Gå til innhold

Juci i ukjent terreng


Juci

Anbefalte innlegg

Trettini dager, ni timer og ti minutter, Cumulus!!!!!

----------------------------------------------------------

Sånn, nå har jeg satt koret mitt online (eller i hvert fall litt av det. Så det blir slutt på maset ;-)

Forresten er det MYE å finne om oss hvis man leter etter oss på Google... Det hadde jeg ikke trodd!

Jeg er sliten. Er glad vi skal på ferie på torsdag. Fire dager Berlin blir fine greier! Håper C greier å slappe av, han og. Han er av og til litt vanskelig å få ned på jorden, har jeg merket... Før korøvingen i kveld sendte han melding om at jeg absolutt måtte komme oppom i huset etterpå. Jeg var der litt før 10. Da ville han snakke med meg om flisene i gangen, garderobe-møblene og gangen/toalettet nede.

Vi ble enige om garderobe-møblene først. Så gikk vi ned i gangen, og han fortalte at han hadde hatt kompis M på telefonen i 1,5 time og snakket om hvordan flisene skulle legges. Så skildret han det, og jeg var HELT uenig :-). Etter min mening gjorde deres konsept bare alt mye smalere og lengre enn det det er (og det ER faktisk smalt og langt i gangen). Det forklarte jeg en gang eller to, og så var det greit for ham. Men så var det toalettet sin tur. Der har de allerede gjort SÅ mye feil, at jeg egentlig har avskrevet hele doen. Jeg ville ha en nisje med spesial-maling og gull-ramme på veggen over den innebygde sisternen. Det var det ingen som hadde sagt dem, så da var plutselig hele veggen flislagt, hvilket førte til at vi hadde for lite bord-fliser. Veggflisene ville jeg helst hatt liggende, nå er de stående. Og aller helst ville jeg hatt vasken inne i hjørnet, og ikke utpå den ene veggen hvor den var før. Altså bare feil imo. Og nå hadde de lagt gulvflisene, som egentlig er akkurat like brede som veggflisene stående, slik at fugen er 3 cm forskjøvet i forhold til veggflisene. Hvilket selvfølgelig er irriterende, men omtrent som en flis i fingeren i forhold til et skuddsår når det gjelder dette doet, fordi nesten ingenting er som jeg egentlig ville ha det. Og det er ikke noe vi kan gjøre med det nå, annet enn face the facts.

C mente da at vi måtte "gjøre det beste utav det" og prøve å finne en måte som gjorde at forskyvelsen syntes minst mulig. Hans første forslag gikk ut på å kjøpe enda mer (dobbelt så mye) bord og lime det opp mellom sokkel og veggfliser, slik at det ikke ble så tydelig. Jeg prøvde å gjøre det tydelig for ham at "det beste" etter min mening allerede var altfor sent hva dette rommet angikk, pluss hva EN sånn bord-flis kostet, at vi kom til å trenge 24 stk, og at det likevel kom til å være skjevt. Det ville han ikke høre, da, og mente at jeg var nødt til å ta stilling til saken, så da var vi litt sure på hverandre... Hvorfor kan han ikke bestemme EN sånn ting selv??? Det er faktisk HELT det samme for meg hvordan resten av flisene nå legges, så lenge vi ikke bruker mer penger på det, for etter min mening er altså ALT helt feil på det doet...

Og vi har så MYE mer vi må gjøre .......

Endret av Juci
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

EGENTLIG skulle jeg nå ha sendt av gårde CV'en min til en headhunter som plutselig kom her med en interessant jobb... Men jeg finner den ikke! Mon tro om jeg har en i word format over hodet?? Hm.... Ikke det at jeg er på jakt etter ny jobb, men jeg har de siste to årene vært særdeles lett å overtale når det gjelder nye muligheter. Koster jo ingenting å sjekke...

Men hvor er CV'en min???????

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fant CV'en, men sendte den ikke før i morges, for hun trenger jo ikke å vite at jeg sitter oppe til langt på natt... Det ble litt sent, ja. Men så fikk jeg oppdatert her, da, og dessuten lagt en miniversjon av det nye kor-nettstedet vårt. Ble egentlig ganske fornøyd med det! :-)

Var en tur oppom i huset før jeg dro på jobb i dag, og da hadde C fått dem til å ta opp igjen de gulvflisene de allerede hadde lagt på do/i gangen og lagt dem på nytt igjen slik at fugene passet. Og da ble det fint i gangen også, så da var vi fornøyd begge to :-)

Han er nå veldig flink til ting og, da, det må man si. Det er ikke alle som interesserer seg like mye for sånne detaljer som ham, og jeg kan tenke meg at det blir mer krangling av slikt enn av det omvendte, liksom.

