Forening 2 foreldre

[Gjest Emmelina]

Hei dere foreldre som sitter her og skriver og redegjør .

Jeg blir helt matt her av argumenter som bare skal bevise at mine synspunkter er rett.

Er det det viktigste..

Hvem som har rett her...

Jeg er en samværsmor som dere skriver så fint her, og jeg kan faktisk se en del av det urettferdige fra begge sider. Det skal ikke mye vilje til det ..

Jeg kan klare å se uten at jeg må tvinge meg til det.

Hvis en foreldre som ikke har mer enn utvidet samvær har lyst en gang til f.eks kjøpe seg ett hus, begynne på nytt så kan jeg vanskelig se at det er mulig.

Ja .. sånn er det ..

Selvfølgelig så handler dette om økonomi.

Hvorfor er det så vanvittig at vi samværsforeldre maler vår økonomi, enn at dere som har den daglige omsorgen maler om deres økonomi.

Det MÅ være rom for å akseptere fra begges sider at ja.. økonomi er en del av kaken her.

Jeg blir provosert når vi samværsforeldre blir stigmatisert som dere skriver her..

Vi er bare opptatt av å få en bedre økonomi..

Hvordan skal vi kunne skaffe oss ett hjem rom til hvert av barna.. ting som barna trenger os.v..

Dere omsorgsfoeldre har jo dette fra før i og med at tingene til barna blir der barna bor mest.

Helt sykt spørr du meg..

Og ja, til fedrene :-)

Det finnes fedre som også nekter samværsmødre mer samvær av økonomiske grunner , som sitter å regner på timer og netter på overnatting..er det bra for barna da??

Samtidig så er det noe som er fundamentalt galt her. Det er tydeligvis den som har den daglige omsorgen på papiret som helt klart vet hva som er best til enhver tid for barna, for vi samværsforeldre vet ikke noe lenger i og med at vi ikke bor med barna lenger..

Samtidig så opplevere vi samværsmødre enda mere stigmatisering..

Hm.. har hun ikke omsorgen, hva er galt med henne tro??..

tiske hviske.. joda sikkert noe vi ikke vet.. men joda.. jeg har hørt hun fikk ikke omsorgen..det MÅ være noe helt galt med henne som mor..

Vet dere jeg blir så dritt lei av det ..

OG det er av de mødrene som har omsorgen vi får høre mest av ...

..

Hva med barna?

Sånn .. flere kommentarer håper jeg på nå :-)

Hilsen en samværsmor..

Klem til andre samværsforeldre.. til og en klem til samværsfedrene også.. ;-)

[Gjest Anonymous]

Med hånden på hjertet kan jeg si at livet for både barna og meg ville vært mye bedre og enklere uten innblanding fra barnefaren. I vårt tilfelle må jeg og BUP "reparere" skadene faren har påført barna og fortsatt påfører dem. Så sent som i går førsøkt min lille sønn å begå selvmord med kniv mot halsen fordi han hadde kranglet med søsteren sin. Gjett hvor han har sett noen som har truet med det samme? Det er ikke bra for barna å ha slike rollemodeller. Samværet med faren er i mine barn tilfelle ikke til "barnas beste". Derfor er de helt feil å ha en lov som ikke tar individuelle hensyn.

[Gjest Anonymous]

Med all respekt så må jeg få lov til å si at jeg selvfølgelig ikke mener at barna skal være hos foreldre som truer med selvmord.

[Gjest Emmelina]

Huff.. kjære mor..

Sånn skal barna bli spart for å oppleve..

Det er klart at i denne tråden så finnes det ekstreme mennesker som man bør beskytte barna mot og det velger jeg å tro at alle parter er enige i...

Klem... til deg mor ..

[Gjest ikke innl *Fiona*]

Valgte ordet "enkelt" der jeg kanskje burde brukt oversiktlig, ensidig eller hva - jeg mangler ord der, men poenget var ikke at det er enkelt å gjøre det som mamma, klart det er et stort ansvar. Du spesifiserte ikke i det første innlegget i hvilken form dette var, du skrev faren ikke ville ha noe med barnet å gjøre - hvorpå det hørtes ut som det ikke var kontakt med ham, som igjen vel resulterer i at du ikke har problemer av typen relatert til DET - ny dame, evt markeringsbehov derfra, nye barn, og en million større og mindre ting det går an å ha mer eller mindre reelle problemer med i den sammenhengen.

