Irriterer meg over noe fra oppveksten

[AnonymBruker]

Jeg har egentlig hatt en fin og trygg oppvekst. Men som det sikkert er for de fleste så er det noe jeg ikke likte så godt.

Pappa var veldig ertete, og han kilte meg ofte selv om jeg sa nei. Da gikk jeg ofte til mamma og "søkte tilflukt" hos henne. Mamma konfronterte aldri pappa med dette foran meg, men hun sendte ham blikk og i ettertid har jeg fått vite at mamma snakket med pappa om dette hver eneste gang, da jeg ikke var tilstede. Jeg syns mamma tok det på en god måte, men kunne tenkt meg at pappa faktisk hadde hørt på meg. Dette har ikke gjort meg noe og det er bare en ting jeg har vært irritert over.

Men saken er den at jeg har visst funnet meg en mann som er lik pappa og som liker å kile og erte datteren vår selv om hun sier nei. Jeg takler dette på samme måte som mamma gjorde, og håper min datter syns det er ok måte å gjøre det på. Hun er fortsatt lita så jeg kan ikke spørre henne om det. Det kan virke som om noen menn erter litt lenger enn nødvendig, er det en oppfatning andre har også?

Men som sagt håper jeg min datter syns det blir taklet på en ok måte, når hun begynne å bli større. Jeg sier til mannen at han må godta nei fra henne. Det blir bedre en periode for så å skli ut igjen. Da må jeg ta det opp på nytt.

På en annen side så er dette det eneste jeg har å påpeke med min mann og hans forhold til datteren. Det er ikke akkurat skilsmissegrunn og jeg får bare fortsette å snakke med han om det.

Anonymous poster hash: cf694...1b1

[AnonymBruker]

Fortell mannen din hvorfor du synest han skal roe seg litt med eringa og kilinga vel...

Anonymous poster hash: 7ff52...421

[AnonymBruker]

Pappa var også sånn og ikke noe jeg tenker på i dag.

Anonymous poster hash: e3864...e0a

[AnonymBruker]

Nå er kanskje jeg farget av at jeg hadde en jævlig barndom. Men klarer virkelig ikke å se problemet med dette. Hvis dette er det verste fra din barndom, har du hatt en helt fantastisk barndom.

Jeg hadde en onkel som var sånn, kilte noe voldsomt, og fortsatte lenge etter man hadde sagt nei. Men jeg har overhodet ingen dårlige minner av det.

Anonymous poster hash: 71e33...f6d

[AnonymBruker]

Du har virkelig problemer om du mener det er et problem

Anonymous poster hash: cf85e...353

[AnonymBruker]

Nå er kanskje jeg farget av at jeg hadde en jævlig barndom. Men klarer virkelig ikke å se problemet med dette. Hvis dette er det verste fra din barndom, har du hatt en helt fantastisk barndom.

Jeg hadde en onkel som var sånn, kilte noe voldsomt, og fortsatte lenge etter man hadde sagt nei. Men jeg har overhodet ingen dårlige minner av det.

Anonymous poster hash: 71e33...f6d

Enig... egentlig en filleting.

Anonymous poster hash: 7ff52...421

[Gjest Bud]

Enig... egentlig en filleting.

Anonymous poster hash: 7ff52...421

Vi som tenker sånn har bare hatt en altfor fin oppvekst

[Jade]

Kitling kan være ok til et visst punkt, hvor en da sier nei eller stopp. Da skal man selvsagt stoppe. Et barn sier ikke nei på gøy, et barn sier ikke nei for å gjøre seg kostbar. Et nei er et nei. Jeg har selv blitt kitlet (ikke av foreldre men av venner) som ikke har skjønt at kitlingen ble uutholdelig etter en stund og at jeg faktisk ønsket at de stoppet når jeg sa nei. Grunnen til at dette ikke respekteres er nok pga at man ufrivillig ler når man blir kitlet, dette er jo en refleks, og ikke et tegn på at det er gøy. Noe som mange ikke tenker over.

Bagatell? At nei er et nei? Absolutt ikke. Dette er noe grunnleggende alle bør lære seg! Både den som sier nei og den som må slutte!

Nei = stopp!

[Gjest reebok]

Kitling kan være ok til et visst punkt, hvor en da sier nei eller stopp. Da skal man selvsagt stoppe. Et barn sier ikke nei på gøy, et barn sier ikke nei for å gjøre seg kostbar. Et nei er et nei. Jeg har selv blitt kitlet (ikke av foreldre men av venner) som ikke har skjønt at kitlingen ble uutholdelig etter en stund og at jeg faktisk ønsket at de stoppet når jeg sa nei. Grunnen til at dette ikke respekteres er nok pga at man ufrivillig ler når man blir kitlet, dette er jo en refleks, og ikke et tegn på at det er gøy. Noe som mange ikke tenker over.

