Frivillig innleggelse?

[AnonymBruker]

Jeg aner ikke hva det innebærer, men vurderer sterkt å gjøre det. Har tenkt på det i nesten 5 mnd nå. For 5 mnd siden fikk jeg ikke lov fordi jeg ikke var i fare for meg selv eller andre.

Angst, panikkanfall og uro plager meg, og nå har lege og psykolog kommet med tilbudet til meg. For å se hva som skjer under angst, observasjon, riktig medisinering osv osv. Er ikke deprimert, så antidepressiva er prøvd, og begravd.

Om jeg legger meg inn, så er det i nærheten av her jeg bor, så har blitt fortalt at jeg kan dra hjem og ut på besøk om jeg vil det.

Erfaringer?

Anonymous poster hash: 66837...8f9

[Gjest]

Jeg har mest erfaring fra tvangsinnleggelser Men de gangene jeg har vært frivillig innlagt, har det vært OK. Man spiser normalt måltider sammen, men noen kan få det servert på rommet. Dørene er åpne og du kan gå ut. Kanskje det må være en pleier med de første gangene (utgang med følge] eller fri utgang, ofte etter avtale.

Det er ulike aktiviteter der. Undervisning, bevegelsesgrupper, turer ut osv. Man kan se på TV eller film (som er godkjent av personalet), snakke med medpasienter og/eller personalet, drive med håndarbeid, lese en bok eller bare slappe av. Nyte det at du slipper å stå for matlaging og kan komme til dekket bord

[AnonymBruker]

Så det vil si at jeg kan være der i en uke, for så å dra hjem igjen? Uten spm eller noe?

Jeg vet at jeg stresser veldig mye hjemme, og må lære meg å slappe av. Er jo en gigantisk avlastning og kutte daglige rutiner.

Ble du bedre?

ts

Anonymous poster hash: 66837...8f9

[mandel92]

Om du er der friviliig så kan du skrive deg selv ut når du vil. Jeg har vært innlagt på åpne avdelinger noen ganger, og det hendte at folk skrev seg selv ut før tiden fordi de fant ut at de ikke ville være der lenger, det gikk helt fint. Dørene var åpne mellom 7 og 22 og vi kunne gå ut så mye vi ville mellom disse tidspunktene (men vi måtte si i fra).

Man hadde samtaler med behandler 1-2 ganger i uka, ellers var det gruppeterapi, samtale med miljøpersonalet. Utenom behandling gjorde man stort sett som man ville; så på tv, var med medpasienter, det var felles turer med avdelingen en gang i uka.

[AnonymBruker]

Jeg leser at dere begge har skrevet at dere har vært innlagt flere ganger, men blir dere ikke bedre da?

Alt jeg vil er å bli frisk, og jeg tror ikke jeg kan bli verre enn nå, så sånn sett er det en vei og det er frem. Forventer ikke å bli frisk i løpet av morgendagen, men hadde jo selvsagt vært fantastisk.

Hva gjorde at dere måtte inn igjen til innleggelse?

ts

Anonymous poster hash: 66837...8f9

[mandel92]

Jeg leser at dere begge har skrevet at dere har vært innlagt flere ganger, men blir dere ikke bedre da?

Alt jeg vil er å bli frisk, og jeg tror ikke jeg kan bli verre enn nå, så sånn sett er det en vei og det er frem. Forventer ikke å bli frisk i løpet av morgendagen, men hadde jo selvsagt vært fantastisk.

Hva gjorde at dere måtte inn igjen til innleggelse?

ts

Anonymous poster hash: 66837...8f9

Joda, jeg blir bedre. Jeg er mye bedre nå enn for fire år siden. Men det hender likevel at jeg går på en "smell" og at innleggelse blir nødvendig, men disse nedturene kommer sjeldnere og sjeldnere. Det er snart et år siden jeg sist var innlagt.

Jeg synes du skal ta i mot innleggelsen, gi det en sjanse, om du synes det er helt grusomt så kan du jo skrive deg ut igjen. Innleggelser har hjulpet meg veldig i perioder der jeg har vært veldig nedstemt. Det var veldig skummelt første gangen jeg var innlagt, og det tok litt tid før jeg ikke var redd lenger, men etter litt tid innså jeg at det var veldig trygt og godt at noen passet litt ekstra på meg.

