Jeg løy om overgrep

[Gjest Evans]

Men hvis jeg sier sannheten kommer alle til å hate meg! Jeg vet selvsagt at jeg ikke skulle ha løyet, men jeg følte meg presset opp i et hjørne.

Hvordan sier jeg sannheten? Det er ikke bare bare å innrømme det. Hvordan skal jeg formulere meg? Jeg vil ikke at alle skal hate meg.

Anonymous poster hash: bf1f8...ab9

Kanskje vil noen hate deg for en liten stund, noen vil kanskje være sure på deg i lang tid. For andre vil kanskje tillitten til deg for alltid være ødelagt. Men det må du nesten bare ta når du har laget denne løgnen.

Det må være bedre å ta konsekvensene som måtte komme enn å fortsette å bære rundt på denne løgnen. Og, jo lenger du venter jo verre blir det, også for de som har tilitt til deg og gjenvinne tillitten.

[Timza]

Tror du ikke jeg skammer meg allerede?! Jeg har det fryktelig vondt med meg selv for tiden.

Det er ikke jeg som har bestemt at jeg skal til psykolog, det er etter press fra familie og legen som mente at det var nødvendig.

Anonymous poster hash: bf1f8...ab9

Etter svarene å dømme her inne så viser du ikke særlig mye til skam. Du snakker mest om måter å gjøre dette på som vil gå så lite hardt ut over deg selv som over hodet mulig, og den eneste grunnen til at du ønsker å rette opp dette er fordi du nå skal til en psykolog som du uansett vet kommer til å avsløre deg. H*n skal jo tross alt hjelpe deg med å komme over overgrepet.

Sorry, men du har gravd din egen grav. På samme måte som du ble "trengt inn i et hjørne" for å si noe så grusomt som dette, enn unnskyldning som ikke ligner grisen for å bare finne på et overgrep, så blir du nå i ettertid satt i et hjørne igjen som vil avsløre deg, og det er den eneste grunnen til at du ønsker å avsløre deg selv. Jeg syns faktisk synd i de menneskene som er rundt deg ettersom du jo er totalt selvopptatt og kan finne på å gjøre samt si hva som helst for å få det som du vil.

Endret 19. februar 2015 av Timza

[AnonymBruker]

Btw. Du ødelegger troverdigheten til oss andre som har blitt seksuelt misbrukt.

Anonymous poster hash: 896c0...d66

[Minted]

Synes det er fantastisk ironisk at du som ganske nylig har diktet opp et overgrep kommer til psykolog med en gang, mens jeg som har opplevd overgrep av mange arter, bl. a. seksuelt får avslag på traumebehandling, har tidligere blitt avvist av helsevesenet og sveket av autoriteter som burde ha grepet inn tidligere, og trolig må vente en god stund til på behandling.

Det minste du kan gjøre er å stå frem helt ærlig med sannheten, og ta de konsekvensene som måtte komme uansett hva de er.

[Jolene]

Tror du ikke jeg skammer meg allerede?! Jeg har det fryktelig vondt med meg selv for tiden.

Anonymous poster hash: bf1f8...ab9

Det skulle bare mangle at du skammet deg og hadde det vondt. Det viser at du i hvertfall er litt menneskelig. Derimot burde du rette opp i det du har gjort ved å tilstå løgnen. Slike løgner er grusomme å utsette noen for, levende som død. Det at du snakker stygt om de døde sier i grunn sitt...

[AnonymBruker]

Etter svarene å dømme her inne så viser du ikke særlig mye til skam. Du snakker mest om måter å gjøre dette på som vil gå så lite hardt ut over deg selv som over hodet mulig, og den eneste grunnen til at du ønsker å rette opp dette er fordi du nå skal til en psykolog som du uansett vet kommer til å avsløre deg. H*n skal jo tross alt hjelpe deg med å komme over overgrepet.

Sorry, men du har gravd din egen grav. På samme måte som du ble "trengt inn i et hjørne" for å si noe så grusomt som dette, enn unnskyldning som ikke ligner grisen for å bare finne på et overgrep, så blir du nå i ettertid satt i et hjørne igjen som vil avsløre deg, og det er den eneste grunnen til at du ønsker å avsløre deg selv. Jeg syns faktisk synd i de menneskene som er rundt deg ettersom du jo er totalt selvopptatt og kan finne på å gjøre samt si hva som helst for å få det som du vil.

