Angst skrytetråd

[AnonymBruker]

Det er en stund siden, men... før jul gjennomførte jeg en muntlig eksamen som privatist! Trengte én pause der de stoppet klokka og lot meg slappe litt av, og jeg stammet og skalv som et aspeløv, men... jeg fikk 3!! På en _muntlig_!

Idag har jeg også tatt en telefon jeg gruet meg veldig til, men det gikk veldig fint!

Anonymous poster hash: a5f55...573

[AnonymBruker]

Har gått 3 dager uten å gå på skolen… Det som tippet meg over var at jeg ikke fikk sove på natta til en viktig prøve, noe som gjorde at jeg kommer til å få en vanskeligere prøve, og tanken på det fikk meg borte en dag til, da var det en ny prøve, og enda en, og ja… Så nå har jeg ørten prøver foran meg som jeg må ta før og etter vinterferien. Det var jo meningen at vinterferien skulle bli avslapning, jeg skulle ikke gå ut døra en gang, skulle ikke øve på noe, skulle ikke bekymre meg.

Men mest av alt orket jeg ikke i dag fordi jeg ikke orker tanken på å vaske og dusje hele meg, jeg orker ikke føle ubehag en dag til, orker ikke å ikke kunne ta på håret mitt, orker ikke prikking i hendene, ingenting. Livet er så fylt med angst og tvangslidelser akkurat nå.

Akkurat nå har vi besøk av en snekker som er veldig lite forutsigbar. Trodde han skulle komme halv 9, men ble forsinka en time og står nå utenfor huset og har enda ikke kommet inn. Jeg har vært låst inne på rommet mitt siden kl 8, men skulle gjerne vært ute å hentet mer te og kanskje pusset tenna en gang til.

Nå hørte jeg døra åpnet seg, så da er det bare på med musikken for å ikke høre snekkerens stemme. Vil ikke ha noen indikasjoner på hvor gammel han er, eller hva slags person han er. Må skru opp musikken.

Er så sliten at jeg ikke orker tanken på at "snart skal jeg mestre noe". Men om alt jeg har klart siden august ikke skal falle sammen, må jeg vel snart trosse OCD'en og komme meg ut, så får jeg heller være dødssliten på kvelden og grine meg i søvn etterpå.

Anonymous poster hash: 4c0c0...330

Dette er vond lesing. Håper du får hjelp. Sender over en klem.

Anonymous poster hash: fb5c9...84d

[AnonymBruker]

Det er en stund siden, men... før jul gjennomførte jeg en muntlig eksamen som privatist! Trengte én pause der de stoppet klokka og lot meg slappe litt av, og jeg stammet og skalv som et aspeløv, men... jeg fikk 3!! På en _muntlig_!

Idag har jeg også tatt en telefon jeg gruet meg veldig til, men det gikk veldig fint!

Anonymous poster hash: a5f55...573

Kjempebra!!!

Anonymous poster hash: fb5c9...84d

[AnonymBruker]

Klarte endelig å dra på skolen igjen i går etter å ha vært hjemme i nesten 3 uker..

Hater å ha selektiv mutisme/sosial angst..

Anonymous poster hash: 2e227...22d

[AnonymBruker]

Sliter med bulimi, og har angst for å ha mat i magen etter overspising... Men idag overspiste jeg masse brownies, sjokolade og sukker, og kastet dessverre opp litt, men ikke alt.

Første gang på flere år, så er litt stolt

Anonymous poster hash: 5689e...26e

[AnonymBruker]

Klarte endelig å dra på skolen igjen i går etter å ha vært hjemme i nesten 3 uker..

Hater å ha selektiv mutisme/sosial angst..

Anonymous poster hash: 2e227...22d

Flott at du klarte å gå på skolen.

Sliter med bulimi, og har angst for å ha mat i magen etter overspising... Men idag overspiste jeg masse brownies, sjokolade og sukker, og kastet dessverre opp litt, men ikke alt.

Første gang på flere år, så er litt stolt

Anonymous poster hash: 5689e...26e

Det er bra at du er stolt av deg selv

Anonymous poster hash: fb5c9...84d

[AnonymBruker]

TS her.

I dag måtte jeg reise hjem fra jobb.

Men det jeg er stolt av er at jeg i det hele tatt dro på jobb. Jeg prøvde, og feilet. Men jeg prøvde ihvertfall. Dessuten har jeg spist. Det er ingen selvfølge da jeg sliter.

Anonymous poster hash: fb5c9...84d

[AnonymBruker]

Er inne i en dårlig periode. Har vært det siden starten av februar, riktig nok. Har vært på skolen hele 4 ganger siden februar, trodde virkelig det var mer. Nå må en jo regne med vinterferie, men herregud, jeg sklir ut!

Dette øker angsten for hver dag som går, og jeg kjenner den konstant hele tiden. Selv om det ikke er like intenst som OCD'en, så er det så forferdelig å gå hjemme og ikke klare å komme seg på skolen. Jeg gråter hver dag og min mor ser ikke ut til å forstå hva hun skal gjøre, så vi ender opp med å ikke snakke om det.

