Hva er galt med meg?

[Gjest Vevila]

jojo, selvfølgelig!! Jeg var bare usikker med tanke på at OCD er ganske alvorlig, og at jeg ikke føler det er SÅ alvorlig!

Anonymous poster hash: 15938...93a

Som sagt kommer det jo i forskjellige grader, og så lenge det hemmer deg i hverdagen er det jo klart noe som går innenfor en "lidelse". Håper du oppsøker hjelp så du kan få kommet ut av den negative spiralen. Det er utrolig tungt å gå å ha det slik over tid.

[AnonymBruker]

Som sagt kommer det jo i forskjellige grader, og så lenge det hemmer deg i hverdagen er det jo klart noe som går innenfor en "lidelse". Håper du oppsøker hjelp så du kan få kommet ut av den negative spiralen. Det er utrolig tungt å gå å ha det slik over tid.

tusen takk for hjelpen!

Anonymous poster hash: 15938...93a

[AnonymBruker]

Anonymous poster hash: 15938...93a

[AnonymBruker]

Anonymous poster hash: 15938...93a

?

Anonymous poster hash: ff46c...f70

[AnonymBruker]

?

Anonymous poster hash: ff46c...f70

blir bare så sliten fordi jeg egt ikke tørr å søke hjelp, og når alt dette kommer opp blir det litt for mye

Anonymous poster hash: 15938...93a

[AnonymBruker]

Oppdatering: Jeg er nå også blitt veldig redd for å dø om nettene. Jeg er livredd hjertet mitt stopper, eller at jeg slutter å puste

Anonymous poster hash: 15938...93a

[AnonymBruker]

er jeg paranoid eller hva

Anonymous poster hash: 15938...93a

[AnonymBruker]

Obsessive Compulsion Disorder = Tvangstanker. Samme greia, bare forskjellig språk.

Dette høres definitivt ut som tvangstanker. Grunnen til at jeg tenker det er som følger:

1. "Når jeg skal lage mat må jeg ALLTID ha mikroen/ovnen på partallstall, hvis ikke blir jeg kjempefrustrert."

2. "Når vi kjører bil og jeg leser skilt, må jeg alltid dele opp skilta i 2-2 bokstaver. Altså f.eks om det står skilt til: "Hønefoss" Så må jeg dele det i HØ-NE-FO-SS. Går det ikke må jeg "straffe" meg selv med å klype meg to ganger i hånda."

3. "Om jeg ser på klokka før jeg legger meg og den er 00.57 må jeg se på klokka til den er 00.58 for å legge vekk telefonen og lukke øynene"

Dette er ganske klassiske tegn på tvangstanker. Ei venninne av meg måtte gjentatte ganger gå ut til utgangsdøra for å sjekke om døra var låst = tvangstanker.

Og resten du nevner, det er klassiske tegn på sosial angst. Jeg har hatt sosial angst, og jeg vet hvor grusomt det er. Eller, jeg hadde angst mot store folkemengder, men jeg vet om ALLE symptomene på sosial angst.

Det første du må gjøre, TS, det er å snakke med fastlegen din! Eller snakk med moren/faren din, søsken, venner osv. Det hjelper å bare "få det ut der". Deretter vil legen gjøre en evaluering av deg, for å se hvor ille det faktisk har blitt. Om han/hun tilbyr medisiner, ikke si ja med en gang. Si at du vil snakke med en profesjonell før du begynner på medisiner. Jeg ble satt på medisinering med EN GANG, tre måneder før psykolog (sykt, ja, men dagens helsevesen...)

Lykke til, men SKAFF DEG HJELP!

Anonymous poster hash: 29da5...e7d

[AnonymBruker]

Obsessive Compulsion Disorder = Tvangstanker. Samme greia, bare forskjellig språk.

Dette høres definitivt ut som tvangstanker. Grunnen til at jeg tenker det er som følger:

1. "Når jeg skal lage mat må jeg ALLTID ha mikroen/ovnen på partallstall, hvis ikke blir jeg kjempefrustrert."

2. "Når vi kjører bil og jeg leser skilt, må jeg alltid dele opp skilta i 2-2 bokstaver. Altså f.eks om det står skilt til: "Hønefoss" Så må jeg dele det i HØ-NE-FO-SS. Går det ikke må jeg "straffe" meg selv med å klype meg to ganger i hånda."

3. "Om jeg ser på klokka før jeg legger meg og den er 00.57 må jeg se på klokka til den er 00.58 for å legge vekk telefonen og lukke øynene"

Dette er ganske klassiske tegn på tvangstanker. Ei venninne av meg måtte gjentatte ganger gå ut til utgangsdøra for å sjekke om døra var låst = tvangstanker.