Selvsagt ønsker jeg å beskytte meg selv, er ikke det noe som er grunnleggende hos alle mennesker? Jeg liker ikke å ha det vondt, og akkurat nå har jeg det.

Det var virkelig ikke meningen å komme opp med en slik løgn, det var ikke noe som var planlagt. Men når familien spør og spør og spør og maser så brøyt jeg rett og slett sammen og sa at jeg var utsatt for overgrep.

Synes det er fantastisk ironisk at du som ganske nylig har diktet opp et overgrep kommer til psykolog med en gang, mens jeg som har opplevd overgrep av mange arter, bl. a. seksuelt får avslag på traumebehandling, har tidligere blitt avvist av helsevesenet og sveket av autoriteter som burde ha grepet inn tidligere, og trolig må vente en god stund til på behandling.

Det minste du kan gjøre er å stå frem helt ærlig med sannheten, og ta de konsekvensene som måtte komme uansett hva de er.

Det er jo ikke bare på grunn av det påståtte overgrept at jeg skal komme til psykolog. Det er jo mange andre ting opp i gjennom årene. Oppførselen min har til tider vært idiotisk, jeg har drukket meg altfor full altfor mange ganger og gjort og sagt mye dumt. Jeg har stukket av, jeg har truet med å ta livet mitt og så videre.

Jeg skammer meg veldig. Dere aner ikke. Det er alt jeg tenker på.

Anonymous poster hash: bf1f8...ab9

[AnonymBruker]

Dette viser at vi aldri, ALDRI, må tro på overgrep hvis det ikke er håndfaste beviser. Vi kan ikke ødelegge livet til folk, pga. slike løgner.

Anonymous poster hash: dbd63...73b

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du?

Hvis du ikke klarer å si sannheten ville jeg tatt en ny løgn, og sagt at det var et frivillig samleie med en jevnaldrende som du angrer på. Så blir hvertfall den døde personen renvasket

Anonymous poster hash: 1949c...79d

[AnonymBruker]

Dette viser at vi aldri, ALDRI, må tro på overgrep hvis det ikke er håndfaste beviser. Vi kan ikke ødelegge livet til folk, pga. slike løgner. Anonymous poster hash: dbd63...73b

Det er ikke alltid det ER håndfaste beviser. Og du er medskyldig i å ødelegge livet til de som faktisk opplever overgrep om du beskylder de for løgn...

Anonymous poster hash: df882...437

[Timza]

Selvsagt ønsker jeg å beskytte meg selv, er ikke det noe som er grunnleggende hos alle mennesker? Jeg liker ikke å ha det vondt, og akkurat nå har jeg det.

Det var virkelig ikke meningen å komme opp med en slik løgn, det var ikke noe som var planlagt. Men når familien spør og spør og spør og maser så brøyt jeg rett og slett sammen og sa at jeg var utsatt for overgrep.

Det er jo ikke bare på grunn av det påståtte overgrept at jeg skal komme til psykolog. Det er jo mange andre ting opp i gjennom årene. Oppførselen min har til tider vært idiotisk, jeg har drukket meg altfor full altfor mange ganger og gjort og sagt mye dumt. Jeg har stukket av, jeg har truet med å ta livet mitt og så videre.

Jeg skammer meg veldig. Dere aner ikke. Det er alt jeg tenker på.

Anonymous poster hash: bf1f8...ab9

Igjen får du det til å handle om deg selv og kun deg selv. Det er trist at du har truet med å ta livet ditt, men sannheten er vell at du helst gjør det for å få oppmerksomhet samt at du ikke har noen problemer med å såre andre mens du gjør som du gjør. Hvordan trur du dine foreldre har det når du kommer med slike ting? Å få høre fra sitt barn at hun truer med å ta livet sitt? Hvorfor trur du de "spør, og spør, og spør" etter noe slikt? Hvordan trur du de pårørende har det? Hatet de må føle mot en mann som ligger under bakken etter vissheten om at han har overgrepet seg mot ei jente?

Dra til psykologen, etter at du har avslørt deg selv. Du trenger seriøst hjelp, ikke bare for å kvitte deg med ondskapen som du selv forårsaker, men finne ut av grunnen til at du faktisk klarer å gjøre samt gjennomføre det.