Jeg har sagt at hun må ha dialog med skolen, hvis ikke vet jeg ikke hvor jeg står hen, og føler at dette skoleåret faller helt bort, OG HERREGUD, KAN IKKE LA DET SKJE. Etter alt jeg har jobbet for. Hvorfor sklir det ut? Har vært borte i over 3 uker til sammen i det siste!! Hvorfor skjer dette akkurat nå?!

Anonymous poster hash: 4c0c0...330

[Rosaboble15]

Er inne i en dårlig periode. Har vært det siden starten av februar, riktig nok. Har vært på skolen hele 4 ganger siden februar, trodde virkelig det var mer. Nå må en jo regne med vinterferie, men herregud, jeg sklir ut!

Dette øker angsten for hver dag som går, og jeg kjenner den konstant hele tiden. Selv om det ikke er like intenst som OCD'en, så er det så forferdelig å gå hjemme og ikke klare å komme seg på skolen. Jeg gråter hver dag og min mor ser ikke ut til å forstå hva hun skal gjøre, så vi ender opp med å ikke snakke om det.

Jeg har sagt at hun må ha dialog med skolen, hvis ikke vet jeg ikke hvor jeg står hen, og føler at dette skoleåret faller helt bort, OG HERREGUD, KAN IKKE LA DET SKJE. Etter alt jeg har jobbet for. Hvorfor sklir det ut? Har vært borte i over 3 uker til sammen i det siste!! Hvorfor skjer dette akkurat nå?!

Anonymous poster hash: 4c0c0...330

Går du til noen form for behandling. I så fall kan kanskje behandleren din få igang en dialog med skolen, og kanskje også med moren din? Det er viktig at noen rundt deg hjelper deg i hvert fall. Det siste man trenger i en slik situasjon er å føle seg helt alene.

[AnonymBruker]

Klarte endelig å dra på skolen igjen i går etter å ha vært hjemme i nesten 3 uker..

Hater å ha selektiv mutisme/sosial angst..

Anonymous poster hash: 2e227...22d

Jeg har også selektiv mutisme! hvor gammel er du?

Anonymous poster hash: 4e27d...a70

[AnonymBruker]

Jeg har også selektiv mutisme! hvor gammel er du?

Anonymous poster hash: 4e27d...a70

Jeg er 21 enn du?

Anonymous poster hash: 2e227...22d

[AnonymBruker]

Har stor fremføring i morgen. I er så nervøs nå. Det er noe av det værste jeg vet. Føler jeg ikke klarer å snakke ordentlig når jeg er så nervøs. Har veldig lyst til å være borte i morgen, men da føler jeg at jef svikter gruppa, så kan nesten ikke det heller

Anonymous poster hash: 16316...cbd

[AnonymBruker]

Jeg er 21 enn du?

Anonymous poster hash: 2e227...22d

Jeg blir 21 hehe

Anonymous poster hash: 4e27d...a70

[AnonymBruker]

Har stor fremføring i morgen. I er så nervøs nå. Det er noe av det værste jeg vet. Føler jeg ikke klarer å snakke ordentlig når jeg er så nervøs. Har veldig lyst til å være borte i morgen, men da føler jeg at jef svikter gruppa, så kan nesten ikke det heller

Anonymous poster hash: 16316...cbd

jeg og hatet fremføring du må ha lykke til! Jeg tror du klarer det fint jeg tror nok de fleste i klassen tenker mest på sin egen fremføring, og ikke vil legge merke til hvor nevøs du er?

Anonymous poster hash: 4e27d...a70

[AnonymBruker]

Hei, jeg ville bare fortelle og skryte litt av meg selv for at jeg klarte å si til bestevennina mi at jeg har SM! Vi har vært bestevenner siden vi var små, og jeg har aldri klart å si det før noen uker siden. Jeg er nå snart 21.. Hun har jo merket noe men hun har aldri vist det. Jeg har alltid skammet meg sånn over å ha det, og er det noen som har visst det har jeg unngått dem. Vi har ikke snakket om det, jeg sa det bare rett ut og at vi aldri måtte snakke om det igjen, det er såå vanskelig å snakke om det, jeg begynner nesten alltid å grine, men det prøver jeg å skjule så godt jeg kan. Det er første gang jeg hr sagt setningen: jeg har selektiv mutisme til noen. Jeg holder alltid alt inni meg og det gjør det bare mye værre, jeg deler ikke wn følelse nesten med noen. Da jeg sa det til henne hadde jeg tatt x, da var alt angst, sprerrer og filter borte. Jeg har liksom alltid ventet på rett situasjon, men har ikke fått det til. Og nå har jeg også begynt i behandling!! Sist jeg var det, var jeg 9 år. Jeg bare håper at jeg kan få medisiner som vil hjelpe meg.

Anonymous poster hash: 4e27d...a70

[AnonymBruker]

Jeg må si jeg beundrer dere som skriver her for hvordan dere klarer å komme dere gjennom dagene og gjennomføre "vanlige ting" som likevel koster dere så store anstrengelser. Jeg har verken angst eller depresjon eller OCD, og har fått meg noen vekkere av det dere skriver her. For eksempel har jeg aldri tenkt over at angst kan føre til at man ikke kommer seg på butikken for å handler selv om det er skrikende nødvendig...

