Ta husleie av barna sine?

[AnonymBruker]

Jeg er en ung kvinne i 20 årene som sitter og undrer litt på hvordan ting foregår i de mange hjem rundt om i landet vårt. Jeg håper dere leser hele innlegget, men kan likevel åpne med spørsmålet: hvorfor krever noen foreldre betaling av barna deres for å bo hjemme?

Jeg har møtt, og hørt om, flere som forteller om at fra de var i en viss alder måtte betale husleie for å bo hos foreldrene sine. Jeg har også møtt noen som brått har blitt "kastet ut" hjemmefra på ulikt grunnlagt, og som må forsørge seg selv og følgelig sliter med å få det til å gå rundt, ja noen av dem sliter med å få råd til mat.

Dette er unge mennesker som skal alt fra ut i studier, ut i jobb, og noen som desverre har vært deprimerte og ikke blitt møtt med forståelse eller hjelp hos de som skal være de nærmeste. Noen av disse foreldrene tjener i millionklassen, og likevel snur de ryggen til barna som såvidt har råd til mat og strøm i løpet av måneden.

Selv kommer jeg fra et godt og omsorgsfullt hjem. Ikke noen økonomisk rikdom, riktignok. Mine foreldre har jobbet seg fra å ikke eie noen ting, de var unge mennesker som fikk meg alt for tidlig, til å idag leve svært godt. Og jeg har forhørt meg hjemme om hvordan det ville vært dersom jeg bodde hjemme - og ble ledd av. "Betale husleie? I ditt eget hjem? Nå spøker du vel."

Jeg er i fulle, tunge studier, og jobber to ganger i måneden for å få en liten ekstra løft i økonomien min. Jeg bor for meg selv, men tilbudet om å flytte hjem står som et trygt nett dersom noe skulle gå galt.

Så jeg forstår ikke - hvordan kan noen, som har god råd, kreve at barna deres betaler for å være hjemme?

Jeg forstår jo de åpenbare poengene;

- "få fart på sakene" og få dem av opp ræva og ut i livet

- dårlig råd, og barn som spiser mer enn tre hester

Men, av genuin nyskjerrighet og forsøk på forståelse spør jeg; hvofor?

Anonymous poster hash: 10d9c...7d4

[AnonymBruker]

Jeg er en ung kvinne i 20 årene som sitter og undrer litt på hvordan ting foregår i de mange hjem rundt om i landet vårt. Jeg håper dere leser hele innlegget, men kan likevel åpne med spørsmålet: hvorfor krever noen foreldre betaling av barna deres for å bo hjemme?

Jeg har møtt, og hørt om, flere som forteller om at fra de var i en viss alder måtte betale husleie for å bo hos foreldrene sine. Jeg har også møtt noen som brått har blitt "kastet ut" hjemmefra på ulikt grunnlagt, og som må forsørge seg selv og følgelig sliter med å få det til å gå rundt, ja noen av dem sliter med å få råd til mat.

Dette er unge mennesker som skal alt fra ut i studier, ut i jobb, og noen som desverre har vært deprimerte og ikke blitt møtt med forståelse eller hjelp hos de som skal være de nærmeste. Noen av disse foreldrene tjener i millionklassen, og likevel snur de ryggen til barna som såvidt har råd til mat og strøm i løpet av måneden.

Selv kommer jeg fra et godt og omsorgsfullt hjem. Ikke noen økonomisk rikdom, riktignok. Mine foreldre har jobbet seg fra å ikke eie noen ting, de var unge mennesker som fikk meg alt for tidlig, til å idag leve svært godt. Og jeg har forhørt meg hjemme om hvordan det ville vært dersom jeg bodde hjemme - og ble ledd av. "Betale husleie? I ditt eget hjem? Nå spøker du vel."

Jeg er i fulle, tunge studier, og jobber to ganger i måneden for å få en liten ekstra løft i økonomien min. Jeg bor for meg selv, men tilbudet om å flytte hjem står som et trygt nett dersom noe skulle gå galt.

Så jeg forstår ikke - hvordan kan noen, som har god råd, kreve at barna deres betaler for å være hjemme?

Jeg forstår jo de åpenbare poengene;

- "få fart på sakene" og få dem av opp ræva og ut i livet

- dårlig råd, og barn som spiser mer enn tre hester

Men, av genuin nyskjerrighet og forsøk på forståelse spør jeg; hvofor?