[AnonymBruker]

Men hva sier dere til naboer, familie og venner? Ikke alle vet at jeg er så syk (er ikke ts). Jeg skal kanskje bli innlagt i to måneder.

Anonymous poster hash: 35881...d67

[mandel92]

Men hva sier dere til naboer, familie og venner? Ikke alle vet at jeg er så syk (er ikke ts). Jeg skal kanskje bli innlagt i to måneder.

Anonymous poster hash: 35881...d67

Det med å informere familie og venner har jeg alltid synes vært vanskelig. Familien har alltid vært klar over at jeg har vært innlagt, men jeg er usikker på om jeg ville informert dem om jeg skulle bli innlagt igjen. Venner har noeng ganger visst og andre ganger ikke, jeg mista en av mine bestevenner på grunn av at jeg var for feig til å si at jeg var innlagt; jeg svarte nesten ikke på meldinger og sa nei til alle hennes forslag om å møtes på 2 måneder. Det beste er uten tvil å være ærlig om hvordan ting er, men det er lettere sagt enn gjort.

[AnonymBruker]

Det med å informere familie og venner har jeg alltid synes vært vanskelig. Familien har alltid vært klar over at jeg har vært innlagt, men jeg er usikker på om jeg ville informert dem om jeg skulle bli innlagt igjen. Venner har noeng ganger visst og andre ganger ikke, jeg mista en av mine bestevenner på grunn av at jeg var for feig til å si at jeg var innlagt; jeg svarte nesten ikke på meldinger og sa nei til alle hennes forslag om å møtes på 2 måneder. Det beste er uten tvil å være ærlig om hvordan ting er, men det er lettere sagt enn gjort.

Takk for svar. Skjønner dilemmaet. Men vil vel informere de nærmeste vennene. Ikke familie, tror jeg, for har ikke så godt forhold til dem. Håper ikke jeg kuppet tråden

Anonymous poster hash: 35881...d67

[AnonymBruker]

Jeg er fortsatt nyskjerrig på flere erfaringer.

Du kuppet ikke tråden

Ts

Anonymous poster hash: 66837...8f9

[AnonymBruker]

Er som andre over her beskriver.

Det med at flere her har vært innlagt flere ganger, er jo individuelt. Jeg feks har ikke godt av å være innlagt, men er likevel akuttinnlagt ofte.

Anonymous poster hash: b718e...8f3

[SecretDiamondF]

Jeg har slitt med angorafobi i mange år, som gjør at jeg ikke klarer å gå ut av huset eller møte mennesker. Jeg var så langt langt nede og fant ingen annen utvei enn å gå frivillig inn på Dps ( døgn psykiatrisk sykehus ). Det er absolutt ikke ille som det høres ut som. Der var det samlet en gjeng som hadde forskjellige problemer.. Alt fra psykisk lidelser til utmattelse..

For meg var det som å ha en større stue.. Satt å spiste mat med de andre som var innlagt, men hadde mitt eget rom.. Eksponeringer ble satt opp med hyggelig hjelpepesjonell. De som var frisk nok fikk lov å dra hjem i helgene og møte opp da uken startet for daglig eksponering. Det var også gruppemøter der.. Men det kan jo være anderledes der.. Jeg angrer hvertfall ikke å ha vert der, og anbefaler sterkt å ta imot tilbudet, da jeg tror det vil gi deg en god støttehånd, verktøy slik som for eksempel pusteteknikker, aksept osv, som hjelper deg mot friheten.

Jeg ønsker deg masse lykke til

[AnonymBruker]

Jeg har slitt med angorafobi i mange år, som gjør at jeg ikke klarer å gå ut av huset eller møte mennesker. Jeg var så langt langt nede og fant ingen annen utvei enn å gå frivillig inn på Dps ( døgn psykiatrisk sykehus ). Det er absolutt ikke ille som det høres ut som. Der var det samlet en gjeng som hadde forskjellige problemer.. Alt fra psykisk lidelser til utmattelse..