Skal aldri mer uffe meg over å måtte dra på butikken når jeg er litt sliten og helst ville sittet i sofaen i stedet.... Jeg har også alltid vært veldig nervøs før muntlig eksamen - det tror jeg de fleste er - men jeg ser jo at jeg ikke er i nærheten av å slite så mye som noen som skriver. her.

Fortsett å skrive her og gi dere selv klapp på skulderen!! Viktig å formulere for seg selv hva man KLARER, for det er dessverre altfor lett å la seg overmanne av alt man IKKE klarer...

Applaus til dere!!!

Anonymous poster hash: d4f34...d77

[AnonymBruker]

For en fin tråd!

Jeg har slitt med angst i noen år, men ikke så alvorlig som mange forteller om her. Jeg har likevel gått til psykolog i korte perioder, og jeg har jobbet mye med meg selv. Nå har jeg det mye bedre enn jeg har hatt på lenge, og jeg tror det er fordi jeg har akseptert angsten min. Den kommer nok alltid til å være en del av meg i større eller mindre grad, men hei, sånn er jeg og det får bare være greit tenker jeg :-) Det som er forskjellen nå i forhold til før er at jeg har klart å roe meg selv ned gjennom flere angstanfall, og det har fjernet angsten for å få angstanfall og gitt meg en visshet om at det er jeg som styrer angsten og ikke omvendt. Har ikke hatt noe anfall på over 3 år, og har tro på at det blir lenge til neste gang.

Små delmål, eksponering for stressende situasjoner og ubegrenset med selvskryt når man mestrer noe vanskelig har vært avgjørende for meg. "Fantastisk bra at du klarte å dra på jobb idag, med den angsten du hadde idag morges! Det var tøft, men du klarte det. Det betyr at du kommer til å klare det neste gang du føler det slik også." Sånn snakket jeg ofte til meg selv når jeg var inne i dårlige perioder, og jeg syns det hjalp veldig! Det er viktig å kjenne skikkelig på den mestringsfølelsen og prøve å huske den. Skuffelsen om man lar angsten styre kan være enorm, men den kan brukes til noe positivt ved at man skal prøve å unngå å føle det sånn i fremtiden - fordi det suger å ha "tapt".

Angst trenger ikke å være noen kronisk sykdom, det trenger ikke å være en sykdom engang etter min mening. Jeg har til tider angst fremdeles, men ser ikke på meg selv som syk på noen måte. Det er bare en del av hvordan jeg er, og det er noe jeg har klart å jobbe med slik at det ikke begrenser meg i hverdagen. Angst er en helt normal, menneskelig følelse og det kan diskuteres om den bør sykeliggjøres i den grad det gjerne blir gjort idag. Min erfaring er hvertfall at da jeg ble fortalt at jeg var syk og satt på medisiner, følte jeg meg enda sykere og angsten eskalerte.

Dette ble langt, men jeg interesserer meg veldig for dette og ville gjerne dele mine erfaringer. Ønsker dere alle alt godt og lykke til med å jobbe med å utfordre dere selv.

Pro-tip helt til slutt: yoga funker fjell mot alt av angst og stress, og du blir sterk, sunn og bedre balansert til å møte utfordringer. Anbefales!

Anonymous poster hash: 67981...a81

[AnonymBruker]

Jeg sliter med alt av angst og depresjon. Ocd, gad osv, men jeg har klart å bli kvitt panikkangsten! Det jeg gjør når et anfall kommer er at jeg prøver å framprovosere mere angst. Det viser seg at det går ikke.

Anonymous poster hash: 07acc...bb2

[AnonymBruker]

Har stor fremføring i morgen. I er så nervøs nå. Det er noe av det værste jeg vet. Føler jeg ikke klarer å snakke ordentlig når jeg er så nervøs. Har veldig lyst til å være borte i morgen, men da føler jeg at jef svikter gruppa, så kan nesten ikke det heller

Anonymous poster hash: 16316...cbd

Vet det er en litt gammel post, men dette klarte jeg å gjennomføre. Jeg tør til og med å påstå at det gikk ganske bra

Anonymous poster hash: 16316...cbd

[AnonymBruker]

Bare lurer:

Dere som har angst & får angstanfall:

Hvordan foretrekker dere at vilt fremmede skal reagere?

Jeg KLARER IKKE å bare gå forbi, eller late som ingenting.

Jeg bare må gå bort, si hei, gi fra meg en papirpose, kanskje en pakke klinex, stryke personen litt på ryggen og bare sitte der litt.

De jeg har møtt som har fått et angstanfall og blitt værende hos til de har klart å roe seg litt ned, puste normalt, osv. har takket for hjelpen, men jeg vet jo ikke hva de egentlig føler.

(Kanskje de helst vil at jeg bare drar til helvete og lar de være i fred)

Anonymous poster hash: a18ed...b87