Bagatell? At nei er et nei? Absolutt ikke. Dette er noe grunnleggende alle bør lære seg! Både den som sier nei og den som må slutte!

Nei = stopp!

Enig!

Kiling kan faktisk oppleves som tortur, syns ihvertfall jeg!

[AnonymBruker]

Kitling kan være ok til et visst punkt, hvor en da sier nei eller stopp. Da skal man selvsagt stoppe. Et barn sier ikke nei på gøy, et barn sier ikke nei for å gjøre seg kostbar. Et nei er et nei. Jeg har selv blitt kitlet (ikke av foreldre men av venner) som ikke har skjønt at kitlingen ble uutholdelig etter en stund og at jeg faktisk ønsket at de stoppet når jeg sa nei. Grunnen til at dette ikke respekteres er nok pga at man ufrivillig ler når man blir kitlet, dette er jo en refleks, og ikke et tegn på at det er gøy. Noe som mange ikke tenker over.

Bagatell? At nei er et nei? Absolutt ikke. Dette er noe grunnleggende alle bør lære seg! Både den som sier nei og den som må slutte!

Nei = stopp!

Enig! Jeg har faktisk blitt kilt til jeg begynte å gråte. Man klarer ikke slutte å le. Og går det for langt kan man begynne å gråte. Det verste er at samme person kilte meg til jeg begynte å gråte, flere ganger.

Jeg forstår deg godt TS. Det er ikke kjekt å bli kilt mot sin vilje.

Som Jade skriver.

Nei = stopp!

Anonymous poster hash: f706c...7cc

[AnonymBruker]

Fortell mannen din hvorfor du synest han skal roe seg litt med eringa og kilinga vel...

Anonymous poster hash: 7ff52...421

Om du har lest innlegget så ser du at jeg har snakket med han om det, opp til flere ganger.

Anonymous poster hash: cf694...1b1

[AnonymBruker]

Nå er kanskje jeg farget av at jeg hadde en jævlig barndom. Men klarer virkelig ikke å se problemet med dette. Hvis dette er det verste fra din barndom, har du hatt en helt fantastisk barndom.

Jeg hadde en onkel som var sånn, kilte noe voldsomt, og fortsatte lenge etter man hadde sagt nei. Men jeg har overhodet ingen dårlige minner av det.

Anonymous poster hash: 71e33...f6d

Ja, jeg har egentlig hatt en flott oppvekst. Likevel er det vel alltid noe som kunne vært gjort annerledes.

Beklager å høre at du har hatt en jævelig barndom, håper du har det bedre nå!

Anonymous poster hash: cf694...1b1

[AnonymBruker]

Enig! Jeg har faktisk blitt kilt til jeg begynte å gråte. Man klarer ikke slutte å le. Og går det for langt kan man begynne å gråte. Det verste er at samme person kilte meg til jeg begynte å gråte, flere ganger.

Jeg forstår deg godt TS. Det er ikke kjekt å bli kilt mot sin vilje.

Som Jade skriver.

Nei = stopp!

Anonymous poster hash: f706c...7cc

Det har aldri gått så langt verken med meg eller min datter at vi har begynt å gråte, heldigvis.

Anonymous poster hash: cf694...1b1

[AnonymBruker]

Om du har lest innlegget så ser du at jeg har snakket med han om det, opp til flere ganger.

Anonymous poster hash: cf694...1b1

Ja, leste det, men har du forklart at det er fordi DIN pappa kilte deg så mye at det ble skikkelig ubehagelig for deg?? Kanskje ikke mannen din har forstått alvoret i bekymringen din?

Anonymous poster hash: 7ff52...421

[AnonymBruker]

Ja, leste det, men har du forklart at det er fordi DIN pappa kilte deg så mye at det ble skikkelig ubehagelig for deg?? Kanskje ikke mannen din har forstått alvoret i bekymringen din?

Anonymous poster hash: 7ff52...421

Har forklart det også ja. Og som sagt blir det bedre en periode før jeg må ta praten igjen.

Nå er ikke dette noe som har plaget meg veldig i oppveksten og det voksne liv. Det er det eneste jeg har å påpeke fra oppveksten, og det eneste jeg ikke liker at min mann gjør. Jeg tror heller ikke det er noe som kommer til å plage min datter veldig. Det var bare noe som kom frem nå som mannen har glemt praten igjen. Og ingen av oss har vel en perfekt oppvekst?

Anonymous poster hash: cf694...1b1

[AnonymBruker]

Akkurat dette er jeg faktisk veldig nøye med når det gjelder min datter. Sier hun nei, SKAL man slutte å kile. Vil hun ikke gi hade-klem SKAL hun slippe. Ja det er filleting som mange sier, men det handler om å bestemme over sin egen kropp. Og det er viktig! Hun skal ikke tvinges til å være fysisk nær noen, og dermed lære seg at hun kan si nei til "liknende" ting når hun blir eldre.

