hva er greia med KG og psykopater

[AnonymBruker]

Det er merkelig hvordan noen mennesker tåler å få slag etter slag etter slag av livet å likevel reise seg opp uten annet enn ett skrubbså og andre går i stykker bare de blir pustet på. Dette dreier seg om innstilling og personlighet å ikke sykdom. Anonymous poster hash: 19958...1f2

Det er veldig mange som har reist seg opp mange ganger, som tilslutt ikke klarer det lenger.

Man er født med visse svakheter og visse fordeler, noen takler psykiske påkjenninger godt, noen er født med anlegg for å være sterkere i kroppen enn andre, andre er bygd for å løpe fort, men ikke å løfte tunge ting.

Noen er født med en hjerne som passer til å gjøre kompliserte utregninger og lage nye formler, det betyr ikke at vi som ikke er noen naturtalenter innen matematikk, har feil innstilling om vi bare klarer en mastergrad og ikke går videre til en doktorgrad.

Anonymous poster hash: f7950...374

[AnonymBruker]

Vel når jeg forteller til såkalt mentalt friske om dine holdninger så mener de at du har begrenset mental kapasitet. Og dette har jeg luftet med ganske mange. Dessverre er det liten kunnskap om psykisk helse og de eneste som forstår mine symptomer fullt ut er psykiater og psykolog. Min diagnose er det en tredjedel som blir friske av, en tredjedel blir verre og en tredjedel står på stedet hvil.

Er så ekstremt lei av folk som tror man kan jobbe seg ut av problemene og at man er lat. Psykisk sykdom er like reelt som fysisk sykdom. Bare at det er som oftest usynlig. Hvorfor tror du man får en diagnose? Jo, fordi man er syk. Jeg har hatt lyst til å bli frisk i 16 år og gått til minst 15 ulike behandlere. Synes du er ignorant og nedlatende og vet tydeligvis ikke hva du snakker om, det heter psykisk LIDELSE av en grunn.

Anonymous poster hash: f56ad...c25

Det må du gjerne mene, men det gjør det ikke mere sant. Det er ikke mitt ansvar å forstå sykdommen din, det er ditt ansvar å få kontroll på sykdommen din. Håper du blir frisk, men i motsetning til fysisk sykdom så er psykisk sykdom meget avhengig av personlighet, evnen til å jobbe og mentalstyrke å mye annet. Fysisk sykdom velger ut sine ofre stort sett tilfeldig, men det gjør ikke psykisk sykdom. Psykisk sykdom er ikke noe alle kan få.

Anonymous poster hash: 19958...1f2

[AnonymBruker]

Akkurat, vi hadde flere med det og å dette eksempelet skiller seg ikke ut på handling men på det at dette barnet satt ord på det vi tenker. Bare se på svarene som tikker inn her pga min temmelig kontroversielle mening. Normalisering av sykdom , sympati fisking, rettferdiggjøring av reaksjpnsmønstre og sykeliggjøring av de mentalt friske. Og flere krav, krav om forståelse og krav om spesialbehandling i stede for å akseptere sykdom som en sykdom, noe man burde jobbe for å bli kvitt eller få kontroll på.Anonymous poster hash: 19958...1f2

Barn uten diagnoser drar også kort opp av lommen for å slippe konsekvenser av egne handlinger, jeg har både hørt " Mamma er politi/ pappa er ordfører/ bestemoren min døde/ foreldrene mine står i skilsmisse/ jeg har vondt i foten. .....så jeg trenger ikke å følge reglene her.

Anonymous poster hash: f7950...374

[Gothminister]

Akkurat, vi hadde flere med det og å dette eksempelet skiller seg ikke ut på handling men på det at dette barnet satt ord på det vi tenker. Bare se på svarene som tikker inn her pga min temmelig kontroversielle mening. Normalisering av sykdom , sympati fisking, rettferdiggjøring av reaksjpnsmønstre og sykeliggjøring av de mentalt friske. Og flere krav, krav om forståelse og krav om spesialbehandling i stede for å akseptere sykdom som en sykdom, noe man burde jobbe for å bli kvitt eller få kontroll på.

