Skal bli samboere. Hva er lurt og ikke lurt?

[Jolene]

Var i samme situasjon som deg for snart 2 år siden. Vi valgte derfor:

• Jeg betaler en fast husleie til han, som er ca det husleie ligger på i området her. Innbakt i husleien er: leie, strøm, vann, internett og mat.
• Vi har fellesøkonomi
• Jeg betaler ikke oppussing, fordi det er hans bolig.
• Vi snakket om hvem som skal gjøre hva, både inne og ute og kom frem til en løsning.
• Vi har leiekontrakt
• Jeg har et rom i huset som "bare er mitt"

Med andre ord, jeg har ca de samme utgiftene totalt som jeg hadde hatt dersom jeg hadde bodd alene. Forskjellen er at jeg har større plass å boltre meg på, samt hyggen over å bo sammen. Utgiftene mine er tilpasset min situasjon, da jeg er student og han jobber 100%.

[Gjest Wei Wei]

Jeg tjener ca 10.000,- i mnd og han 26.000,-

Anonymous poster hash: 1ac02...acb

Da kan vi si at han har ca 70% av deres inntekt, mens du har 30%. Jeg avrunder for at det skal være enklere å regne. Reelle tall er 71 og 29 prosent.

Et av alternativene kan være å dele alle utgifter dere har felles i forhold 30/70. Dette gjelder mat og dagligvarer, internett, fellesutgifter, strøm, nettleie, tvlisens, tv-kanaler osv. Du tar summen og ganger den med 0,3 for å finne ut din andel. Han betaler resten.

Snakk med ham om han er med på det. Om det er nok at du i tillegg betaler, la oss si, 2000 kr i leie. I praksis vil dette bety at han skal i noen grad forsørge deg. Men hvis dere tar forholdet seriøst, så spiller det lite rolle hvis dere har planer om å ha fellesøkonomi i fremtiden.

[AnonymBruker]

Så glad jeg er at jeg er gift og vi har all økonomi felles, vi deler alt.

Når hun ikke skal betale ned hans lån... Skal hun bo gratis da? Eller betale 2000 i leie hos han, mens en leilighet på leiemarkedet koster 8-9000? Skal hun sylte ned 6-7000 hver mnd mens hun bor gratis og snylter på han?

Anonymous poster hash: 566c1...6a8

Han kunne jo krevet at hun skulle kjøpt seg inn. Hvis han ikke vil det, kan han ikke kreve at hun betaler på lånet hans ved å betale ("høy") husleie. Enten flytter hun inn "gratis" eller så kjøper hun seg inn. Det blir dumt å tjene på å flytte inn med kjæresten. Det sier litt om hva sånne personer ser på som viktigst i et forhold. Hun MÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅ ikke flytte inn.

Greit å dele på strøm, en liten sum pga slitasje og sånne utgifter.

Anonymous poster hash: bc9d0...b08

[AnonymBruker]

Tjene på at kjæresten flytter inn* (innlegget over)

Anonymous poster hash: bc9d0...b08

[AnonymBruker]

Vi er i samme situasjon. Som flere skriver her så har vi en felles konto som vi begge overfører et vist beløp til. Her går ALLE regningene ut fra kommunale, nrk lisense, forsikring, strøm, mat, altså ALT. Så sparer jeg heftig for å kjøpe meg inn eller kjøpe noe sammen.

Enkelte måneder betaler jeg ekstra på felleskontoen dersom han sliter med økonomi eller bare for å betale noe mer.

Leste en artikkel angående dette i et økonomi blad, det gikk en økonom ut å sa at det er greit å betale en liten sum, men den bør ikke være stor da det ikke er rett å være med å betale på lån hos sin kjære. En bør spare til å kjøpe seg inn istedet for, når en da har fått testet samboerskapet. Da går jo de pengene du hadde tilovers inn i lånet og boligen uansett.

Anonymous poster hash: 1389c...5f0

[nojac]

Det blir dumt å tjene på å flytte inn med kjæresten. Det sier litt om hva sånne personer ser på som viktigst i et forhold. Hun MÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅ ikke flytte inn.

Anonymous poster hash: bc9d0...b08

Artig at du først skrev "å flytte inn med kjæresten" og så endret til "at kjæresten flytter inn"

Er det dumt at den som eier tjener på det, men ikke at den som flytter inn tjener på det??

