Gå til innhold

Not all those who wander are lost


Auri

Anbefalte innlegg

Hei, leserne. Jeg er relativt gammel traver på KG som har vært borte en stund. Jeg het Pixie Plaid før, så noen kjenner meg kanskje igjen ;)

 

Jeg har nylig fylt 27, jeg er gift med min herlige S, vi har vært sammen 9 år nå i sommer. Og selv om det har vært ni år med mye kjærlighet og fine opplevelser, har det også vært ni år med mye sykdom, stress, vanskeligheter, bekymringer og slit. Nå er det begynnelsen på slutten, og vi satser på at vårt tiende år sammen markerer starten på vårt nye liv.

 

Jeg har slitt psykisk i mange år, og for snart fem år siden fikk jeg hudsykdom som er veldig omfattende og et stort handicap. På toppen har jeg kronisk utmattelse. Til sammen har det ført til at jeg nå står på begynnelsen av en uføresøknad.

 

Jeg har savnet skikkelig å ha et sted hvor jeg kan skrive ned alt jeg tenker og opplever, så da fant jeg ut det var på tide med en ny dagbok. Ønsker gamle og nye lesere velkommen :)

Endret av Auri
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg har savna dere og, masse!

Akkurat nå er jeg litt for mett, så jeg skal se ferdig denne episoden med Doctor Who, og så er det en tur ned for å trene, og etterpå... Fastelavensboller :nigo:

Åpnet treningssenter 20 meter ned i gata fra oss, døgnåpent, så siden tidlig januar har jeg vært der nede to ganger i uka (S er oftere, han trener som regel før jobb, og så er han med meg ned på kvelden for å leke PT). Har kommet til et program som jeg synes er gøy, jeg koser meg faktisk veldig. Og det var på høy tid å få gjort noe; når vekta tippa tresifra... Sånn kan det ikke fortsette. Huden min er inne i en god periode så jeg greier å gjennomføre trening, og det er gøy :)

Og nå har jeg ekstra motivasjon, fordi i begynnelsen av mai skal vi på FERIE! Ordentlig ferie! En uke i Tyrkia! Vi har aldri vært på ordentlig ferie sammen :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, en skikkelig ferie høres deilig ut. Kan nesten ikke huske sist vi hadde en skikkelig ferie, bare vi.

Jeg trener også to ganger i uke fast, og får jeg ånden over meg blir det oftere. Fikk faktisk beskjed fra en av instruktørene på senteret om at jeg var blitt sterkere, g da sveve jeg på vei hjem. Det var så gøy å høre.

Ellers merker jeg at jeg har skikkelig behov for å flytte på meg igjen, klare ikke å slå meg til ro her vi er nå. Det er koselig og vi trives, men jeg er bare ikke hjemme. For å høres skikkelig materialistisk ut, det er for lite og vi trenger større plass og mere rom rundt oss. Må bare finne noe som passer oss både økonomisk og tidsmessig. + at jeg kunne godt tenke meg å jobbe mindre 80% hadde vært supert med tanke på Vesla og det å holde orden på hus og hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Skjønner deg veldig godt! Blir ganske sprø av leiligheten vår og, skulle så gjerne hatt et ekstra rom eller to. Og en bedre planløsning. Nå skal vi få malt og sånt i våres, og forhåpentligvis i løpet av et års tid flytter vi, enten nærmere Oslo (Tønsberg, Drammen) , eller kanskje til Køben :nigo:

S har aldri vært i "syden", og jeg har ikke vært siden jeg var 12-13. Så det skal bli kjempespennende! Vi får en god slump med penger ganske snart; vi fikk sletta all skatten vår for 2013 (!) så vi skal kose oss ordentlig :fnise:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere må kose dere masse når dere først reiser, det er dere vel undt.