DERFOR brukte jeg gåseøyne og gikk feilaktig utfra at det ble forstått at jeg VET det ikke er enkelt i betydningen LETT, UPROBLEMATISK etc.

Når du er EN voksenperson til å ta avgjørelser, så er det iallfall "lettere" å stake ut EN kurs videre - om den prosessen i seg selv er tøff? Selvsagt. Men du svarer ikke for andre enn deg selv, du staker ut livet for deg og barnet og må stå for det selv. Det er et mer "oversiktlig" bilde enn å forholde seg til x antall voksenpersoner med en mening om livet ditt.

Tror ikke jeg får forklart det på noen annen måte akkurat nå, men poenget var ikke å bagatellisere din situasjon.

[Gjest Far til 2]

Hei dere foreldre som sitter her og skriver og redegjør .

.......

Selvfølgelig så handler dette om økonomi.

Det MÅ være rom for å akseptere fra begges sider at ja.. økonomi er en del av kaken her.

Jeg er desverre redd Emmelina har rett i mye av det hun skriver.

Samværsforeldre (i hovedsak fedre) HAR faktisk klaget over høye bidrag. Tidligere betalte f.eks. en samværsforelder med 1 barn og 450.000,- i inntekt ca kr. 4150,- pr mnd. Bostedsforelder fikk i tillegg ca 2000,- i barnetrygd og 800,- for skatteklasse II. Dette utgjør tilsammen ca 7000,- i støtte pr mnd FØR bidragsmottager har betalt 5 øre av egen inntekt.

I tillegg finnes det f.eks. overgangsstønad på ca 8.700,- pr mnd, stønad til barnetilsyn på ca 2500,- pr mnd, utdanningsstønad (inkl. bolig-/reisestøtte) på kr. 7800,- pr mnd, etc, etc.

Riktignok ikke alle støtteordningene på en gang, men det blir likevel betydlige beløp. Og de er alle beregnet på aleneforeldre (og dermed også barna). En samværsforelder får ikke noe i støtte for tilsvarende.

Det er klart penger er med på å avgjøre omsorgen. Da jeg var til mekling spurte f.eks. mekleren om mor hadde økonomi til å frasi seg noe av støtten for at barna skulle få være mer sammen med meg. Det ville hun ikke.

......

Det finnes fedre som også nekter samværsmødre mer samvær av økonomiske grunner , som sitter å regner på timer og netter på overnatting..er det bra for barna da??

Desverre enda et eksempel på at penger i en del tilfeller er viktigere enn barnets rett til samvær, - uavhengig av kjønn om hvem som er bostedsforelder.

Desverre finnes det sansynligvis like mange %-vis alenefedre som fratar barn samvær som det finnes kvinner som gjør det samme.

......

Samtidig så opplevere vi samværsmødre enda mere stigmatisering..

Hm.. har hun ikke omsorgen, hva er galt med henne tro??..

tiske hviske.. joda sikkert noe vi ikke vet.. men joda.. jeg har hørt hun fikk ikke omsorgen..det MÅ være noe helt galt med henne som mor..

Vet dere jeg blir så dritt lei av det ..

OG det er av de mødrene som har omsorgen vi får høre mest av ...

..

Hva med barna?

Dette er desverre hverdagen for mange av dagens alenemødre som faktisk ser barnas behov for et godt samvær. Deres vilje til å ivareta barna blir knust av familie, venner, nabier, ja til og med utenforstående som kommunalt/statlig ansatte. Det skal sterk rygg til for å bære slik kritikk når en vet hva "de 2 damene borte i veien som står å ser på deg" snakker om.

Så hva om vi gjorde om lovverket ?

Hva om vi fikk på plass en lov og forventninger om at pappa stilte opp i de tilfellene han trekker seg unna ansvaret.

Hva om loven ble slik at flyttinig over store avstander først måtte vurderes av uavhengige for å vurdere omsorgssituasjonen på nytt der dette var nødvendig ?

Hva med en kostnadsfordeling som tilsa at den som flytter betaler reiseutgiftene gjennom/bidrag/skatteseddel el. annet ?

