksisterer ikke i familien vår…alle bidrar jo der de kan/vil, og hadde jeg foreslått at jeg skulle betale husleie til foreldrene mine så hadde de sett rimelig rart på meg.

Men så husker jeg at moren til eksen min tok hele borteboerstipendet hans til seg selv, og han hadde ikke mye penger å rutte med…

Anonymous poster hash: 06a99...357

[Gjest Kaffelattn]

Jeg ville aldri ha tatt betalt fra egne barn - aldri.

[AnonymBruker]

Det er mange gode grunner til å ta betalt:

De kan lære seg å bidra. Ting kommer ikke gratis.

Det er en del av livet å betale for ting så det må de bare bli vandt til.

Et voksent menneske i husholdingen koster masse! (har en voksen sønn som snart eter oss ut av huset)

De lærer seg også å prioritere. Lønna de får er ikke kun til datautstyr, godteri og kinobilletter. Det koster å leve.

Vår sønn fikk tilbud om å slippe å betale hvis han satt i penger på BSU. Det har han ennå ikke gjort så nå får han betale for seg!

Hvorfor skal de IKKE betale for seg?

Anonymous poster hash: a931f...f6d

[AnonymBruker]

Jeg ville aldri ha tatt betalt fra egne barn - aldri.

Så du forsørger med glede barna dine til de er 40 eller resten av livet?

Anonymous poster hash: a931f...f6d

[Gjest Kaffelattn]

Så du forsørger med glede barna dine til de er 40 eller resten av livet?

Anonymous poster hash: a931f...f6d

Hvordan kan du trekke en slik slutning?

Jeg forutsetter at mine barn (som er små) vil studere, få egen leilighet og i det hele tatt klare seg selv.

Hvis barna behøver å bo hjemme i perioder i løpet av sin studenttid så betaler de ikke for noe hos meg. De er min barn frem til de har eget liv med jobb og bolig. Jeg vil hjelpe barna hele livet hvis jeg kan.

[AnonymBruker]

Min far tok husleie av min bror. Lav, tilpasset min brors inntekter. Disse pengene er satt på sparing, så den dagen min bror trenger ekstra støtte til noe får han av de. Vil han ikke trenge det får han de ved passende anledning (boligkjøp, bilkjøp etc), broren min vet ikke om dette.

Hadde han ikke betalt husleie hadde pengene vært blåst bort på tull.

Jeg synes dette var en god løsning.

Anonymous poster hash: 6f833...c0f

[AnonymBruker]

Hvordan kan du trekke en slik slutning?

Jeg forutsetter at mine barn (som er små) vil studere, få egen leilighet og i det hele tatt klare seg selv.

Hvis barna behøver å bo hjemme i perioder i løpet av sin studenttid så betaler de ikke for noe hos meg. De er min barn frem til de har eget liv med jobb og bolig. Jeg vil hjelpe barna hele livet hvis jeg kan.

Fordi du skrev aldri hele to ganger i den korte setningen.

Anonymous poster hash: a931f...f6d

[AnonymBruker]

Jeg ville aldri ha tatt betalt fra egne barn - aldri.

Hvordan kan du trekke en slik slutning?

Jeg forutsetter at mine barn (som er små) vil studere, få egen leilighet og i det hele tatt klare seg selv.

Hvis barna behøver å bo hjemme i perioder i løpet av sin studenttid så betaler de ikke for noe hos meg. De er min barn frem til de har eget liv med jobb og bolig. Jeg vil hjelpe barna hele livet hvis jeg kan.

Du kan ikke tenke deg noen scenarioer der du kommer til å ønske at barna dine skal bidra til egen forsørgelse mens de bor hjemme?

Tenk deg at barna dine er voksne, har full jobb, og har funnet ut at det er lønnsomt for dem å bo hjemme mens de sparer til egenkapital.

De tjener kanskje 20-25 000 kr mnd, sparer mye av det, men bruker også mye på dyre designerklær, elektriske duppedingser, reiser, og sosiale aktiviteter.

Deres basale behov er det du som betaler for.

