Skal man endre seg for å få en kjæreste?

[AnonymBruker]

Jeg synes du er flink som "holder ut" og nekter å ta til takke med som mange dessverre gjør enda. Jeg tror rett og slett ikke folk forstår at i 2015 så MÅ man ikke bo med noen eller dele livet med noen. Man kan ha et like tilfredstillende liv alene, bare man ser mulighetene og ikke begrensingene. Noen sier det er for dumt å lete etter en sjelevenn, jeg mener det er nettopp det man bør gjøre.

Takk! Jeg er veldig selvstendig og trives godt med å gjøre mye alene, men jeg merker jo at flere og flere er i samboerforhold. Men enn så lenge kan jeg ikke gå inn i en relasjon som føles halvhjertet. Har i alle fall en god del single venner, og det hjelper. Så får vi se om pipa får en annen lyd om 5-6 år.

Anonymous poster hash: 8bf10...990

[Becka]

Absolutt, men disse tingene handler jo om ting man bør endre ved seg selv uansett. De kravene man setter til en kjæreste som er urimelige er urimelige i alle menneskelige relasjoner.

Endringene jeg snakker om er deg som person slik du trives med å være. Hvis du trives med å hoppe på bordet og være smågal så skal du ikke tilpasse deg for å kunne passe sammen med en fyr som synes det er litt for mye. Da skal du heller finne en fyr som digger nettopp den tingen ved deg.

Selvfølgelig enig. Du skal ikke gå på tå hev for en kjæreste. Du skal ikke endre ting som er bra ved seg selv, eller den du bare er. Selvom det ikke er bra for alle. MEN, jeg lurer litt på om noen også er litt trassige her? Man kan mene at man står på sine verdier, og at "man er den man er bare". Bruker noen dette som en unnskyldning for å unnslippe? Eller at de rett og slett ikke ser seg selv? Deres såkalte "verdier" er så grodd fast i seg, at de ikke ser andre verdier, muligheter o.l?

Grunnen til at jeg undrer på dette. Er nettopp fordi jeg har møtt en mann som jeg mistenker er litt slik. Litt basant rett og slett. Kanskje tidligere brent, kanskje i frykt for noe.

Og meg selv; Jeg har jo visst jeg har dårlige sider som jeg kunne endret på. Men har kanskje vært litt for opptatt av at jeg skal stå på mine ting også. Men dette har faktisk vært ting som ikke egentlig er noe stå på. Jeg endrer ikke min personlighet, fordi jeg jekker ned på "krava". Og kanskje begynner å se ting på andre måter. Det eneste jeg forventer da, er at kanskje partneren kan gjøre det samme.

Sorry litt kronglete innlegg...

[Nettinettet]

Selvfølgelig enig. Du skal ikke gå på tå hev for en kjæreste. Du skal ikke endre ting som er bra ved seg selv, eller den du bare er. Selvom det ikke er bra for alle. MEN, jeg lurer litt på om noen også er litt trassige her? Man kan mene at man står på sine verdier, og at "man er den man er bare". Bruker noen dette som en unnskyldning for å unnslippe? Eller at de rett og slett ikke ser seg selv? Deres såkalte "verdier" er så grodd fast i seg, at de ikke ser andre verdier, muligheter o.l?

Grunnen til at jeg undrer på dette. Er nettopp fordi jeg har møtt en mann som jeg mistenker er litt slik. Litt basant rett og slett. Kanskje tidligere brent, kanskje i frykt for noe.

Og meg selv; Jeg har jo visst jeg har dårlige sider som jeg kunne endret på. Men har kanskje vært litt for opptatt av at jeg skal stå på mine ting også. Men dette har faktisk vært ting som ikke egentlig er noe stå på. Jeg endrer ikke min personlighet, fordi jeg jekker ned på "krava". Og kanskje begynner å se ting på andre måter. Det eneste jeg forventer da, er at kanskje partneren kan gjøre det samme.

Sorry litt kronglete innlegg...

Jeg tenker at det ikke er sikkert han er tidligere brent eller har frykt for noe, men at han bare er sånn? Hvis han trives med å være som han er, kan han fint si at "jeg er som jeg er" fordi han ønsker å være sånn, eller ikke ser noe poeng i å endre seg.

Selvfølgelig har du lov til å forvente at han skal endre seg for å kunne fungere sammen med deg, når du endrer deg for å fungere sammen med han, men du kan ikke kreve det, og hvis han ikke har lyst til å endre noe ved seg så har han full rett til det.

Kanskje du heller skal finne en mann som er som du ønsker, og hvor du kan være den du ønsker å være?

[Becka]

Jeg tenker at det ikke er sikkert han er tidligere brent eller har frykt for noe, men at han bare er sånn? Hvis han trives med å være som han er, kan han fint si at "jeg er som jeg er" fordi han ønsker å være sånn, eller ikke ser noe poeng i å endre seg.

Selvfølgelig har du lov til å forvente at han skal endre seg for å kunne fungere sammen med deg, når du endrer deg for å fungere sammen med han, men du kan ikke kreve det, og hvis han ikke har lyst til å endre noe ved seg så har han full rett til det.

Kanskje du heller skal finne en mann som er som du ønsker, og hvor du kan være den du ønsker å være?

Jeg kommer aldri til å kreve noe. Han må komme frem til det selv, på samme måte som meg. Da kanskje via noen samtaler vi har hatt, og noen diskusjoner.

