Medisin på Harvard?

[Guybrush]

Unnskyld for at jeg ødelegger illusjonen din Guybrush.

Jeg kom ut fra VGS med 4,8 i snitt. Jeg hadde et år frivillighetsarbeid, jobbet som barnetrener og jeg hadde ekstremt gode referanser ift lærere og andre mennesker rundt meg.

Jeg har gått på Cambridge. Min venninne som kom ut med 5,2 i snitt har gått på Stanford.

Karakterene dine er ikke verdt noe. Det har jeg fått høre MANGE ganger her i UK. Venninna mi sier seg helt enig. Det handler mye mer her om hvor egnet du faktisk er til å gå her, og om du kommer til å legge inn innsatsen. Og det skader jo ikke om du har foreldre med penger.

Anonymous poster hash: 219ea...98b

Jeg tror du bør legge fra deg tanken om at du vet hva jeg faktisk prater om. Du kan gjerne fortelle hvilket studie du ble akseptert til. Å bare si at man har studert der sier ingenting - det er forskjell på studiene ved kjente universitet må vite. Det samme gjelder om en kommer inn på dedikerte kvoter. Humaniora er også kjent for å ha langt mindre fokus på karakterer av naturlige årsaker. I tillegg tiltrekker ikke disse studiene i like stor grad de som har de største evnene innen realfag som igjen resulterer i lavere inntaksnitt - noe en også ser i Norge.

Når har jeg påstått at karakterer i seg selv betyr mye? Det er jo i stor grad de land som baserer seg ene og alene på avgangskarakterer som kan sies å mene dette. Blant annet Norge. Om jeg hadde drevet et universitet ville jeg basert meg på andre faktorer som inntaktsprøver, intervju, søknader og referanser. Slik en i langt større grad ser i eksempelvis USA og Singapore for å nevne noen. I Norge er en lærers subjektive mening av en elev langt viktigere for karaktersetting enn hos mange andre skoler. Og siden skolene ikke har noe incentiv for å ha en sammenheng mellom oppgitt karakter og elevens faktiske kunnskapsnivå - er det heller ingen som straffes hvis disse ikke sammenfaller. Altså om en videregående skole leverer mange elever med høyt snitt som etterpå stryker på høyere utdanning fordi kunnskapsnivået ikke stemmer - så vil ikke folk kunne flykte fra denne skolen. Ja folk vil med all sannsynlighet ikke være klar over det.

Karakterer avhenger av de som deler dem ut, hvilken basis som benyttes og hvor konsise de er. Norske elever er blant de dårligste i europa når det kommer til grunnleggende kunnskap i språk og realfag. Norske universitet scorer generelt midt på treet i verdenssammenheng. Dette er resultatet av et fokus på middelmådighet. I tillegg er karaktersetting i større grad basert på en fordelingsnøkkel. Altså et visst antall prosent skal ha toppkarakter. Om en hypotetisk hadde en hel klasse på videregående som gjorde det utrolig bra ville lærerne fått kritikk hvis de ga alle toppkarakter.

At det i USA benyttes egne tester som SAT og ACT er derfor ikke vanskelig å forstå om man ønsker å drive en utdanningsinstitusjon samtidig som en ønsker å sikre et minimumsnivå av grunnleggende kunnskap.

Problemet oppstår når man sammenligner de land hvor en faktisk har lov til og mulighet til å foreta slike rangeringer med Norge hvor slikt er umulig og en som resultat har alt for mange som søker seg inn på høyere utdanning og faller av underveis.

Om jeg skulle søkt meg inn på MIT på en ingeniørutdannelse ville en forventet et toppnivå av kunnskap innen realfag for å bli vurdert i neste omgang. Først da ville anbefalinger og referanser kommet til sin rett. Å da si at karakterer (representasjoner av kunnskapsnivå via tester og skoleinstitusjoner i sin helhet) ikke betyr noe som helst blir derfor feil. Se bare vedlagte oversikt over inntak ved din egen skole

Hvis kun essay og referanser betyr noe, hvorfor har man da et cluster oppe i høyre hjørne?

