Hvordan straffe en 4-åring?

[Gjest Kili]

Om barneoppdragelsen er så mye bedre idag, hvorfor er det fler ufordragelige barn nå enn før?

For dagens foreldre tørr ikke si nei eller kjefte på barnet. De tror barna blir skada av det. Er de borti barnet er det barnemishandling xD Dagens unger tåler mindre enn før pga oppdragelsen. Det er barna som bestemmer i hjemmet i dag. Før var det foreldra. Jeg vil bare si lykke til til de som ikke kan oppdra xD

[Gjest RompeRusk]

For dagens foreldre tørr ikke si nei eller kjefte på barnet. De tror barna blir skada av det. Er de borti barnet er det barnemishandling xD Dagens unger tåler mindre enn før pga oppdragelsen. Det er barna som bestemmer i hjemmet i dag. Før var det foreldra. Jeg vil bare si lykke til til de som ikke kan oppdra xD

Barna tåler mindre fordi vi vet mer om barnas psyke og utvikling.

Lykke til til deg selv, da

[Gjest RompeRusk]

Å gå på rommet sitt er ikke en "omstridt metode". Det innebærer at barnet blir bedt om å håndplukkede rommet sitt. Ikke fulgt dit og ble låst/lukket inne og fikk ikke noe tidspunkt på at han/hun skulle sitte inne der. Det er kun at nå kan du gå fra situasjonen.

Ofte når barne er sinte og nesten ikke klarer og komme seg selv ut av det, så lønner det seg å ta barnet ut av situasjonen. Og jeg har selv lagt unger (2-3 år) is enda si når de bare "trasser" og det alt er en evig kamp, dette fordi jeg ser at dette er pga at feks duppen ikke har blitt tatt og barnet er trøtt. Veldig ofte protesterer barnet litt og sovner kjapt.

Noen ganger har jeg fjernet meg fra situasjonen (gått på kjøkkenet feks) og noen ganger har jeg fjernet barnet fra situasjonen. Dette er jo da når barnet ikke reagerer på noe avledning osv. Og jeg har alltid sagt at "nå skal du få sove litt, jeg tror du er veldig trøtt og sliten" eller "nå kan du gå på stua/rommet osv og se på bok/leke og roe deg ned litt". Det er ikke snakk om å straffe, men fjerne barnet fra situasjonen. Og jeg tror det handler om hvordan foreldrene fremstiller det og ikke hvordan barnet tar det..

Anonymous poster hash: e3eb3...d2c

Jeg snakker hovedsaklig om timeout, noe de færreste foreldre klarer å utføre riktig. "Fordi de har sett det på nannyprogram"

[Gjest RompeRusk]

Hva skal man gjøre da. Bare ignorere de og la de styre på til de blir lei?

Du ser flere råd her i tråden om du bare gidder å lese

[Gjest Kili]

Barna tåler mindre fordi vi vet mer om barnas psyke og utvikling.

Lykke til til deg selv, da

Så å lære ungene folkeskikk går utover psyken til dagens barn men ikke før? Jeg ble da ikke skada av det! Ikke de fleste andre som ble født på 90 tallet og tidligere heller. Da hadde det vert mange skada folk i verden. Milliarder av skada folk! I dag gjør det jo ingenting om ungene vokser opp bortskjemt og blir mobbere og knuser psyken til andre barn. Det er jo "min gullunge" som er best likevel. H*n må jo ikke få kjeft for da blir h*n skada for livet!

[Gjest RompeRusk]

Så å lære ungene folkeskikk går utover psyken til dagens barn men ikke før? Jeg ble da ikke skada av det! Ikke de fleste andre som ble født på 90 tallet og tidligere heller. Da hadde det vert mange skada folk i verden. Milliarder av skada folk! I dag gjør det jo ingenting om ungene vokser opp bortskjemt og blir mobbere og knuser psyken til andre barn. Det er jo "min gullunge" som er best likevel. H*n må jo ikke få kjeft for da blir h*n skada for livet!

Da må du lese på nytt

[Jade]

Når du sender rommet, vet barnet hvorfor han ble fjernet fra situasjonen? Vet han hvilken adferd du ønsket i stedet?

Har du prøvd å finne ut om det ligger noe mer bak oppførselen? Reaksjon i forbindelse med brudd f.eks.