For meg var det som å ha en større stue.. Satt å spiste mat med de andre som var innlagt, men hadde mitt eget rom.. Eksponeringer ble satt opp med hyggelig hjelpepesjonell. De som var frisk nok fikk lov å dra hjem i helgene og møte opp da uken startet for daglig eksponering. Det var også gruppemøter der.. Men det kan jo være anderledes der.. Jeg angrer hvertfall ikke å ha vert der, og anbefaler sterkt å ta imot tilbudet, da jeg tror det vil gi deg en god støttehånd, verktøy slik som for eksempel pusteteknikker, aksept osv, som hjelper deg mot friheten.

Jeg ønsker deg masse lykke til

Men om det er frivillig, så kan man dra når man vil??

Er meget skeptisk til den "få lov" delen...........

Ts

Anonymous poster hash: 66837...8f9

[SecretDiamondF]

Så lenge du har dratt inn frivillig, kan du dra når du vil. Dette er opplysninger jeg har fått, samtidig som jeg også så stadig noen som ikke ville være der bare kunne dra på dagen. Vet ikke reglene for tvangsinnleggelse, men frivillig er dette opplysningene jeg fikk. Synes jeg husker selv at jeg var livredd for å ikke få dra hvis jeg ville.. Men det kunne jeg altså..

Jeg vil hvertfall uansett dobbeltsjekket og spurt psykologen om du kan dra når du vil for å være helt på den sikre siden.

[AnonymBruker]

Frivillig innleggelse er noe av det beste som har skjedd meg faktisk. Litt "folkehøyskoleaktig" var min opplevelse av det. Ble umåtelig godt ivaretatt. Traff masse hyggelige og morsomme mennesker og kom ut av det hele sterkere og friskere.

Det var vanskelig å takke ja til det, da det føltes som om jeg virkelig nådde bunnen ved å gjøre det. Men har ikke angret et sekund på at jeg tok mot til meg og lot andre hjelpe meg på veien mot noe bedre.

Anonymous poster hash: e775a...248

[SecretDiamondF]

Veldig godt forklart

[AnonymBruker]

Sitter fortsatt i tankeboksen. Eneste jeg stusser maksimalt på, er det at man må inn flere ganger. Jeg håper en gang er nok. Jeg er verken gak, psykotisk eller i fare for meg selv og andre, da i motsetning til ca en time for dagen. Da når angsten står på som best/verst. Jeg har gode mennesker rundt meg, i form for lege, psykiater og psykolog. men jeg kjenner på hele meg at jeg burde lagt meg inn. Er såpass "ustabil" at jeg trenger litt ro.

Ts

Anonymous poster hash: 66837...8f9

[AnonymBruker]

Anbefales ikke. Alt du gjør og sier vil bli brukt imot deg. De later som de skal hjelpe men det de gjør er å dømme og stemple deg. Enkelte ansatte går også bevisst inn for å ødelegge deg enda mere enten med manipulering eller medikamenter som fucker deg opp.

Anonymous poster hash: 8843e...102

[AnonymBruker]

Jeg har slitt med angorafobi i mange år, som gjør at jeg ikke klarer å gå ut av huset eller møte mennesker. Jeg var så langt langt nede og fant ingen annen utvei enn å gå frivillig inn på Dps ( døgn psykiatrisk sykehus ). Det er absolutt ikke ille som det høres ut som. Der var det samlet en gjeng som hadde forskjellige problemer.. Alt fra psykisk lidelser til utmattelse..

For meg var det som å ha en større stue.. Satt å spiste mat med de andre som var innlagt, men hadde mitt eget rom.. Eksponeringer ble satt opp med hyggelig hjelpepesjonell. De som var frisk nok fikk lov å dra hjem i helgene og møte opp da uken startet for daglig eksponering. Det var også gruppemøter der.. Men det kan jo være anderledes der.. Jeg angrer hvertfall ikke å ha vert der, og anbefaler sterkt å ta imot tilbudet, da jeg tror det vil gi deg en god støttehånd, verktøy slik som for eksempel pusteteknikker, aksept osv, som hjelper deg mot friheten.

Jeg ønsker deg masse lykke til

Angorafobi

Anonymous poster hash: 73ad0...ae4

[AnonymBruker]

Dps ( døgn psykiatrisk sykehus ).

DPS = distriktspsykiatrisk senter.

Anonymous poster hash: fa377...522