Endret 14. desember 2014 av Guybrush

[Gjest Haaploes]

Vi må legge fra oss ideen om at nordmenn er så himla flinke.

Hvem er det som påstår at nordmenn er "så himla flinke"? Du har fått flere bevis på at det er lettere å få høyere karakterer i utlandet enn her.

Jeg har aldri jobbet så lite for så gode karakterer som da jeg var i USA

[Guybrush]

Hvem er det som påstår at nordmenn er "så himla flinke"? Du har fått flere bevis på at det er lettere å få høyere karakterer i utlandet enn her.

Jeg har aldri jobbet så lite for så gode karakterer som da jeg var i USA

Nei det er ikke oppgitt noen beviser for dette. Jeg ser mange løse påstander samt korrelasjon men ikke kausalitet. Benekter du det faktum at norske elever er langt dårligere innen almennkunnskap og realfag enn de fleste andre europeiske lands elever?

Hvilken score fikk du på SAT eller ACT siden det var så enkelt ?

Endret 14. desember 2014 av Guybrush

[Gjest Ciegus]

Nei det er ikke oppgitt noen beviser for dette. Jeg ser mange løse påstander samt korrelasjon men ikke kausalitet. Benekter du det faktum at norske elever er langt dårligere innen almennkunnskap og realfag enn de fleste andre europeiske lands elever?

Hvilken score fikk du på SAT eller ACT siden det var så enkelt ?

I denne

tråden er det snakk om USA, så hvorfor sammenligne oss mot Europa?

Den opprinnelige påstanden som du er uenig i er at en norsk 6-er er vanskeligere å oppnå enn en amerikansk A. Det betyr ikke at nordmenn er så jævlig flinke, men at amerikansk high school ikke har samme vanskelighetsgrad som norsk vgs og/eller at den amerikanske A-en rommer mer enn den norske sekseren (den norske sekserenser jo ganske snever. Til og med på norske universitet er A enklere å

få enn 6).

Du er den første jeg noen gang har hørt påstå at det IKKE er tilfelle, men ditt eneste argument er at nordmenn ikke er verdensmestere. Nei, og hva så?

[AnonymBruker]

Foruten alt annet du trenger for å søke ts, så må du også fremlegge garanti for at du har økonomi til å gå der. Ett år på Harvard koster ca 60 000 dollar (450 000 kr i dagens kurs) + reise, forsikring, opphold, mat, materiell, forbruk osv. Dette dekkes ikke av lånekassen, så du må stille med pengene selv.

Anonymous poster hash: a789d...a2f

[AnonymBruker]

Ei i klassen min dro til USA på utveksling 2. året på videregående, og ble honor student med A i alle fag. Her hjemme hadde hun rundt 4 i snitt, inkludert nokså dårlige karakterer i realfag (som hun altså fikk A på i USA). Har inntrykk av at dette er helt vanlig.

A'en i USA er jo som flere har nevnt bredere enn 6 i Norge (karakterskala A-C/D+F versus 1-6) og at man kun trenger en viss prosent for å få A i USA, mens det ofte normalfordeles (over tid) til at rundt 10 % får det i Norge - eller færre, statistikkene fra bl.a. skriftlige eksamener på VG3 viser vel at det er godt under 10 % som får 6?

Påstanden om at det er lettere å få en 6'er på videregående i Norge enn en A på "vgs" i USA er dermed feil!

Anonymous poster hash: 8ac7c...5c2

[Gjest Haaploes]

Nei det er ikke oppgitt noen beviser for dette. Jeg ser mange løse påstander samt korrelasjon men ikke kausalitet. Benekter du det faktum at norske elever er langt dårligere innen almennkunnskap og realfag enn de fleste andre europeiske lands elever?

Hvilken score fikk du på SAT eller ACT siden det var så enkelt ?

Først får du bestemme deg for om det er USA eller Europa du snakker om. Selv om du påstår at kunnskapene til nordmenn er dårligere enn gjennomsnittet, regner jeg med at du vet at USA ikke ligger i Europa. Og hvor sa jeg noe om scores på SATs eller ACTs? Som utvekslingsstudent trengte jeg ikke ta noen av delene.