Og resten du nevner, det er klassiske tegn på sosial angst. Jeg har hatt sosial angst, og jeg vet hvor grusomt det er. Eller, jeg hadde angst mot store folkemengder, men jeg vet om ALLE symptomene på sosial angst.

Det første du må gjøre, TS, det er å snakke med fastlegen din! Eller snakk med moren/faren din, søsken, venner osv. Det hjelper å bare "få det ut der". Deretter vil legen gjøre en evaluering av deg, for å se hvor ille det faktisk har blitt. Om han/hun tilbyr medisiner, ikke si ja med en gang. Si at du vil snakke med en profesjonell før du begynner på medisiner. Jeg ble satt på medisinering med EN GANG, tre måneder før psykolog (sykt, ja, men dagens helsevesen...)

Lykke til, men SKAFF DEG HJELP!

Anonymous poster hash: 29da5...e7d

Tusen, tusen takk!! Men det med hjertet og pusten min da?

Anonymous poster hash: 15938...93a

[AnonymBruker]

Anonymous poster hash: 15938...93a

[AnonymBruker]

Tusen, tusen takk!! Men det med hjertet og pusten min da?

Anonymous poster hash: 15938...93a

Bare hyggelig <3

Det at du er redd for å dø, kan jeg faktisk ikke svare på. Jeg har ikke nok kunnskap til å si noe om det, men det er nok angst-relatert. Jeg er IKKE lege, helsesøster, psykolog osv. Bare en vanlig borger som vet litt om det meste. Når det er sagt, så høres det ut som angst, eller panikkanfall.

Men igjen - DRA TIL LEGE! Please. Bare dra :-) Fortell han/hun ALT du har sagt her.

Anonymous poster hash: 29da5...e7d

[AnonymBruker]

Bare hyggelig <3

Det at du er redd for å dø, kan jeg faktisk ikke svare på. Jeg har ikke nok kunnskap til å si noe om det, men det er nok angst-relatert. Jeg er IKKE lege, helsesøster, psykolog osv. Bare en vanlig borger som vet litt om det meste. Når det er sagt, så høres det ut som angst, eller panikkanfall.

Men igjen - DRA TIL LEGE! Please. Bare dra :-) Fortell han/hun ALT du har sagt her.

Anonymous poster hash: 29da5...e7d

Tørr ikke:(

Anonymous poster hash: 15938...93a

[AnonymBruker]

Jeg er en jente på 16 år som alltid har elska mennesker, og kontakt med mennesker. Jeg elsker å bli kjent med nye mennesker, og få nye bekjentskaper. Nå har jeg opplevd en rekke hendelser som har blitt fortrengt i 1 år nå. Jeg hadde egentlig gått videre, men tydeligvis ikke. Jeg våkner ofte om nettene, skjelver og gråter fordi jeg har hatt mareritt om disse hendelsene. Jeg tørr ikke gå ut i store folkemengder lenger. F.eks om jeg skal ta bussen og må gå igjennom en stor folkemengde, tar jeg heller neste buss fordi jeg ikke tørr. Hver dag når jeg skal på skolen må jeg tvinge meg selv, fordi jeg er så redd for alle menneskene der. Jeg får klump i magen og kan begynne å gråte før skolen fordi jeg gruer meg så ille. Hver gang familien min/venninnene mine er samla uten meg, er jeg livredd for at de baksnakker meg og egentlig ikke liker meg. Jeg føler meg aldri bra nok for de, og føler at de er lei av meg hele tiden.

Når jeg skal lage mat må jeg ALLTID ha mikroen/ovnen på partallstall, hvis ikke blir jeg kjempefrustrert. Når vi kjører bil og jeg leser skilt, må jeg alltid dele opp skilta i 2-2 bokstaver. Altså f.eks om det står skilt til: "Hønefoss" Så må jeg dele det i HØ-NE-FO-SS. Går det ikke må jeg "straffe" meg selv med å klype meg to ganger i hånda. Om jeg ser på klokka før jeg legger meg og den er 00.57 må jeg se på klokka til den er 00.58 for å legge vekk telefonen og lukke øynene. Har en del andre ting også, men orker ikke nevne det.

Har forresten en hendelse fra idag. Jeg skulle på trening (trener på treningssenter) for 1 gang alene idag. Jeg ble kjempekvalm og fikk klump i magen før jeg gikk inn, men klarte det tilslutt. Da jeg hadde skiftet og skulle inn på kondisjonsrommet var det 1 dame der, 2 unge gutter og 1 mann. De to guttene så på meg, og da begynte jeg å gråte og gikk ut igjen. Da jeg kom opp på styrkerommet var det 10 folk der, og da dro jeg rett og slett hjem uten å trene.