Anonymous poster hash: 19958...1f2

Jeg tror mye ble ødelagt for pasientene, den dagen man normaliserte det og være psykisk syk. Det jeg her skriver vet jeg vekker sterke reaksjoner. Men jeg er svært opptatt av pasientens beste og at dem skal ha det best mulig, selv med sine plager. Har man vondt i ryggen, så går man i behandling, man gjør det fysioterapeuten sier man skal og jobber hele tiden for å bli friskest mulig. Slik er det dessverre ikke for de fleste med psykiske lidelser. De blir ofte passive, legger mye på seg (dette har også enkelte medikamenter påvirkning på) lever svært usunt med mye mat, cola, røyk og ikke minst rus. Når vi som behandlere forsøker å tilnærme oss disse utfordringer, blir vi ofte kritisert for forsøk på tvang og pasienter nekter og ta i mot de råd vi vet av erfaring vil gjøre folk bedre. Frisk blir man som oftest ikke. Så der ligger mange utfordringer for psykiatrien i dag. Jeg er ingen tilhenger av tvangsbehandling, bortsett fra på pasienter som er psykotiske og som kan være farlige for andre og seg selv. Men det burde diskuteres om tvang også burde benyttes i større grad. Fordi det koster for mye for samfunnet på sikt.

[AnonymBruker]

Det er veldig mange som har reist seg opp mange ganger, som tilslutt ikke klarer det lenger.

Man er født med visse svakheter og visse fordeler, noen takler psykiske påkjenninger godt, noen er født med anlegg for å være sterkere i kroppen enn andre, andre er bygd for å løpe fort, men ikke å løfte tunge ting.

Noen er født med en hjerne som passer til å gjøre kompliserte utregninger og lage nye formler, det betyr ikke at vi som ikke er noen naturtalenter innen matematikk, har feil innstilling om vi bare klarer en mastergrad og ikke går videre til en doktorgrad.

Anonymous poster hash: f7950...374

Ganske stor Forskjell på sykdom og på å være flink i mamattematikk.

Anonymous poster hash: 19958...1f2

[AnonymBruker]

Det må du gjerne mene, men det gjør det ikke mere sant. Det er ikke mitt ansvar å forstå sykdommen din, det er ditt ansvar å få kontroll på sykdommen din. Håper du blir frisk, men i motsetning til fysisk sykdom så er psykisk sykdom meget avhengig av personlighet, evnen til å jobbe og mentalstyrke å mye annet. Fysisk sykdom velger ut sine ofre stort sett tilfeldig, men det gjør ikke psykisk sykdom. Psykisk sykdom er ikke noe alle kan få.Anonymous poster hash: 19958...1f2

Hvem kan ikke få en psykisk sykdom?

Anonymous poster hash: f7950...374

[AnonymBruker]

Det må du gjerne mene, men det gjør det ikke mere sant. Det er ikke mitt ansvar å forstå sykdommen din, det er ditt ansvar å få kontroll på sykdommen din. Håper du blir frisk, men i motsetning til fysisk sykdom så er psykisk sykdom meget avhengig av personlighet, evnen til å jobbe og mentalstyrke å mye annet. Fysisk sykdom velger ut sine ofre stort sett tilfeldig, men det gjør ikke psykisk sykdom. Psykisk sykdom er ikke noe alle kan få.

Anonymous poster hash: 19958...1f2

Jordet ditt vil at du slutter å sylte ned bringebærene du plukker der med syntetisk lim, du har spist for mye av det nå.

Det er forresten din egen feil at du ikke spiller fotball i premier league, hadde du bare villet hadde du klart det.

Anonymous poster hash: f56ad...c25

[AnonymBruker]

Ganske stor Forskjell på sykdom og på å være flink i mamattematikk.Anonymous poster hash: 19958...1f2

Det er snakk om medfødte egenskaper som gjør at en klarer ting bedre enn andre som er født med bedre muligheter på andre områder og at det ikke alltid er innstillingen som er problemet.

En del psykiske sykdommer medfører også at en naturlig nok ser mer pessimistisk på ting, jeg har sett folk forandre personlighet etter større påkjenninger og aldri helt komme seg på plass igjen.

Anonymous poster hash: f7950...374

[AnonymBruker]

Det må du gjerne mene, men det gjør det ikke mere sant. Det er ikke mitt ansvar å forstå sykdommen din, det er ditt ansvar å få kontroll på sykdommen din. Håper du blir frisk, men i motsetning til fysisk sykdom så er psykisk sykdom meget avhengig av personlighet, evnen til å jobbe og mentalstyrke å mye annet. Fysisk sykdom velger ut sine ofre stort sett tilfeldig, men det gjør ikke psykisk sykdom. Psykisk sykdom er ikke noe alle kan få.