[AnonymBruker]

Jeg tror du bør legge fra deg tanken om at du vet hva jeg faktisk prater om. Du kan gjerne fortelle hvilket studie du ble akseptert til. Å bare si at man har studert der sier ingenting - det er forskjell på studiene ved kjente universitet må vite. Det samme gjelder om en kommer inn på dedikerte kvoter. Humaniora er også kjent for å ha langt mindre fokus på karakterer av naturlige årsaker. I tillegg tiltrekker ikke disse studiene i like stor grad de som har de største evnene innen realfag som igjen resulterer i lavere inntaksnitt - noe en også ser i Norge.

Når har jeg påstått at karakterer i seg selv betyr mye? Det er jo i stor grad de land som baserer seg ene og alene på avgangskarakterer som kan sies å mene dette. Blant annet Norge. Om jeg hadde drevet et universitet ville jeg basert meg på andre faktorer som inntaktsprøver, intervju, søknader og referanser. Slik en i langt større grad ser i eksempelvis USA og Singapore for å nevne noen. I Norge er en lærers subjektive mening av en elev langt viktigere for karaktersetting enn hos mange andre skoler. Og siden skolene ikke har noe incentiv for å ha en sammenheng mellom oppgitt karakter og elevens faktiske kunnskapsnivå - er det heller ingen som straffes hvis disse ikke sammenfaller. Altså om en videregående skole leverer mange elever med høyt snitt som etterpå stryker på høyere utdanning fordi kunnskapsnivået ikke stemmer - så vil ikke folk kunne flykte fra denne skolen. Ja folk vil med all sannsynlighet ikke være klar over det.

Karakterer avhenger av de som deler dem ut, hvilken basis som benyttes og hvor konsise de er. Norske elever er blant de dårligste i europa når det kommer til grunnleggende kunnskap i språk og realfag. Norske universitet scorer generelt midt på treet i verdenssammenheng. Dette er resultatet av et fokus på middelmådighet. I tillegg er karaktersetting i større grad basert på en fordelingsnøkkel. Altså et visst antall prosent skal ha toppkarakter. Om en hypotetisk hadde en hel klasse på videregående som gjorde det utrolig bra ville lærerne fått kritikk hvis de ga alle toppkarakter.

At det i USA benyttes egne tester som SAT og ACT er derfor ikke vanskelig å forstå om man ønsker å drive en utdanningsinstitusjon samtidig som en ønsker å sikre et minimumsnivå av grunnleggende kunnskap.

Problemet oppstår når man sammenligner de land hvor en faktisk har lov til og mulighet til å foreta slike rangeringer med Norge hvor slikt er umulig og en som resultat har alt for mange som søker seg inn på høyere utdanning og faller av underveis.

Om jeg skulle søkt meg inn på MIT på en ingeniørutdannelse ville en forventet et toppnivå av kunnskap innen realfag for å bli vurdert i neste omgang. Først da ville anbefalinger og referanser kommet til sin rett. Å da si at karakterer (representasjoner av kunnskapsnivå via tester og skoleinstitusjoner i sin helhet) ikke betyr noe som helst blir derfor feil. Se bare vedlagte oversikt over inntak ved din egen skole

Hvis kun essay og referanser betyr noe, hvorfor har man da et cluster oppe i høyre hjørne?

Jeg synes at dette viser nøyaktig det motsatte av hva det er du påstår når det gjelder det temaet vi faktisk diskuterer. Kan du se hvor mange som har 4,0 i karaktersnitt, altså A i snitt? Er du klar over hvor mange som har fått 6,0 i snitt (altså uten noen tilleggspoeng, bare 6'ere) i Norge? Det er registert 10 slike vitnemål i perioden 2002-2011 (kilde: http://www.osloby.no/nyheter/Jonathan-fikk-bare-6-ere-pa-vitnemalet-7245496.html).Altså er kravet for 6 generelt høyere enn kravet for A i USA. Likevel spiller som sagt hvilken skole du har gått på i USA en mye større rolle enn hva det gjør her i Norge (her teller det jo ingenting).

Anonymous poster hash: faf43...bdb

[AnonymBruker]

Hei TS!

