Carina har nettdatet i seks år og er fortsatt singel

[tussi84]

Har tidligere skrevet her men legger til er selv overvektig 30 kg. Jobber med å gå ned men tar tid. Har kjæreste nå og har hatt det i 1,5 år men før det var jeg også aktiv på diverse dating sider. De som tok kontakt med meg var enten gamle menn på 50 og oppover eller utlendinger. Det er de som i hovedsaken tar kontakt med overvektige kvinner. Så utseende har alt å si omtrent.

[AnonymBruker]

Jeg har lagt på meg 15 kg de siste 4 årene. Og føler det er få menn som vil ha meg nå, og da gjerne de jeg ikke vil ha. Før følte jeg at jeg kunne velge og vrake. Da det kommer til nettdating så har dessverre utseende en del å si. Og de fleste menn foretrekker normalvektige damer.

Så her har jeg sluttet med nettdating, og startet med trening og sunnere mat. Så får jeg prøve igjen da jeg er normalvektig.

Anonymous poster hash: 57e6a...099

This. Du får slanke deg så du kan begynne å vrake litt igjen. Håper det gir deg lykke overhøyde og selvtillit.

Anonymous poster hash: 4d527...305

[Gjest Mythic]

Har tidligere skrevet her men legger til er selv overvektig 30 kg. Jobber med å gå ned men tar tid. Har kjæreste nå og har hatt det i 1,5 år men før det var jeg også aktiv på diverse dating sider. De som tok kontakt med meg var enten gamle menn på 50 og oppover eller utlendinger. Det er de som i hovedsaken tar kontakt med overvektige kvinner. Så utseende har alt å si omtrent.

Men nå er det ikke sånn at feit = stygg, mens slank = pen. Og alle liker ikke det samme. Det blir for enkelt å si at utseendet har omtrent alt å si. Min erfaring er at et pent ansikt er vel så interessant for menn, selv om man har noen kilo for mye. Ganske mange menn liker kvinner med litt ekstra på kroppen, selv om de ikke vil innrømme det offentlig. Og da snakker jeg ikke bare om gamle menn og utlendinger.

Jeg har alltid vært litt rund, men har et ok ansikt og er utadvendt. Jeg har aldri hatt problemer med å ha draget på mannfolk, både de som ønsker forhold og de som ønsker noe mer kortvarig.

Jeg tror at dama i linken blir litt for mye av alt, sånn sum a summarum.

[Gjest GlutenBlaster]

Jeg tror at dette med å finne seg en partner, bare blir mer og mer vanskelig, og at det er utrolig mange årsaker til at det er blitt sånn. For det første så blir vi hele tiden fortalt at vi fortjener ditt og datt, bare se på reklamen: "Fordi du fortjener det". Ja vel? En ser det i debatter her inne også. Noen skriver inn at kjæresten har gjort det ene eller det andre, og da ramler det inn svar som: "Du fortjener så mye bedre". Hva vet vi om det?

For det andre er vi blitt ekstremt kravstore, og mange har en kravliste lang som et vondt år. De færreste klarer å leve opp til alle disse kravene, og de som ikke finner noen som oppfyller kravene, de er heller single. Og det forstår jeg på en måte. Bedre å være alene enn i et dårlig forhold. Men det er nå en gang sånn at de fleste kravlister smuldrer opp når man møter noen det klaffer med, til tross for at de ikke oppfyller alle ønskene man hadde i utgangspunktet.

Hvis man ikke en gang kan vurdere noen som partner fordi den har 5 kilo for mye, ikke har vært i millitæret, ikke har lappen og bil eller begynner å bli litt tynn i håret, kan man gå glipp av noe fint.

For det tredje er vi blitt en gjeng internettslaver, og mange lever livet sitt på sosiale medier, i stedet for å gå ut i verden og treffe mennesker. Det gjør helt klart noe med oss.

Jeg tror også at høye og urealistiske krav er en typisk greie som hindrer folk å finne noen. Man blander gjerne sammen "ønskeliste" med "minimumskrav" og da kommer man veldig fort skjevt ut. Samtidig er det en del ting som før eller siden vil være dealbreakere for folk, enten man vil eller ikke.

