Dumt gjort av bestemor?

[AnonymBruker]

Fikk en nokia da jeg var 15 i julegave. Som den snille jenta jeg var latet jeg som jeg var fornøyd men skuffelsen var enorm. Helt enig i de over her som sier att det er mye bedre å gi de pengene i gave slik att hun kan spare til telefon. Alle jeg kjente hadde enten iphone eller samsung. Ser faktisk aldri noen med nokia lengre

Anonymous poster hash: 962bf...11c

[AnonymBruker]

TS her.

Det er vel så enkelt som at også 14-åringer er forskjellige? Det slår meg at dette med iPhone/ikke iPhone virker mye viktigere for mange her i tråden enn det det gjør for datteren min.

Min jente ønsket seg fortrinnsvis ny telefon. Og på skolen hennes er det en del av de tenåringene det har vært snakk om her, som ikke kan leve uten iPhone og heller tar en gammel iPhone enn en ny telefon av annet merke, og som har fortalt henne at dette er fantastisk. Og den er fin å se på, og mange synes at Apple er kult. Så hun kunne godt tenke seg en iPhone, og fram til gårsdagens fikling med arvetelefonen hadde en helt ny iPhone kanskje stått på toppen av ønskelisten. Vil jeg tro.

Men hun har aldri vært av typen som må ha iPhone, like lite som jeg har vært typen til å nekte henne iPhone av prinsipp. Hadde jeg trodd det var veldig viktig for henne ville jeg tenkt annerledes og mulig gitt henne penger til sparing for eksempel, men det er faktisk ikke sånn. Ser det spekuleres i om jeg kjøper en annen telefon for å være kjip med vilje- ærlig talt, hvilke sadistiske foreldre kjøper gave for å skuffe ungen av prinsipp? Grunnen til at jeg valgte den telefonen jeg valgte var at jeg visste at hun ville bli glad. Selv om det sikkert høres helt umulig ut for de som har fjortenåringer som MÅ ha denne telefonen.

Og ja, hun vet at det finnes flere apper til iPhone (det finnes en god del til Windows phone også, men Apple har det største utvalget. Det er hun fullt klar over), men er ikke så opptatt av det. Hun har nok med med gode surfemuligheter, instagram, snapchat og facebook, og Spotify. Det hun var aller mest misfornøyd med den forrige telefonen var at den hadde dårlig kamera, for hun tar en god del bilder. Lumiaen har et veldig godt kamera, og det er en av grunnene til at vi valgte den.

Det er nok mange fjortiser som ville valgt en gammel iPhone over en ny Nokia. Men ikke alle, å påstå at telefonmerket er helt sentralt for alle ungdommer er å skjære alle over en kam. Noen fjortenåringer er opptatt av vesker, andre ikke. Noen handler på Cubus, andre går kun i A&F, noen går bare i Uggs og andre vil ikke bli sett død i det. Noen liker å feste mens andre sitter inne med venninner og spiller trestemt på tuba mens andre igjen bruker tiden på sport, bøker eller hardrock. Det er ikke noe mer magisk med telefon enn med andre interesser, det varierer fra person til person.

Men takk igjen for alle innspill, og jeg har lært en ting av denne debatten: hvis jeg havner i tilsvarende situasjon igjen (lite trolig, ettersom moren min var enig i at det var dumt gjort dagen etter), skal jeg ikke nevne verken "telefon" eller "iPhone". Men bare fastslå at jeg skulle gi en julegave til mitt barn, og så kom en slektning med omtrent samme gave tre dager før julaften, og kjøre debatten derfra

Anonymous poster hash: e247b...909

[FrkHumle]

Jeg tror det frk. Humle mener, er at hvis foreldrene hadde bestemt seg for å kjøpe en telefon til 2500 til datteren, kunne datteren heller brukt de pengene og valgt mobil selv. F.eks en Xperia, Samsung, brukt Iphone. Eller spart pengene og kjøpt seg en dyrere mobil etter hvert. Dessuten tror jeg hun presiserte at hun IKKE liker Iphoner (And that makes two of us)

Takk, du har forstått meg helt korrekt! (Jeg hater hele merkevaren Apple, pga policy, pris og hypen som har oppstått. Synes hele telefonen er oppskrytt og kan ikke fatte hvorfor et kantete glassdesign er kult i det hele tatt, men nå er det ikke jeg som skal ha en slik mobil heller... )

