Han bestemmer?

[Kontormus]

Det er stor forskjell på å frivillig gi fra seg ansvar og kontroll til en som en stoler på, og å leve under en annens regi.

Det er greit at mannen bestemmer når en skal bytte olje på bilen, men ikke at han bestemmer at hans kvinne skal stå å røre i grytene mellom 16.30 og 16.45 og gjøre rede for hvem alle menn er som man har hatt kontakt med gjennom dagen.

[Noope]

Jeg lurer på hvorfor så mange kvinner (familie og venner av meg) lar seg provosere når jeg lufter disse tankene for dem.

Kanskje fordi du mener dine private "triggere" må ha noe med kjønnsroller å gjøre?

Altså, jeg er jo slik jeg og, men ser ikke grunnen til å lufte tanken på at det har med kvinnelighet å gjøre overfor noen som kanskje har helt andre "triggere" for å føle seg kvinnelige..

[Gjest incognita]

Kanskje fordi du mener dine private "triggere" må ha noe med kjønnsroller å gjøre?

Altså, jeg er jo slik jeg og, men ser ikke grunnen til å lufte tanken på at det har med kvinnelighet å gjøre overfor noen som kanskje har helt andre "triggere" for å føle seg kvinnelige..

Det har jo med kjønnsroller å gjøre. Altså, for min del har det det.

[Tirkes]

Jeg lurer på hvorfor så mange kvinner (familie og venner av meg) lar seg provosere når jeg lufter disse tankene for dem.

Uten at jeg vet hvordan du legger dette frem for dem, eller hvordan dette blir diskutert, så kan det i stor grad ha noe med formuleringen å gjøre.

Jeg ville blitt provoser om noen sier at "Jeg liker å bli dasket i sengen, det får meg til å føle meg kvinnelig og dette er noe som burde bli mer åpenhet om, slik at flere kan føle seg kvinnelige.".

Da hadde jeg tenkt, jaha. Du tror du sitter med en universell sannhet som stemmer for alle.

Men om du setter punktum litt tidligere i den påstanden, så blir det jo en personlig preferanse, en deling av ens egen erfaring og oppfattelse. Som ingen kan si noe på.

Når jeg ser på den første setningen i HI, og den nest siste, så tror jeg kaaanskje du kan presentere dette som en typ fasit?

I et forhold synes jeg det er greit at mannen er sjefen. ...

..., men jeg savner det gode, gamle skillet som var mellom menn og kvinner på hjemmebane.

Altså, si "I mitt forhold synes jeg det er greit" og vær litt mer personlig og litt mindre generell i disse uttalelsene, så forstår jeg ikke hvordan NOEN kan la seg provosere av noe som er et personlig valg for dere som par. Men når du blir generell, så kan folk lett oppfatte det som belærende, at du vil at flere skal gjøre som deg. Og det kan nok skape følelser, ja.

Bare så det er sagt, jeg tolket deg som at du snakket om DITT forhold, og mener ikke å krangle, kun en evt forklaring på hvorfor dette skaper blest rundt deg.

Edit: halve innlegget mitt falt ut. rettet opp i.

Endret 15. februar 2015 av Tirkes

[AnonymBruker]

Jeg lurer på hvorfor så mange kvinner (familie og venner av meg) lar seg provosere når jeg lufter disse tankene for dem.

De mener du skader den feministiske kampen.

Anonymous poster hash: 4fb4c...914

[Serafina.]

Jeg lurer på hvorfor så mange kvinner (familie og venner av meg) lar seg provosere når jeg lufter disse tankene for dem.

Fordi du reduserer deg selv og overlater alt ansvar til mannen din. Det har blitt jobbet lenge for at kvinner og menn skal være likestilte.

Det høres ut som du ønsker femtitallet tilbake, med unntak av at du jobber selv, og det skjønner jeg man kan reagere på.

[Doge]

I et forhold synes jeg det er greit at mannen er sjefen. Jeg liker at det er han som bestemmer, og som har litt overtaket når det gjelder praktiske avgjørelser. Jeg liker at det er han som kjører, og jeg som sitter på. At han styrer litt hva vi skal gjøre, og når vi skal gjøre det - sier hva som skal skje, og når. Dette gir meg en trygg og god følelse. Jeg vil selvsagt være med å bestemme, men liker som sagt at han tar styringen.