Nå skal jeg opp igjen en kjapp tur for å være med på flise-avgjørelser på badet (hvor vi forresten fikk nytt vindu i morges), og se på kjøkkenet, som de begynte å bygge opp da jeg var der i morges. Så skal jeg hente "kor-pianisten" H hjemme hos henne (hun bor faktisk rett nedi veien for huset vårt), så skal vi til en annen kor-venninne og hente et keyboard, og så skal vi til kollega M og ta opp akkompagnementet til tre av de sangene koret skal synge i kirken.

Full fart, juhuu! Og kl 11 kommer jeg vel til å falle flat om...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Berlin var SUPERT, huset ser STILIG ut (parketten i stuen er kommet, badet er nesten helt ferdig, etc.), og i kveld drar jeg til Amsterdam :goodbye:

Fredag flytter vi - bare to netter igjen i leiligheten.... :-o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

Annonse

Åh hjelp - de siste 2 månedene har omtrent vært mer innholdsrik enn de siste to årene, fulle av små og større høydepunkt og fæle hendelser!

Flyttingen gikk kjempefint, over all forventning, og renoveringen også. Samme helgen ble jeg drukket ut, og det var skikkelig gøy, akkurat rett dose av alt! Vi havnet til slutt på takterrassen i den gamle (tomme) leiligheten noen av oss med en varm flaske sjampis i seks-tiden om morgenen. En av oss ble dårlig og spydde ned på glasstaket til naboen, hvilket jeg syntes var litt morsomt på det tidspunktet, men ikke to uker senere, da vi fikk brev fra naboens advokat om at vi måtte betale et beløp tilsvarende en gjennomsnitts netto månedslønn for rengjøring, ellers ville han anmelde oss!

Vi dro sporenstreks ned og vasket taket selv, mens vi lot som vi ikke visste hva det var og hvor det var kommet fra, men syk/paranoid som han er, ville naboen ikke vite noe av det, sa vi hadde "bare smurt det utover", og at

vi ville høre fra advokaten hans igjen.

Samme dag ble C's far innlagt på sykehuset fordi han plutselig var blitt så dårlig (han har hatt diagnose kreft siden november), og først gikk alle og trodde at han eventuelt kom til å dø de nærmeste dagene, og visste

ikke helt hva vi skulle gjøre i henhold til bryllupet. Men så fikk vi og søsteren snakket med moren om kvelden, og hun gikk "bare" ut fra at han ikke kom til å kunne være tilstede i bryllupet. Men at hun i alle fall kunne det.

Og bryllupsforberedelsene fortsatte, og det var helt fantastisk hvor engasjerte og flinke og støttende og oppfinnsomme vennene våre var, at det var rent rørende! Samtidig som jeg tydelig merket at det ikke var alle som

taklet presset like godt, og fikk høre via omveier at det var en del diskusjoner og til og mer tårer p.g.a. ulike ting - og det er jo ikke bra!

Men så begynte gjestene å komme til byen, og det var så koselig! Og hele bryllupet og alle dagene før og etter var bare så perfekte, og farmor på 88,5 år var til og med her, og prestene var topp, og det var så bra arrangert,

og korene sang SÅ utrolig fint, og C's far ble i bedre form og de fikk sprøytet ham så godt opp at han var med både til byfogden, i kirken og på festen, og holdt det gående helt til klokken ble ett!, og vi var så PENE :-) og det var rett og slett aldeles fortryllende! Vi var i seng 03:50, utslitte og trøtte, men kjempeglade!

Så var det å betale alt som skulle betales, og det var ikke lite... Så nå er vi nokså blakke, faktisk, men lykkelig nygifte. Og har kost oss med det helt siden. Bortsett fra da vi fikk politianmeldelsen fra naboen. C må troppe opp der og forklare seg den 4. august. Men han skal snakke med advokaten vår senere denne uken, og vi regner i grunnen med at saken vil bli henlagt og naboen kan gå og .... seg selv (for å si det pent).