Anonymous poster hash: 19958...1f2

Men tror du ikke mental styrke har mye med psykisk sykdom å gjøre? (og nå snakker jeg hovedsaklig om depresjoner av alvorlig grad). Du vet vel at det er både fysisk og psykisk umulig å kunne reise seg opp og si "nei nå er det nok, nå skal jeg smile og le og være glad og lykkelig" når man virkelig har nådd bunnen?

Og at ikke alle kan få en psykisk sykdom vil jeg gjerne ha kilder til. Hvilke indre kvaliteter innehar disse eksepsjonelle menneskene? Ytre uheldige påvirkninger kan ramme alle like tilfeldig som fysisk sykdom, og dermed gi trøbbel senere uansett mental innstilling.

Anonymous poster hash: 5b67a...44a

[Gothminister]

Hvem kan ikke få en psykisk sykdom?

Anonymous poster hash: f7950...374

Igjen litt kontroversielt. Men det er ikke helt tilfeldig hvem som får alvorlige psykiske lidelser. Alle kan få det vi kaller lette psykiske plager, det opplever stort sett alle. Men psykose osv. er ofte ikke tilfeldig. Slik også rusmiddelavhengighet handler om. Dette er beskrevet mye i litteraturen av psykiatere og psykologer. Det er omstridt, fordi det bryter med troen på den biokjemiske sykdomsmodell. For og forstå den, må man se til legemiddelindustrien. Der sitter makta og de tjener penger. Les fag om du er interessert i kunnskap. Ikke sluk alt rått som blir presentert av ulike fagpersoner. Les og forstå.

[AnonymBruker]

Jeg tror mye ble ødelagt for pasientene, den dagen man normaliserte det og være psykisk syk. Det jeg her skriver vet jeg vekker sterke reaksjoner. Men jeg er svært opptatt av pasientens beste og at dem skal ha det best mulig, selv med sine plager. Har man vondt i ryggen, så går man i behandling, man gjør det fysioterapeuten sier man skal og jobber hele tiden for å bli friskest mulig. Slik er det dessverre ikke for de fleste med psykiske lidelser. De blir ofte passive, legger mye på seg (dette har også enkelte medikamenter påvirkning på) lever svært usunt med mye mat, cola, røyk og ikke minst rus. Når vi som behandlere forsøker å tilnærme oss disse utfordringer, blir vi ofte kritisert for forsøk på tvang og pasienter nekter og ta i mot de råd vi vet av erfaring vil gjøre folk bedre. Frisk blir man som oftest ikke. Så der ligger mange utfordringer for psykiatrien i dag. Jeg er ingen tilhenger av tvangsbehandling, bortsett fra på pasienter som er psykotiske og som kan være farlige for andre og seg selv. Men det burde diskuteres om tvang også burde benyttes i større grad. Fordi det koster for mye for samfunnet på sikt.

Når man normaliserer en sykdom så vil automatisk bekjempelsen stoppe, man blir anklaget for å være for ett sorteringssamfunn og det er ikke slik det sal være. Målet med behandling av sykdom er jo å kurere eller å minimere sykdommens innvirkning på pasienten.

Selv er jeg av den formening at klarer man ikke ta vare på seg selv, så må man få hjelp, og vil man ikke ha hjelp så burde man bli tvunget til å motta hjelp, kanskje til og med umyndiggjøring. Jeg ville foreslått tvangsmedisinering og tvangsbehandling for de som ikke vil prøve å få kontroll på sykdommen sin. Om en pasient ikke vil motta eks. kreftbehandling som vil redde livet er det svært få leger som ikke vil strekke strikken langt for å prøve å overtale så jeg forstår ikke hvorfor det er så kontroversiellt å ta kontroll over en som nekter å gjøre det som er riktig for sykdommen sin når den er mental.

Økt bruk av tvangsinnleggelser kunne vært veien å gå. Jeg tror i det lange løp at det også ville lønt seg økonomisk med take på alle de kostnadene det er for samfunnet nå.