Til TS: Du har valgt den absolutt minst attraktive mobilen til en 14åring. Og attpåtil brukt mye penger på den. Det er ikke rart man reagerer på det. Jeg hadde ihvertfall aldri turt å si nei takk til foreldrene mine hvis de gav meg et slikt valg, selv om jeg hadde grått innvendig over en lumia. Jeg hadde også forsøkt å overbevise dem om at jeg elsket mobilen de hadde kjøpt til meg, for jeg hadde visst at den kostet mye penger og at de gjorde det for å gjøre meg glad. Men det hadde jo ikke endret på det faktum at det ikke var en slik mobil jeg ville ha

Ungdommene har helt andre ønsker enn oss voksne. Windows-mobiler er ikke noe ungdommer foretrekker. Du kunne fått en android til 1000 kr mindre som hun antakelig ville elsket mer. (Feks. LG G3S til 1700,- eller Xperia T3 til 1500,-)

Nå er det lite å gjøre med saken uansett, dere er fornøyde og datteren kommer ikke til å si noe annet enn at hun er glad for nokiaen. Synes likevel ikke det er så hyggelig at du gjør narr av brukere her som forsøker å lære deg litt om mobiler og ungdom.

[FrkHumle]

Haha, unnskyld, men du vet ikke helt hva du prater om, men tro gjerne det.

Jenta fikk jo velge! Og hun valgte bort den hellige iPhonen din.

Så du som 14åring hadde turt å virke så utakknemlig at du takket nei til en ny mobil fra foreldrene dine som du visste de hadde brukt mye penger på, selv om du ville hatt den andre? Jeg hadde aldri i livet takket nei, av frykt for å såre de, fordi jeg hadde visst at de hadde brukt tid og penger på å finne den mobilen de trodde jeg ville like. Å fortelle dem at de tok feil hadde jeg ikke ville gjort uansett.

Forresten, iphone for meg er like mye verdt som kumøkk, det er ikke jeg som liker iphone, det er barn og ungdom

Endret 23. desember 2014 av FrkHumle

[Gjest Gjest_Idja]

TS her.

Det er vel så enkelt som at også 14-åringer er forskjellige? Det slår meg at dette med iPhone/ikke iPhone virker mye viktigere for mange her i tråden enn det det gjør for datteren min.

Min jente ønsket seg fortrinnsvis ny telefon. Og på skolen hennes er det en del av de tenåringene det har vært snakk om her, som ikke kan leve uten iPhone og heller tar en gammel iPhone enn en ny telefon av annet merke, og som har fortalt henne at dette er fantastisk. Og den er fin å se på, og mange synes at Apple er kult. Så hun kunne godt tenke seg en iPhone, og fram til gårsdagens fikling med arvetelefonen hadde en helt ny iPhone kanskje stått på toppen av ønskelisten. Vil jeg tro.

Men hun har aldri vært av typen som må ha iPhone, like lite som jeg har vært typen til å nekte henne iPhone av prinsipp. Hadde jeg trodd det var veldig viktig for henne ville jeg tenkt annerledes og mulig gitt henne penger til sparing for eksempel, men det er faktisk ikke sånn. Ser det spekuleres i om jeg kjøper en annen telefon for å være kjip med vilje- ærlig talt, hvilke sadistiske foreldre kjøper gave for å skuffe ungen av prinsipp? Grunnen til at jeg valgte den telefonen jeg valgte var at jeg visste at hun ville bli glad. Selv om det sikkert høres helt umulig ut for de som har fjortenåringer som MÅ ha denne telefonen.

Og ja, hun vet at det finnes flere apper til iPhone (det finnes en god del til Windows phone også, men Apple har det største utvalget. Det er hun fullt klar over), men er ikke så opptatt av det. Hun har nok med med gode surfemuligheter, instagram, snapchat og facebook, og Spotify. Det hun var aller mest misfornøyd med den forrige telefonen var at den hadde dårlig kamera, for hun tar en god del bilder. Lumiaen har et veldig godt kamera, og det er en av grunnene til at vi valgte den.