Men 1 uke etter bryllupet ble så svigerfar lagt inn igjen, og var veldig, veldig svak og hadde masse smerter. Han fikk mye morfin, så det var ikke lett å besøke ham - han sov mest, når han sa noe, var det veldig lavt og sannsynligvis helst meningsløst. C skulle ha reist på sin årlige seiltur med

gutta forrige uke torsdag, men avlyste det. Jeg skulle ha reist etter i går kveld, men avlyste selvsagt min ferie også. Veldig vanskelig å bare gå sånn og vente på noe - ett eller annet, og uten å kunne legge noen planer i mellomtiden... Men nå for en times tid siden fikk vi da telefon fra moren om at faren hadde dødd på sykehuset.

Føler meg litt "tom" nå, holder fatningen med å tenke på at det var bra han ikke måtte ligge og lide i månedsvis og ha smerter og vite at han snart skulle dø. Og han fikk være med i bryllupet som om han nesten ikke var syk i det hele tatt... Men vi skal bort til moren sammen med søsteren nå etterpå (de dro til sykehuset, det ville ikke vi), og da blir det sikkert anledning til å få utløp for sorgen.

Det føles nesten absurd også, for samtidig går det en rørlegger nede i kjelleren

vår og flytter vaskemaskinen, legger varmtvann bort i en krok hvor vi trenger det senere, og sånne trivielle ting. Og jeg vet ikke om jeg skal/vil gå på jobb i morgen? Har i grunnen en hel del ting som skulle vært gjort. Men spiller det noen rolle? Jeg vet det ikke...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Begravelse i går, det tok på litt, ja. Masse folk der, også venner av C som vi slett ikke hadde regnet med, det var veldig hyggelig å se dem der. Men vi er slitne nå, og trenger ferie på ordentlig, litt nye horisonter. Vi får se hva det blir, for nå roter det seg litt til i ferieplanene våre også. Jeg er bare lei av hverdagene slik de er nå, lengter etter normalitet og rytme igjen, men først altså en ordentlig avslappende ferie.

Og så ville jeg gjerne blitt enig med dem som styrer med slikt at jeg har hatt min del av kreft nå, kan vi si det? Har ikke hode til mer av det nå, ta med dere hele driten og dra til en annen planet i noen hundre år, takk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Waaaah, jeg blir helt syk av å ha det slik vi har det nå. Kommer hjem fra jobb og fliseleggermannen er her (han var her nesten hele helgen også), så jeg kan ikke kle av meg og gå i "hjemmeklær". Ting står hulter til bulter i hele gangen og kjelleren. Skulle ha vasket minst fire maskiner med klær for lenge siden, men det står så mye greier foran vaskemaskinen at det er nesten umulig å komme til uten at det du nettopp har vasket blir skittent igjen når du tar det ut. Dermed ligger det skittentøy over hele badet, soverommet, gangen og i og rundt skittentøykurven. Brødboksen, knivblokkene og skjærebrettene står i stuen og på spisebordet, og komfyren er dekket til med et teppe, fordi vi ikke har vinduskarmer på kjøkkenet ennå, og stadig noe må jobbes med/skjæres til/måles og ordnes der, slik at det hele tiden er nytt støv og dritt der. Vi har ikke TV, for den bestemte seg plutselig for å slutte å la seg slå på her forrige uke. På sofaen og på gulvet foran peisen ligger det seks vegglamper av ulikt slag, fordi C ikke kan bestemme seg for hvor han vil ha dem (eller om han vil ha dem i det hele tatt).

GRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRR!! Jeg vil ha et NORMALT, RYDDIG LIV!!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Hei Juci!! :klem:

Gratulerer med vel overstått bryllup og flytting, og det var leit å høre om svigerfaren din. Men det var jo helt utrolig at han fikk med seg bryllupet, da!

Her holder jeg på å forberede meg til ny jobb - begynner som lærer på vgs i morgen - kjempegøy og kjempeskummelt. Deilig å endelig vite hvor jeg skal være de neste 25-30 årene (!) for i det siste har jeg skiftet arbeidsplass oftere enn jeg liker.

Hvis du kommer til hjembyen en gang i høst, kan du ikke ta kontakt da? Hadde vært kjekt med en prat. :)

Lykke til videre - hold ut, den normale hverdagen kommer helt sikkert tilbake!