Hva med å forutse typiske slike situasjoner som dette. Snakk om dette på forhånd. Hva dere skal, hvilken oppførsel som er riktig og hvorfor. Forklar på forhånd at dere skal i butikken, at han f.eks. kan velge seg en frukt, men ikke noe annet. På lørdag kan han få lørdagsgodt osv. Bruk av innestemme, ikke legge seg på gulvet osv. Snakk om at om ikke baksetet på bussen er ledig, så må dere velge et annet sete. Kanskje han har lyst til å sitte ved vinduet? Eller trykke på knappen når dere er fremme? Forklar før dere skal av hvilken dør dere skal ut av og hvorfor.

Lurt å vite på forhånd hvordan man skal oppføre seg i en setting. Det er lettere med en påminnelse i butikken enn å komme med en avhandling i en stresset situasjon om hvorfor det ikke er greit å hylskrike på gulvet i butikken.

Kanskje legge vekt på at når han er rolig og du er rolig, så er det mye kjekkere for dere begge!

Sosiale historier kan kanskje hjelpe (Google det om du ikke vet hva det er).

Bedre samarbeid med far vil gjerne hjelpe også.

Kanskje vil noe av dette virke, kanskje ikke. Barn er forskjellige.

Endret 11. januar 2015 av Jade

[AnonymBruker]

"Straff" og "4-åring" i samme setning?

Anonymous poster hash: d0076...514

[AnonymBruker]

Barna tåler mindre fordi vi vet mer om barnas psyke og utvikling.

Lykke til til deg selv, da

Da er det jaggu rart at det finnes så mange oppegående voksne og eldre mennesker, som kjente oppegående voksne og eldre når de var barn. Har det skjedd en baklengs evolusjon med dagens barn eller noe? Tenker siden de er så mye mere skjøre enn alle sine forfedre.

Anonymous poster hash: 66414...937

[Gjest RompeRusk]

Da er det jaggu rart at det finnes så mange oppegående voksne og eldre mennesker, som kjente oppegående voksne og eldre når de var barn. Har det skjedd en baklengs evolusjon med dagens barn eller noe? Tenker siden de er så mye mere skjøre enn alle sine forfedre.

Anonymous poster hash: 66414...937

Da misforstår du

[Teriyaki]

Det du beskriver er jo en form for straff det og

Ikke slik jeg ser det. Det er læren om at handlinger fører til konsekvenser. Som at man ikke kan gå ut hvis man ikke kler på.

[Gjest Kili]

Da er det jaggu rart at det finnes så mange oppegående voksne og eldre mennesker, som kjente oppegående voksne og eldre når de var barn. Har det skjedd en baklengs evolusjon med dagens barn eller noe? Tenker siden de er så mye mere skjøre enn alle sine forfedre.

Anonymous poster hash: 66414...937

Ja rart det der. Dagens foreldre er rare! Lar barna gjøre som de vil for de er redd å lære de opp. Før taklet barna straff, nå blir de visst ødelagt for livet.

Morsomt xD

Endret 11. januar 2015 av Tissefant

[Sushi]

Denne tråden har jo spora helt av, så jeg har ikke finlest alt, men jeg har et par forslag.

I stedet for å sende fireåringen på rommet, ta han med ut av situasjonen til et kjedelig sted (dere kan gjerne gå på soverommet) og sitt sammen med ham. La ham rope ferdig mens du er helt rolig. Når det går an å snakke med ham forklarer du hvorfor oppførselen ikke var ok, og hvordan han heller skal oppføre seg. For eksempel "Jeg liker ikke at du roper ved bordet, da får jeg så vondt i ørene. Ved bordet skal vi bruke innestemme og spise maten." Når han godtar dette og er rolig går dere tilbake til det dere holdt på med.

På bussen kan han ikke gå fram og tilbake, det er trafikkfarlig. Da må du bare holde ham fast om nødvendig, og så forklare hvorfor når han er rolig igjen.

På butikken ville jeg latt ham skrike ferdig, men flytta ham litt bort fra folk om mulig. Etterpå tatt en prat om at man må snakke, ikke skrike, om man vil si noe. Og at akkurat denne gangen rakk han ikke å hjelpe til med varene, men neste gang kan han det. Og at andre på butikken blir forstyrra når han skriker sånn.