Det er nok mange fjortiser som ville valgt en gammel iPhone over en ny Nokia. Men ikke alle, å påstå at telefonmerket er helt sentralt for alle ungdommer er å skjære alle over en kam. Noen fjortenåringer er opptatt av vesker, andre ikke. Noen handler på Cubus, andre går kun i A&F, noen går bare i Uggs og andre vil ikke bli sett død i det. Noen liker å feste mens andre sitter inne med venninner og spiller trestemt på tuba mens andre igjen bruker tiden på sport, bøker eller hardrock. Det er ikke noe mer magisk med telefon enn med andre interesser, det varierer fra person til person.

Men takk igjen for alle innspill, og jeg har lært en ting av denne debatten: hvis jeg havner i tilsvarende situasjon igjen (lite trolig, ettersom moren min var enig i at det var dumt gjort dagen etter), skal jeg ikke nevne verken "telefon" eller "iPhone". Men bare fastslå at jeg skulle gi en julegave til mitt barn, og så kom en slektning med omtrent samme gave tre dager før julaften, og kjøre debatten derfra

Anonymous poster hash: e247b...909

Nei, nei, nei, TS! Ikke kom her og tro at du kjenner din datter bedre enn FrkHumle! Har du ikke forstått at alle ungdommer er kliss like!

*ironi*

[Gjest Gjest_Idja]

Så du som 14åring hadde turt å virke så utakknemlig at du takket nei til en ny mobil fra foreldrene dine som du visste de hadde brukt mye penger på, selv om du ville hatt den andre? Jeg hadde aldri i livet takket nei, av frykt for å såre de, fordi jeg hadde visst at de hadde brukt tid og penger på å finne den mobilen de trodde jeg ville like. Å fortelle dem at de tok feil hadde jeg ikke ville gjort uansett.

Forresten, iphone for meg er like mye verdt som kumøkk, det er ikke jeg som liker iphone, det er barn og ungdom

Ja, det hadde jeg. Men jeg hadde hatt mer lyst på en ny telefon, enn en brukt en, så jeg hadde nok tatt samme valget som dattera. Jeg hadde også foreldre som kjente meg bedre enn ei fremmed dame på nett, som tror at fordi dattera deres er applefanatikere må alle andre også mangle fullstendig gangsyn.

[AnonymBruker]

Det finnes vel ikke akkurat billige iphoner?

Anonymous poster hash: d7ad6...749

Vel, man får jo en ny iPhone 4 til under 2000 kr. Billigere enn den andre de har kjøpt.

Anonymous poster hash: 0719c...c76

[AnonymBruker]

Off topic:

Nå har jeg ikke lest tråden så nøye, men om den telefonen hun skulle få var en Windows phone, så ville jeg byttet den inn om mulig... Verste valget jeg har tatt innen elektronikk var å satse på Windows Phone. Følte meg faktisk ganske utenfor da alle vennene mine satt med Snapchat, mens ingen hadde giddet å bruke penger på å utvikle det for Windows ennå. Android burde funke bra, men jeg ville uansett styrt unna Windows frem til det eventuelt skulle bli langt mer populært

Anonymous poster hash: 085a9...558

[AnonymBruker]

TS her.

Det er oppriktig talt ikke meningen å gjøre narr av noen i det hele tatt, synd hvis noen har fått det inntrykket. For det er virkelig ikke intensjonen. Men, jeg må få lov til å ikke kjenne meg, eller rettere sagt datteren min, igjen i det som blir skrevet om barn og iPhone. Igjen, det er nok mange ungdommer som tenker sånn som du beskriver, Frk.Humle, jeg har venner med barn som kun har hatt iPhone siden det kom. Du har helt rett i hvordan dette henger sammen- for en del ungdommer.

Men det blir rart å si at sånn er det for alle. Hvorfor er det så vanskelig å akseptere at det finnes ungdommer som ikke er så opptatt av Apple eller ikke Apple? Jeg har ikke noe å vinne på å late som situasjonen er annerledes enn den er, når jeg sier at datteren min ikke legger så stor vekt på type telefon, så lenge den har internett, godt kamera og de mest sentrale appene, så er det fordi det er det hun selv sier.

Jenta har pt en sliten, billig Smartphone med dårlig kamera og som slår seg av støtt og stadig. Det er problemet hennes, ikke at hun føler seg utenfor av mangel på iPhone (det er kanskje 50-50 hvem som har iPhone i klassen hennes. Eller kanskje en litt høyere andel med iPhone, men det er en god del som har det helt fint med andre mobiler av ymse slag, så lenge de funker. Datteren min er ikke den eneste i verden som ikke legger så stor vekt på mobilmerke). Hadde noen tilbudt henne en flunkende ny iPhone hadde hun selvsagt ikke takket nei, men hun er fornøyd med en bedre mobil enn det hun har, og det har hun fått.