Klem fra Cumulus

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Heisann, Cumulus! Det var koselig med svar! Jeg fikk en SMS av Magnhild her, av en eller annen grunn får hun ikke skrevet her, men det var også veldig hyggelig. Ja, vet du hva, jeg hadde tenkt å ta meg en tur "hem" i høst, og i og med at jeg nesten ikke kjenner noen der lenger, så hadde det vært veldig hyggelig om noen hadde forbarmet seg (heter det det?) og tatt meg med et sted, og seff. veldig kjekt å få en prat med deg igjen! Jeg skal sannsynligvis til Amsterdam i slutten av oktober eller beg. av november, og da er det gunstig å ta en avstikker, så regn med at jeg er der en eller annen gang i den perioden!

I mellomtiden har vi normalisert oss LITT, i og med at vi er helt blakke for tiden, så blir det ikke så mange sprell - men håper på en ukes ferie bort fra alt tull og tøys neste uke!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forresten så er jeg SLITEN, jeg er svimmel nesten hver kveld når jeg kommer hjem fra jobb, men jeg vet ikke hvorfor - til og med når jeg har sovet i over ti timer (her forleden helg) blir jeg svimmel om kvelden. Får ta en tur til bedriftslegen og måle blodtrykket og se om hun har noen forslag. Eller kanskje det hjelper med en ukes ferie?

Aller helst vil jeg vinne MASSE penger i lotto og få tvillinger fort. Da har vi ordnet de tingene :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må forresten berette om morsom jentekveld her for en uke eller tre siden - ekskollega M sender ut invitation som vanlig, og B foreslår kuult sted hvor det er rimelig enkelt å finne parkeringsplass. Jeg liker både kuule steder og parkeringsplasset, så jeg sier selvfølgelig ja, og C og S og kanskje S2 kommer også. Så møtes vi da der, og vi har et bord midt i lokalet, føles nesten som på et slags podium, som om vi er midtpunktet på hele stedet, M, C og B er der, og vi er aldeles henrivende/vakre/morsomme, føler oss som Carrie & co der vi sitter, og det er så gøy å treffe dem igjen, men hvor er S og S2???, og vi sitter der og koser oss og ler og forteller røverhistorier, og plutselig kommer kelneren og åpner en flaske sjampis og tømmer i fem glass, og vi tenker: det er da rimelig uhøflig av ham å gjøre det på VÅRT bord, kan han ikke gjøre det der hvor glassene skal havne til slutt??? - så deler han ut til oss og sier at det er fra mannen i blå skjorte ved baren, og vi reagerer (i hvert fall jeg og M ;-) aldeles råkuult og sier at det var da hyggelig, mens B og C flipper helt ut og sitter der og strekker hals og gjetter og hoier "hvem ER det, da??? Kjenner noen ham??? Hvorfor får vi sjampis???", og kelneren spør om han skal sende Mr. X bort til oss - M og jeg svarer nonchalant "Ja, gjør det, er du snill!", og så kommer han, da, med et glass i hånden, og skåler med oss og smiler og er aldeles hyggelig, og viser seg å være stedets innehaver, og tilstår smilende at "nå smykker jeg meg med andres fjær, det er deres venninne S som har bestilt flasken..." ;-) Så viser det seg at stedet er hennes kunde (vi er alle (eks)reklamebyrå-jenter, hun er det fremdeles), og hun har ordnet dette som unnskyldning for at hun ikke kunne komme :-D --> Ekstra fornøyd med venninne S dette halvåret! ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Annonse

Har riktignok ikke vært hos bedriftslegen ennå, men var til øyenlegen på tirsdag, fordi jeg hadde rødt høyreøye mandag og HOVENT (til og med INNE på øyet!) rødt øye tirsdag morgen, og da ble jeg redd! :-o Hun mente det så ut som et virus og gav meg to ting til å dryppe pluss en salve, og det ble finere allerede neste dag. Men jeg må ta alt det der i 8-10 dager. Og så var jeg til hudlege (planlagt) i dag og fikk sjekket alle føflekkene mine, de er i orden alle sammen. Fikk likevel fjernet en, fordi den var i veien (midt i bukselinningen på ryggen).

Er ikke like svimmel om kveldene lenger, men av og til litt. Har kjøpt meg noe kosttilskudd med jern og sink og folsyre, får se om det hjelper.