Anonymous poster hash: 10d9c...7d4

jeg betalte ikke hjemme før jeg flyttet ut, selv om jeg tjente 14000 utbetalt når jeg var 17 år. allikvell så synes jeg hvis ungdom jobber så kan de betale husleie, men en viss % av lønnen, det er god læring for det kommende voksenlivet.

Anonymous poster hash: 8439c...83d

[AnonymBruker]

jeg betalte ikke hjemme før jeg flyttet ut, selv om jeg tjente 14000 utbetalt når jeg var 17 år. allikvell så synes jeg hvis ungdom jobber så kan de betale husleie, men en viss % av lønnen, det er god læring for det kommende voksenlivet.

Anonymous poster hash: 8439c...83d

Ja men hvorfor? Voksenlivet kommer jo, det er jo bedre om de får muligheten til å spare pengene sine? Sette seg ned med ungdommen, snakke om hva som kommer og viktigheten av å ha en sparekonto/BSU. Det virker, for meg, som en litt lettvint løsning. "Here is the cold hard reality" liksom, fremfor å ta en prat og sammen forberede seg.

Jeg vil gjerne få andre synsvinkler på det, derfor spør jeg etter en god forklaring. Jeg håper ikke noen tar dette anklagende, for det mener jeg virkelig ikke.

TS

Anonymous poster hash: 10d9c...7d4

[AnonymBruker]

jeg betalte ikke hjemme før jeg flyttet ut, selv om jeg tjente 14000 utbetalt når jeg var 17 år. allikvell så synes jeg hvis ungdom jobber så kan de betale husleie, men en viss % av lønnen, det er god læring for det kommende voksenlivet.

Anonymous poster hash: 8439c...83d

hvor mye jobbet du i mnd? :S

Anonymous poster hash: a37f6...52a

[Gjest smilejenta]

Har undret på det samme, skjønner det rett og slett ikke. Er faktisk i samme situasjon som deg, og ble møtt med latter da jeg spurte om dette ville vært aktuelt for meg hvis jeg bodde hjemme, er forøvrig ett år eldre enn deg.

Jeg kom over dette fenomenet da jeg var yngre og bodde hjemme. Jeg og en vennine var i butikken for å handle snop og da sa plutselig venninen min "herregud, mamma skylder meg 400 kroner som hun aldri gir tilbake" og det var da jeg tenkte hvordan i all verden er det disse menneskene har det hjemme? Hun var da en av overnevnte som fra dagen hun fylte 18 år måtte betale husleie.

[Maleficenta]

Jeg tenker og at det er en liten lærdom før voksenlivet. MEN. Jeg syns ikke foreldrene skal lære dem det på en så hard måte at de hiver unga på dør og lar de leve på omtrent ingenting så de såvidt klarer å få ting til å gå rundt. Det er alt for overdrevet

[AnonymBruker]

synes dette er ett godt eksempel

Bør foreldrene ta betalt av barnet som bor hjemme?

– Jeg mener at det det avhenger av hvordan de unge bruker pengene sine. Er de flinke til å spare så bør man kanskje ikke ta betalt, for man trenger depositum når man skal ut på leiemarkedet og egenkapital når man skal kjøpe bolig. Men er man bare sløsete, så bør kanskje foreldrene kreve en slags husleie og heller spare på vegne av barnet. Dette avhenger selvsagt også av familiens økonomi.

http://www.nrk.no/ostlandssendingen/unge-bor-hjemme---men-betaler-ikke-1.8312516

Anonymous poster hash: 8439c...83d

[AnonymBruker]

hvor mye jobbet du i mnd? :S

Anonymous poster hash: a37f6...52a

litt mer enn 100% med 95 kr time tok friår fra skole.

Anonymous poster hash: 8439c...83d

[ViljaH]

Jeg tror det vanligste er årsakene du nevnte. Gi tupp i ræva til lat unge, få fart på utflytting av godt voksen unge, og be voksen unge med egen lønn bidra til sitt livsopphold når foreldre kanskje ikke har så mye ekstra. Jeg tror likevel de fleste samtidig er sikkerhetsnett for sine barn, om det trengs.