Jeg kunne tenke meg å flytte litt mer landlig, men det får jeg nok ikke Mannen med på så da må jeg lete innen et ganske begrenset område og da koster det deretter......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her skryter jeg sånn av at jeg har blitt skikkelig glad i å trene, og så har jeg skikkelig drittøkt idag :ler: idag funka det bare ikke, verken hjernen eller kroppen var med. Men, satte nå hvertfall nå pers på sideplanke; 20 sekunder på begge sidene. Så det er da noe!

Ja det skal bli virkelig godt med en ferie altså. Stakkars S har jo jobba ræva av seg de siste månedene, de er litt for få på jobb, så han jobber mer enn han egentlig tåler. Og særlig siden vi mista svigerfar i desember, så har han ikke hatt fullt like mye overskudd i det siste; det gikk jo forståelig nok veldig hardt innpå han, selv om vi var forberedt.

Er fortsatt helt imponert over hvordan svigermor takla det da. Hun er en ganske engstelig og nervøs type, så vi forventet at hun kom til å kollapse helt i lang tid etterpå. Men hun er sterkere enn vi, og særlig hun selv, tror!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dere mistet svigerfar? Masse :klemmer: til dere begge to. Du må hilse S masse, jeg vet hvor vondt det er å miste faren sin selvom man er forberedt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, han var jo syk lenge; vi trodde jo at vi kom til å miste han høsten 2012, når de endte opp med å amputere beinet hans. Nyrene hans har vært trøblete siden den tid, og han har vært såpass dårlig at han har bodd på sykehjem, og ca midt i november fikk vi vite at han lå på det siste og det var ikke mer de kunne gjøre. Vi rakk å feire bursdagen hans, og det var en koselig dag, bare vi fire. Det var siste gangen vi så ham, 14 desember døde han. Svigermor rakk opp dit da, og fikk sitte med han på det siste, noe som var veldig bra for henne.

Det er trist og tungt, selv om vi har ventet på det de siste årene (og S har på en måte ventet på det hele livet, han har jo aldri vært helt frisk). Det rareste var begravelsen. Vi var jo hele familien samlet... Vi ventet liksom alle på at han skulle komme når som helst, alle vi andre var jo der!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Idag har vi vært og kjøpt maaaaaaling :danse: Vi skal endelig få malt leiligheten! Idag har vi vi bare kjøpt prøver til stua, siden de var nesten tomme for baser så de hadde ikke nok til soverommet og, hehe.

Planen er at stua skal bli gråblå, tak, lister, dørkarmer og kjøkkenet eggehvitt, og soverommet sage green (eller laurbær, som Jotun kaller det).

Har to blåfarger vi står mellom, så da blir det litt prøveflekker nå. Dama på Jernia tipsa oss om at det blir salg på interiørmaling om ikke så alt for lenge, så hun anbefalte oss å vente litt med resten. Det var hyggelig av henne å tipse om!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Første prøven med maling er på veggen... Spennende! Nå blir vi tvunget til å gjennomføre og, kan jo ikke ha en blå flekk på veggen :fnise:

Hadde en bra treningsøkt idag! 30 minutter på mølla først, hvor jeg hadde to minutter hvor jeg jogget. Ti minutter til på mølla etter styrketrening, med et minutt til jogging. Styrkeprogrammet mitt ble litt eh, siden rygghev-tingen manglet spaken til å justere høyden IGJEN, og jeg har fått noe problemer med albuen når jeg tar nedtrekk, må booke time med PT'en min om det. S mener jeg har perfekt teknikk, så om PTen er enig må jeg vel en tur til legen og sjekke hva som skjer.

Men, ny pers på planke, 35 sekunder idag :biggrin: Ikke like bra på sideplanke idag. Må snakke med PT om det og, tror jeg har noe teknikkproblemer der og.

Nåå... Er Hunger Games: Mockingjay straks ferdig nedlasta (tilgjengelig på Itunes Store idag!) så da blir det film og kveldsmat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tydeligvis hatt litt for lite å gjøre de siste dagene ja... Min egen dagbok var havnet på side 2 av mine innlegg, så mye forskjellig har jeg vært rundt og skrivd i :fnise:

Den første farge vi kjøpte funka overhodet ikke. Den var for lys og for blå. Så idag prøvde vi Skyggeblå, og den er helt perfekt! Sier selvfølgelig ikke 100% før vi ser i dagslys i morra, men så langt virker den perfekt.