I dag var pengerådgiveren vår (som er for en kompis å regne) hos oss og snakket med oss om vår ikke helt lystige finanssituasjon. Både jeg og han syntes ikke det var noen grunn til å fortvile fullstendig ennå, håper C begynner å slappe litt av igjen snart også... Men en lottogevinst hadde likevel gjort seg. Jeg satser nå på den 26. september. Det er en dato jeg liker. Er nokså sikker på at det ordner seg da! :-D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei du!

Først- ja gjerne gjerne gjerne ta kontakt om du kommer til byn! Hadde vært superkjekt å treffes!!!!

Så håper jeg pengeproblemer (hvis det kan kalles det?) ordner seg og jeg er helt enig i at 26. september er en fin dato. :)

Her er det fiiiint vær idag, men ingen tvil om at det ikke er sommer lenger. Prøvde meg med kaffe og avis på terrassen nå nettopp. Først måtte jeg ta på en strikkejakke. Så hentet jeg et pledd. Og så gikk jeg inn.... Jaja, det er hvertfall sol!

:goodbye:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...
Annonse

JA! Det blir det! Jeg flykter fra familiær jule-krise (min kjære mann, hans søster og hans mor synes å være av den oppfatning at de aldri noensinne kan feire jul igjen når farmoren ikke var blant dem lenger i fjor og pappa ikke er blant dem lenger i år, og det kommer til å bli helt forferdelig, og det har jeg verken behov for eller lyst til) og har bestilt billetter kun for meg selv; er in town fra 19. til 28.12.! Håper vi kan få til et treff da? Dere må ordne, dere som er lokalkjent 

Jeg er hjemme fra jobb i dag, for jeg har ingen stemme og fryktelig vondt i halsen. Kom akkurat på at det ikke er så veldig lenge siden sist jeg hadde det, det var like før bryllupet. Altså fire måneder bare. Jaja. Har konsert med koret på onsdag, og den vil jeg veldig gjerne være med på. Jeg skal til og med synge en liten solo! Det er bare 14 ord, men likevel. Da må stemmen sitte :-o Så da er jeg altså hjemme i dag, suger på halspastiller og hviler meg og håper på rask bedring. Må gå bort i butikken etterpå og kjøpe te og melk, for vi har ingen av delene i hus.

Ellers er det litt urolige tider fremdeles, det eneste konstante er at alt stadig endrer seg. Tapte et slag på jobben og er nesten overbevist om at jeg er blitt et aldeles meningsløst bondeoffer i et spill mellom sjefene i Amsterdam og sjefene her, og at min tidligere sjef i A rett og slett har løyet for meg. Og min nåværende sjef i A er en pragmatisk, byråkratisk, harmonielskende tøffel som ikke har nøtter til verken å ta dette opp eller støtte meg her. Før slaget var tapt men det mulige utfallet hang som en uværssky over oss, sa jeg til alle at ”hvis det skjer, så sier jeg opp!”. Og så skjedde det, da, forrige onsdag, men så tenkte jeg at det er jo dumt å si opp nå uten å ha noe annen jobb, og med finanskrise og dårligere tider i sikte og sånt, og dessuten hadde jeg bursdag på torsdag og altfor mye å gjøre på fredag, og så var måneden over, og i dag er jeg syk... Får se om jeg finner noen interessante stillingsannonser. Men ikke i dag.

Bursdag, ja, den gikk forbi litt i stillhet, men det var i grunnen bare bra. C hadde bursdag en uke før, men da måtte han reise bort sammen med sin mor for å ordne opp i noe med arven etter faren. Og dagen før min bursdag måtte han reise bort igjen, til et annet sted, i jobbsammenheng. Så jeg var da alene hjemme, men jeg hadde følelsen av at jeg ikke hadde vært hjemme en eneste kveld på flere uker, og hadde ikke lyst på noe selskapelighet i det hele tatt, bare ro og fred og regenerasjon. Dessuten ble det sprudlevin, kake, blomster, sang og skrapelodd (dessverre uten gevinst) fra mine nærmeste kollegaer på jobben, så den delen var jo grei. Så ringte og pep mobiltelefonen i ett kjør hele ettermiddagen, og da ble jeg helt krakilsk og slo den av. Satt på jobben til halv åtte eller noe slikt, og ringte U og svigermor tilbake i bilen på vei hjem, og så fikk jeg skypet med mamma og pappa og søster & co om kvelden, og det var fint. Da ble det myk landing og avslappet stemning likevel.