Anonymous poster hash: 19958...1f2

[AnonymBruker]

Jeg tror mye ble ødelagt for pasientene, den dagen man normaliserte det og være psykisk syk. Det jeg her skriver vet jeg vekker sterke reaksjoner. Men jeg er svært opptatt av pasientens beste og at dem skal ha det best mulig, selv med sine plager. Har man vondt i ryggen, så går man i behandling, man gjør det fysioterapeuten sier man skal og jobber hele tiden for å bli friskest mulig. Slik er det dessverre ikke for de fleste med psykiske lidelser. De blir ofte passive, legger mye på seg (dette har også enkelte medikamenter påvirkning på) lever svært usunt med mye mat, cola, røyk og ikke minst rus. Når vi som behandlere forsøker å tilnærme oss disse utfordringer, blir vi ofte kritisert for forsøk på tvang og pasienter nekter og ta i mot de råd vi vet av erfaring vil gjøre folk bedre. Frisk blir man som oftest ikke. Så der ligger mange utfordringer for psykiatrien i dag. Jeg er ingen tilhenger av tvangsbehandling, bortsett fra på pasienter som er psykotiske og som kan være farlige for andre og seg selv. Men det burde diskuteres om tvang også burde benyttes i større grad. Fordi det koster for mye for samfunnet på sikt.

Det har skjedd en normaliserig av enkelte psykiske lidelser blant ungdommen. Hvor mange er det ikke som "naver" pågrunn av "press" i samfunnet, skolen eller omgivelsene. "Presset" er en omskrivning av flere av livets slag som de aller, aller fleste er rustet til å klare.

Anonymous poster hash: ae66a...ef1

[AnonymBruker]

Det er snakk om medfødte egenskaper som gjør at en klarer ting bedre enn andre som er født med bedre muligheter på andre områder og at det ikke alltid er innstillingen som er problemet.

En del psykiske sykdommer medfører også at en naturlig nok ser mer pessimistisk på ting, jeg har sett folk forandre personlighet etter større påkjenninger og aldri helt komme seg på plass igjen.

Anonymous poster hash: f7950...374

Akkurat. Det understreker poenget mitt med at ikke alle kan bli psykisk syke så det er en noe utvalgt del av befolkningen som får "gleden" av det og ikke slik som med fysisk sykdom som kan ramme alle.

Anonymous poster hash: 19958...1f2

[AnonymBruker]

Det har skjedd en normaliserig av enkelte psykiske lidelser blant ungdommen. Hvor mange er det ikke som "naver" pågrunn av "press" i samfunnet, skolen eller omgivelsene. "Presset" er en omskrivning av flere av livets slag som de aller, aller fleste er rustet til å klare.

Anonymous poster hash: ae66a...ef1

Problemet er jo at normalisering av psykisk sykdom gjør det "greit" å ikke gidde når man er sliten. Alle har vi vært ungdom, alle har vi hatt press på oss, men nesten ingen av de før psykisk sykdom ble like normalt som influensa prøvde å bli ung ufør av den grunn.

Anonymous poster hash: 19958...1f2

[Gothminister]

Når man normaliserer en sykdom så vil automatisk bekjempelsen stoppe, man blir anklaget for å være for ett sorteringssamfunn og det er ikke slik det sal være. Målet med behandling av sykdom er jo å kurere eller å minimere sykdommens innvirkning på pasienten.

Selv er jeg av den formening at klarer man ikke ta vare på seg selv, så må man få hjelp, og vil man ikke ha hjelp så burde man bli tvunget til å motta hjelp, kanskje til og med umyndiggjøring. Jeg ville foreslått tvangsmedisinering og tvangsbehandling for de som ikke vil prøve å få kontroll på sykdommen sin. Om en pasient ikke vil motta eks. kreftbehandling som vil redde livet er det svært få leger som ikke vil strekke strikken langt for å prøve å overtale så jeg forstår ikke hvorfor det er så kontroversiellt å ta kontroll over en som nekter å gjøre det som er riktig for sykdommen sin når den er mental.

Økt bruk av tvangsinnleggelser kunne vært veien å gå. Jeg tror i det lange løp at det også ville lønt seg økonomisk med take på alle de kostnadene det er for samfunnet nå.

Anonymous poster hash: 19958...1f2

Absolutt et interessant innlegg til debatten. Men det handler om pasientrettigheter som brukermedvirkning osv. Etikk er viktig og det har man fokus på i disse dager. Om dette er riktig, bør diskuteres. Offisielt er det en ikke diskusjon i dag. På kontoret bak lukkede dører, diskuteres det om dette daglig.

[AnonymBruker]

Akkurat. Det understreker poenget mitt med at ikke alle kan bli psykisk syke så det er en noe utvalgt del av befolkningen som får "gleden" av det og ikke slik som med fysisk sykdom som kan ramme alle. Anonymous poster hash: 19958...1f2

Nei, selv de som er født med gode egenskaper for å takle påkjenning, kan bli psykisk syke, bare presset er stort nok.

Anonymous poster hash: f7950...374

[AnonymBruker]

Hvem kan ikke få en psykisk sykdom?