Jeg vil gjerne lage middag til oss, og vaske klærne våre. Jeg liker å "styre" litt for den jeg er glad i. Dette gir meg en god følelse.

Altså - misforstå meg rett, jeg er ei jente med sterke meninger. På jobb er det jeg som tar alle avgjørelser, og som alle lener seg på. Jeg trives i den rollen også, men synes det er godt å kunne lene meg litt tilbake når jeg er hjemme. Jeg er ikke et stakkarslig offer på noen måte, men jeg savner det gode, gamle skillet som var mellom menn og kvinner på hjemmebane.

Er jeg den eneste?

Det syns vel han også?

Det er ingenting som tilsier at det å f.eks vaske klær er kvinnelig og det å skifte olje på bilen er mannlig, men vi er oppvokst med at det er det for sånn var rollene delt inn før. I dag kan jeg heldigvis vaske klærne mine selv og hun kan gå med bukser hvis hun vil. Klart det er noen forskjeller på oss, men veldig mye at de vi anser som "kvinnelig" og "mannlig" ting å gjøre i hjemmet/forholdet er kun knyttet til det vi er oppvokst med.

Selv kunne jeg aldri vært i et forhold der hun bestemte alt av f.eks interiør i hjemmet, at hun skulle lage alle middagene, eller at det bare er jeg som skal snekre. Bare se hvordan det pleier å gå på Sinnasnekkern...

Selve setningen "bestem du..." er rett og slett skikkelig turn off for meg

[Gjest Vind]

Nei, jeg hadde ikke trivdes i en slik relasjon. Det snakker om ujevn makt for meg, og dessuten liker jeg at vi begge er voksne individer som trekker lasset like mye, og tar ansvar for oss selv. Tenk på dem som har kjempet før deg for likeverdighet og respekt mellom kjønnene, for retten til at vi kan ta valgene våre selv. Vi kommer frem til alle avgjørelser sammen,og vi fordeler ansvaret slik at vi begge tar del i alle oppgaver, og slik trives vi med å ha det. Han som et slags overhode, eller jeg, ville ikke fungert. Vi er et team, og det derfor vi fungerer og bestemmer sammen.

Endret 15. februar 2015 av Vind

[Gjest incognita]

Uten at jeg vet hvordan du legger dette frem for dem, eller hvordan dette blir diskutert, så kan det i stor grad ha noe med formuleringen å gjøre.

Jeg ville blitt provoser om noen sier at "Jeg liker å bli dasket i sengen, det får meg til å føle meg kvinnelig og dette er noe som burde bli mer åpenhet om, slik at flere kan føle seg kvinnelige.".

Da hadde jeg tenkt, jaha. Du tror du sitter med en universell sannhet som stemmer for alle.

Men om du setter punktum litt tidligere i den påstanden, så blir det jo en personlig preferanse, en deling av ens egen erfaring og oppfattelse. Som ingen kan si noe på.

Når jeg ser på den første setningen i HI, og den nest siste, så tror jeg kaaanskje du kan presentere dette som en typ fasit?

Altså, si "I mitt forhold synes jeg det er greit" og vær litt mer personlig og litt mindre generell i disse uttalelsene, så forstår jeg ikke hvordan NOEN kan la seg provosere av noe som er et personlig valg for dere som par. Men når du blir generell, så kan folk lett oppfatte det som belærende, at du vil at flere skal gjøre som deg. Og det kan nok skape følelser, ja.

Bare så det er sagt, jeg tolket deg som at du snakket om DITT forhold, og mener ikke å krangle, kun en evt forklaring på hvorfor dette skaper blest rundt deg.

Edit: halve innlegget mitt falt ut. rettet opp i.

Jeg mener på ingen måte at dette er fasiten, kun at dette er riktig for meg. Derfor skjønner jeg ikke hvorfor folk reagerer som de gjør. Samtidig mener jeg - på generelt grunnlag - at tradisjonelle kjønnsroller får altfor liten plass i moderne samliv.

Fordi du reduserer deg selv og overlater alt ansvar til mannen din. Det har blitt jobbet lenge for at kvinner og menn skal være likestilte.

Det høres ut som du ønsker femtitallet tilbake, med unntak av at du jobber selv, og det skjønner jeg man kan reagere på.

Jeg ønsker på ingen måte femtitallet tilbake, som du kan lese i HI har jeg en jobb hvor jeg har mye ansvar (som jeg trives godt med). Jeg overlater heller ikke ansvar til mannen, men jeg vil at han naturlig skal kreve det. Det skal være naturlig at det er han som bestemmer, mener jeg.

