Hvordan straffe en 4-åring?

[AnonymBruker]

Jeg lærte at å la barnet stå i skammekroken (på engelsk timeout) er nesten like ille som å slå barnet.

Anonymous poster hash: 8b052...eec

[Gjest Kili]

Fatter ikke at du kan sitte og skrive slik du gjør og forvente støtte på alt det syke du legger ut! Du må snart gå i deg selv og ta tak i livet ditt!

Anonymous poster hash: 79cab...082

Jeg gidder ikke bruke mer energi på noe jeg aldri får til likevel. Få orden på livet. Det er som det er. Selv om jeg får orden på livet så betyr ikke det at jeg kommer til å like ville uskikkelige unger

Endret 10. januar 2015 av Tissefant

[AnonymBruker]

Takk for mange gode råd

Jeg har vurdert å kontakte kommunen, men barnefar er imot, fordi han mener jeg "overdriver" den dårlige oppførselen og at h*n ikke er sånn hos han. Han tror også at alle kommunens hjelpemidler, er barnevernet, og tror jo da automatisk at vi skal miste barnet, fordi han har hørt så mye skrekkhistorier om det..
Uten hans hjelp, er jeg faktisk ganske stuck, siden vi har 50/50. (Ja, jeg vet at mye av problemet trolig ligger der.)

Jeg har selv vokst opp med bare mamma, som har arvet ett temperament av min morfar igjen, og det var mye kjefting og "gå på rommet" for de minste ting. Jeg er veldig bevisst på det i alle sånne situasjoner, at jeg ikke vil kjefte unødvendig og vil prøve å prate om ting og at barnet kan lære av det.

Her vi bor, har vi kun ett soverom, så hvis jeg skal fjerne barnet fra en situasjon her i hjemmet, er soverommet eneste rom å gjøre det på. Hadde jeg satt h*n på en krakk i gangen, hadde h*n kommet over til stua hele tiden, og jeg hadde ikke visst hva jeg skulle gjøre mer.

Ang. henting i barnehagen, har jeg snakket med ped.leder om det, og jeg fikk hjelp akkurat den uken, med at de også forklarte at "nå skal alle hjem" osv. og det hjalp litt. Men så ga det seg, og nå kommer det helt an hvem som er på jobb.

Ellers hadde vi en episode på butikken her for to dager siden. Vi hadde handlet en del, jeg sto i kassa og barnet sto å så på noe i ei hylle før kassa. Jeg gikk derfor å la på alle varene og var klar til å betale, når barnet oppdager at jeg har gjort alt og at h*n ikke fikk hjelpe til med å legge på varene. H*n klikka, begynte å hyle å kaste seg på gulvet, men jeg kunne jo ikke akkurat bære ungen ut, for jeg måtte jo betale og pakke varer. Straffen da ble at h*n ikke fik den filmen vi hadde kjøpt innpå butikken før dagen etter.

På bussen i det siste skal h*n absolutt sitte bakerst hvor det er mange seter på rekke, og sitter ikke stille. Går frem og tilbake. På morgenen er det lite folk, men når vi skulle hjem ene dagen, var det ganske fullt og det satt flere ungdommer bakerst. Vi satte oss derfor nest bakerst, og h*n går frem og tilbake mellom de ledige setene. Jeg hadde så mye å bære på, ellers hadde jeg tatt barnet på fanget å gitt f*** i om det ble syting. Når vi skulle gå av, skulle h*n på død og liv gå ut den bakerste døra, men den gikk ikke opp, så vi måtte gå foran, men det ville h*n jo ikke, så det endte med at jeg sa høyt så alle på bussen kunne høre "Nå er det nok!" og løftet barnet etter armene, selv med alt pikkpakket jeg også bærte på, mens alle så på oss og sikkert tenkte at jeg ikke akkurat var "Mom of the year".. Da satte vi oss ned når vi kom hjem å snakket om det, også lover h*n å være snill i morgen på bussen, men så skjer det samme igjen.. Akkurat som om barnet glemmer hva vi snakker om.

TS

Anonymous poster hash: 070c0...c4e

[AnonymBruker]

For å advare på headingen, du straffer ikke en 4 åring. Har du noen gang satt deg med og spurt han hva det egentlig dreier seg om. Det kan ligge mye annet bak. Kan også være vanlig trass, men uønsket oppførsel skal ignoreres. Ros han hver eneste gang han gjør noe rett. Barn elsker ros.

