Angst skrytetråd

[Ulick]

Dere som sliter med angst og depresjoner veit hvor hardt det kan være å gjennomføre ting. Jeg synes at vi trenger en tråd her hvor vi kan klappe oss selv på skulderen.

Jeg kan begynne med å skryte av meg selv. I dag satt jeg på bussen da angstanfallet kom. Bussen var full av mennesker, og jeg følte at det ble utrolig trangt der. Pusten ble tyngre, jeg svettet, ble kvalm og svimmel. Enda hadde jeg igjen 40 minutter før jeg skulle av. Jeg satt delmål. På neste stasjon skal jeg gå av. På neste stasjon skal jeg gå av, på neste stasjon skal jeg gå av. Etter en lang og ubehagelig busstur så var det min tur til å gå av. Jeg klarte å gjennomføre hele turen. Kjente at jeg var slisten, men samtidig glad.

*klapp på skulder til meg*

Anonymous poster hash: fb5c9...84d

Fysisk trening hjelper mot angst. Finn ett eller annet du liker - løping, svømming, dansing - hva som helst bare du trives med det. Ta deg helt ut på trening og ta en deilig, varm dusj etterpå, og du kommer til å kjenne deg mye bedre.

Endret 29. januar 2015 av Ulick

[Vinglass]

Vil følge med her skal prøve å tvinge meg ut i dag...

[Gjest daisydaisy]

Jeg skal prøve, men huff, jeg gruer meg så...

Det skjønner jeg. Du skal eksponere deg for noe du har angst for. Det koster mange krefter, men du vil føle deg bedre da du mestrer det.

Lykke til:)

Ja. Tenk så godt det føles om du får det til!

[AnonymBruker]

Hei.TS her.

I dag herjer angsten. Men jeg har fått gjort alt jeg skulle gjøre. Gleder meg til det roer seg litt i kroppen.

Anonymous poster hash: fb5c9...84d

[AnonymBruker]

Denne tråden liker jeg

må få dusjet og dratt i butikken i morgen, gruer meg. men jeg må, for jeg har ikke mer dopapir

Anonymous poster hash: d7fed...84d

[AnonymBruker]

Hallo. Hvordan går det med dere?

Jeg skal først kjefte på meg selv: Jeg har angst, tvangstanker, fobi og depresjon.I kveld hadde jeg tenkt til å lage meg en kopp te. Men pga fobi, så sitter jeg her med ett glass vann. To forholdsvis rene kopper til vask, 5 ubrukte teposer i søpla og kokt vann på vannkokeren. Jeg ble så oppgitt over meg selv at jeg ga faen i hele teen.

Det positive er at jeg har vært på jobb de dagene jeg skal. Jeg har kjørt buss til tross for angstanfallene jeg har hatt der. Selvsagt har det vært ubehagelig,men jeg har gjort det

Hilsen TS

Anonymous poster hash: fb5c9...84d

[AnonymBruker]

til alle dere om leser, dere er noen fine mennesker!

Jeg har alltid hatt telefonangst. - Jeg ble nylig dratt inn i en jobb der jeg måtte ta innkommende samtaler, hjertet satt seg i halsen idet det ringte hver gang, men jeg tok telefonen (hadde ikke akkurat noe valg) og det gikk jo forholdsvis greit. I starten var jeg kjemperedd.... Stammet mye, rødmet og visste ikke hva jeg skulle si, men det kom seg det også. Step by step....

Idag fikk jeg et ubesvart nummer på mobilen. Jeg søkte nummeret opp som jeg alltid gjør og nummeret fantes ikke i katalogen. Tok motet til meg og ringte opp igjen. Det gikk helt fint! Stolt av meg selv!

I morgen skal jeg på trening. For første gang alene. Jeg håper bare jeg klarer å gå...

-sol

Anonymous poster hash: 0b5c5...bd6

[AnonymBruker]

til alle dere om leser, dere er noen fine mennesker!

Jeg har alltid hatt telefonangst. - Jeg ble nylig dratt inn i en jobb der jeg måtte ta innkommende samtaler, hjertet satt seg i halsen idet det ringte hver gang, men jeg tok telefonen (hadde ikke akkurat noe valg) og det gikk jo forholdsvis greit. I starten var jeg kjemperedd.... Stammet mye, rødmet og visste ikke hva jeg skulle si, men det kom seg det også. Step by step....

Idag fikk jeg et ubesvart nummer på mobilen. Jeg søkte nummeret opp som jeg alltid gjør og nummeret fantes ikke i katalogen. Tok motet til meg og ringte opp igjen. Det gikk helt fint! Stolt av meg selv!

I morgen skal jeg på trening. For første gang alene. Jeg håper bare jeg klarer å gå...

-sol

Anonymous poster hash: 0b5c5...bd6

Bra jobbet!!!!

Anonymous poster hash: fb5c9...84d

[Gjest Gunfreak]

Kan vel ikke skyte, men mer en gladmelding.