Poenget var nettopp det, at man tror kanskje man vil passe bedre til en person som er sånn og sånn, men så er det kanskje noe annet som vil faktisk være bedre for enn. Klart man skal være seg selv, men alle har vel noen sider man gjerne skulle vært kvitt. Og kanskje man også har noen sider/eller faktisk meninger, som man ikke er helt klar over man ikke trenger. I min situasjon, så er jeg blitt veldig bevisst på hvordan jeg tenker og er, og det ville jeg kanskje ikke vært i samme grad iallfall, om jeg hadde møtt en annen person.... Jeg sier bare, kanskje man leter litt forgjeves, kanskje en person som i utgangspunktet ikke ser ut til å passe, faktisk passer. Men dette er altså bare tanker...

[Nettinettet]

Jeg kommer aldri til å kreve noe. Han må komme frem til det selv, på samme måte som meg. Da kanskje via noen samtaler vi har hatt, og noen diskusjoner.

Poenget var nettopp det, at man tror kanskje man vil passe bedre til en person som er sånn og sånn, men så er det kanskje noe annet som vil faktisk være bedre for enn. Klart man skal være seg selv, men alle har vel noen sider man gjerne skulle vært kvitt. Og kanskje man også har noen sider/eller faktisk meninger, som man ikke er helt klar over man ikke trenger. I min situasjon, så er jeg blitt veldig bevisst på hvordan jeg tenker og er, og det ville jeg kanskje ikke vært i samme grad iallfall, om jeg hadde møtt en annen person.... Jeg sier bare, kanskje man leter litt forgjeves, kanskje en person som i utgangspunktet ikke ser ut til å passe, faktisk passer. Men dette er altså bare tanker...

Men er ikke det fordi du har funnet en du virkelig vil ha? Og forstår at for at du skal kunne være med en slik mann så må du endre ting ved deg selv som ikke er bra i en slik relasjon?

Jeg tror veldig mange kompliserer ting mer enn nødvendig ved å fokusere på kravlister, personlighetstester, felles interesser, mens de glemmer å tenke over det viktigste av alt. Hva slags følelser en relasjon skaper i en selv. Blir man en bedre eller dårligere versjon av seg selv, ved å være med personen og får man en trygghet eller utrygghet.

[Becka]

Men er ikke det fordi du har funnet en du virkelig vil ha? Og forstår at for at du skal kunne være med en slik mann så må du endre ting ved deg selv som ikke er bra i en slik relasjon?

Jeg tror veldig mange kompliserer ting mer enn nødvendig ved å fokusere på kravlister, personlighetstester, felles interesser, mens de glemmer å tenke over det viktigste av alt. Hva slags følelser en relasjon skaper i en selv. Blir man en bedre eller dårligere versjon av seg selv, ved å være med personen og får man en trygghet eller utrygghet.

Jo på sett og vis. Følelsene mine for ham er sterkere enn de tinga som vi ikke deler mening om. Og de tinga vi ikke deler mening om, trenger kanskje ikke ha noen betydning. Dessuten har jeg endret litt mening underveis. Og det tror jeg bare har vært bra. Kanskje han også har endret seg litt på noen ting. Uten at vi har snakke om å endres. Bare at det har blitt litt sånn automatisk, fordi vi ønsker å være sammen.

Men egentlig, så er vi jo ikke så uenige vi da nettinett. Det blir fort komplisert med kravlister, og det er jo mitt poeng. En fyr som er forskjellig fra enn selv, trenger ikke være negativt. Så lenge grunnverdiene er de samme.

[Nettinettet]

Jo på sett og vis. Følelsene mine for ham er sterkere enn de tinga som vi ikke deler mening om. Og de tinga vi ikke deler mening om, trenger kanskje ikke ha noen betydning. Dessuten har jeg endret litt mening underveis. Og det tror jeg bare har vært bra. Kanskje han også har endret seg litt på noen ting. Uten at vi har snakke om å endres. Bare at det har blitt litt sånn automatisk, fordi vi ønsker å være sammen.

Men egentlig, så er vi jo ikke så uenige vi da nettinett. Det blir fort komplisert med kravlister, og det er jo mitt poeng. En fyr som er forskjellig fra enn selv, trenger ikke være negativt. Så lenge grunnverdiene er de samme.

Jeg har ikke sett på oss som uenige egentlig, men vi ser ting fra litt forskjellig ståsted. Du fokuserer mye på dine følelser for han, jeg fokuserer mer på følelsen man selv få om seg selv. Og det mener jeg er viktig når man må tilpasse seg eller endre seg for å få et forhold til å fungere. Endrer man seg for å bli mer likt, eller endrer man seg fordi man liker seg selv bedre ved å gjøre en slik endring.

Du har endret deg for å kunne fungere sammen med han, men de tingene du har endret gjelder egentlig i alle relasjoner og ikke noe som handlet om å gå vekk fra den du egentlig ønsker å være. Hadde du måtte gjøre det hadde jo ikke denne relasjonen vært bra for deg. Og det er det jeg mener.

[Becka]

Jeg har ikke sett på oss som uenige egentlig, men vi ser ting fra litt forskjellig ståsted. Du fokuserer mye på dine følelser for han, jeg fokuserer mer på følelsen man selv få om seg selv. Og det mener jeg er viktig når man må tilpasse seg eller endre seg for å få et forhold til å fungere. Endrer man seg for å bli mer likt, eller endrer man seg fordi man liker seg selv bedre ved å gjøre en slik endring.

Du har endret deg for å kunne fungere sammen med han, men de tingene du har endret gjelder egentlig i alle relasjoner og ikke noe som handlet om å gå vekk fra den du egentlig ønsker å være. Hadde du måtte gjøre det hadde jo ikke denne relasjonen vært bra for deg. Og det er det jeg mener.

Da er vi jo enige. Du forklare det siste der veldig bra. Er egentlig det jeg ville frem til også. ( bare med en langt mer klønete forklaring. )