Når to pesoner velger å flytte sammen, vil de tilsammen nesten alltid spare penger i forhold til å bo hver for seg.

Spørsmålet er bare HVEM som skal ha denne gevinsten.

Hvis den som flytter inn skal bo der gratis tar hun hele gevinsten. Det rettferdige er at gevinsten deles

[alabaster]

Artig at du først skrev "å flytte inn med kjæresten" og så endret til "at kjæresten flytter inn"

Er det dumt at den som eier tjener på det, men ikke at den som flytter inn tjener på det??

Når to pesoner velger å flytte sammen, vil de tilsammen nesten alltid spare penger i forhold til å bo hver for seg.

Spørsmålet er bare HVEM som skal ha denne gevinsten.

Hvis den som flytter inn skal bo der gratis tar hun hele gevinsten. Det rettferdige er at gevinsten deles

Hvis de betaler halvparten hver av felleskostnader i borettslag/sameie + felles forbruk, så tjener begge to på at de bor sammen.

Boliglånet kan holdes helt utenfor, slik at han betaler ned det + renter (det er hans investering, og han som får gleden av evt. prisvekst). Mens han sparer penger ved å betale ned på boliglånet, kan ts spare til egenkapital så hun selv får kommet seg inn på boligmarkedet om noen år. Om de ser for seg å kjøpe sammen om noen år, vil jo pengene gå til felles bolig uansett, men ts er bedre stilt om forholdet skulle ta slutt før den tid.

[nojac]

Hvis de betaler halvparten hver av felleskostnader i borettslag/sameie + felles forbruk, så tjener begge to på at de bor sammen.

Ja. Men hun som flytter inn uten å betale leie ut over felleskostnader sparer mye mer enn han som eier.

Unntaket er leiligheter med stor fellesgjeld, der "leien" er høy. (Og dekker renter og eventuell nedbetaling av felleslån.)

[AnonymBruker]

Ja. Men hun som flytter inn uten å betale leie ut over felleskostnader sparer mye mer enn han som eier.

Unntaket er leiligheter med stor fellesgjeld, der "leien" er høy. (Og dekker renter og eventuell nedbetaling av felleslån.)

Men å betale like stor leie som feks markedspris er heller ikke alltid rett, da får ikke den som flytter inn mulighet til å feks spare til å kunne kjøpe seg inn om et år, mens den som eier har spart masse.

Men selvsagt skal en betale for seg, det er mange måter å løse det på og en bør finne en egen løsning som regel.

Minstekravet bør være halvparten av alle regninger som kommer inn (strøm, tv, fellesutgifter på leilighet feks, nrk lisens, forsikring, kommunaleavgifter, alt).

Så er det opp til hver enkelt, og det finnes mange ulike meninger og muligheter.

En symbolsk lav leie hver mnd i tillegg til regningene, andre ønsker at pengene heller låses på konto for så at de settes på lånet etter et år feks (når man kjøper seg inn) og har en avtale om at noe betales til huseier ved brudd på en måte forsinket leie. Andre har kun halvparten av regninger og ingen avtaler. Noen har høy leie men da inkluderer det ofte strøm, tv++ og en liten leie eller kun regningene. Noen gjør det slik at den som ikke eier betaler maten, eller betaler andre ting iløpet av en måned. Eller betaler periodevis ved problemstiske måneder mer inn på felleskonto enn huseier. Andre betaler prosentvis av inntekt inn på felleskonto. Her er noen eksempler av hvordan folk jeg kjenner har valgt og gjøre det

Men TS de anbefaler ikke å betale stor leie (utenom regninger da) over lengre tid hvertfall, da bør en satse på å kjøpe seg inn etter kort tid.

Anonymous poster hash: 1389c...5f0

[nojac]

Men TS de anbefaler ikke å betale stor leie (utenom regninger da) over lengre tid hvertfall, da bør en satse på å kjøpe seg inn etter kort tid.

Anonymous poster hash: 1389c...5f0

"Stor leie" i betydningen "like mye som du ville betalt om du bodde alene" er ikke å anbefale.