Jeg har hatt angst siden jeg var 18, nå er jeg 30 om under 2 måneder, i ca. 10 år gjorde jeg ikke noe, jeg tok litt eksponerings terapi, jeg ble bedre enn på det verste, men var på stedet hvil i mange mange år.

Nå de siste 3 årene har ting skjedd, det som hjalp mest var å gå ned på mange av pillene jeg gikk på, jeg var overmedisinert til tusen.

I dag har jeg angst enda, og merker at jeg ikke kan slutte eller trappe ned på mer medisiner(men 2 av 3 medisiner har jeg slutta på) Gått fra 85 til 72kg, Sover nå 10 timer i døgnet i stede for 14-16. Jeg har blitt samboer og forlovet med min livs kjærlighet. I fjord hadde jeg min første ferie på 10 år, jeg var ute av landet for første gang på 10 år. og i år skal jeg prøve å ta fly igjen. Så selv om jeg fremdeles har angst, er det mange ganger bedre nå, jeg har et bedre liv og bedre med meg selv.

Så det er håp der ute.

[AnonymBruker]

Kan vel ikke skyte, men mer en gladmelding.

Jeg har hatt angst siden jeg var 18, nå er jeg 30 om under 2 måneder, i ca. 10 år gjorde jeg ikke noe, jeg tok litt eksponerings terapi, jeg ble bedre enn på det verste, men var på stedet hvil i mange mange år.

Nå de siste 3 årene har ting skjedd, det som hjalp mest var å gå ned på mange av pillene jeg gikk på, jeg var overmedisinert til tusen.

I dag har jeg angst enda, og merker at jeg ikke kan slutte eller trappe ned på mer medisiner(men 2 av 3 medisiner har jeg slutta på) Gått fra 85 til 72kg, Sover nå 10 timer i døgnet i stede for 14-16. Jeg har blitt samboer og forlovet med min livs kjærlighet. I fjord hadde jeg min første ferie på 10 år, jeg var ute av landet for første gang på 10 år. og i år skal jeg prøve å ta fly igjen. Så selv om jeg fremdeles har angst, er det mange ganger bedre nå, jeg har et bedre liv og bedre med meg selv.

Så det er håp der ute.

Nå ble jeg glad på dine vegne!!! Veldig bra at du har det bedre med deg selv. Stor klem sendes din vei.

Anonymous poster hash: fb5c9...84d

[AnonymBruker]

Jeg har tendenser til sosial angst. Jeg har tatt opp meg selv og en annen på video (studierelatert) og vist til en mindre gruppe samt mentorer som skal vurdere oss. Helt ufattelig ekkelt, men det blir bedre for hver gang. Dette var andre gang jeg gjorde det, og flere ganger skal det bli.

Anonymous poster hash: 60ffa...de7

[AnonymBruker]

til alle dere om leser, dere er noen fine mennesker!

Jeg har alltid hatt telefonangst. - Jeg ble nylig dratt inn i en jobb der jeg måtte ta innkommende samtaler, hjertet satt seg i halsen idet det ringte hver gang, men jeg tok telefonen (hadde ikke akkurat noe valg) og det gikk jo forholdsvis greit. I starten var jeg kjemperedd.... Stammet mye, rødmet og visste ikke hva jeg skulle si, men det kom seg det også. Step by step....

Idag fikk jeg et ubesvart nummer på mobilen. Jeg søkte nummeret opp som jeg alltid gjør og nummeret fantes ikke i katalogen. Tok motet til meg og ringte opp igjen. Det gikk helt fint! Stolt av meg selv!

I morgen skal jeg på trening. For første gang alene. Jeg håper bare jeg klarer å gå...

-sol

Anonymous poster hash: 0b5c5...bd6

Så flink du er!

Anonymous poster hash: 60ffa...de7

[AnonymBruker]

Jeg har tendenser til sosial angst. Jeg har tatt opp meg selv og en annen på video (studierelatert) og vist til en mindre gruppe samt mentorer som skal vurdere oss. Helt ufattelig ekkelt, men det blir bedre for hver gang. Dette var andre gang jeg gjorde det, og flere ganger skal det bli.

Anonymous poster hash: 60ffa...de7

Tøft gjort av dere. Husk at dere inspirerer og lærer andre ved å fortelle om det dere sliter med.

Anonymous poster hash: fb5c9...84d

[AnonymBruker]

Gøy å lese om folks framgang!

5 mnd siden jeg fikk en serie panikkangrep og led så av generell angst for alt mulig og angst for angsten i noen uker etterpå. Klarte såvidt gå rundt i nabolaget etter mørkets frembrudd fire dager etter den værste dagen. Takket været Yoga, masse trening, mindfulness og pusteteknikker har jeg i dag 5 mnd seinere fått ned blodtrykket fra 160/98 (er bare 30 år gammel) til 119/73, og har ikke hatt noen flere anfall. Har i blandt angst, men klarer ved hjelp av pusting og kognitiv tenking rasjonalisere den bort. Har ikke fått hjelp av psykolog, men har vært sykemeldt og fått tid og ro til å komme meg i mitt tempo. Er stolt av framgangen..så derfor var det jo fint med en slik tråd. Merker at det ikke er så lett å snakke med folk om ting som angst - virker som at det freaker dem litt ut. Har heldigvis en flott familie som vet alt.