Og viktigst av alt:

HVA OM VI FIKK PÅ PLASS ET LOVVERK (f.eks. barneloven) SOM TOK MER HENSYN TIL BARNA ENN TIL FORELDRENE.

La oss komme bort fra den økonomiske gulroten som har gitt bostedsforeldre en grunn til å frata barn mulighet til felles omsorg. Og la oss komme bort fra den praksis/forventning som tilsier at samværsforeldre ikke bør delta i omsorgen for barna.

Og la oss få et lovverk som gir noe mer begrensninger i flyttepraksis som frata barn samvær, enten ved at mor flytter eller at far flytter.

Kansje noen av de 66.000 barna da ville få muligheter de ikke har i dag.

Far til 2

[Gjest Anonymous]

Og la oss få et lovverk som gir noe mer begrensninger i flyttepraksis som frata barn samvær, enten ved at mor flytter eller at far flytter. Far til 2

Hva med å forby skilsmisse Far til 2? Det ville jo løst alle problemene dine.

[Gjest Anonymous]

Må si at jeg ikke helt skjønner hetsen "far til 2" blir utsatt for her. Nå har ikke jeg lest alle innleggene hans men det må da være mulig for alle å komme med sine meninger uten å bli latterliggjort.

De fleste som skriver inn her er kvinner og mange føler seg åpenbart truet over at en far stiller seg kritisk og muligens også snakker fars sak noen ganger.

Jeg synes en del her burde skjerpe seg.

[Gjest Tex]

Far til 2

Hvorfor er du så optatt av hva omsorgsforelderen får i barnetrygd? Og skatteklasse to?

Du tror jo at alle omsorgsforeldre er aleneboere. Jeg er omsorgsforelder, men får hverken utvidet barnetrygd eller skatteklasse to. Fordi jeg er gift.

Det har da ingenting å si for samværsforelderens økonomi om omsorgsforelderen får to tusen eller tre tusen i barnetrygd?

Samværsforelderen kan fint være gift og ha husholdning med to inntekter h*n også.

Slutt å skjære alle over en kam.

[Gjest Tex]

Og utdanningsstønad på over 7000 pr mnd?

Hvilken verden lever du i???

[Gjest gjest nå]

(Ikke la dere trekke med her... det blir jo vridd på så det skal se mest mulig dramatisk ut. Ikke en eneste av de alenemødrene jeg kjenner har en eks som tjener 450.000 i året, og de har ingen av de summene han nevner heller. VIRKELIGHETEN er ikke helt sånn, det er jo derfor det finnes foreninger som jobber med saken)

[Gjest *Fiona*]

Til gjest som ikke skjønner "hetsen" mot far til 2 - det er jo et paradoks at du ikke skjønner "hetsen" samtidig som du håndhever retten til å si sine meninger...

Hvis mange mener han ikke alltid er vanntett (og det er noen stykker), er det jo en viss mulighet for at det ikke er helt skivebom.

Og hvis du beveger deg på et kvinneforum, med kvinner som vitterlig i ymse situasjoner (gjerne sårbare) har med menn å gjøre, på godt og vondt, kan det umulig være overraskende for deg at han får innspill på det han skriver...?

Han prøver å håndheve noe som har grunnlag i en hverdag mange kvinner her overhodet ikke kjenner seg igjen i. Som far har han kanskje godt av å høre det da, så kan han få økt forståelse for hvilken situasjon mange kvinner sitter i - selv om han virker totalt upåvirket av DET, for øvrig, viktigere å fremme egen sak...

Også litt vittig at til og med du som forsvarer ham har gjenomskuet at han taler fars sak og ikke barnas, slik han liker å hevde er hans eneste motiv

Vel vel. Han kommer ikke til å slutte å gjenta seg selv og han, og alle andre, kommer ikke til å slutte å få tilbakemeldinger heller vil jeg tro.

[Gjest Far til 2]

Far til 2

Hvorfor er du så optatt av hva omsorgsforelderen får i barnetrygd? Og skatteklasse to?

Du tror jo at alle omsorgsforeldre er aleneboere. Jeg er omsorgsforelder, men får hverken utvidet barnetrygd eller skatteklasse to. Fordi jeg er gift.

Det har da ingenting å si for samværsforelderens økonomi om omsorgsforelderen får to tusen eller tre tusen i barnetrygd?