At man når man har blitt overøst av oppmerksomhet på datingsider i perioder (den perfekte måten å massere egoet på for mange) er det nok fort gjort å tenke at man egentlig har en del mer draget enn det man egentlig har. Det kan nok føre til en del skuffelser og at man nok får en del urealistiske forventninger.

Men det er forskjell på hva slags partner man "fortjener" å få (eller litt mer nøytralt formulert hva som er realistisk å oppnå), og hva slags oppførsel og/eller behandling en skal kunne finne seg i. Jeg synes for eksempel at ingen "fortjener" å bli behandlet dårlig av partneren sin, men har hørt flere som i ulike sammenhenger argumenterer varmt for at kvinner eller menn med lav antatt "verdi" på datingmarkedet burde slå seg til ro med X eller Y av idiotisk oppførsel, for det er det beste vedkommende vil kunne oppnå likevel.

[Gjest Mythic]

Jeg tror også at høye og urealistiske krav er en typisk greie som hindrer folk å finne noen. Man blander gjerne sammen "ønskeliste" med "minimumskrav" og da kommer man veldig fort skjevt ut. Samtidig er det en del ting som før eller siden vil være dealbreakere for folk, enten man vil eller ikke.

At man når man har blitt overøst av oppmerksomhet på datingsider i perioder (den perfekte måten å massere egoet på for mange) er det nok fort gjort å tenke at man egentlig har en del mer draget enn det man egentlig har. Det kan nok føre til en del skuffelser og at man nok får en del urealistiske forventninger.

Men det er forskjell på hva slags partner man "fortjener" å få (eller litt mer nøytralt formulert hva som er realistisk å oppnå), og hva slags oppførsel og/eller behandling en skal kunne finne seg i. Jeg synes for eksempel at ingen "fortjener" å bli behandlet dårlig av partneren sin, men har hørt flere som i ulike sammenhenger argumenterer varmt for at kvinner eller menn med lav antatt "verdi" på datingmarkedet burde slå seg til ro med X eller Y av idiotisk oppførsel, for det er det beste vedkommende vil kunne oppnå likevel.

Som regel farer kravlister ut av vinduet når man treffer noen man faller for De fungerer kanskje i teorien, men i praksis bryr man seg ikke om partneren f.eks er litt tynn i håret, hvis man forelsker seg. Selv om man har som et "krav" at mannen har skikkelig hårmanke.

Nettdating er en egen verden. Jeg har vært av og på nettdatingsider opp igjennom de siste 10 årene, og har noe erfaring med det. Som kvinne er det ofte slik at man får masse oppmerksomhet av ymse karakter. Det gjør så klart noe med synet på egen attraktivitet, enten i positiv eller negativ forstand. Hvis man har grei selvinnsikt, vet man sånn noenlunde hvor reelt det er, det folk sier til deg. Har man nettdatet litt, luker man fort ut de som kun smigrer for å få seg noe, kontra de som er ute etter noe mer seriøst.

For menn er nok nettdating verre. Kvinner venter på at menn skal ta kontakt og initiativ. De velger og vraker, og svarer gjerne kun et fåtall. Jeg svarte alle, men luket ut etter hvert som jeg fant ut at dette ikke var noe for meg.

Ingen skal finne seg i å bli behandlet dårlig, og ingen skal ta til takke med. Der er vi enige. Jeg mente heller at mange har voldsomme forventninger til en partner. Den skal dekke alle dine behov, og når det ikke skjer, blir man skuffet, såret og lurer på om den ikke bryr seg. Ingen kan dekke alle dine behov, det er ikke det man har en partner til. Et forhold går begge veier, man må gi og ta.

[AnonymBruker]

This. Du får slanke deg så du kan begynne å vrake litt igjen. Håper det gir deg lykke overhøyde og selvtillit.

Anonymous poster hash: 4d527...305

Nå har jeg bra selvtillit. For jeg synes jeg er et utrolig bra menneske, som har veldig mye å tilby en kjæreste. Men dette får man jo ikke vist på en nettdatingside. Og der skryter jo alle av seg selv. Og jeg trenger overhodet ikke en kjekk mann. Jeg vil ha en mann med bra personlighet, og med en del felles interesser som meg. En av de er å være aktiv. For jeg er det selv om jeg er overvektig. Men de fleste aktive menn, tenker at jeg er lat siden jeg er overvektig. Derfor jobber jeg med å gå ned i vekt. Sånn så det og skal se ut som jeg er aktiv. De mennene som har vist meg interesse, er andre overvektige menn, som helst bare vil sitte i sofaen og spise. De vil ikke ut og gå en tur engang. Det funker veldig dårlig for meg. Men en aktiv overvektig mann har jeg ingenting imot.