[Maleficenta]

Jeg har forøvrig klart meg godt selv selv om jeg aldri har betalt husleie hjemme. Men så flytta jeg for å gå på folkehøyskole da jeg var 19. Man lærer av slikt og

[AnonymBruker]

Har undret på det samme, skjønner det rett og slett ikke. Er faktisk i samme situasjon som deg, og ble møtt med latter da jeg spurte om dette ville vært aktuelt for meg hvis jeg bodde hjemme, er forøvrig ett år eldre enn deg.

Jeg kom over dette fenomenet da jeg var yngre og bodde hjemme. Jeg og en vennine var i butikken for å handle snop og da sa plutselig venninen min "herregud, mamma skylder meg 400 kroner som hun aldri gir tilbake" og det var da jeg tenkte hvordan i all verden er det disse menneskene har det hjemme? Hun var da en av overnevnte som fra dagen hun fylte 18 år måtte betale husleie.

Godt vi er flere!

Jeg er veldig takknemlig over alt de ofrer for meg, og tar det ikke som noen selvfølge, for det er tydeligvis ikke det for alle. Men hjemmet jeg vokste opp i, det er nesten paradoksalt for meg å skulle betale for det.

Det er kanskje en sideeffekt av hvordan samfunnet vårt har blitt idag, det er jo styrt av økonomi i stor grad... Vi er jo et nyrikt land som holder hardt om pengesekken vår - og det går helt ned til de nære relasjoner.

Jeg tenker og at det er en liten lærdom før voksenlivet. MEN. Jeg syns ikke foreldrene skal lære dem det på en så hard måte at de hiver unga på dør og lar de leve på omtrent ingenting så de såvidt klarer å få ting til å gå rundt. Det er alt for overdrevet

Det er jo ikke å legge skjul på at det er det. Men jeg syns nesten det er litt trist at det skal tre til i hjemmet. Jeg er vokst opp med at hjemmet er en trygg base, et sted man kan puste ut. Selvsagt er det slik for MEG, som barnet, mens foreldrene mine har jobbet hardt for den boligen de nå sitter med.

Vennen min som ble kastet ut har riktignok hatt en turbulent familie, så det er nok en av de mer ekstreme situasjonene jeg har hørt om. Huff.

TS.

Anonymous poster hash: 10d9c...7d4

[AnonymBruker]

Det er god læring i å lære at hus, strøm og mat koster penger.

Jeg har også åpen dør til mine barn og det vil de ha så lenge jeg lever, men nå har de vært studenter og fattige (de har alle tre jobbet ved siden av studiene og har null i studielån). Men nå som eldste mann har fått jobb så skal han jammen få være med på utgiftene, og det vet jeg at jeg ikke trenger å nevne for ham.

Alle mine tre er svært flinke med penger og det tror jeg handler om at vi har prøvd å lære de om pengenes verdi. De har alltid måtte spare til ting de ønsket seg, men det har også gitt dem evnen til å drømme om ting, og det er godt å gå å glede seg til noe

Anonymous poster hash: 55d67...80d

[AnonymBruker]

Jeg tror det vanligste er årsakene du nevnte. Gi tupp i ræva til lat unge, få fart på utflytting av godt voksen unge, og be voksen unge med egen lønn bidra til sitt livsopphold når foreldre kanskje ikke har så mye ekstra. Jeg tror likevel de fleste samtidig er sikkerhetsnett for sine barn, om det trengs.

Det er nok for det meste disse grunnene, og de er legitime, så det er kunstig å ta opp en problemstilling ved andre grunner da disse ikke nødvendigvis er like relevante (dette ble en skikkelig akademisk setning!). Men jeg hører det så ofte, så jeg bare ville snakke litt om det, høre hva folk der ute i det store KG-land tenker om det.

TS.

Anonymous poster hash: 10d9c...7d4

[AnonymBruker]

Da jeg fylte 18 ble pengene fra far overført til min konto, og mor foreslo at jeg skulle bruke mine egne penger og runde beløpet opp til neste hele tusenlapp. Far betalte kanskje 2400 så jeg betalte 600. Det var jo ikke mye, det var bare for at jeg skulle få følelsen av å betale husleie.

Fra jeg fylte 14 kjøpte jeg alt av klær, briller, lege, kino, godteri osv selv.