Samværsforelderen kan fint være gift og ha husholdning med to inntekter h*n også.

Slutt å skjære alle over en kam.

Det er slett ikke meningen å skjære alle over en kamp. Derimot tar jeg op det Emmelina kaller "Branfakkel ??????", og antyder at jeg tror økonomi har vært en medvirkende årsak til at enkelte foreldre (både mødre og fedre) krever omsorgen alene.

Under mekling ba jeg f.eks. om felles omsorg, noe ex ikke var helt motstander av. Da gikk mekler inn og spurte henne om hun hadde økonomi til dette ettersom det ville medføre at hun tapte xxxxxx kroner. Etter det var saken avgjort og barna ble fratatt en slik mulighet.

Det er altså ikke pengene jeg er opptatt av men årsaken til at en del foreldre fratar barna en mulighet til felles omsorg. Og i så henseende tror jeg Emmelina har rett i at økonomi er en medvirkende årsak hos en del.

Far til 2

[Gjest gjest nå]

Men det er greit å "frata dem mulighet til" (i en del tilfeller) stabilitet, henge med sosialt og økonomisk opp igjennom oppveksten (dette er et reelt problem for mange) og MANGE problemer relatert til dårlig økonomi og fiendtlighet mellom foreldre du er "dømt" til å tilbringe like mye tid sammen med, med det resultat at du blir delt i to og vokser opp uten følelse av et "ankerfeste"?

Det er slik mange opplever det, avhengig av barnets alder og omgivelser for øvrig. Å kategorisk bestemme seg for en løsning uten å ta alle forhold i betraktning er naivt, umodent og respektløst overfor barna.

[dreamy]

Det er ihvertfall ikke nødvendig med flere regler når det gjelder barnebidrag og barnefordeling (vet ikke hva det heter).. Det er mange i dette landet som faktisk greier å bli enige og det er helt bak mål at de skal bli prakket på enda flere regler.

De foreldrene som ikke greier å bli enige kan ta første diskusjonen hos meglingsmann... Blir de ikke enige der så finnes det vel en ny instans? (eller så kunne de kanskje lage en ny regel om akkurat det?)

[Gjest Far til 2]

Til gjest som ikke skjønner "hetsen" mot far til 2 - ........................

Og hvis du beveger deg på et kvinneforum, med kvinner som vitterlig i ymse situasjoner (gjerne sårbare) har med menn å gjøre, på godt og vondt, kan det umulig være overraskende for deg at han får innspill på det han skriver...?

selv om ikke innlegget til Fiona var myntet på meg velger jeg å svare.

For det første synes jeg det er forholdsvis få som forsøker å hetse meg. Kansje det er et valg jeg gjør, men håper og tror at diskusjonene i reliteten går på meninger. Det har faktisk vært svært få persjonangrep på meg.

At mine meninger blir angrepet fra tid til annen kan jeg leve med. Det synes faktisk som at jeg har flere som er enig med meg enn det jeg først antok da jeg skrev de første innleggene for en tid tilbake.

Han prøver å håndheve noe som har grunnlag i en hverdag mange kvinner her overhodet ikke kjenner seg igjen i. Som far har han kanskje godt av å høre det da, så kan han få økt forståelse for hvilken situasjon mange kvinner sitter i - selv om han virker totalt upåvirket av DET, for øvrig, viktigere å fremme egen sak...

Jeg har ingen eksakte tall for hva "normalinntekten" for en industriarbeider er i dag. Jeg antar imidlertid at den ligger over 300.000,- (ref en diskusjon politikere hadde for en tid tilbake ang. skattetrykket). Bidragstallene har derfor rot i virkligheten for et stort antal kvinner. Men jeg er enig i at om vi skal legge oss på et gjennomsnittsbidrag blir bidraget ca kr.kr.3000,- for det ene barnet isteden for 4150,-. Men jeg står fortsatt for at bidraget har vært så høyt for mange aleneforeldre.

Også litt vittig at til og med du som forsvarer ham har gjenomskuet at han taler fars sak og ikke barnas, slik han liker å hevde er hans eneste motiv

Vel vel. Han kommer ikke til å slutte å gjenta seg selv og han, og alle andre, kommer ikke til å slutte å få tilbakemeldinger heller vil jeg tro.