Lag et skjema, han får et klistremerke hver gang han gjør en ut valgt oppførsel rett. Du kommer ingen vei med straff, det kun forverrer situasjonen. Du har kanskje forsøkt noen måter å straffe på. Spør deg selv hvordan det forbedret noe:)? .

Anonymous poster hash: f698e...106

[AnonymBruker]

For å advare på headingen, du straffer ikke en 4 åring. Har du noen gang satt deg med og spurt han hva det egentlig dreier seg om. Det kan ligge mye annet bak. Kan også være vanlig trass, men uønsket oppførsel skal ignoreres. Ros han hver eneste gang han gjør noe rett. Barn elsker ros.

Lag et skjema, han får et klistremerke hver gang han gjør en ut valgt oppførsel rett. Du kommer ingen vei med straff, det kun forverrer situasjonen. Du har kanskje forsøkt noen måter å straffe på. Spør deg selv hvordan det forbedret noe:)? .

Anonymous poster hash: f698e...106

Det er jo derfor jeg spør om råd her da, for å vite hva som er riktig å gjøre, og hva som gir forbedring. Det er akkurat det jeg har problemer med, for jeg er tydeligvis ikke konsekvent nok, selv om jeg prøver, og det gir ingen forandring.

TS

Anonymous poster hash: 070c0...c4e

[Maleficenta]

Det du gjør feil er at du gir barnet oppmerksomhet på feil ting. Negativ atferd bør ignoreres så langt det lar seg gjøre, og positiv atferd skal man forsterke ved å gi barnet oppmerksomhet på det.

Om du må ta barnet ut av den negative situasjonen så skal du gjøre det med så lite oppmerksomhet som mulig. Om barnet f.eks slår et annet barn så tar du barnet ditt stille og rolig vekk fra situasjonen også kan du evt snakke med barnet om det etterpå, når ting har roet seg og barnet er mottakelig.

Det nytter ikke å kjefte eller straffe med å gå på rommet. Barnet vil raskt se at måten å få oppmerksomhet på er å gjøre ting som foreldrene ikke syns noe om og da vil den negative adferden øke.

Men å sende ungen på rommet, er ikke det å ta det vekk fra situasjonen sånn at ungen roer seg da?

[Maleficenta]

du burde ikke bruke soverommet som straff, det skaper dårlige assosiasjoner til rommet hans. Anbefaler deg å sjekke ut PMTO.

Anonymous poster hash: 79cab...082

Fikk da slik straff da jeg var liten. Fikk ingen negative assosiasjoner til rommet av den grunn

[Gjest RompeRusk]

Fikk da slik straff da jeg var liten. Fikk ingen negative assosiasjoner til rommet av den grunn

Problemet er at barn reagerer forskjellig. Der den ene ungen tar det som "uff, dette burde jeg ikke gjøre igjen", vil en annen unge kanskje knytte rommet sitt til noe skamfullt og dermed negative assosiasjoner. Man blir derfor være veldig forsiktig med å bruke slike omstridte metoder

[Maleficenta]

Straff fører ingen vei, og Supernanny er jo helt på vidda. Barnet er i sin første løsrivelsesprosess, og tester ut hvor grensene går. Det er helt naturlig, og en del av utviklingen til en 3-4 åring. Det er stritt mens det står på, men er man konsekvent, kommer man styrket ut av det.

Velg dine kamper med omhu, la barnet bestemme "uviktige" ting, som f.eks hvilken strømpebukse, genser eller lue det vil ha på, om det vil pusse tenner før det dusjer eller omvendt. Hvis barnet aldri får bestemme noe som helst, føler det seg maktesløs, og vil teste grenser enda mer.

Gjør avtaler på forhånd. Hvis dere skal i butikken, si at "i dag kan du få en eske pastiller", f.eks. Neste gang dere skal i butikken, si fra på forhånd at i dag får du ikke noe, etter som du fikk pastiller sist. La barnet få noe en gang i blant, slik at det ikke opplever å alltid få nei.

Hvis barnet ikke vil kle på seg, la det få velge mellom to jakker, f.eks. Det er ikke noe alternativ å gå uten jakke, men barnet kan velge hvilken jakke det vil ha. Det samme med pålegg på skiva, la barnet få velge mellom 2-3 sorter.

Vær tålmodig, bruk litt tid og prøv å avlede litt hvis du ser at det bygger seg opp til en konflikt.

Høres jævlig enkelt ut i teorien. Men hva om man har dårlig tid og skal rekke noe?