Fredag var jeg på revy med svigermor, Cs søster K, noen venninner av henne og noen venner av moren (som jeg kjenner alle sammen, mer eller mindre godt). C skulle jo også vært med, men han var fremdeles på forretningsreise. Og K var så opprømt på forhånd, for moren hadde bestilt billettene, og K hadde ymtet frempå at hennes samboer I kunne være med, og da hadde moren svart at hun allerede hadde telt henne med. Og det var første gang at moren hadde gjort noe som lignet på å akseptere at K liker jenter bedre enn gutter, derfor hadde hun kjempestore forventninger. De møttes alle sammen for å spise før showet begynte, og da jeg kom tre kvarter senere, var det ett eller annet som var hendt, for I hadde tårer i øynene, der hun satt, og hver gang hun kom tilbake etter å ha vært ute og røykt sammen med noen av de andre venninnene, var øynene rødere og rødere. I og med at vi var 11 personer rundt bordet, var det litt vanskelig for meg å finne ut hva som var grunnen, men i løpet av kvelden (før showet, i pausen og etterpå) snappet jeg opp noe om ”hun ignorerer meg fullstendig!” og ”det spiller ingen rolle hva jeg gjør” og lignende drama-replikker. Men det ble snakket så mye om så mange forskjellige ting rundt bordet i større og mindre grupper og i alle retninger, at jeg i grunnen syntes alt var helt normalt oss imellom. Før vi gikk, kom temaet inn på I og at hun skal begynne i ny jobb etter jul, og da snakket svigermor helt normalt med henne om det også, men da vi gikk hver til oss etterpå, mumlet K noe ironisk om at det var da voldsomt hvor interessert moren hadde vært, tatt i betraktning at hun praktisk hadde invitert I med. Og hele veien hjem (jeg kjørte svigermor hjem) satt svigermor da og spurte MEG ut om jentene hadde problemer, og beklaget seg over at alle andre kunne bli sur og fornærmet, men det var ingen som var interessert i hvordan HUN hadde det, og HUN måtte alltid bare akseptere alt som skjedde og fungere som om alt var i orden. Og så ramset hun opp alt det fæle som hadde hendt i hennes liv de siste 40 årene, og spurte om jeg syntes hun hadde noe å glede seg over. Det syntes jeg selvfølgelig, og spurte henne om hun ikke ville snakke med noen som kunne hjelpe henne. Hun mente at hun ikke kunne hjelpes, og at hun måtte gjennom dette selv. Jeg sa at hun måtte snakke med K og få løst dette problemet mellom dem, fordi K er like ulykkelig over situasjonen (altså ikke over at hun er lesbisk og lykkelig samboer, så klart, men at moren ikke aksepterer det), og at jeg også skulle snakke med K og prøve å forklare henne morens synspunkt. I går var det bursdags-familiemiddag borte hos moren, og etterpå kjørte C bilen vår hjem, mens jeg gikk sammen med K, som hadde tilbudt moren å gå med hunden en tur og komme tilbake igjen etterpå. Så da fortalte jeg dette til K, og hun sa at hun skulle snakke med moren. Det er forferdelig mange misforståelser og feiltolkninger som har oppstått gjennom de 11 årene siden K fortalte dette til moren første gang og i alle samtaler og krangler og brev og all slags som har vært, så det blir nok ikke enkelt. Fikk da en litt kryptisk tekstmelding av K sent i går kveld om at det hadde vært veldig komplisert, men likevel en god samtale, men hun måtte tenke gjennom det selv og så skal jeg få vite mer. Så historien fortsetter vel. Jeg er i alle fall litt sliten... :tristbla:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

WOW, jeg ble hvertfall sliten av å lese innlegget ditt! :hakeslepp: Snakk om drama.

Jeg er hjemme i julen men får besøk av svigers fra 23-28 *angst*. Kanskje du vil komme på besøk en kveld før den 22? Jeg er nemlig alene med ungene frem til da. Er du mobil eller hvordan er det? Kunne jo kverket en flaske vin også forresten. :) Ka du sei?

Endret av Cumulus
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hørtes ut som en god plan! Søndagskvelden, kanskje? Om med vin eller bil, begge deler er sikkert mulig. Sender deg en PM med telnr!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...