Det er en grunn til at ingen nordmenn studerer medisin i USA - og det er ikke fordi ingen vil, eller ikke er smarte nok.

Det er bare et forferdelig risikoprosjekt. Du kan ende opp med å bruke mange hundre tusen på pre-med, og så er det ikke sikkert du kommer inn på medisinstudiet... Mange amerikanere tar pre-med uten å komme videre.

Vil du ha utfordringer og ikke bli passet på, så studer medisin i Ungarn eller Tsjekkia, da vel, hvis Norge virker så kjedelig. Det er både uforutsigbart og utfordrende, og selv hvis du kan alt, kan du plutselig bli bedt om å reise hjem. Eller du kan dra til Nederland eller Tyskland. Også der er det opp til deg selv.

Ellers. Du kan ikke forvente at studieveilederne på skolen hjelper deg. Du må finne ut av det selv. Den innstillingen er det bare å venne seg til hvis du skal studere medisin i utlandet.

Anonymous poster hash: 93729...bc7

[Genesis]

Jeg tror du bør legge fra deg tanken om at du vet hva jeg faktisk prater om. Du kan gjerne fortelle hvilket studie du ble akseptert til. Å bare si at man har studert der sier ingenting - det er forskjell på studiene ved kjente universitet må vite. Det samme gjelder om en kommer inn på dedikerte kvoter. Humaniora er også kjent for å ha langt mindre fokus på karakterer av naturlige årsaker. I tillegg tiltrekker ikke disse studiene i like stor grad de som har de største evnene innen realfag som igjen resulterer i lavere inntaksnitt - noe en også ser i Norge.

Når har jeg påstått at karakterer i seg selv betyr mye? Det er jo i stor grad de land som baserer seg ene og alene på avgangskarakterer som kan sies å mene dette. Blant annet Norge. Om jeg hadde drevet et universitet ville jeg basert meg på andre faktorer som inntaktsprøver, intervju, søknader og referanser. Slik en i langt større grad ser i eksempelvis USA og Singapore for å nevne noen. I Norge er en lærers subjektive mening av en elev langt viktigere for karaktersetting enn hos mange andre skoler. Og siden skolene ikke har noe incentiv for å ha en sammenheng mellom oppgitt karakter og elevens faktiske kunnskapsnivå - er det heller ingen som straffes hvis disse ikke sammenfaller. Altså om en videregående skole leverer mange elever med høyt snitt som etterpå stryker på høyere utdanning fordi kunnskapsnivået ikke stemmer - så vil ikke folk kunne flykte fra denne skolen. Ja folk vil med all sannsynlighet ikke være klar over det.

Karakterer avhenger av de som deler dem ut, hvilken basis som benyttes og hvor konsise de er. Norske elever er blant de dårligste i europa når det kommer til grunnleggende kunnskap i språk og realfag. Norske universitet scorer generelt midt på treet i verdenssammenheng. Dette er resultatet av et fokus på middelmådighet. I tillegg er karaktersetting i større grad basert på en fordelingsnøkkel. Altså et visst antall prosent skal ha toppkarakter. Om en hypotetisk hadde en hel klasse på videregående som gjorde det utrolig bra ville lærerne fått kritikk hvis de ga alle toppkarakter.

At det i USA benyttes egne tester som SAT og ACT er derfor ikke vanskelig å forstå om man ønsker å drive en utdanningsinstitusjon samtidig som en ønsker å sikre et minimumsnivå av grunnleggende kunnskap.

Problemet oppstår når man sammenligner de land hvor en faktisk har lov til og mulighet til å foreta slike rangeringer med Norge hvor slikt er umulig og en som resultat har alt for mange som søker seg inn på høyere utdanning og faller av underveis.

Om jeg skulle søkt meg inn på MIT på en ingeniørutdannelse ville en forventet et toppnivå av kunnskap innen realfag for å bli vurdert i neste omgang. Først da ville anbefalinger og referanser kommet til sin rett. Å da si at karakterer (representasjoner av kunnskapsnivå via tester og skoleinstitusjoner i sin helhet) ikke betyr noe som helst blir derfor feil. Se bare vedlagte oversikt over inntak ved din egen skole

Hvis kun essay og referanser betyr noe, hvorfor har man da et cluster oppe i høyre hjørne?