Har ombestemt oss på soverommet da. Det blir nok en veldig lys gråmint, antagelig Jade fra Jotun. Den grønne funka overhodet ikke.

I morgen tidlig skal jeg til tannlegen :sukk: Nope, har fortsatt ikke fått fiksa tannproblemene mine. Men, nå skal det bli! 2015 er året hvor vi ordner ting, og dette skal fikses nå. Fy faen jeg er lei av å gå rundt med tannverk, knekte tenner, masse ting jeg ikke kan spise fordi det gjør vondt. Pluss den konstante angsten ved å vite at alt er skikkelig ødelagt.

Sånn i andre nyheter begynner jeg å bli frustert over at treningen ikke har gitt noen (synlige) resultater enda. Siden begynnelsen av januar har jeg trent to ganger i uka, + at jeg har kuttet ut alt av brus og søtsaker (unntatt søndager, det er fridag) og fått kostholdet tilbake på riktig spor. Verken vekta eller målebåndet viser noe som helst forskjell etter halvannen måned! Fra og med den uka her prøver jeg å legge inn en kondisøkt og. Hadde liksom håpt at jeg kom til å greie å gå ned litt før vi skal på ferie!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg gikk ned ti kilo, var det pga kostholdsendring (som du har gjort) og så gikk jeg MASSE turer og det vil anbefale deg om du klarer.

Ellers må jeg bare si at du er tøff!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Jeg er ikke noe glad i å gå turer aleine, og S går nok på jobb, så han er ikke veldig glad i gåturer :ler: Men vi prøver nå å få til en kondisøkt i uka også nå, og med en gang det blir vårvær blir det nok noen sykkelturer :)

Gikk "fint" hos tannlegen idag. Dvs jeg hadde et massivt angstanfall, men greide nå likevel å gjennomføre. Var bare en hastetime idag for å få en midlertidig fylling på den verste tanna, skal tilbake igjen mandag for å fikse den ordentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I går kveld skulle vi egentlig trene på kvelden (vel, "vi". S er med og leker PT og pusher meg, han foretrekker å trene om morgenen selv). Men jeg hadde brukt mesteparten av dagen på å skrubbe ned vegger og tak i en del av leiligheten, og var helt totalt utslitt. I tillegg har jeg time med PTen min på mandag, og siden jeg har smerter under noen øvelser, fant vi ut at det var like greit å vente til etter jeg har hatt den timen med henne, for å sjekke om det er noe galt med teknikken min.

Men vaskeøkta igår var tydeligvis trening god nok, for idag er jeg støl :ler: Vaska hovedsaklig veggene under skråtaket og så langt opp på skråtaket jeg rakk uten stige, så både lår/legger og øvre del av ryggen er god od støl idag :nigo: Så det er både blitt reinere i leiligheten og jeg fikk kjørt kroppen samtidig. Skal fortsette på kjøkkenet idag, så da blir det enda mer kjør :ler:

Jeg begynte på metformin for en uke siden, medisin som egentlig er for diabetes-pasienter for å hjelpe til med å regulere insulin-nivået for å hjelpe med vektnedgang. Jeg har jo PCOS og har også en del tull med insulin ift til vektnedgang, når jeg har greid å gå ned i vekt tidligere har det vært med metformin, så jeg fikk det av legen forrige uke. Idag var veie og måle-dag, og metformin har funka gitt. En halv kilo ned på vekta, men i realiteten er det nok mer siden jeg har nok begynt å bygge litt muskler. Målebåndet hadde også hyggelige nyheter for første gang, gått ned en cm eller to både ved midjen, rundt magen og lårene. Deilig å endelig se resultater! Så får vi se hva som er endringen i muskel og fettprosenter når jeg har time med PT på mandag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blei ikke noe PT time idag neiii... Hadde tannlegetime veldig tidlig, så vi gikk og la oss igjen når vi kom hjem. Og sov begge to rett over vekkerklokka, våkna en halvtime etter at PTtimen min begynte... Sure penger!