Ellers enig i at du bør forebygge ved å snakke om de vanskelige situasjonene på forhånd.

[AnonymBruker]

Når du sender rommet, vet barnet hvorfor han ble fjernet fra situasjonen? Vet han hvilken adferd du ønsket i stedet?

Har du prøvd å finne ut om det ligger noe mer bak oppførselen? Reaksjon i forbindelse med brudd f.eks.

Hva med å forutse typiske slike situasjoner som dette. Snakk om dette på forhånd. Hva dere skal, hvilken oppførsel som er riktig og hvorfor. Forklar på forhånd at dere skal i butikken, at han f.eks. kan velge seg en frukt, men ikke noe annet. På lørdag kan han få lørdagsgodt osv. Bruk av innestemme, ikke legge seg på gulvet osv. Snakk om at om ikke baksetet på bussen er ledig, så må dere velge et annet sete. Kanskje han har lyst til å sitte ved vinduet? Eller trykke på knappen når dere er fremme? Forklar før dere skal av hvilken dør dere skal ut av og hvorfor.

Lurt å vite på forhånd hvordan man skal oppføre seg i en setting. Det er lettere med en påminnelse i butikken enn å komme med en avhandling i en stresset situasjon om hvorfor det ikke er greit å hylskrike på gulvet i butikken.

Kanskje legge vekt på at når han er rolig og du er rolig, så er det mye kjekkere for dere begge!

Sosiale historier kan kanskje hjelpe (Google det om du ikke vet hva det er).

Bedre samarbeid med far vil gjerne hjelpe også.

Kanskje vil noe av dette virke, kanskje ikke. Barn er forskjellige.

Vi snakker mye om ting. Jeg forbereder alltid før vi skal noe sted å sier hva jeg forventer. Når barnet blir sendt på rommet, forteller jeg hvorfor og når barnet omsider sier unnskyld, sørger jeg for at h*n vet hva det sies unnskyld for. Føler at vi snakker mye sammen, men at det forsvinner ut det andre øret like etterpå.

Vet også at barnefar er veldig dårlig på grensesetting. Han er sånn som gjerne fjerner barnet fra en situasjon, og gjerne belønner, bare for å få oppmerksomheten over på noe annet. Han har også bil, så når han sliter, er det jo bare å få ungen inn i bilen. Jeg og barnefar er ikke helt på bølgelengde og det er vanskelig å få hans hjelp og forståelse. Og den er jeg helt avhengig av om vi skal fortsette å ha 50/50. Vi har hatt denne løsningen i 2 år nå.

TS

Anonymous poster hash: 070c0...c4e

[AnonymBruker]

Jeg snakker hovedsaklig om timeout, noe de færreste foreldre klarer å utføre riktig. "Fordi de har sett det på nannyprogram"

Timeout er den nye skammekroken. Utført riktig eller ikke..

Anonymous poster hash: e3eb3...d2c

[AnonymBruker]

Denne tråden har jo spora helt av, så jeg har ikke finlest alt, men jeg har et par forslag.

I stedet for å sende fireåringen på rommet, ta han med ut av situasjonen til et kjedelig sted (dere kan gjerne gå på soverommet) og sitt sammen med ham. La ham rope ferdig mens du er helt rolig. Når det går an å snakke med ham forklarer du hvorfor oppførselen ikke var ok, og hvordan han heller skal oppføre seg. For eksempel "Jeg liker ikke at du roper ved bordet, da får jeg så vondt i ørene. Ved bordet skal vi bruke innestemme og spise maten." Når han godtar dette og er rolig går dere tilbake til det dere holdt på med.

På bussen kan han ikke gå fram og tilbake, det er trafikkfarlig. Da må du bare holde ham fast om nødvendig, og så forklare hvorfor når han er rolig igjen.

På butikken ville jeg latt ham skrike ferdig, men flytta ham litt bort fra folk om mulig. Etterpå tatt en prat om at man må snakke, ikke skrike, om man vil si noe. Og at akkurat denne gangen rakk han ikke å hjelpe til med varene, men neste gang kan han det. Og at andre på butikken blir forstyrra når han skriker sånn.

Ellers enig i at du bør forebygge ved å snakke om de vanskelige situasjonene på forhånd.