Hva er det du egentlig argumenterer for?

Er det at det er vanskeligere å få A på en amerikansk høyskole en 6 på vgs i norge, så tar du feil. Det norske karaktersystemet har 6 forskjellige nivåer, det Amerikanske har 4, nemlig A-D, så det sier egentlig seg selv. Det er også flust av anekdotiske beviser, som flere andre har nevnt her, blant annet hvor få som får nærmere 6 i snitt, mens det i USA er flust av folk som har A i snitt. Aen rommer naturlig nok mye mer, fordi det bare er 4 karakterer, og karakterern D blir ikke en gang brukt i praksis, så egentlig er det bare tre.

Dessuten så scorer amerikanske studenter dårligere enn nordmenn på PISA, illustrert i denne artikkelen:http://www.theatlantic.com/education/archive/2013/12/american-schools-vs-the-world-expensive-unequal-bad-at-math/281983/

Dessuten er ikke Norge mye dårligere enn andre europeere heller. Vi er ganske midt på treet, helt på linje med OECDs gjennomsnitt, og for eksempel UK. Så det du sier er beviselig feil.

Hvis du mener at det å ha gode karakterer er en forutsetning for det å komme inn på gode skoler, så tror jeg at de aller fleste av oss er enige i den påstanden. Allikevel tror jeg du romantiserer litt for mye når du fabler rundt hvor ufattelig vanskelig det er å komme inn på disse skolene. Selvfølgelig er det hardt, men med veldig gode karakterer, cv med et utvekslingsår, idrettsbakgrunn og litt frivillig arbeid her og der, så er det absolutt mulig for en nordmann å komme inn. Du må huske på at også betalingsvilje er et viktig paramter, de aller fleste amerikanere har nemlig ikke råd til å gå på eliteskolene uten scholarship, og er det noe vi nordmenn er verdensmestere i, så er det nettopp å betale. Folk er bare mennesker der også, og min erfaring er uansett at det er langt mellom de virkelig begavede studentene uansett hvlket universitetsmiljø man befinner seg i, og det gjelder også de Amerikanske eliteskolene.

(mye dårlig norsk her ser jeg nå, får unnskylde meg med at jeg har vært utenlands en stund selv )

Endret 16. desember 2014 av Genesis

[boblevann]

Heisann alle sammen, og tusen takk for svar :-)
Ser mange kommenterer det med pengene, nå er jeg i den heldige situasjonen at jeg har råd til å gå der. Veldig interessant å lese om andres erfaringer, det er visst mye jeg ikke vet!

TS

[AnonymBruker]

Heisann alle sammen, og tusen takk for svar :-)

Ser mange kommenterer det med pengene, nå er jeg i den heldige situasjonen at jeg har råd til å gå der. Veldig interessant å lese om andres erfaringer, det er visst mye jeg ikke vet!

TS

Jeg kjenner flere fra Ivy League skoler, både nordmenn og amerikanere, men ingen nordmenn som har gått medisin der. Til tross for at de har råd, lyst til å studere utenlands osv. Det er det en grunn til.

Medisin på Harvard for en som vil jobbe som lege i Norge er ikke verdt det. Og man kan beklage seg over at nordmenn er litt lite "internasjonalisert" akkurat der (for en Harvard-utdannelse ER jo faktisk bedre), men slik er det nå en gang.

Dersom du ville jobbe innen business/finans er det verdt det med en business-grad fra Harvard, Stanford, Wharton, Brown el.l. Utdannelsen går NHH og BI en lang gang, du vil få uttelling for den både i Norge og om du ville dra utenlands. Dette kan du se utifra norske studenters valg. Jeg gikk på vgs med mange av Norges rikeste "barn" av norske finansfolk og de som har punget ut for en utdannelse i USA, studerer som oftest business, noen computer science (ved MIT) eller en form for teknologi (i Silicon Valley området). De som vil bli lege har holdt seg i Norge.

Anonymous poster hash: 6cafc...e69

[boblevann]

Jeg kjenner flere fra Ivy League skoler, både nordmenn og amerikanere, men ingen nordmenn som har gått medisin der. Til tross for at de har råd, lyst til å studere utenlands osv. Det er det en grunn til.