Anonymous poster hash: f7950...374

De som ikke er født med en svakhet for det. Om jeg ikke hadde provosert på meg hele Norge ville jeg sagt at det var de med sterke, normale gener som ikke får noen psykisk sykdom. Som forklart i Darwins teori i "Survival of the fittest", jeg har en teori om det men jeg synes ikke det er passende å diskutere det her hvor det er endel psykisk syke.

Anonymous poster hash: 19958...1f2

[AnonymBruker]

Jeg tror mye ble ødelagt for pasientene, den dagen man normaliserte det og være psykisk syk. Det jeg her skriver vet jeg vekker sterke reaksjoner. Men jeg er svært opptatt av pasientens beste og at dem skal ha det best mulig, selv med sine plager. Har man vondt i ryggen, så går man i behandling, man gjør det fysioterapeuten sier man skal og jobber hele tiden for å bli friskest mulig. Slik er det dessverre ikke for de fleste med psykiske lidelser. De blir ofte passive, legger mye på seg (dette har også enkelte medikamenter påvirkning på) lever svært usunt med mye mat, cola, røyk og ikke minst rus. Når vi som behandlere forsøker å tilnærme oss disse utfordringer, blir vi ofte kritisert for forsøk på tvang og pasienter nekter og ta i mot de råd vi vet av erfaring vil gjøre folk bedre. Frisk blir man som oftest ikke. Så der ligger mange utfordringer for psykiatrien i dag. Jeg er ingen tilhenger av tvangsbehandling, bortsett fra på pasienter som er psykotiske og som kan være farlige for andre og seg selv. Men det burde diskuteres om tvang også burde benyttes i større grad. Fordi det koster for mye for samfunnet på sikt.

Du er kontroversiell, men jeg tror nok du har rett i mye av det du sier. Spesielt om passivitet. Det så jeg mye av da jeg jobbet i psykiatri en periode. Mange psykisk syke luller seg inn i en passiv tilstand, og stritter i mot alt de kan når de får anbefalinger om mosjon, kosthold, god døgnrytme og andre ting som kan gjøre dem bedre. Det er lettere å ligge på sofa`n og dyrke depresjonen, framfor å ta grep for å bli bedre.

Jeg har selv vært deprimert, og ble delvis sykmeldt en periode. Jeg måtte da til samtaler hos Nav sin psykolog, og hvis jeg ikke mosjonerte, spiste sunt, hadde god døgnrytme og holdt jevnlig kontakt med arbeidsplassen min, fikk jeg ikke gå til samtaler hos behandler mer. Det motiverte hvert fall meg til å jobbe for å bli bedre.

Et par kolleger ble sykmeldt, og de er nå uføre, rett og slett fordi de ikke tok noen som helst grep for å bli bedre. Det er både tragisk og unødvendig.

Anonymous poster hash: 5c4b0...1b8

[Gothminister]

Det har skjedd en normaliserig av enkelte psykiske lidelser blant ungdommen. Hvor mange er det ikke som "naver" pågrunn av "press" i samfunnet, skolen eller omgivelsene. "Presset" er en omskrivning av flere av livets slag som de aller, aller fleste er rustet til å klare.

Anonymous poster hash: ae66a...ef1

Press er helt klart en stor utfordring for dagens unge og vi som jobber på feltet. Derfor ennå viktigere med god behandling og forebygging. Flotte ord jeg nå benytter, uten innhold. For der ligger problemet til politikere og fagfolk. Vi bruker flotte ord som nettopp forebygging, men hva menes egentlig? Det er metodikken som er av interesse og der svikter den tradisjonelle psykiatrien.

[AnonymBruker]

De som ikke er født med en svakhet for det. Om jeg ikke hadde provosert på meg hele Norge ville jeg sagt at det var de med sterke, normale gener som ikke får noen psykisk sykdom. Som forklart i Darwins teori i "Survival of the fittest", jeg har en teori om det men jeg synes ikke det er passende å diskutere det her hvor det er endel psykisk syke.

Anonymous poster hash: 19958...1f2

Haha jeg skrev nettopp det men redigerte det bort, du forakter svakheten i mennesket og er nazisocialdarwinist. Jeg har tilfeldigvis skrevet essay om dette på mellomfag engelsk litteratur. Visste det. Bare sett igang med kloning du da, verden trenger ikke nyanser, medmennesker, individualitet eller mangfold. Faktisk trenger man ikke farger engang. Alt blir riktigere i svart hvitt.

Anonymous poster hash: f56ad...c25