Enig i dette.

Men det er ikke alltid at barnet roer seg hvis man er med det ut av situasjonen. Noen ganger blir adferden forsterket av at mor/far sitter i rommet. Men dette merke roman fort...

Anonymous poster hash: e3eb3...d2c

[Teriyaki]

Timeout er den nye skammekroken. Utført riktig eller ikke..

Anonymous poster hash: e3eb3...d2c

"time in" er bedre. Dvs ta barnet ut av situasjonen, men vent sammen med barnet. Og ikke ha noen tid på det. Tiden avhenger av når barnet roer seg ned og er mottakelig for å snakke. Vanlig time out er ikke noe bra synes jeg, men slik vi gjør det her hjemme hvis nødvendig fungerer fint.

[captiva]

En 4 åring er fullt i stand til å forstå at uønsket atferd får konsekvenser. (Og bør erfare det) Hadde en periode her hvor 4 åringen gjorde alt motsatt av det hun skulle og aldri hørte. Innførte at vi sa hun fikk en sjanse til å høre, ellers blir det en konsekvens. Funker som gull her. Vet avdelingen hennes i bhg btuker det samme.

[AnonymBruker]

"time in" er bedre. Dvs ta barnet ut av situasjonen, men vent sammen med barnet. Og ikke ha noen tid på det. Tiden avhenger av når barnet roer seg ned og er mottakelig for å snakke. Vanlig time out er ikke noe bra synes jeg, men slik vi gjør det her hjemme hvis nødvendig fungerer fint.

Ja, ofte så må små barn ut av en situasjon for at det ikke skal ta helt av. Så det er jeg enig i.

Anonymous poster hash: e3eb3...d2c

[AnonymBruker]

Det er ufattelig mange i denne tråden som kommer med pedagogiske gode råd. Ja, for det er gode råd i utgangspunktet. Men for mange barn funker det bare ikke i virkeligheten...

Større barn kan fratas iPad og tv titting osv. Men her er det små barn som ikke er kommet så langt.

Mine barn har vært igjennom periodene med å ville ha noe i butikken. Det fikk de ikke ,,fant jeg fort ut av. Det å få noe av og til skjønner de ingenting av. Så konsekvent nei til å få noe som helst. Barna har lagt seg hylende ned på gulvet, og jeg gikk videre til neste hylle for å hente neste vare. Ungen kom tuslende etter noen minutter fordi jeg ikke gadd å bry meg. Disse episodene behøvde vi ikke mange av heldigvis! Siden spurte barna om godteri hver gang, men godtok nei så og si med en gang.

Skulle vi rekke noen ting så tok jeg ungen under armen, det nytter ikke å bruke tid på snakk i slike tilfeller. I bussen sitter barna på plassene sine under hele turen. Du kan jo ha en bok i veska som dere kikker i eller en pakke rosiner på lur.

Kjenner noen som hadde prøvd mye på sitt barn og som ikke virket. De ble anbefalt time- out av helsevesenet på en stol med ryggen til det koselige felleskapet.. Og det virket perfekt på dette barnet! Har hatt bruk for time out selv på et av mine barn også. Dette barnet måtte sette seg i trappa. Alternativet til time out er jo typisk kjefting , og da er det bedre for barnet å sitte i stillhet og roe seg og kjede seg.

Selvsagt skal man alltid prøve å snakke og forklare først til et barn uansett alder, men periodevis funker det nada for mange.

Det er mye mer man kan gjøre som ikke er farlig for barnet, men foreslår at du kan få hjelp på helsestasjonen. De kan gi råd og tipse om lesestoff osv.

Det viktigste vi som foreldre kan gjøre er å være konsekvente hele tiden. Våge å være upopulære for våre barn, og samtidig være tilstede og gi masse kjærlighet underveis, selvom man har kamper med sine barn.

Til slutt: velg dine kamper med barnet. Du verken rekker over alt eller orker alt, så prioriter å slå ned på masing i butikker, biting, slåing, sparking, og andre ting som kan være viktig for deres familie. Mindre viktig er påkledning, -pysj til barnehagen med uteklær på er ikke så farlig. Barnehagepersonalet vil hjelpe videre med dette osv..osv.. lykke til videre!

Anonymous poster hash: a147c...000