Men å kjøpe seg inn etter kort tid er også å be om trøbbel dersom en ikke på forhånd er enige om hvordan en skal kjøpes ut dersom forholdet ryker. Svært få eiere ønsker å selge en andel til en samboer før de har fått testet ut forholdet i en periode og føler seg trygge på at dette er et stabilt forhold.

Dessuten skal en ha en del kapital for å kunne kjøpe seg inn.

Det gjelder å finne en mellomløsning der både den som flytter inn og den som eier kan si at begge kom omtrent like bra ut av samboerforholdet rent økonomisk, dersom dette skulle ta slutt.

[AnonymBruker]

"Stor leie" i betydningen "like mye som du ville betalt om du bodde alene" er ikke å anbefale.

Men å kjøpe seg inn etter kort tid er også å be om trøbbel dersom en ikke på forhånd er enige om hvordan en skal kjøpes ut dersom forholdet ryker. Svært få eiere ønsker å selge en andel til en samboer før de har fått testet ut forholdet i en periode og føler seg trygge på at dette er et stabilt forhold.

Dessuten skal en ha en del kapital for å kunne kjøpe seg inn.

Det gjelder å finne en mellomløsning der både den som flytter inn og den som eier kan si at begge kom omtrent like bra ut av samboerforholdet rent økonomisk, dersom dette skulle ta slutt.

Ja snakker da om feks 7000 kr i mnd feks i ren leie (regninger ikke inkludert).

Å en bør selvsagt ikke kjøpe seg inn etter en måned var ikke det jeg mente, men feks etter 1 års tid ++ og en begynner å se at det eventuelt er stabilt samboerskap. Ja en kan selvsagt slå opp for det, men det er det de har anbefalt, da som sagt etter det er gått tid selvsagt. Eventuelt finne noe å kjøpe sammen. Vi har selv valgt å vente med at jeg kjøper meg inn for å se at det fungerer med oss og teste samboerforholdet. Men på sikt ønsker jeg å kjøpe meg inn, event at vi kjøper noe sammen. Egenkapital må på plass. Ha, derfor lurt at en har råd til å spare opp til dette. Men tråden handler ikke om å kjøpe seg inn, ble litt sidesporing å diskutere når det er lurt og Ikke v

Anonymous poster hash: 1389c...5f0

[.Askepott.]

Hvis de betaler halvparten hver av felleskostnader i borettslag/sameie + felles forbruk, så tjener begge to på at de bor sammen.

Boliglånet kan holdes helt utenfor, slik at han betaler ned det + renter (det er hans investering, og han som får gleden av evt. prisvekst). Mens han sparer penger ved å betale ned på boliglånet, kan ts spare til egenkapital så hun selv får kommet seg inn på boligmarkedet om noen år. Om de ser for seg å kjøpe sammen om noen år, vil jo pengene gå til felles bolig uansett, men ts er bedre stilt om forholdet skulle ta slutt før den tid.

Ja. Men hun som flytter inn uten å betale leie ut over felleskostnader sparer mye mer enn han som eier.

Unntaket er leiligheter med stor fellesgjeld, der "leien" er høy. (Og dekker renter og eventuell nedbetaling av felleslån.)

Det mest rettferdige som begge tjene på er vel at felleskostnader til borettslaget og renter på lånet deles på to, mens avdragene som er sparing for den som eier, holdes utenfor. Rentene er jo også en del av boutgiften. Med denne løsningen bor begge rimeligere en de ellers ville ha gjort, og begge får spart, enten i for av nedbetaling av lån, eller ved å sette av pengene i banken til å kunne kjøpe seg inn senere.

[AnonymBruker]

Det mest rettferdige som begge tjene på er vel at felleskostnader til borettslaget og renter på lånet deles på to, mens avdragene som er sparing for den som eier, holdes utenfor. Rentene er jo også en del av boutgiften. Med denne løsningen bor begge rimeligere en de ellers ville ha gjort, og begge får spart, enten i for av nedbetaling av lån, eller ved å sette av pengene i banken til å kunne kjøpe seg inn senere.

Rentene er ikke mer boutgift enn det er utgift for å ha lån. Så å betale rentene blir på en måte som å betale deler av lånet. Men å da tenke at en tar utgangspunkt i rentene for å eventuelt finne en grei husleie er jo en annen sak.