Du kunne selv tenke deg å jobbe litt mindre en periode, kanskje reise litt, eller pusse opp huset, men dette kan du ikke gjøre fordi du bruker 4-6 000 kr mnd på å forsørge dine voksne barn, som i teorien er fullt ut i stand til å forsørge seg selv.

Du tror ikke at du, i en slik setting, kanskje ville bedt dem betale for egen mat?

Anonymous poster hash: 62adb...663

[AnonymBruker]

Jeg flyttet hjemmefra da jeg var 19, som nesten alle andre jeg kjente. Da jeg var 21 trengte jeg nytt sted å bo og det var veldig vanskelig å finne noe til leie i hjembyen min, så jeg spurte foreldrene mine om jeg kunne bo hos dem en stund. Det var jeg som brakte temaet om å betale på bane, og beløpet vi ble enige om var mye lavere enn det jeg hadde tenkt meg, men foreldrene mine ga seg ikke. I det minste dekket det en del av de økte utgiftene deres til strøm og mat, og jeg handlet og laget en del mat på eget initiativ også.

Det har alltid vært en selvfølge for meg at jeg som voksen (ferdig med videregående) og med inntekt bidrar i husholdningen der jeg bor, med penger og husarbeid, enten det var i et kollektiv eller hjemmet itl foreldrene mine. Det var en selvfølge også for de av vennene mine som måtte ta en runde 2 i hjemmet til foreldrene sine etter at de flyttet hjemmefra. Vi kjente én som ikke betalte for seg, og han var for oss litt komisk, på samme måte som de som ikke flyttet hjemmefra, de var liksom ikke riktig voksne.

Kanskje dette er/var et fenomen først og fremst på steder hvor vi måtte flytte hjemmefra for å studere? Jeg vet ikke.

Anonymous poster hash: 4c10d...73a

[AnonymBruker]

Jeg mener det er helt naturlig å betale for seg når man bor hjemme når man er voksen med inntekt. Foreldrene har da i mange år betalt mye for barna og forsørget dem, og det er helt greit, men en dag må det da være en slutt med det. Jeg kan også tenke meg ting jeg kan bruke penger på! Anonymous poster hash: e5d9e...e30

[AnonymBruker]

Jeg betalte husleie for at min mor skulle klare å beholde huset etter at hun ble ufør. Da barna hadde flyttet ut hadde hun ikke råd til å beholde huset lengre og flyttet i en liten leilighet som hun leide utenfor sentrum. I vårt tilfelle var det nødvendig.

Andre betaler husleie som foreldrene sparer for dem til framtidig egenkapital.

Ellers er det vel noen som bruker det for å få fart på ræva til ungdommen ja. Hvis alternativet er at man blir boende hjemme og brenner av tusenvis på fest og shopping er det nok fristende av foreldrene å kreve husleie. Man er jo ikke barn lengre etter 18.. Litt ansvar har man godt av å ha!

Anonymous poster hash: 12129...335

[Vulpes]

Så lenge barna er over 18 og tjener greit med penger synes jeg det er helt OK.

Det bør så klart fremdeles være billigere for barna å bo hjemme enn å flytte for seg selv, foreldrene skal jo ikke drive dette som en business. Og sliter barna økonomisk mens foreldrene har stabil økonomi kan det så klart bli litt feil. Man må jo se an.

Jeg begynte å betale litt husleie hjemme etter at jeg fylte 18. Synes det var rett og rimelig. Jeg hadde jo egen inntekt, og da var det bare fint å kunne hjelpe til økonomisk hjemme. Det kostet jo foreldrene mine penger at jeg bodde der — strøm, varmtvann og mat er ikke gratis.

[AnonymBruker]

Datteren min betaler 2000 i mnd for å bo hjemme. Hun kjøper også sin egen mat da hun ikke liker det jeg og hennes 3 yngre spiser. Hun tjener like mye som meg utenom barnetrygden. Jeg har overhodet ikke dårlig samvittighet for det.

Anonymous poster hash: 0becc...5c5