Si dette til mannen din, at det handler om å respektere hennes kropp og lære henne å si nei når noen prøver å gjøre noe med kroppen hennes når hun ikke vil. Når ikke engang pappa stopper, hva vil reaksjonen være om hun kommer i en overgrepssituasjon?

Og ikke minst, jeg stopper situasjonen FORRAN henne. Jeg sier "hun kan heller vinke hade, hun trenger ikke gi klem", "nå sa Lise stopp, så da er det nok kiling" osv dersom jeg syns noen andre voksne går over streken.

Anonymous poster hash: 17e28...192

[Søken]

Ikke kun fortell mannen din at dette ikke er greit, vis tydelig til din datter at du SER henne og at du gjør noe med situasjonen. Jeg har flere ting i min oppvekst som var slik som dette. Det var situasjoner som var vonde, og jeg ga klar beskjed (så klar beskjed ett barn kan gi), men ingenting ble endret. Jeg følte meg også veldig alene, og følte at måten jeg ble behandlet på var grei...siden ingen sa noe. Min mor snakket med min far på tomannshånd, men jeg fikk ikke vite dette før i voksen alder. Hadde jeg bare fått vite at noen så meg da jeg var yngre, så hadde ting vært lettere.

[Gjest Gjest]

Jeg har egentlig hatt en fin og trygg oppvekst. Men som det sikkert er for de fleste så er det noe jeg ikke likte så godt.

Pappa var veldig ertete, og han kilte meg ofte selv om jeg sa nei. Da gikk jeg ofte til mamma og "søkte tilflukt" hos henne. Mamma konfronterte aldri pappa med dette foran meg, men hun sendte ham blikk og i ettertid har jeg fått vite at mamma snakket med pappa om dette hver eneste gang, da jeg ikke var tilstede. Jeg syns mamma tok det på en god måte, men kunne tenkt meg at pappa faktisk hadde hørt på meg. Dette har ikke gjort meg noe og det er bare en ting jeg har vært irritert over.

Men saken er den at jeg har visst funnet meg en mann som er lik pappa og som liker å kile og erte datteren vår selv om hun sier nei. Jeg takler dette på samme måte som mamma gjorde, og håper min datter syns det er ok måte å gjøre det på. Hun er fortsatt lita så jeg kan ikke spørre henne om det. Det kan virke som om noen menn erter litt lenger enn nødvendig, er det en oppfatning andre har også?

Men som sagt håper jeg min datter syns det blir taklet på en ok måte, når hun begynne å bli større. Jeg sier til mannen at han må godta nei fra henne. Det blir bedre en periode for så å skli ut igjen. Da må jeg ta det opp på nytt.

På en annen side så er dette det eneste jeg har å påpeke med min mann og hans forhold til datteren. Det er ikke akkurat skilsmissegrunn og jeg får bare fortsette å snakke med han om det.

Anonymous poster hash: cf694...1b1

Hvis det er det eneste negative du har å si om din far så er du en meget heldig kvinne.

[AnonymBruker]

Ikke kun fortell mannen din at dette ikke er greit, vis tydelig til din datter at du SER henne og at du gjør noe med situasjonen. Jeg har flere ting i min oppvekst som var slik som dette. Det var situasjoner som var vonde, og jeg ga klar beskjed (så klar beskjed ett barn kan gi), men ingenting ble endret. Jeg følte meg også veldig alene, og følte at måten jeg ble behandlet på var grei...siden ingen sa noe. Min mor snakket med min far på tomannshånd, men jeg fikk ikke vite dette før i voksen alder. Hadde jeg bare fått vite at noen så meg da jeg var yngre, så hadde ting vært lettere.

Skal ta til meg det du skriver her. Og si det foran henne.

Hvordan er ditt forhold til foreldrene dine i dag?

Anonymous poster hash: cf694...1b1

[Hactar]

...

Hun skal ikke tvinges til å være fysisk nær noen, og dermed lære seg at hun kan si nei til "liknende" ting når hun blir eldre.

Si dette til mannen din, at det handler om å respektere hennes kropp og lære henne å si nei når noen prøver å gjøre noe med kroppen hennes når hun ikke vil. Når ikke engang pappa stopper, hva vil reaksjonen være om hun kommer i en overgrepssituasjon?

...

Anonymous poster hash: 17e28...192

Dette.

Jeg synes du skal stoppe mannen din i situasjonen også. Det er viktig for datteren din å lære at grensene hennes respekteres, og at hun har din støtte. Så får mannen din tåle å bli irrettesatt. Selv om det han gjør ikke er grusomt, er det likevel å ta makten over egen kropp fra et lite menneske (uten grunn, vel og merke. Finnes mange ting man må tvinge småbarn til.).