Hun mener selv at Nokiaen har de funksjonene hun trenger, og tatt i betraktning at hun har både skole-pc og Surface er det begrenset hvor ille det er å ikke ha iPhone. Er det virkelig en nødvendighet å ha alle funksjoner tilgjengelig til enhver tid, hvis ikke faller man utenfor? Mulig noen føler det sånn, men det er ikke alle som synes det er like livsnødvendig.

Så du som 14åring hadde turt å virke så utakknemlig at du takket nei til en ny mobil fra foreldrene dine som du visste de hadde brukt mye penger på, selv om du ville hatt den andre? Jeg hadde aldri i livet takket nei, av frykt for å såre de, fordi jeg hadde visst at de hadde brukt tid og penger på å finne den mobilen de trodde jeg ville like. Å fortelle dem at de tok feil hadde jeg ikke ville gjort uansett.

Leste du hvordan vi snakket om dette?

Hvis jenta etter flere oppfordringer om å velge det hun hadde lyst til, masse avdramatisering, og bekreftelser på at verken vi eller bestemor blir lei oss eller såret av valget hennes, likevel velger noe hun ikke ønsker- da har jeg større problemer som mor enn at jeg har kjøpt feil telefon. Og hun har større problemer enn å ha fått en telefon hun ikke ønsket.

Impulsen om å ikke såre foreldre tror jeg alle kan kjenne seg igjen i, og det var viktig for meg å understreke at dette var hennes valg og ikke noe hun måtte gjøre for å please verken oss eller bestemor. Det virket for meg som om hun tok oss på ordet og valgte etter egne ønsker. Og var glad for å få en ny telefon.

Selvsagt kan jeg ikke være 100% sikker på at hun ikke tok hensyn til oss. Det kan vel ingen foreldre være i slike situasjoner. Men kan det ikke like gjerne tenkes at jenta faktisk var fornøyd? Jeg synes det er så rart at det skal være vanskelig å se for seg. På mange av svarene virker det som at jenta MÅ være skuffet. Og sier hun at hun ikke er skuffet, så lyver hun for å være snill. At hun faktisk har integritet nok til å velge som hun ønsker, etter sterke oppfordringer om nettopp det, avfeies som helt umulig av folk som aldri har møtt henne. Og det finner jeg ganske spesielt. Andre har fasiten for sine barn eller vet hvordan de selv opplevde ting, det tviler jeg ikke et sekund på, men jeg har nå litt peiling på mitt eget barn også, tross alt. Måtte le litt av kommentaren din, Idja, for det er litt sånn det føles. Men igjen, jeg har ikke prøvd å gjøre narr av noen eller avfeie råd, men rett og slett påpeke at det ikke var så veldig gjenkjennelig for oss som satt i situasjonen

Anonymous poster hash: e247b...909

[AnonymBruker]

Det kan jo hende at hun ville ha iphonen istedet for nokia-telefonen...

Anonymous poster hash: 18e37...4f9

[AnonymBruker]

Hvis jeg skulle brukt 2500 kroner på en telefon, så ville jeg heller gått for en Sony Xperia Z2, som har vært på tilbud til nettopp det nå i det siste! Det går gjetord om kameraet på Nokia Lumia-mobilene, så om det er det eneste man ønsker, er jo ikke det noe dårlig valg. Men Xperia Z2 og Z3 har også blitt kåret til å ha beste mobilkamera i år, i tillegg til at de har Anroid med alt som det medfører

Det er IKKE alle fjortiser som mener de må ha iPhone. Det er heller IKKE alle fjortiser som "må" ha Canada Goose- eller Parajumpers-jakke, veske til 15k eller Obey-hettegensere - eller hva det nå enn er ungdommen craver nå... Jeg ville likevel gått for en Android-telefon, da Android og iOS er "bransjestandard". Om det kommer en ny app som blir raskt populært for ungdom (som feks Instagram, Snapchat o.l. da det kom), så kan det ta en del tid før den kommer på Windows phone...

Anonymous poster hash: 51289...e6d

[AnonymBruker]

TS her.