Jeg lærte tidlig at det lønner seg å ikke sløse. Er veldig takknemlig for den lærdommen. Mine venninner som fikk alt de pekte på og massevis i lommepenger helt til de fylte 25 havner annenhver måned på sosialstønad fordi de ikke skjønner at de må ha penger i slutten av måneden.

Anonymous poster hash: 6b9d5...7bb

[Rachelzane]

for meg spørst det litt hvor gamle "barna" er og deres situasjon, hadde ei venninne som jobbet 100% og hun betalte husleie fra hun var 18 år, men hun betalte bare 1000 kr for så å betale 3000 kr når hun ble 19/20 år- all mat inkl. kan jo sies at faren hadde veldig lite penger da.

Endret 17. mars 2015 av Rachelzane

[Maleficenta]

Godt vi er flere!

Jeg er veldig takknemlig over alt de ofrer for meg, og tar det ikke som noen selvfølge, for det er tydeligvis ikke det for alle. Men hjemmet jeg vokste opp i, det er nesten paradoksalt for meg å skulle betale for det.

Det er kanskje en sideeffekt av hvordan samfunnet vårt har blitt idag, det er jo styrt av økonomi i stor grad... Vi er jo et nyrikt land som holder hardt om pengesekken vår - og det går helt ned til de nære relasjoner.

Det er jo ikke å legge skjul på at det er det. Men jeg syns nesten det er litt trist at det skal tre til i hjemmet. Jeg er vokst opp med at hjemmet er en trygg base, et sted man kan puste ut. Selvsagt er det slik for MEG, som barnet, mens foreldrene mine har jobbet hardt for den boligen de nå sitter med.

Vennen min som ble kastet ut har riktignok hatt en turbulent familie, så det er nok en av de mer ekstreme situasjonene jeg har hørt om. Huff.

TS.

Anonymous poster hash: 10d9c...7d4

Er enig der ts. Det er jo barnas hjem også. Barn skal ikke måtte vetale for at foreldrene faktisk har valgt å få de. Er ikke sånn at barna har valgt sine foreldre og sitt hjem selv. Så er jo absurd at de skal betale for hjemmet foreldrene putta dem i

[AnonymBruker]

(Jeg beklager mange poster på rad, men det dukker stadig opp nye innlegg mens jeg skriver de tidligere. Jeg prøver å mulitsitere så godt det lar seg gjøre, men jeg klarer ikke å holde tritt).

Det er god læring i å lære at hus, strøm og mat koster penger.

Jeg har også åpen dør til mine barn og det vil de ha så lenge jeg lever, men nå har de vært studenter og fattige (de har alle tre jobbet ved siden av studiene og har null i studielån). Men nå som eldste mann har fått jobb så skal han jammen få være med på utgiftene, og det vet jeg at jeg ikke trenger å nevne for ham.

Alle mine tre er svært flinke med penger og det tror jeg handler om at vi har prøvd å lære de om pengenes verdi. De har alltid måtte spare til ting de ønsket seg, men det har også gitt dem evnen til å drømme om ting, og det er godt å gå å glede seg til noe

Anonymous poster hash: 55d67...80d

Godt poeng! Det høres ut som en sunn tankegang. Jeg sier jo at jeg syns det er paradoksalt å ta leie for rom i barndomshjemmet, men må innrømme at jeg ikke kunne klart å være i full jobb og tjene mye, og forvente å bli forsørget - da hadde jeg naturligvis betalt for meg. Men det er noe annet når vi er unge, studenter, deltidsarbeidene, deprimerte osv. osv.

En slabberdask som sitter foran PCen til langt på natt og som ikke engang gidder å søke jobb skjønner jeg at har godt av en "wake up call" når mor står med word-mekka leiekontrakt i døra. Men likevel, kanskje det er en grunn til at sønnen murer seg inne i den mørke, trygge hula si? Angst er svært utbredt, i alle varianter. (Jeg studerer psykologi, derfor tenker jeg også mye på dette!)

TS.

Anonymous poster hash: 10d9c...7d4

[Maleficenta]

Da jeg fylte 18 ble pengene fra far overført til min konto, og mor foreslo at jeg skulle bruke mine egne penger og runde beløpet opp til neste hele tusenlapp. Far betalte kanskje 2400 så jeg betalte 600. Det var jo ikke mye, det var bare for at jeg skulle få følelsen av å betale husleie.

Fra jeg fylte 14 kjøpte jeg alt av klær, briller, lege, kino, godteri osv selv.