Jeg betaler gjerne symbolsk husleie, men det skal ikke hete at jeg betaler på noe deler av lånet hans. Det er heller ikke penger han bruker på lånet, men penger han har ekstra. Ellers er jeg enig, blir jo samme pris gjerne, men bare annen vinkling å si det på.

Anonymous poster hash: 1389c...5f0

[nojac]

Jeg betaler gjerne symbolsk husleie, men det skal ikke hete at jeg betaler på noe deler av lånet hans. Det er heller ikke penger han bruker på lånet, men penger han har ekstra. Ellers er jeg enig, blir jo samme pris gjerne, men bare annen vinkling å si det på.

Anonymous poster hash: 1389c...5f0

Det handler om å finne et riktig månedsbeløp, ikke å diskutere hva eier i neste omgang bruker de pengene til.

[AnonymBruker]

Det handler om å finne et riktig månedsbeløp, ikke å diskutere hva eier i neste omgang bruker de pengene til.

Men noen sier de bruker det på lånet og rentene osv, men de gjør egentlig ikke det. Det blir ekstra penger utenom det de bruke på lånet, noe som burde si seg selv og slik det burde være for på unngå nedbetaling på lån feks.

Anonymous poster hash: 1389c...5f0

[snuppa79]

TS her.

Takk for innspill alle sammen!

Han tjener over dobbelt så mye som meg da jeg er student. Jeg ønsker ikke å snylte, og er derfor jeg ber om råd.

Han mener at jeg må prøve å spare mest mulig så vi kan kjøpe hus sammen om noen år. Dette ønsker jeg også, men jeg synes ikke det er rettferdig å bo hos han for billig. Jeg vil bidra jeg også og føle at jeg bor i leiligheten sammen med han og ikke bare som en "gjest"

Men hvis jeg skal betale like mye som han så har jeg ingenting igjen. Synes dette er veldig vanskelig for jeg liker å betale for meg selv. Ferier, kino og byturer vil jeg betale selv. Dette vet han, men jeg er så redd for at han skal være for grei mot meg. Han er verdens snilleste, og jeg ønsker ikke å utnytte det på noen måte. Synes dette er vanskelig

Anonymous poster hash: 1ac02...acb

Du skal selvsagt ikke betale like mye som han nå han tjener så mye mer! Opprett felleskonto og avtal en prosentsats av hver deres inntekt som dere setter inn til felles forbruk, feks 20% av din inntekt og 20% av hans inntekt. Dette er verken utnytting eller snylting, det er rettferdig. Det at du skal betale 50% av fellesutgifter som er utnytting, siden du blir sittende igjen med veldig lite, mens han blir sittende igjen med tilsvarende mer.

Det han sier om at du skal spare mest mulig for at dere skal kjøpe bolig sammen om noen år er kjempefornuftig. Hvis dere betaler en prosentvis andel av hver deres inntekt inn til fellesutgifter, blir du i stand til å legge til side mer, noe som gir deg større egenkapital. Det vil også gavne han siden dere får råd til å kjøpe finere bolig sammen.

[alabaster]

I tillegg til det rent økonomiske er det greit å ha pratet en del om hvordan dere ser for dere at samlivet skal være ellers, så dere ikke forventer ulike ting.

Skal dere spise middag sammen i hverdagene? Skal man gi beskjed om når man kommer hjem?
Hvem skal handle, lage mat, ta oppvask etc.?
Skal dere gjøre like mye av alt, eller skal dere heller dele det opp i faste oppgaver (f.eks. du er ansvarlig for å vaske klær, han vasker gulvene når det trengs.)?
Er det en av dere som er mye mer opptatt av å holde det rent/ryddig hjemme enn den andre? Hvordan vil dere evt. løse det?
Er det viktig for dere at dere legger dere samtidig?At dere ser på de samme tv-seriene?
Hvordan skal dere passe på at dere får nok tid til å drive med egne hobbyer e.l.?
Det er han som eier leiligheten - hva skal dere gjøre for at du skal oppleve leiligheten som ditt hjem også?

Det er hyggelig å bo sammen, men det kan være verdt å gjøre seg opp noen tanker om disse tingene i forkant, så man slipper overraskelser. En slik prat trenger ikke være veldig alvorlig ellerubehagelig i det hele tatt, men kan være mer som dagdrømming om fremtiden sammen...