Blir imponert over hva enkelte klarer å tolke inn i noen få opplysninger

Trassete tenåringer? Ei jente som bare ønsker seg iPhone?

Er det en som ikke har trasset, så er det jenta selv. Det hun ønsket seg til jul, var fremfor alt ny telefon. Hun nevnte at mange i klassen hadde iPhone, og var litt nysgjerrig på den. Men det har aldri vært et spørsmål om iPhone eller ingenting, det viktigste var å få en ny telefon. Hun har hatt den gamle telefonen i nesten tre år, og den fusker i ladingen og slår seg av uten grunn, så det er etter min mening et helt forståelig ønske. Men hun har aldri sagt at hun kun ønsker seg iPhone, eller at det er iPhone eller ingenting.

At noen mener at Nokia Lumia er en kjip telefon overrasker meg litt. Skulle tro den dekket det en 14-åring har behov for og enda litt mer, selv om den ikke har epleklistremerket på seg? Datteren min mener i alle fall det, etter å ha fiklet med bestemorens telefon mesteparten av gårsdagen.

Jeg har snakket med moren min, som vedgikk at det var litt ubetenksomt å gi bort telefonen sin tre dager før julaften. Og nei, jenta hadde ikke bedt om den, og heller ikke forklart at det var livsviktig med en iPhone. Moren min hadde funnet telefonen slengende i skuffen og fått en lys ide der og da. Som ikke viste seg å være så lys allikevel (faren min ble oppgitt da han hørte det, han også, vi avtaler tross alt julegaver til barna i hele slekta for å ikke kjøpe det samme). Det er for øvrig en velbrukt iPhone 4 det er snakk om.

Og til det å ikke skuffe foreldre. Selvsagt kan vi ikke være sikre på at hun svarte som hun gjorde for ikke å skuffe oss. Men det vi sa var følgende: "Nå har du to telefoner, og det er jo dumt. Hvis du heller vil ha iPhonen kan pappa og jeg bytte inn Nokiaen, det skal du ikke tenke på. Vi blir ikke lei oss av den grunn, og så kan du få noe annet til jul. Og bestemor blir heller ikke lei seg hvis du heller vil ha den nye i steden for en telefon som er godt brukt. Det er ikke din skyld at du sitter her og må velge, så følg det du selv har lyst til og ta den du liker, ikke tenk på at du må please noen, for det må du ikke". Hva mer skulle vi egentlig sagt?

Det hadde ikke vært noe problem om hun valgte iPhonen! Klart hun skulle fått lov til det uten sure miner fra oss. Og bestemor er så oppegående at hun heller ikke tar det som en personlig fornærmelse at jenta valgte en splitter ny telefon over en velbrukt arvetelefon, når tanken er at den skal vare noen år. Jeg synes dette ble en ganske bra løsning, selv om enkelte velger å tolke alt i verste mening

Anonymous poster hash: e247b...909

Jeg tror ikke folk sikter til din tenåring så mye når de skriver om trassete tenåringer

som MÅ ha iPhone. Det er mange her som har skrevet at man bør lære barna sine

å ikke "følge flokken", og jeg tror faktisk mange av disse svarene er siktet til de som

har svart her i tråden at du er tåpelig som ikke kjøper iPhone. Det gjorde hvertfall jeg.

Jeg syns det er meget fornuftig å IKKE kjøpe en iPhone som er overhypet og overpriset.

Men de som skriver at en Nokia er ett dårlig valg, har fått svar at undommen de da

kjenner er trassige bortskjemte ungdommer.

Anonymous poster hash: 7edb1...ff4

[AnonymBruker]

Og vi kaster jo som sagt ikke iPhonen, men beholder den til lillesøster skal prøve seg om et år eller to. Ferske mobilbrukere kan lett ødelegge eller miste telefonen, så da er arvetelefon topp!

Anonymous poster hash: e247b...909

Om 2 år kommer en iPhone 4 til å være fullstendig ubrukelig.

Anonymous poster hash: efdfb...ddf

[AnonymBruker]

Så du som 14åring hadde turt å virke så utakknemlig at du takket nei til en ny mobil fra foreldrene dine som du visste de hadde brukt mye penger på, selv om du ville hatt den andre? Jeg hadde aldri i livet takket nei, av frykt for å såre de, fordi jeg hadde visst at de hadde brukt tid og penger på å finne den mobilen de trodde jeg ville like. Å fortelle dem at de tok feil hadde jeg ikke ville gjort uansett.