Jeg mener jeg snakker barnets sak, men at jeg kan være farget av fedrenes (les: bidragsyters) situasjon mht økonomiske overføringer ser jeg ikke bort ifra.

Men om de mest kritiske røstene har lest innlegg jeg har hatt tidligere i år (vinter/vår) vil en se at jeg også er kritisk til fedres manglende forståelse for barns behov. Fedre som tar barn og flytter langt bort (ref innlegg fra naken). Fedre som viser manglende omsorg for en liten jente som mer eller mindre forguder pappan sin og ikke forstår hvorfor hun får så lite samvær (ref innlegg fra metteflette) og flere.

Jeg mener faktisk at flesteparten av fedrene er egnet til omsorg selv om mor og far er uenig i en del saker.

Jeg mener barn generellt sett savner samvær og at vi bør ta hensyn til dette.

Jeg mener vi må komme bort fra et lovverk som nekter barn felles omsorg når begge foreldrene har vist evner og vilje til et slikt ansvar.

Jeg mener tidligere bidragsordning ga en skjev fordeling av kostnadene ved å ha barn.

Jeg mener at en stor del bostedsforeldre bør ha større avlastning fra samværsforeldre og at dette vil gi samværsforeldrene mer fritid til seg, utdannelse og karriere.

Jeg mener praksis mht samvær er årsaken til de fleste konfliktene etter samlivsbrudd.

Jeg mener at dagens praksis signaliserer at far er uønsket som omsorgsforelder, noe vi må komme bort fra.

Og jeg mener politikerene ikke har gjort jobben sin når de støtter et lovverk som medfører at så mange som 66.000 barn har lite eller inget samvær med samværsforelder.

Angrip gjerne de meningene jeg har nevnt ovenfor. Men angrip meg ikke som person fordi jeg er mann.

Far til 2

PS. Jeg føler IKKE at Fiona har angrepet meg pga mitt kjønn, men kansje litt pga min funksjon (samværsforelder). Det tåler jeg imidlertid.

[Gjest Far til 2]

.................

De foreldrene som ikke greier å bli enige kan ta første diskusjonen hos meglingsmann... Blir de ikke enige der så finnes det vel en ny instans? (eller så kunne de kanskje lage en ny regel om akkurat det?)

Det er kjørt i gang en prøveordning med rettsmekling slik at en ikke nødvendigvis får den skittkastingen en rettsak ofte blir. Det tror jeg kan være et framskritt slik at foreldrene innblir mer uvenner enn nødvendig.

Forøvrig hadde jeg gjerne sett at dommere, med støtte i fagfolks uttalelser om omsorgsevne og vilje, hadde mulighet til å dømme felles omsorg når flertallet, inkl, barna signaliserer ønske om dette og forholdene ellers ligger til rette for det (f.eks. bosted inærheten av hverandre).

Utifra mitt ståsted synes det galt at politikere gjennom dagens lovverk har bestemt at barn ikke skal få en slik mulighet. Politikerene har jo absolutt INGEN kunnskap om hvert enkelt tilfelle.

Far til 2

[Gjest Far til 2]

Men det er greit å "frata dem mulighet til" (i en del tilfeller) stabilitet, henge med sosialt og økonomisk opp igjennom oppveksten (dette er et reelt problem for mange) og MANGE problemer relatert til dårlig økonomi og fiendtlighet mellom foreldre du er "dømt" til å tilbringe like mye tid sammen med, med det resultat at du blir delt i to og vokser opp uten følelse av et "ankerfeste"?

Det er slik mange opplever det, avhengig av barnets alder og omgivelser for øvrig. Å kategorisk bestemme seg for en løsning uten å ta alle forhold i betraktning er naivt, umodent og respektløst overfor barna.

Jeg er litt usikker på hva "gjest nå" mener.

Er det sånn at h*n mener at det gir barna stabilitet å frata dem mulighet til mye og godt samvær med samværsforeldre ?

Er det sånn at den stabiliteten som nevnes er ønskelig for at mindre barn skal gråte seg i søvn av mangel på samvær, gjerne kombinert med at barnet påtar seg skylden og tror det har vært slem ?

Er det slik at noen skal få barn som gjør en "rik" mens andre som får barn blir fattige ?