Det syns vel han også?

Det er ingenting som tilsier at det å f.eks vaske klær er kvinnelig og det å skifte olje på bilen er mannlig, men vi er oppvokst med at det er det for sånn var rollene delt inn før. I dag kan jeg heldigvis vaske klærne mine selv og hun kan gå med bukser hvis hun vil. Klart det er noen forskjeller på oss, men veldig mye at de vi anser som "kvinnelig" og "mannlig" ting å gjøre i hjemmet/forholdet er kun knyttet til det vi er oppvokst med.

Selv kunne jeg aldri vært i et forhold der hun bestemte alt av f.eks interiør i hjemmet, at hun skulle lage alle middagene, eller at det bare er jeg som skal snekre. Bare se hvordan det pleier å gå på Sinnasnekkern...

Selve setningen "bestem du..." er rett og slett skikkelig turn off for meg

Jeg mener ikke nødvendigvis å si at jeg vil ha tradisjonell fordeling av oppgavene i hjemmet, men jeg ser helst at det er han som fordeler ansvaret. Han som velger hvilken film vi skal se på lørdagskvelden for eksempel, men jeg vil jo såklart si meningen min ...men han har siste ordet da, for å si det slik.

Jeg er ikke verre på det enn at jeg lett skifter lyspære selv, eller til og med pakningen på vaskemaskinen. Det er ikke slike ting jeg prater om. Jeg mener mer tonen man har seg imellom. Jeg liker at han har siste ordet, for det får meg til å føle meg trygg.

[AnonymBruker]

I et forhold synes jeg det er greit at mannen er sjefen. Jeg liker at det er han som bestemmer, og som har litt overtaket når det gjelder praktiske avgjørelser. Jeg liker at det er han som kjører, og jeg som sitter på. At han styrer litt hva vi skal gjøre, og når vi skal gjøre det - sier hva som skal skje, og når. Dette gir meg en trygg og god følelse. Jeg vil selvsagt være med å bestemme, men liker som sagt at han tar styringen.

Jeg vil gjerne lage middag til oss, og vaske klærne våre. Jeg liker å "styre" litt for den jeg er glad i. Dette gir meg en god følelse.

Altså - misforstå meg rett, jeg er ei jente med sterke meninger. På jobb er det jeg som tar alle avgjørelser, og som alle lener seg på. Jeg trives i den rollen også, men synes det er godt å kunne lene meg litt tilbake når jeg er hjemme. Jeg er ikke et stakkarslig offer på noen måte, men jeg savner det gode, gamle skillet som var mellom menn og kvinner på hjemmebane.

Er jeg den eneste?

Du er garantert ikke den eneste. Men dette her har mer med personlighet enn kjønnsroller å gjøre.

Selv klarer jeg ikke å skrifte olje på bilen og er helt tragisk på mange områder som tildligere var "mannens oppgave". Men dette har ingenting med meg som kvinne å gjøre, men mine egenskaper. Og helt ærlig så har jeg litt problemer med å akseptere at jeg ikke mestrer desse oppgavene like lett som min mann som er praktisk anlagt.

Jeg nekter å la meg styre (sier ikke at du ikke gjør det), og avgjørelser som påvirker meg skal være i samråd med meg. Jeg liker å bli tatt vare på, og jeg liker å ta vare på, uavhengig av hvilken plattformer dette utøves på. Og jeg savner ikke skillet.

Jeg lurer på hvorfor så mange kvinner (familie og venner av meg) lar seg provosere når jeg lufter disse tankene for dem.

Muligens fordi du på en måte "avfeminiserer" dem, eller fordi du går i motsatt retning av den likestillingen som de kjemper for? muligens? (jeg vet ikke.)

Ellers veldig enig i:

Altså, si "I mitt forhold synes jeg det er greit" og vær litt mer personlig og litt mindre generell i disse uttalelsene, så forstår jeg ikke hvordan NOEN kan la seg provosere av noe som er et personlig valg for dere som par. Men når du blir generell, så kan folk lett oppfatte det som belærende, at du vil at flere skal gjøre som deg. Og det kan nok skape følelser, ja.

Anonymous poster hash: a3324...24e

[Doge]

Men det du da snakker om har ingenting med kjønnsroller å gjøre, men at du syns det er deilig å ikke ha så mye ansvar hjemme. Men det syns de aller fleste. Kvinner og menn.