Forresten, iphone for meg er like mye verdt som kumøkk, det er ikke jeg som liker iphone, det er barn og ungdom

Så alle 14 åringer er like som deg når du var 14?

Anonymous poster hash: 58090...c90

[FrkHumle]

Så alle 14 åringer er like som deg når du var 14?

Anonymous poster hash: 58090...c90

Jeg håper de fleste brydde seg like mye om foreldrene sine ihvertfall. Min mor og far hadde ikke så god råd, og jeg hadde aldri hatt hjerte til å takke nei til en gave til så mye penger. Det handler jo om å ikke ville såre.

[FrkHumle]

Leste du hvordan vi snakket om dette?

Hvis jenta etter flere oppfordringer om å velge det hun hadde lyst til, masse avdramatisering, og bekreftelser på at verken vi eller bestemor blir lei oss eller såret av valget hennes, likevel velger noe hun ikke ønsker- da har jeg større problemer som mor enn at jeg har kjøpt feil telefon. Og hun har større problemer enn å ha fått en telefon hun ikke ønsket.

Impulsen om å ikke såre foreldre tror jeg alle kan kjenne seg igjen i, og det var viktig for meg å understreke at dette var hennes valg og ikke noe hun måtte gjøre for å please verken oss eller bestemor. Det virket for meg som om hun tok oss på ordet og valgte etter egne ønsker. Og var glad for å få en ny telefon.

Selvsagt kan jeg ikke være 100% sikker på at hun ikke tok hensyn til oss. Det kan vel ingen foreldre være i slike situasjoner. Men kan det ikke like gjerne tenkes at jenta faktisk var fornøyd? Jeg synes det er så rart at det skal være vanskelig å se for seg. På mange av svarene virker det som at jenta MÅ være skuffet. Og sier hun at hun ikke er skuffet, så lyver hun for å være snill. At hun faktisk har integritet nok til å velge som hun ønsker, etter sterke oppfordringer om nettopp det, avfeies som helt umulig av folk som aldri har møtt henne. Og det finner jeg ganske spesielt. Andre har fasiten for sine barn eller vet hvordan de selv opplevde ting, det tviler jeg ikke et sekund på, men jeg har nå litt peiling på mitt eget barn også, tross alt. Måtte le litt av kommentaren din, Idja, for det er litt sånn det føles. Men igjen, jeg har ikke prøvd å gjøre narr av noen eller avfeie råd, men rett og slett påpeke at det ikke var så veldig gjenkjennelig for oss som satt i situasjonen

Anonymous poster hash: e247b...909

Ja, jeg leste hvordan dere gjorde det. Men med mindre jenta har nevnt akkurat den telefonen så klarer jeg ikke tro at hun ikke er skuffet nei. Har hun nevnt den lumiaen før dere kjøpte den kan jeg tro at hun vil ha den over andre. Og jeg klarer å tro at hun muligens vil ha den over iphonen hvis den er godt brukt. (Det handler jo om hun hekter på iphone eller ikke, og der var jeg så usikker at jeg måtte ringe til min 16 år gamle søster for å spørre hvordan "verden" var, før jeg bestemte meg ovenfor min datter. Det kan godt hende deres datter ikke vil ha en brukt iphone.)

Men jeg mener fortsatt dere har gjort et skikkelig bomkjøp til en 14åring. Hadde alderen vært 41 istedet hadde den nok vært midt i blinken.

[Gjest Nanne70]

Ja, det var dumt nok av moren, men også dumt av dere å kjøpe en Nokia til henne. Altså, hvis hun sier at hun helst vil ha en iPhone, så skjønner man jo at standarene hennes for telefoner er høyere enn en Nokia til 2500 kr.

Anonymous poster hash: f7245...03c

Standard? Jeg synes ikke 14-åringer trenger telefoner til 5-6000 kroner! Det er helt latterlig!

[FrkHumle]

Standard? Jeg synes ikke 14-åringer trenger telefoner til 5-6000 kroner! Det er helt latterlig!

Ingen trenger telefoner i den prisklassen Men nå er det en gang slik verden er da. Jeg har en telefon til 3000, jeg kunne fint brukt den datteren min har hatt som kostet 99 kr på expert. TRENGER jo ikke noe annet enn det.