[Maleficenta]

Med andre ord, ungen er lydig for å unngå konsekvenser/straff, ikke fordi barnet ønsker å oppføre seg bra. Excellent parenting.

Et barn vet jo ikke hva å oppføre seg bra er av seg selv. Det er jo noe voksne må lære dem

[Maleficenta]

Problemet er at barn reagerer forskjellig. Der den ene ungen tar det som "uff, dette burde jeg ikke gjøre igjen", vil en annen unge kanskje knytte rommet sitt til noe skamfullt og dermed negative assosiasjoner. Man blir derfor være veldig forsiktig med å bruke slike omstridte metoder

Hva skal man gjøre da. Bare ignorere de og la de styre på til de blir lei?

[minister-mio]

Fikk da slik straff da jeg var liten. Fikk ingen negative assosiasjoner til rommet av den grunn

men så har du den ungen som plutselig nekter å sove på rommet sitt og kommer inn til foreldrene hver natt. Da angrer man ofte på å ha skapt så negative assosiasjoner til rommet tidligere.

Det bør være et trygt sted, fint det var det for deg på tross av at du ble straffet ved å være der

[Maleficenta]

Tenk konsekvens ikke straff.

Hvis mitt barn slår seg totalt vrang når vi skal kle på i bhg, så må han bli med meg til yttergangen og kle på der. Da blir det veldig uhyggelig, og jeg må nærmest tvinge på han klær. Så snakker vi om det senere, og gutten lærer at dette var ikke hyggelig.

Slår han så blir han tatt bort fra situasjonen og får ikke være med oss, fordi vi ikke vil ha han på feks fanget hvis man slår.

Nekter han å kle på når vi skal ut, neivel. Da blir vi faktisk inne.

Er det bare tull og tøv under kveldsdtellet, så får han en advarsel om at det ikke blir boklesing dersom han ikke hjelper til med å kle på og pusse tenner.

Griser han bare ved matbordet, så blir faktisk maten tatt vekk.

Og ja, hvis jeg overhode ikke kommer på en logisk konsekvens, så kan jeg gi han beskjed om å sette seg på en stol eller noe sånt, og at han får sitte der til han faktisk hører etter.

Dette fungerer fint på vår gutt, men det aller viktigste er likevel å gi ros og oppmerksomhet for ønsket atferd. Det forsterker hans lyst til å gjøre det som er forventet av han. I tillegg så vil korte enkle samtaler om forventninger, hvordan man oppfører seg mot hverandre ha god hensikt. Funker også å snakke om konkrete situasjoner, og prøve å be gutten om å foreslå hva han heller kunne ha gjort.

Min er tre år og to mnd, og det går helt fint å ha korte, enkle samtaler med han.

Så må man også innse det at barn er barn. De har alle perioder hvor de ikke oppfører seg slik de burde. Det er en del av utviklingen. Min er veeeldig viljesterk, og kan seriøst være en håndfull. Desto viktigere å sørge for at han får nok positiv oppmerksomhet fra oss.

Det du beskriver er jo en form for straff det og

[Maleficenta]

men så har du den ungen som plutselig nekter å sove på rommet sitt og kommer inn til foreldrene hver natt. Da angrer man ofte på å ha skapt så negative assosiasjoner til rommet tidligere.

Det bør være et trygt sted, fint det var det for deg på tross av at du ble straffet ved å være der

Er ikke det ganske vanlig at unger vil oppi foreldra sin seng?

[minister-mio]

Er ikke det ganske vanlig at unger vil oppi foreldra sin seng?

jo veldig. Så kommer de i en viss alder og så er det ganske vanlig at det er ønskelig at de sover natta gjennom i egen seng.

[AnonymBruker]

Fikk da slik straff da jeg var liten. Fikk ingen negative assosiasjoner til rommet av den grunn

Ikke poenget. Les dere opp på temaet.

Anonymous poster hash: 79cab...082

[Maleficenta]

Ikke poenget. Les dere opp på temaet.

Anonymous poster hash: 79cab...082

Om barneoppdragelsen er så mye bedre idag, hvorfor er det fler ufordragelige barn nå enn før?

[AnonymBruker]

Om barneoppdragelsen er så mye bedre idag, hvorfor er det fler ufordragelige barn nå enn før?

tror ikke det er mer ufordragelige barn enn før, men mer overarbeidede foreldre som er usikre på seg selv.