...MANGE problemer relatert til dårlig økonomi og fiendtlighet mellom foreldre du er "dømt" til å tilbringe like mye tid sammen med' date=' ....[/quote']

Det er helt klart at loven i dag fradømmer ALLE barn mulighet til jevnlig samvær med samværsforeldre om bostedsforeldre ikke setter barnets behov for samvær i fokus. Å gjøre om loven slik at en evt dom tilsier at BARNETS behov skal være fokus kan tilsi at en del aleneforeldre fradømmes eneretten til å gi barnet samvær/omsorg. Om loven endres på en slik måte som jeg ønsker vil altså BARNETS behov være sentralt samtidig som at foreldrenes likestilles i større grad enn i dag. En praksis som tilsier at samværsforeldre (i hovedsak far) er uønsket slik som i dag, er IKKE å ta barnets behov på alvor.

Vi vet utifra SSB's tidsforbrukundersøkelse at fedrene bruker ca 28 minutter mindre enn mødrene sammen med barna daglig. ETTER samlivsbruddet blir barna frattat det meste av tiden de tidligere hadde sammen med pappan. 28 minutter mindre pr dag blir kansje så mye som 28 TIMER pr uke. Jeg kan faktisk ikke forstå at denne praksisen gir barnet trygghet og stabilitet i en tid som er like vanskelig for barna som for de voksne. Mange av disse barna blir tvunget til å ikke se pappan sin oftere enn hvert 1/2 år (etter at de før samlivsbruddet hadde flere timer samvær hver dag)

Små barn er mer opptatt av trygghet og et fang å krabbe opp på en nye leker hver dag. Da bør vi gi dem det, uavhengig om vi er en mamma eller en pappa.

Far til 2

[Gjest EMMELINA]

Hmmm

Jeg blir forundret over de sterke meninger. Dere omsorgsforeldre , kan dere med hånden på hjertet si ærlig og oppriktig at ja ja.. får vi tre eller to eller fire tusen i bidrag så er det ett fett.

Det er blank løgn.

Gå i dere sjøl og innrøm at .. jo selvfølgelig så spiller økonomien en rolle.

Det er jo det samme for meg også som samværsforeldre ..

Det er ikke likegyldig om jeg betaler to eller re tusen i bidrag..t

Samtidig så får vi ikke barnetrygd..

Det betyr vel kanskje ikke noe for dere omsorgsforeldre..

Jeg blir så mektig provosert her og syns rett og slett at den "hetsen" som far til 2 opplever er langt under beltestedet. dere snakker om at han må se det fra andre enn hans egen side , men det gjelder nok i begge tilfeller her da ;-)

Det er jo ingen tvil om dere ser at mange av hans innlegg er det mye i , for ellers hadde dere jo ikke reagert så kraftig.

HVa er det som gjør at dere blir helt krakilske her ???

Klart at han skyter høyt noen ganger , men det gjør jammen dere oxo..

Når det gjelder rettsinstans som siste utvei så er det klart at det er en vei å gå, men veldig viktig å tenke på ..

Er man noenlunde "venner" etter ett brudd så ikke gå i retten .

Da er det plutselig to advokater som også er med på lasset. Både økonomisk og mentalt.

deres jobb er "barnas beste", men å få frem hvem av foreldrene som har de verste sider.

Det forholdet som kanskje kunne vært reddet av samtaler om igjen og om igjen og om igjen hos en eller annen terapeut er ødelagt for alltid.

Jeg syns at ett tilbud for skilte foreldre for å lære og samarbeide etter ett brudd er en god ide.

Heidå til i morgen .

Må ut på kontoret og selge litt igjen

[Gjest Anonymous]

Mitt regnestykke ser slik ut: For 3 barn får jeg kr 2790 i bidrag og ca 4000 i barnetrygd. Altså totalt kr 2260 pr barn pr mnd inkludert både bidrag og barnetrygd. Min inntekt er 185 000.

Et barn i skolealder koster faktisk endel mer enn kr 2260 som jeg får i økonomisk støtte fra barnefaren og staten. I tillegg til mat, klær og aktiviteter må jeg tilrettelegge arbeidstiden (deltidsjobb) i forhold til barna og jeg må ha en bolig som er stor nok til 4 personer. Jeg kjenner meg overhode ikke igjen i regnestykkene far til 2 refererer til.