Anonymous poster hash: 57e6a...099

[Commander]

Men nå er det ikke sånn at feit = stygg, mens slank = pen. Og alle liker ikke det samme. Det blir for enkelt å si at utseendet har omtrent alt å si. Min erfaring er at et pent ansikt er vel så interessant for menn, selv om man har noen kilo for mye. Ganske mange menn liker kvinner med litt ekstra på kroppen, selv om de ikke vil innrømme det offentlig. Og da snakker jeg ikke bare om gamle menn og utlendinger.

Jeg har alltid vært litt rund, men har et ok ansikt og er utadvendt. Jeg har aldri hatt problemer med å ha draget på mannfolk, både de som ønsker forhold og de som ønsker noe mer kortvarig.

Jeg tror at dama i linken blir litt for mye av alt, sånn sum a summarum.

Sannsynligvis ja...

[AnonymBruker]

Hun jenta var jo søt da! Men enig i at hun hadde sett bedre ut om hun gikk ned litt i vekt. Hun virket litt alternativ, så for de fleste menn er hun kanskje litt too much.

I forhold til dette med vekt så er det ikke så enkelt at med en gang man er tynn så får man kjæreste. Det funker ikke sånn. Jeg har nettdatet mye, da jeg veide noen kg mindre enn det jeg gjør nå og jeg ble ikke noe mindre singel for det. Får også høre at jeg er en pen dame men menn hater meg uansett. Så da lurer jeg på hvor mange operasjoner skal jeg ta for at dere menn syns jeg er bra nok. Mannfolk er så kravstore så tror jeg gir faen.

Anonymous poster hash: a9f12...31e

[Gjest Mythic]

Hun jenta var jo søt da! Men enig i at hun hadde sett bedre ut om hun gikk ned litt i vekt. Hun virket litt alternativ, så for de fleste menn er hun kanskje litt too much.

I forhold til dette med vekt så er det ikke så enkelt at med en gang man er tynn så får man kjæreste. Det funker ikke sånn. Jeg har nettdatet mye, da jeg veide noen kg mindre enn det jeg gjør nå og jeg ble ikke noe mindre singel for det. Får også høre at jeg er en pen dame men menn hater meg uansett. Så da lurer jeg på hvor mange operasjoner skal jeg ta for at dere menn syns jeg er bra nok. Mannfolk er så kravstore så tror jeg gir faen.

Anonymous poster hash: a9f12...31e

Hater deg? Du mener at alle menn du har befatning med, hater deg? Da er det nok personligheten det kommer seg an på, i så fall, og ikke antall kilo. Ingen hater deg, utelukkende på grunn av utseendet ditt. Man hater ikke folk man ikke kjenner eller ikke har et forhold til.

[AnonymBruker]

Jeg har også datet lenge og mye på nettet.

Jeg ble singel etter at ungdomskjæresten min brøt opp med meg etter 15 år sammen. Han var min første mann i livet mitt. Etter dette så møtte jeg mann etter mann, mann etter mann via nettdating. Jeg følte at alle var ute etter sex. Var mange som ville fortsette å møte meg, så jeg ble jo ikke vraket av alle, men av noen. Etter ett år med nettdating traff jeg en type. Vi var sammen i ett år. Det er 2 år siden det ble slutt. Og etter det har jeg bare hatt kun et lite forhold der jeg møter fast en person, så akkurat nå vil jeg ikke akkurat kalle meg helt singel.

Men det å bli forlatt, eller dumpet eller det å gå lenge alene fører lett til lav selvtillit og følelsen at man ikke er bra nok. Jeg kjenner jo den følelsen med at jeg ikke har funnet meg en ny samboer som en følelse om at jeg ikke er fin nok. Men når jeg ser meg i speilet og på bilder så ser jeg minst like bra ut som de som er i par.