Jeg tror jeg hadde følt meg som en reservepappa i et sånt forhold.

[Gjest incognita]

Men det du da snakker om har ingenting med kjønnsroller å gjøre, men at du syns det er deilig å ikke ha så mye ansvar hjemme. Men det syns de aller fleste. Kvinner og menn.

Jeg tror jeg hadde følt meg som en reservepappa i et sånt forhold.

Jeg kan godt ha mye ansvar hjemme, det handler bare om at jeg liker at han tar styringen. Delegerer, om du vil. Ikke tenk så konkret på oppgaver i hjemmet, for det er ikke det jeg snakker om. Jeg snakker om alt som foregår mellom meg og ham på mellommenneskelig nivå.

Jeg har sterke meninger om alt mulig, og er ei jente med bein i nesa (dette vet du). Finner meg ikke i å bli tråkket på av noen, og det handler heller ikke om det. Jeg vil bare at han skal ha siste ordet. At jeg kan lene meg litt på hans avgjørelser, liksom. Ikke at jeg kan fraskrive meg alt praktisk ansvar i hjemmet.

[Gjest Salvesen]

I et forhold synes jeg det er greit at mannen er sjefen. Jeg liker at det er han som bestemmer, og som har litt overtaket når det gjelder praktiske avgjørelser. Jeg liker at det er han som kjører, og jeg som sitter på. At han styrer litt hva vi skal gjøre, og når vi skal gjøre det - sier hva som skal skje, og når. Dette gir meg en trygg og god følelse. Jeg vil selvsagt være med å bestemme, men liker som sagt at han tar styringen.

Jeg vil gjerne lage middag til oss, og vaske klærne våre. Jeg liker å "styre" litt for den jeg er glad i. Dette gir meg en god følelse.

Altså - misforstå meg rett, jeg er ei jente med sterke meninger. På jobb er det jeg som tar alle avgjørelser, og som alle lener seg på. Jeg trives i den rollen også, men synes det er godt å kunne lene meg litt tilbake når jeg er hjemme. Jeg er ikke et stakkarslig offer på noen måte, men jeg savner det gode, gamle skillet som var mellom menn og kvinner på hjemmebane.

Er jeg den eneste?

Dette viser bare at De er en ekte quinde, noe De neppe er alene om på et quindeforum.

[Gjest Vind]

Men det du da snakker om har ingenting med kjønnsroller å gjøre, men at du syns det er deilig å ikke ha så mye ansvar hjemme. Men det syns de aller fleste. Kvinner og menn.

Jeg tror jeg hadde følt meg som en reservepappa i et sånt forhold.

Du har veldig gode poeng!

[Noope]

Jeg mener på ingen måte at dette er fasiten, kun at dette er riktig for meg. Derfor skjønner jeg ikke hvorfor folk reagerer som de gjør. Samtidig mener jeg - på generelt grunnlag - at tradisjonelle kjønnsroller får altfor liten plass i moderne samliv.

Ok, men det så ikke slik ut i åpningsinnlegget. Dessuten har kjønnsroller endret seg gjennom alle de tusener år mennesker har eksistert. De kjønnsrollene vi har idag blir de tradisjonelle om noen tiår.

Derfor virker det unødvendig og belærende å fremheve sin egen smak i hva som er kvinnelig overfor bekjente.

Alle kvinner er jo kvinner. Derfor kan det virke belærende eller skrytete når man skal komme med definisjoner om hvordan en kvinne skal være.

Selv jeg, som er enig med deg, ville aldri nevnt dette for bekjente, det blir bare litt...... kleint. Dårlig stemning, rett og slett.

[Gjest Lille-pus]

Jeg kan godt ha mye ansvar hjemme, det handler bare om at jeg liker at han tar styringen. Delegerer, om du vil. Ikke tenk så konkret på oppgaver i hjemmet, for det er ikke det jeg snakker om. Jeg snakker om alt som foregår mellom meg og ham på mellommenneskelig nivå.

Jeg har sterke meninger om alt mulig, og er ei jente med bein i nesa (dette vet du). Finner meg ikke i å bli tråkket på av noen, og det handler heller ikke om det. Jeg vil bare at han skal ha siste ordet. At jeg kan lene meg litt på hans avgjørelser, liksom. Ikke at jeg kan fraskrive meg alt praktisk ansvar i hjemmet.

