Jeg er høysensitiv, og det gjør meg så trist.

[AnonymBruker]

Herregud, nå er jo "alle" høysensetive!

Blir vel like moderne som da "alle" møtte veggen for noen år siden.

Anonymous poster hash: f679d...e5f

Hvis du leser litt om høysensitiv ser du at en ganske stor prosentandel er det ja. Hva er galt med det? Ingen som sier noe hvis "alle" sier de er utadvente og oversosiale, hyklerisk nok.

Anonymous poster hash: 29a39...211

[Meridian]

Jeg leser en bok som heter Særlig Sensitiv av Elaine N.Aron og det har hjulpet meg mye. Det står hvordan man snur det til noe positivt og hvordan man skal takle det på en bra måte.

Det er mange eksempler fra livene til andre høysensitive du kan kjenne deg igjen i.

[peanut_juice]

Jeg er også ganske høysensitiv i den forstand at jeg føler hva alle andre føler på kroppen og blir derfor fort overveldet.

Er jeg med mennesker som er nervøse, så kjenner jeg nervøsiteten, er jeg med mennesker som er lei seg så setter det seg i hele kroppen min. Heldigvis gjelder dette positive følelser også. Alle mennesker lar seg jo påvirke av humøret til de de omgåes med, men er du høysensitiv så kjenner du det jo 100 ganger mer.

Det som er utfordringen er å holde humøret oppe når alle rundt deg er negative.

Det hjelper mye å trene på å stenge andres følelser ute, og ikke la de gå inn på deg.
Yoga og meditasjon hjelper veldig til å få ut alt det negative.

Ønsker deg lykke til

[AnonymBruker]

Jeg er også sånn, og det mente visst testen på også

Skal være enig i at det er noe dritt. Men jeg ser at du og jeg blir plages på forskellige måter. Jeg har ikke problemer i sosiale sammenhenger og deltar ofte, men kjenner ofte at jeg er "lat". Kanskje jeg er lat på ekte, eller kanskje det har noe med denne oversensitivegreia å gjøre. Alt føles i hvert fall som et skikkelig tiltak

Men jeg sliter med psykisk enn fysisk med dette. Følelsene mine blir altfor lett påvirket av omgivelsene. Jeg vil gråte over ting som ikke en gang barn gråter over Krangling, selv om jeg vet jeg har rett kan få stemmen min til å brekke og jeg må "gi litt opp" for å unngå å gråte. Det er for flaut.

Jeg begynner også lett å gråte over andre ting. Ser jeg andre blir glad, gråter jeg. Ser jeg andre er trist, gråter jeg. Selv om det er folk jeg ikke kjenner eller har møtt!

Kroppen min tåler heller ikke noe smerte. Det er helt sinnsykt. Kan ikke en gang nappe øyenbrynene, så jeg må få venninne mine til å gjøre det. Jeg må ha mange pauser, huden blir knallrød og jeg blør hver gang.

Det var bare et eksempel. Alt gjør vondt.

Til og med smaksløkene er overfølsomme (det ligger vel mye i psyken), så jeg kan nesten ikke spise noe uten å "brekke" meg.

Jeg får også lett dårlig samvittighet og føler skyldfølelse. Og dette av veldig fjottete ting, som å avbestille et abonnement eller å skuffe en kunde.

Jeg har alltid slitt med å være "for snill" siden jeg føler alt så sinnsykt sterkt for andre. I min gamle jobb fikk jeg beskjed om å "lære meg å bli mer kuk", siden det var viktig å kunne være drittsekk i det yrket.

Klarte ikke det, så mistet jobben etter ett år :/

Anonymous poster hash: 1fb55...c62

[Djungelvrål]

25 % av befolkninger er høysensitive så det er ingen grunn til å føle seg utenfor.

[AnonymBruker]

Her finnes to tester man kan teste seg selv for høysensitivitet:

http://www.hsperson.no/:/hsp/:/Dr._Elaine_Arons_Selvtest.html

http://www.hsperson.no/:/hsp/:/Hvor_Sensitiv_Er_Du__Test_Deg_Selv.html

Takk for linker!

Jeg fikk 24 på første og 128 på den andre.

Jeg har blitt kalt av fagfolk; "ekstremt hypersensitiv"

Til ts:

Prøv å være takknemlig! Ikke se på sensitiviteten som et hinder, men som en del av personligheten din. Lær deg noen teknikker som gjør at du mestrer hverdagen. Ta hensyn til deg selv, og ikke tenk for mye på andre.

Anonymous poster hash: 5e46a...668