Tror den damen som har nettdatet i så lang tid, har håp om å finne seg en mann. Seks år er jo egentlig ikke så lenge når man leter etter det store

Anonymous poster hash: a323b...e07

[AnonymBruker]

Hun jenten var søt. Og det har ingenting med utseende å gjøre. For folk ser langt styggere ut, og er i forhold.

Anonymous poster hash: a323b...e07

[Ferny]

Men nå er det ikke sånn at feit = stygg, mens slank = pen. Og alle liker ikke det samme. Det blir for enkelt å si at utseendet har omtrent alt å si. Min erfaring er at et pent ansikt er vel så interessant for menn, selv om man har noen kilo for mye. Ganske mange menn liker kvinner med litt ekstra på kroppen, selv om de ikke vil innrømme det offentlig. Og da snakker jeg ikke bare om gamle menn og utlendinger.

Jeg har alltid vært litt rund, men har et ok ansikt og er utadvendt. Jeg har aldri hatt problemer med å ha draget på mannfolk, både de som ønsker forhold og de som ønsker noe mer kortvarig.

Jeg tror at dama i linken blir litt for mye av alt, sånn sum a summarum.

Enig i det der. Hun har ikke utseendet mot seg, så jeg tror det er "hele pakka" som blir litt mye (for mange menn). Uten at det betyr at hun ikke kommer til å treffe en som sjarmeres ihjel. Jeg tror bare hun har litt færre å velge mellom, og da skal det enda mer flaks til før hun treffer den rette.

[AnonymBruker]

Hater deg? Du mener at alle menn du har befatning med, hater deg? Da er det nok personligheten det kommer seg an på, i så fall, og ikke antall kilo. Ingen hater deg, utelukkende på grunn av utseendet ditt. Man hater ikke folk man ikke kjenner eller ikke har et forhold til.

Det virker jo nesten sånn, siden jeg bare blir avvist. Vil ikke si at personligheten min er så fæl heller, har mange venner og får høre at jeg er morsom og ukomplisert. Har mange interesser og kler meg ikke som en dass. Norske menn er utrolig kresne syns jeg. Hadde jeg bodd i USA hadde jeg ikke vært singel. Der er det mange bra menn.

Anonymous poster hash: a9f12...31e

[Gjest GlutenBlaster]

Det virker jo nesten sånn, siden jeg bare blir avvist. Vil ikke si at personligheten min er så fæl heller, har mange venner og får høre at jeg er morsom og ukomplisert. Har mange interesser og kler meg ikke som en dass. Norske menn er utrolig kresne syns jeg. Hadde jeg bodd i USA hadde jeg ikke vært singel. Der er det mange bra menn.

Anonymous poster hash: a9f12...31e

Problemet med venner er at disse utsettes for en helt annen del av personligheten din enn det en partner gjør. Vi skåner dem ofte for det mest ubehagelige. Jeg trodde også jeg var en ganske ukomplisert person, fordi jeg hadde kun vært i forhold som var ukompliserte og ikke krevde mye verken av meg eller partner. Men man blir jo greit realitetsorientert etter hvert

Hvis man tør, kan man jo spørre noen det skar seg med om hvorfor det gjorde det. Å gå ut i verden med en holdning om at alle suger og at man garantert blir skuffet igjen, er jo uansett en massiv turnoff. Jeg datet en mann som hadde utrolig mye gammel bitterhet og skuffelse fra tidligere dating og forhold, og ved et eller annet tidspunkt ga jeg opp å prøve å gjøre det godt igjen for alle ganger han hadde blitt skuffet av andre og kastet inn håndkleet. Blir fort selvoppfyllende profeti det der.

[Gjest oleoh]

Men herre Gud. Når hun står slik kledd på bildet, er relativt overvektig og skal bli sexolog. Ingen menn synes noe om det. Om hun hadde på seg en kjole eller noe slikt, sto oppreist og smilte pent ville det nok gått bedre.