Jeg får en liten følelse (riktig eller gal) om at du kanskje liker å ha det vi kan kalle en 'rømningsvei' fra avgjørelser du ikke er sikker på at vil vise seg å være de helt, helt riktige.

En 'rømningsvei' hvor det da er 'trygt' at han som er mann i praksis avgjør om dine egne innstillinger er korrekte eller feilaktige.

Den gjør meg en liten smule betenkt...for jeg mistenker (igjen: riktig eller galt) at det ville fungere gullgodt så lenge hans siste ord og myndige avgjørelse var en bekreftelse på at dine einnstillinger var korrekte, - eller kun med pen moderasjon kan gjennomføres med hans velsignelse og samtykke.

Hvordan går det så den dagen dere er på virkelig kollisjonskurs i en stor og familieomveltende avgjørelse og det i praksis er hans ord som er det avgjørende?

Stoler du på at den daværende mannen er 'temt' nok, eller vil du unerkaste deg en avgjørelse som for deg er riv ruskende gal og gjør livet ditt mye mer komplisert og slitsomt enn det ellers ville være?

[Gjest incognita]

Jeg får en liten følelse (riktig eller gal) om at du kanskje liker å ha det vi kan kalle en 'rømningsvei' fra avgjørelser du ikke er sikker på at vil vise seg å være de helt, helt riktige.

En 'rømningsvei' hvor det da er 'trygt' at han som er mann i praksis avgjør om dine egne innstillinger er korrekte eller feilaktige.

Den gjør meg en liten smule betenkt...for jeg mistenker (igjen: riktig eller galt) at det ville fungere gullgodt så lenge hans siste ord og myndige avgjørelse var en bekreftelse på at dine einnstillinger var korrekte, - eller kun med pen moderasjon kan gjennomføres med hans velsignelse og samtykke.

Hvordan går det så den dagen dere er på virkelig kollisjonskurs i en stor og familieomveltende avgjørelse og det i praksis er hans ord som er det avgjørende?

Stoler du på at den daværende mannen er 'temt' nok, eller vil du unerkaste deg en avgjørelse som for deg er riv ruskende gal og gjør livet ditt mye mer komplisert og slitsomt enn det ellers ville være?

Du tenker for stort. Jeg skal selvsagt være med å bestemme ting som har noe å si for oss og for fremtiden vår. Jeg tenker på helt dagligdagse ting; eksempelvis at vi sitter og ser på tv også sier han "nei, nå går vi oss en tur!", eller "jeg setter på den dokumentaren vi pratet om jeg, vil du se?"

I "familieomveltende avgjørelser" er det selvsagt ikke hans ord alene som er avgjørende.

(Beklager at jeg er litt kortfattet, skriver på tlf)

Endret 15. februar 2015 av incognita

[Gjest Vaniljekjeks]

Det hadde ikke jeg orket, jeg liker å bestemme. Hvis noen skulle bestemt over hva jeg/vi skulle gjøre til enhver tid hadde jeg følt meg fanget, og sikkert blitt en utrolig sur og sint kjærring.

Jeg er forøvrig ingen utpreget feminist, dette er kun en personlig preferanse.

Han skulle selvsagt hatt sitt eget liv hvor han tok avgjørelser for seg selv.

Endret 15. februar 2015 av Vaniljekjeks

[Kontormus]

Du tenker for stort. Jeg skal selvsagt være med å bestemme ting som har noe å si for oss og for fremtiden vår. Jeg tenker på helt dagligdagse ting; eksempelvis at vi sitter og ser på tv også sier han "nei, nå går vi oss en tur!", eller "jeg setter på den dokumentaren vi pratet om jeg, vil du se?"

I "familieomveltende avgjørelser" er det selvsagt ikke hans ord alene som er avgjørende.

(Beklager at jeg er litt kortfattet, skriver på tlf)

Slik jeg oppfatter deg under veis her, så setter du pris på menn som tar iniativ, viser vilje og som ikke er en etterdilter. Ikke at du gir dem rett til å overprøve avgjørelser du er uenig i som gjelder deg selv.

Det er stor forskjell det, og det bør du pressisere når du snakker om dette. For det du først skisserer høres nesten litt usunt ut.

[AnonymBruker]

Du har røde strømper på deg antar jeg?

Anonymous poster hash: ab1f6...40e