Anonymous poster hash: 79cab...082

[AnonymBruker]

Trassalderen finnes ikke. Det er bare du som forelder som gjør ting feil

Les og lær

http://m.db.no/2012/11/23/magasinet/jesper_juul/barn/familie/24514374/?www=1

Ja, veldig flott og fint.

Men så er det sånn at det ikke er sånn bestandig. Det er ikke sjeldent jeg ikke får et høflig svar av min to åring på feks spørsmål om jeg kan gjøre det for han fordi vi har det travelt..

Og alt kan faktisk ikke barnet gjøre selv. Veldig fint at han ønsker å kle på seg selv og pusse egne tenner osv. Men han får faktisk ikke lov til å prøve og skifte bæsjebleia selv. Og hvis jeg da skulle gått frem med høflighet og gjort alt så pedagogisk riktig bestandig, så hadde barnet hatt store åpne sår i rompa. Da må jeg faktisk bære er illsint barn ut på badet og skifte den bleia med mer eller mindre makt. Ja, jeg er verdens verste mor.. Men samtidig så hadde jeg vel hatt barnevernet på døra hvis jeg hadde latt han få åpne sår pga at det er pedagogisk riktig...

Og dette med at alle barn følger etter.. Ikke alltid. Og sjeldent hvis det da er fra noe som er kjempey og til noe som er mindre gøy. Det vil si, inn igjen etter og ha lekt i snøen. Og nei, jeg kan ikke bruke tre timer ute i snøen for å prøve og få min sønn inn uten hyling hver gang etter da gjerne og ha vært ute i et par timer allerede. Noen ganger må vi faktisk bære han inn..

Og jeg har mange eksempler på ting jeg faktisk ikke får til og stemme.

Men det er som hundeoppdragelse der man ikke skal bruke straff, man skal belønne eller avlede. Men hvis man avleder en hund med noe som er godt istedet for å kjefte (si nei) så vil ikke hunden lære seg hva som er lov eller ikke. Men tanken er så absolutt god den.. Bare lite gjennomførbar.

Og bestandig da jeg leser at alle kan omgås toåringer uten kjeft og flere maktkampen hvis man bare gjør det "riktig", så blir jeg litt motløs. For vi har jammen vår del av disse maktkampene og jeg føler bestandig at "ja, jeg må være elendig mor som ikke har et barn som kun sitter pent og gjør som jeg vil".

Jeg er så lei av alle "ekspertene" på alt mulig som skal ha tusen forskjellige meninger. Og det finnes aldri en mellomting.. Enten så er det at du skal kjøre skrikekurer ellers er det at du ikke skal si nei til barnet ditt. Det finnes ikke et sted i mellom, og du får alltid dårlig samvittighet for hva du gjør, forbundet hvordan du gjør det så vil det alltid være feil...

Anonymous poster hash: e3eb3...d2c

[AnonymBruker]

Problemet er at barn reagerer forskjellig. Der den ene ungen tar det som "uff, dette burde jeg ikke gjøre igjen", vil en annen unge kanskje knytte rommet sitt til noe skamfullt og dermed negative assosiasjoner. Man blir derfor være veldig forsiktig med å bruke slike omstridte metoder

Å gå på rommet sitt er ikke en "omstridt metode". Det innebærer at barnet blir bedt om å håndplukkede rommet sitt. Ikke fulgt dit og ble låst/lukket inne og fikk ikke noe tidspunkt på at han/hun skulle sitte inne der. Det er kun at nå kan du gå fra situasjonen.

Ofte når barne er sinte og nesten ikke klarer og komme seg selv ut av det, så lønner det seg å ta barnet ut av situasjonen. Og jeg har selv lagt unger (2-3 år) is enda si når de bare "trasser" og det alt er en evig kamp, dette fordi jeg ser at dette er pga at feks duppen ikke har blitt tatt og barnet er trøtt. Veldig ofte protesterer barnet litt og sovner kjapt.

Noen ganger har jeg fjernet meg fra situasjonen (gått på kjøkkenet feks) og noen ganger har jeg fjernet barnet fra situasjonen. Dette er jo da når barnet ikke reagerer på noe avledning osv. Og jeg har alltid sagt at "nå skal du få sove litt, jeg tror du er veldig trøtt og sliten" eller "nå kan du gå på stua/rommet osv og se på bok/leke og roe deg ned litt". Det er ikke snakk om å straffe, men fjerne barnet fra situasjonen. Og jeg tror det handler om hvordan foreldrene fremstiller det og ikke hvordan barnet tar det..

Anonymous poster hash: e3eb3...d2c