Endret 19. februar 2015 av Timza

[AnonymBruker]

Selvsagt ønsker jeg å beskytte meg selv, er ikke det noe som er grunnleggende hos alle mennesker? Jeg liker ikke å ha det vondt, og akkurat nå har jeg det.

Det var virkelig ikke meningen å komme opp med en slik løgn, det var ikke noe som var planlagt. Men når familien spør og spør og spør og maser så brøyt jeg rett og slett sammen og sa at jeg var utsatt for overgrep.

Det er jo ikke bare på grunn av det påståtte overgrept at jeg skal komme til psykolog. Det er jo mange andre ting opp i gjennom årene. Oppførselen min har til tider vært idiotisk, jeg har drukket meg altfor full altfor mange ganger og gjort og sagt mye dumt. Jeg har stukket av, jeg har truet med å ta livet mitt og så videre.

Jeg skammer meg veldig. Dere aner ikke. Det er alt jeg tenker på.

Anonymous poster hash: bf1f8...ab9

Meg, meg, meg. Slutt å tenk på deg selv. Hvordan tror du familiens har det, for ikke å snakke om barna, som tror de har en overgriper til far.

Kanskje det er på tide at du tenker på dem...?

Anonymous poster hash: 896c0...d66

[Yzma]

Uff så kinkig situasjon du har satt deg selv i.

Jeg syntes du bør fortelle om det, selv om personen er død så gjør det for din egen del. Er tydelig at dette er noe som plager deg, og du sa selv at det var lenge siden. Personer forandrer seg, forhåpentligvis så skjønner folk det. Du er ikke den personen du var da. Eller er du det? (Så lenge du fortsetter med løgnen så kan man vel egentlig ikke si du har forandret deg)

[AnonymBruker]

Bedre å si frå før eller senere. De vil skjønne at du lyver i lengden. Si fra nå og få det overstått.

Men hvorfor er oppførselen din dårlig utenom denne episoden?

Dette viser at vi aldri, ALDRI, må tro på overgrep hvis det ikke er håndfaste beviser. Vi kan ikke ødelegge livet til folk, pga. slike løgner.

Anonymous poster hash: dbd63...73b

Åtte av ti voldtektsaker henlegges, så tenker du kan slappe av.

Anonymous poster hash: 9ed35...b0b

[AnonymBruker]

Alle her sier at jeg skal si sannheten. Og jeg skjønner at jeg er nødt til det før eller siden.

Men HVORDAN skal jeg si det? Dere skjønner vel at jeg ikke ønsker å bli utstøtt for resten av livet mitt?

Hvor gammel er du?

Hvis du ikke klarer å si sannheten ville jeg tatt en ny løgn, og sagt at det var et frivillig samleie med en jevnaldrende som du angrer på. Så blir hvertfall den døde personen renvasket

Anonymous poster hash: 1949c...79d

Jeg er 20 år gammel. Jeg skal prøve å komme med sannheten. Men jeg vet ikke hvordan

Anonymous poster hash: bf1f8...ab9

[Gjest Godjente]

Du kan ikke skjende en manns døde minne

Håper virkelig ikke at slektningene til denne mannen vet om dette? Så de tror vondt om den døde?

Du er NØDT til å si sannheten!

[Gjest anonym2233]

Og nå angrer jeg. Personen som jeg har beskyldt er død for lenge siden (han fikk aldri vite om beskyldningene). Når man kommer med en slik sjokkavsløring får man selvsagt mange oppfølgningsspørsmål, spørsmål jeg ikke har tenkt ut noe svar på. Løgnen var ikke gjennomtenkt. Til nå har jeg sagt at jeg ikke husker/ikke ønsker å snakke om det.

Alle kommer til å hate meg om jeg forteller at jeg løy. Hva gjør jeg? Hva sier jeg?

Anonymous poster hash: bf1f8...ab9

Hva du gjør? Du tar nemlig konsekvensene!

Du lyver ikke om noe slikt, det er stygt og råttent gjort!

Vedkommende du beskyldte for dette, er nå dø sier du, falt det deg aldri inn at du ødelegger flere liv når du kommer med slike beskyldninger?

Kan jeg spørre hvorfor?