Gikk relativt fint hos tannlegen idag og, ikke noe angstanfall, men etter å ha holdt på i over en time var jeg så overvelda av søvnmangel, ubehag, kvelningsfølelse og alt styret at jeg begynte å grine. Gikk over og vi ble nå ferdige idag og.

I dag fikk jeg bekreftet av tannlegen det jeg har mistenkt da... Tilstanden på tennene mine er i veldig liten grad min egen feil. For en god del år siden betalte jeg en svimlende sum for å få fikset hele munnen min i narkose. De har gjort en drittjobb, og problemene jeg har nå er pga det. Fyllinger er blitt lagt på hull som ikke er ferdig fiksa, eller ikke lagt på ordentlig tørt, så de faller ut, råtner rundt kanten og skaper generelt veldig mye problemer. Det hjalp jo selvfølgelig ikke at det året etter at jeg hadde vært der var kostholdsvaner helt ubrukelige; jeg var brusavhenging og godteriavhengig. Men hadde jobben de gjorde i utgangspunktet vært gjort ordentlig, hadde jeg hatt 10% av problemene jeg har i dag. Blir skikkelig forbanna bare av å tenke på det.

S er på personalmøte på jobben, det har vart i to timer og jeg regner ikke med at jeg ser han før om minst en time til. Og da kommer han til å være skikkelig irritert fordi mesteparten av tida er blitt brukt på vas :ler: Han trives veldig godt på jobben, men de månedlige personalmøtene er for det meste noe tull, de går fort gjennom de få sakene som er, også bruker resten av servitørene et par timer på å bitche og diskutere de minste teite ting, mens S sitter og kikker på klokka og vil hjem :ler:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag sitter depresjonen oppå skulderne mine og drar meg ned. Alt føles fullstending meningsløst ut og fryktelig tungt. For det meste greier jeg å la vær og fokusere på alt som er feil i livet vårt, men idag har bare alt kommet rasende på en gang... Og jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med det. Føler meg så utrolig alene.

I fjor ble jeg søkt inn til DPS to ganger, og høsten 2013 også en gang, avvist alle gangene. Og det føles så utrolig vondt ut. Den ene gangen jeg ble søkt inn i fjor hadde jeg skadet megselv såpass alvorlig at jeg ble hentet i ambulanse og kjørt til legevakta. Og likevel tok ikke DPS meg inn.

Hva skal jeg gjøre da? Jeg greier ikke dette her alene, S greier det ikke, men vi får jo ikke noe hjelp. Det er alt for mye. Det er min fysiske sykdom, min psykiske sykdom, min manglende evne til å gjennomføre noe som helst av husarbeid/rutiner på en fast basis, borettslaget, jobben til S, min fucka familie, holde oppe svigermor, ta oss av hun vi er fritidskontakter for, og alt dette skal vi greie uten å ha noe som helst supportsystem selv.

Vi har ikke venner lenger engang. De som har kjent meg en stund husker sikkert mine to bestevenner... Vel, de stakk. Jeg forstår fortsatt ikke hvorfor. Og det gjør vondt. Vi fikk oss et par nye bestevenner, et par, hun har vært en del av den vennegjengen en god stund, også giftet hun seg med en amerikaner. Vi fire er utrolig gode venner, men han fikk ikke oppholdstillatelse, så de måtte ut av landet. De har vært i Danmark i over ett år. Og selv om vi fortsatt snakker mye, er det ikke det samme.

Jeg føler fortsatt at på mange måter står jeg på stedet hvil og har gjort det i hvertfall to år, om ikke lenger. Jeg kommer meg liksom aldri noe sted. Og nå er jeg så lei av dager som det her. Dager hvor jeg bare vil legge meg ned og gråte og gråte og gråte. Dager hvor jeg virkelig ikke ser poenget med å fortsette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...