Hva er dette? Hater å ha det sånn.

Anonymous poster hash: 15938...93a

Vet vennene dine om dette da? Har du fortalt dem det? De kan kanskje hjelpe deg og evt. bli med deg til helsesøster/lege.

Anonymous poster hash: 3542d...d94

[AnonymBruker]

Hmm. Jeg tror jeg allerede har svart deg her:

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=916861#entry16013630

Anonymous poster hash: bd5e3...a2c

[Cordelia]

Tusen, tusen takk!! Men det med hjertet og pusten min da?

Anonymous poster hash: 15938...93a

Det kalles panikkangst, og er ofte veldig ubehagelig men det er bare kroppen din som går i alarmberedskap(instinkter som blir lokket frem av angsten). Nattlige angstanfall er ubehagelige, men ikke farlige. Du har nok begynnende sosial angst og det som kalles OCD(min gjetning). Det viktige er å fortsette forsiktig å pushe disse følelsene. Selv om du føler at du må gjøre noe så prøv det du kan å ikke gjøre det. Det er ikke farlig, men kan gi litt angstanfall. Jeg er ingen ekspert, men kjenner veldig godt til symptomene dine personlig.

Men aller viktigst er at du går til fastlegen, eller helsesøster, De fleste legekontor etc. skal og ha en psykiatrisk sykepleier tilknyttet. Disse sitter med den rett informasjonen og kompetansen du trenger.

[AnonymBruker]

Tørr ikke:(

Anonymous poster hash: 15938...93a

Tør ikke hva da? Å dra til legen?

Men kjære deg, hvis du ikke drar til legen så kan du ikke forvente at dette bare magisk forsvinner.

Anonymous poster hash: 29da5...e7d

[Gjest FuturePrimitive]

Jeg er en jente på 16 år som alltid har elska mennesker, og kontakt med mennesker. Jeg elsker å bli kjent med nye mennesker, og få nye bekjentskaper. Nå har jeg opplevd en rekke hendelser som har blitt fortrengt i 1 år nå. Jeg hadde egentlig gått videre, men tydeligvis ikke. Jeg våkner ofte om nettene, skjelver og gråter fordi jeg har hatt mareritt om disse hendelsene. Jeg tørr ikke gå ut i store folkemengder lenger. F.eks om jeg skal ta bussen og må gå igjennom en stor folkemengde, tar jeg heller neste buss fordi jeg ikke tørr. Hver dag når jeg skal på skolen må jeg tvinge meg selv, fordi jeg er så redd for alle menneskene der. Jeg får klump i magen og kan begynne å gråte før skolen fordi jeg gruer meg så ille. Hver gang familien min/venninnene mine er samla uten meg, er jeg livredd for at de baksnakker meg og egentlig ikke liker meg. Jeg føler meg aldri bra nok for de, og føler at de er lei av meg hele tiden.

Når jeg skal lage mat må jeg ALLTID ha mikroen/ovnen på partallstall, hvis ikke blir jeg kjempefrustrert. Når vi kjører bil og jeg leser skilt, må jeg alltid dele opp skilta i 2-2 bokstaver. Altså f.eks om det står skilt til: "Hønefoss" Så må jeg dele det i HØ-NE-FO-SS. Går det ikke må jeg "straffe" meg selv med å klype meg to ganger i hånda. Om jeg ser på klokka før jeg legger meg og den er 00.57 må jeg se på klokka til den er 00.58 for å legge vekk telefonen og lukke øynene. Har en del andre ting også, men orker ikke nevne det.

Har forresten en hendelse fra idag. Jeg skulle på trening (trener på treningssenter) for 1 gang alene idag. Jeg ble kjempekvalm og fikk klump i magen før jeg gikk inn, men klarte det tilslutt. Da jeg hadde skiftet og skulle inn på kondisjonsrommet var det 1 dame der, 2 unge gutter og 1 mann. De to guttene så på meg, og da begynte jeg å gråte og gikk ut igjen. Da jeg kom opp på styrkerommet var det 10 folk der, og da dro jeg rett og slett hjem uten å trene.

Hva er dette? Hater å ha det sånn.

Anonymous poster hash: 15938...93a

Angst - obsessive compulsive disorder

Du må få hjelp, men før du får det må du begynne å venne deg til å ikke bry deg om skiltet hvor det står Hønefoss. Det står Hønefoss, Hø-ne-fo-ss, eller Høne-foss, eller høn, e, fo,ss. Det spiller ingen rolle hva det står. Det må du begynne å trene hjernen din på Lykke til. Du er ung, se på det som en utfordring.