Unnskyld, men det er sånne som du som gjør anmeldelser av voldtekt/overgrep vanskelige. Politiet mister troverdigheten.

Kjenner jeg blir så sint, hilsen en som faktisk har vært utsatt for det!!!

Edit: du bryr deg om at DU vil bli hatet, hva med han som fikk det stempelet(i tillegg død)?!

Som sagt, du får ta konsekvensene for en slik råtten løgn, hva det måtte medføre av hat og skam. Det fortjener du

Du forteller sannheten og sier det rett ut til de du har nevnt det til,inkl politiet om du faktisk gikk så langt.

"Jeg må innrømme en ting, avdøde vedkommende som jeg anklaget for overgrep, var uskyldig. Jeg løy, jeg følte meg usikker og angret"

Endret 19. februar 2015 av anonym2233

[Gjest BonBon]

Alle her sier at jeg skal si sannheten. Og jeg skjønner at jeg er nødt til det før eller siden.

Men HVORDAN skal jeg si det? Dere skjønner vel at jeg ikke ønsker å bli utstøtt for resten av livet mitt?

Jeg er 20 år gammel. Jeg skal prøve å komme med sannheten. Men jeg vet ikke hvordan

Anonymous poster hash: bf1f8...ab9

Det er en konsekvens du må ta. Tenk på hvor mange som både har hatet og nektet å mimre den døde for de har fått høre hva han "har gjort mot deg". Tenk på smerten du har påført hans familie og ikke minst din som har medfølelse og skyldfølelse for din situasjon. Du får si at du hadde verdens verste bortforklaring og unnskyldning for din tåpelige oppførsel, at du angrer på hva du sa og at du ikke forventer tilgivelse.

Så får du oppsøke hjelp om hvordan du skal takle videre problemstillinger på andre måter enn å gi skylden på andre og falske overgrep.

Du ødelegger mye for samfunnet med disse løgnene og neste gang du roper "ulv, ulv" er det ingen som vil hjelpe deg, eller kanskje nabojenta som har blitt voldtatt av onkelen i 8 år og nå ikke blir trodd pga dine løgner.

[Gjest Sobril]

Fikk ståpels her. For en grusom ting å gjøre!

[AnonymBruker]

Hva du gjør? Du tar nemlig konsekvensene!

Du lyver ikke om noe slikt, det er stygt og råttent gjort!

Vedkommende du beskyldte for dette, er nå dø sier du, falt det deg aldri inn at du ødelegger flere liv når du kommer med slike beskyldninger?

Kan jeg spørre hvorfor?

Unnskyld, men det er sånne som du som gjør anmeldelser av voldtekt/overgrep vanskelige. Politiet mister troverdigheten.

Kjenner jeg blir så sint, hilsen en som faktisk har vært utsatt for det!!!

Edit: du bryr deg om at DU vil bli hatet, hva med han som fikk det stempelet(i tillegg død)?!

Som sagt, du får ta konsekvensene for en slik råtten løgn, hva det måtte medføre av hat og skam. Det fortjener du

Du forteller sannheten og sier det rett ut til de du har nevnt det til,inkl politiet om du faktisk gikk så langt.

"Jeg må innrømme en ting, avdøde vedkommende som jeg anklaget for overgrep, var uskyldig. Jeg løy, jeg følte meg usikker og angret"

Jeg er ikke en ondskapsfull person. Jeg har det fryktelig vondt med meg selv. Jeg har grått mye.

Jeg skal forsøke å fortelle sannheten.

Det var aldri meningen å stemple en uskyldig person, jeg hadde ikke gjort det hvis jeg ikke hadde blitt presset til å komme med et navn. Jeg viklet meg inn i mine egne løgner.

Tro meg, jeg er ikke en grusom person egentlig. Jeg vil gjøre det godt igjen. Men dere aner ikke hvor vanskelig det er å fortelle sannheten, jeg får helt panikk bare på tanken. og JA, jeg tenker selvsagt på minnet til det døde mennesket, det var ikke meningen å vanære det.

Saken er ikke anmeldt til politiet, og det har jeg selvsagt ingen planer om å gjøre heller.

Anonymous poster hash: bf1f8...ab9

[Gjest Vind]

Du kan fortelle sannheten, og sannheten vil sette deg (og hans ettermæle) fri.