Anonymous poster hash: 04b72...26a

[AnonymBruker]

Tøft gjort av dere. Husk at dere inspirerer og lærer andre ved å fortelle om det dere sliter med.

Anonymous poster hash: fb5c9...84d

Vi snakket ikke om det vi slet med, dersom det var det du mente. Vi skulle selv spille ulike roller i en konsultasjon. Dvs. at vi øver på struktur, kommunikasjon etc. som kreves i vårt fremtidige yrke. Veldig hjelpsomt, men de aller fleste synes det jo er grusomt. Og spesielt ille er det jo når man i utgangspunktet har tendenser sosial angst.

Anonymous poster hash: 60ffa...de7

[AnonymBruker]

Gøy å lese om folks framgang!

5 mnd siden jeg fikk en serie panikkangrep og led så av generell angst for alt mulig og angst for angsten i noen uker etterpå. Klarte såvidt gå rundt i nabolaget etter mørkets frembrudd fire dager etter den værste dagen. Takket været Yoga, masse trening, mindfulness og pusteteknikker har jeg i dag 5 mnd seinere fått ned blodtrykket fra 160/98 (er bare 30 år gammel) til 119/73, og har ikke hatt noen flere anfall. Har i blandt angst, men klarer ved hjelp av pusting og kognitiv tenking rasjonalisere den bort. Har ikke fått hjelp av psykolog, men har vært sykemeldt og fått tid og ro til å komme meg i mitt tempo. Er stolt av framgangen..så derfor var det jo fint med en slik tråd. Merker at det ikke er så lett å snakke med folk om ting som angst - virker som at det freaker dem litt ut. Har heldigvis en flott familie som vet alt.

Anonymous poster hash: 04b72...26a

Anonymous poster hash: 60ffa...de7

[159]

Dette er rett og slett en rørende tråd

[AnonymBruker]

Vi snakket ikke om det vi slet med, dersom det var det du mente. Vi skulle selv spille ulike roller i en konsultasjon. Dvs. at vi øver på struktur, kommunikasjon etc. som kreves i vårt fremtidige yrke. Veldig hjelpsomt, men de aller fleste synes det jo er grusomt. Og spesielt ille er det jo når man i utgangspunktet har tendenser sosial angst.

Anonymous poster hash: 60ffa...de7

Da misforsto jeg. Men uansett så er det veldig bra av dere.

Anonymous poster hash: fb5c9...84d

[AnonymBruker]

Jeg sliter litt med å gå på jobb om dagen. Men jeg har gjort det, og jeg skal fortsette å gjøre det. Håper jeg ihvertfall.

Det sier seg selv at det er tungt da angsten er det siste man tenker på før man sovner, og det første man tenker på da man våkner. Men allikevel så klarer jeg å gjøre det jeg har planlagt om dagen. Håper det fortsetter. Selvsagt er det mange tøffe kamper, men det går på et vis. Dere her inne inspirerer meg. Fortsett å komme med gladhistoriene deres.

Anonymous poster hash: fb5c9...84d

[AnonymBruker]

Har gått 3 dager uten å gå på skolen… Det som tippet meg over var at jeg ikke fikk sove på natta til en viktig prøve, noe som gjorde at jeg kommer til å få en vanskeligere prøve, og tanken på det fikk meg borte en dag til, da var det en ny prøve, og enda en, og ja… Så nå har jeg ørten prøver foran meg som jeg må ta før og etter vinterferien. Det var jo meningen at vinterferien skulle bli avslapning, jeg skulle ikke gå ut døra en gang, skulle ikke øve på noe, skulle ikke bekymre meg.

Men mest av alt orket jeg ikke i dag fordi jeg ikke orker tanken på å vaske og dusje hele meg, jeg orker ikke føle ubehag en dag til, orker ikke å ikke kunne ta på håret mitt, orker ikke prikking i hendene, ingenting. Livet er så fylt med angst og tvangslidelser akkurat nå.

Akkurat nå har vi besøk av en snekker som er veldig lite forutsigbar. Trodde han skulle komme halv 9, men ble forsinka en time og står nå utenfor huset og har enda ikke kommet inn. Jeg har vært låst inne på rommet mitt siden kl 8, men skulle gjerne vært ute å hentet mer te og kanskje pusset tenna en gang til.

Nå hørte jeg døra åpnet seg, så da er det bare på med musikken for å ikke høre snekkerens stemme. Vil ikke ha noen indikasjoner på hvor gammel han er, eller hva slags person han er. Må skru opp musikken.

Er så sliten at jeg ikke orker tanken på at "snart skal jeg mestre noe". Men om alt jeg har klart siden august ikke skal falle sammen, må jeg vel snart trosse OCD'en og komme meg ut, så får jeg heller være dødssliten på kvelden og grine meg i søvn etterpå.

Anonymous poster hash: 4c0c0...330