Jeg lærte tidlig at det lønner seg å ikke sløse. Er veldig takknemlig for den lærdommen. Mine venninner som fikk alt de pekte på og massevis i lommepenger helt til de fylte 25 havner annenhver måned på sosialstønad fordi de ikke skjønner at de må ha penger i slutten av måneden.

Anonymous poster hash: 6b9d5...7bb

Det der lærte jeg helt fint uten å måtte betale husleie hjemme...

[Rachelzane]

(Jeg beklager mange poster på rad, men det dukker stadig opp nye innlegg mens jeg skriver de tidligere. Jeg prøver å mulitsitere så godt det lar seg gjøre, men jeg klarer ikke å holde tritt).

Godt poeng! Det høres ut som en sunn tankegang. Jeg sier jo at jeg syns det er paradoksalt å ta leie for rom i barndomshjemmet, men må innrømme at jeg ikke kunne klart å være i full jobb og tjene mye, og forvente å bli forsørget - da hadde jeg naturligvis betalt for meg. Men det er noe annet når vi er unge, studenter, deltidsarbeidene, deprimerte osv. osv.

En slabberdask som sitter foran PCen til langt på natt og som ikke engang gidder å søke jobb skjønner jeg at har godt av en "wake up call" når mor står med word-mekka leiekontrakt i døra. Men likevel, kanskje det er en grunn til at sønnen murer seg inne i den mørke, trygge hula si? Angst er svært utbredt, i alle varianter. (Jeg studerer psykologi, derfor tenker jeg også mye på dette!)

TS.

Anonymous poster hash: 10d9c...7d4

godt skrevet men det jeg stusser litt på er om h*n har angst hva skal gjøres da? de skal jo bli voksne å flytte ut en gang også, hva kan gjøres for å få h*n i jobb? altså hvordan løse disse problemene, for angst blir som regel verre av å mure seg inne og mestringsfølelse er veldig viktig i tenårene. Det er vel i slike situasjoner som er litt vanskelige og jeg vet ikke hva jeg hadde gjort selv hvis jeg var mor til en som slet slik.

mener selvfølgelig ikke at man skal kaste dem ut altså, men hva gjør man i slike sitasjoner? har selv slitt med angst faktisk, det gjør jeg enda.

Endret 17. mars 2015 av Rachelzane

[AnonymBruker]

...

Jeg lærte tidlig at det lønner seg å ikke sløse. Er veldig takknemlig for den lærdommen. Mine venninner som fikk alt de pekte på og massevis i lommepenger helt til de fylte 25 havner annenhver måned på sosialstønad fordi de ikke skjønner at de må ha penger i slutten av måneden.

Anonymous poster hash: 6b9d5...7bb

Jeg har aldri vært krevende og har alltid vært ydmyk når jeg ønsket meg noe, og har også sjeldent fått nei av foreldrene mine da jeg ville ha noe nytt. (Tenker ved rundt 15-16 år). Jeg manglet aldri noe. Men jeg er fornuftig, planmessig og klarer helt fint å leve på 2300 kr etter husleie og strøm i måneden. Så det er ikke noen kausalitet mellom det å "være bortskjemt" og det å være dårlig med sin egen økonomi.

for meg spørst det litt hvor gamle "barna" er og deres situasjon, hadde ei venninne som jobbet 100% og hun betalte husleie fra hun var 18 år, men hun betalte bare 1000 kr for så å betale 3000 kr når hun ble 19/20 år- all mat inkl. kan jo sies at faren hadde veldig lite penger da.

Ja, "barn" er vel kanskje feil begrep. Avkom, unger, du skjønner poenget Som nevt før, jeg hadde betalt for meg om jeg var i full jobb og bodde hjemme. Men hos de færreste som jeg har snakket med i den situasjonen har full jobb vært tilfelle.

Er enig der ts. Det er jo barnas hjem også. Barn skal ikke måtte vetale for at foreldrene faktisk har valgt å få de. Er ikke sånn at barna har valgt sine foreldre og sitt hjem selv. Så er jo absurd at de skal betale for hjemmet foreldrene putta dem i

Det der lærte jeg helt fint uten å måtte betale husleie hjemme...

Nettopp - til begge postene dine

TS.

Anonymous poster hash: 10d9c...7d4