Medisin på Harvard for en som vil jobbe som lege i Norge er ikke verdt det. Og man kan beklage seg over at nordmenn er litt lite "internasjonalisert" akkurat der (for en Harvard-utdannelse ER jo faktisk bedre), men slik er det nå en gang.

Dersom du ville jobbe innen business/finans er det verdt det med en business-grad fra Harvard, Stanford, Wharton, Brown el.l. Utdannelsen går NHH og BI en lang gang, du vil få uttelling for den både i Norge og om du ville dra utenlands. Dette kan du se utifra norske studenters valg. Jeg gikk på vgs med mange av Norges rikeste "barn" av norske finansfolk og de som har punget ut for en utdannelse i USA, studerer som oftest business, noen computer science (ved MIT) eller en form for teknologi (i Silicon Valley området). De som vil bli lege har holdt seg i Norge.

Anonymous poster hash: 6cafc...e69

Takk for svar, slik er greit å vite :-)

[-Fiona-]

Du vil gå på Harvard, men er ikke engang i stand til å finne ut av hvordan du skal søke...?

Hm.

[AnonymBruker]

Du vil gå på Harvard, men er ikke engang i stand til å finne ut av hvordan du skal søke...?

Hm.

Helt enig, søknadsprosessen står faktisk veldig greit beskrevet på nettsidene til Harvard. Men man vil jo ikke "bli dullet med" må vite... så da var det vel engelskkunnskapene da

Anonymous poster hash: a789d...a2f

[AnonymBruker]

Helt enig, søknadsprosessen står faktisk veldig greit beskrevet på nettsidene til Harvard. Men man vil jo ikke "bli dullet med" må vite... så da var det vel engelskkunnskapene da

Anonymous poster hash: a789d...a2f

Nettopp derfor mener jeg at ts ikke burde bli lege.

Anonymous poster hash: 10f45...f4a

[Amarinda]

Nettopp derfor mener jeg at ts ikke burde bli lege.

Anonymous poster hash: 10f45...f4a

Hva er det folk og å uttale seg bastant om folk de ikke kjenner? TS er 18 år og ønsker å bli lege, de fleste bruker tid på å orientere seg i jungelen av studier og å forstå hvordan ting fungerer. Ingen her inne har noen som helst forutsetning for å si noen ting om TS sine evner som lege, det er noe som utvikler seg over mange, mange år i framtiden.

[AnonymBruker]

Nettopp derfor mener jeg at ts ikke burde bli lege.

Anonymous poster hash: 10f45...f4a

Det handler ikke om TS bør bli lege eller ikke, det handler om at TS ikke er spesielt selvstendig og mangler allmennkunnskap, livserfaring og evne til refleksjon, og at hun derfor ikke er klar til å flytte til USA og studere ved et av den vestlige verdens mest prestisjetunge universiteter. Under en lang legeutdannelse vil hun sikkert blir mer voksen, men denne bør antakelig tas her i Norge, hvor familie, Lånekassen, helsesystem osv. hjelper henne på veien, så overgangen ikke blir så fryktelig vond og vanskelig.

Anonymous poster hash: ad0eb...ac5

[AnonymBruker]

En ting du kan tenke på ihvertfall ts, er at de som ansetter leger i Norge er mest interessert i å ansette leger som har utdannet seg i Norge. De ønsker å verne om sine egne.

Anonymous poster hash: b37ae...e54

[Gjest incognita]

Det står ganske greit forklart på hjemmesiden deres. Du må ta SAT-testen, ha anbefalingsbrev fra lærere, og trolig skrive et søknadsessay av noe slag. Dette er ganske standard for Ivy League-skoler.

Hvorfor ønsker du å gå på Harvard? Om du vil bli lege, er det billigere måter å gjøre det på. Om du har lyst til å drive med medisinsk forskning, kan det være verdt å ta en ekstra titt på Stanford, som skal være best på medisin i statene.

Feil.

http://grad-schools.usnews.rankingsandreviews.com/best-graduate-schools/top-medical-schools/research-rankings