[AnonymBruker]

Problemet med venner er at disse utsettes for en helt annen del av personligheten din enn det en partner gjør. Vi skåner dem ofte for det mest ubehagelige. Jeg trodde også jeg var en ganske ukomplisert person, fordi jeg hadde kun vært i forhold som var ukompliserte og ikke krevde mye verken av meg eller partner. Men man blir jo greit realitetsorientert etter hvert

Hvis man tør, kan man jo spørre noen det skar seg med om hvorfor det gjorde det. Å gå ut i verden med en holdning om at alle suger og at man garantert blir skuffet igjen, er jo uansett en massiv turnoff. Jeg datet en mann som hadde utrolig mye gammel bitterhet og skuffelse fra tidligere dating og forhold, og ved et eller annet tidspunkt ga jeg opp å prøve å gjøre det godt igjen for alle ganger han hadde blitt skuffet av andre og kastet inn håndkleet. Blir fort selvoppfyllende profeti det der.

Kommer ikke til å kontakte noen av de svina som dumpa meg nei. Har da litt selvrespekt. Når jeg mener at folk sier jeg er ukomplisert så er det ikke bare venner jeg kjenner godt,det er også folk jeg nettopp har blitt kjent med via jobb etc.

Dater en nå men han kommer sikkert til å dumpe meg for det gjør alle menn. Så jeg får vel ta meg en tur til Thailand og kjøpe meg en thaimann med liten tiss som last resort

Anonymous poster hash: a9f12...31e

[Gjest Mythic]

Det virker jo nesten sånn, siden jeg bare blir avvist. Vil ikke si at personligheten min er så fæl heller, har mange venner og får høre at jeg er morsom og ukomplisert. Har mange interesser og kler meg ikke som en dass. Norske menn er utrolig kresne syns jeg. Hadde jeg bodd i USA hadde jeg ikke vært singel. Der er det mange bra menn.

Anonymous poster hash: a9f12...31e

De hater deg ikke, da. Aldeles feil uttrykk.

[NumberSix]

Har noen venninner som er ute på det såkalte datingmarkedet, og har vært det lenge. To av dem er aktive på nettdating, og hun siste er ikke interessert i det, men ønsker å finne noen "IRL". Ingen av disse har vært i et forhold noen gang. Og hver uke så er det å sitte å prate om hvor kjipt det er å date, at de aldri finner en mann og at alle på sukker.no er raringer. Det disse har til felles: ingen menn er gode nok!

Enten er de for lave, har for dårlig jobb, studerer ikke de riktige fagene, har ikke leilighet, har ikke ditt, har ikke datt, er for ditt og er for datt. Som andre her sier, de har kravlister lange som vonde år. Og de forstår ikke hvorfor de er single. De har vært på mange dater, men aldri er det noen som er god nok. Enten er det noe feil med utseendet, eller så pratet ikke mannen nok på daten. Og da er de kjedelige. Ingen av dem gir mennene en ny sjanse. Og skulle de mot formodning ønske å møte dem igjen så sitter de og venter på at mannen skal ta initiativet.

Samtidig sitter disse venninnene og irriterer seg over at jeg, som aldri har vært opptatt av nettdating eller dating generelt, får meg kjæreste så "enkelt". Jeg har vært i to forhold, og begge begynte på nett, men ikke på typiske datingsider. Begge gangene var det litt awkward i begynnelsen på første møte, men så begynte man å slappe av. Første fyren tenkte jeg at "njei, ikke egentlig min type, men han er jo hyggelig", og da han ville møtes igjen sa jeg ja. Viste seg at han var en kjempebra fyr, og vi var sammen i tre år. Den andre fyren er kjæresten min nå, og det ble ganske så klaff etterhvert som første møte varte og rakk. Sendte han melding samme kveld for å foreslå nytt møte, ingen vits i å vente, og det ble satt stor pris på. Vi har vært sammen i to år.

Mine tips er at man må se på seg selv, tenke "what do I bring to the table?" og virkelig se på hvorfor ting ikke funker til tross for alt man prøver. Samt ikke avfeie dater umiddelbart. Man blir ikke godt kjent på første date, og da er man gjerne nervøs i tillegg, noe som kan være begrensende på måten man oppfører seg på.

[Gjest Cartman]

Kul dame!

[Gjest Cartman]

Men herre Gud. Når hun står slik kledd på bildet, er relativt overvektig og skal bli sexolog. Ingen menn synes noe om det. Om hun hadde på seg en kjole eller noe slikt, sto oppreist og smilte pent ville det nok gått bedre.

Høres snacksy ut spør du meg. Ingenting er som en sexolog hahaha :D