Forening 2 foreldre

[Gjest Poirot]

I følge den oversikten koster barna mine, uten oss voksne, 13280 kr pr mnd.

Jeg kommer aldri til å få råd til barn, om dette er prisen. Hva i all verden er det som er så dyrt?

[LilleBille]

Ut fra standardbudsjettet har jeg og mine to gutter et månedsforbruk på 15.810,-. så om vi deler "flatt" er det nesten 5.300,- pr hode i "livsoppholdsutgifter.. - og dette er uten husleie og forsikringer.. (og bare barneforsikring koster ca. 1000,- pr år) .. så ting koster!

Her er resultatet

Person 1: Kvinne mellom 20 og 50 år

Person 2: Mann mellom 11 og 14 år

Person 3: Mann mellom 15 og 18 år

Individspesifikke utgifter pr. måned

Utgifter til mat og drikke: 5150

Utgifter til klær og sko: 1770

Utgifter til helse og hygiene: 990

Utgifter til lek og fritid: 2280

Utgifter til reise (kollektivt): 1100

Utgifter til spedbarnsutstyr: 0

Husholdsspesifikke utgifter pr. måned

Utgifter til andre dagligvarer: 330

Utgifter til husholdningsartikler: 440

Utgifter til møbler: 400

Utgifter til telefon, mediebruk, diverse fritidsartikler: 1370

Utgifter til bil (drift og vedlikehold): 1980

Utgifter til barnehage: 0

Totalt forbruk

Totalt forbruk pr. måned er kr. 15810

[Gjest Poirot]

Så du og to store gutter koster nesten like mye som to mindre barn? Hva kommer det av?

[LilleBille]

Så du og to store gutter koster nesten like mye som to mindre barn? Hva kommer det av?

Kan ha noe med at om man regner på bare barna .. blir de husholdsspesifikke utgiftene delt bare på dem...

Men jeg synes det var dyrt nok likevel.. ikke rart det er tomt på konto hver måned.. - for her er det jo ikke tatt høyde for noen spesielle ekstra aktiviteter.. (feks. koster mine barn det mangedobbelte når det gjelder lek og fritid.. - men det er jo avhengig av om de feks. driver med sport .. og hvor dyr den er)

[LilleBille]

Men uansett er dette en ganske grei oversikt .å ha i bakhodet...

.

To voksne utgjør f.eks. 12.810,- i totalforbruk - uten husleie og forsikringer etc.

[Gjest Poirot]

Men uansett er dette en ganske grei oversikt .å ha i bakhodet...

.

To voksne utgjør f.eks. 12.810,- i totalforbruk - uten husleie og forsikringer etc.

Må si jeg virkelig ikke skjønner hva folk bruker pengene sine på.

[Gjest Anonymous]

Men det stemmer jo ikke Poirot! Så ikke tenk på det.

De aller fleste har ikke 10-15 000,- å bruke på barna etter husleien/lånet er betalt.

[LilleBille]

Egentlig er jeg enig med deg.. men borte blir de uansett.. selv om jeg faktisk synes jeg er rimelig økonimisk ..

Har satt opp budsjett som jeg følger .. men hver måned er det alltid ett eller annet.. enten det er skoleturer - et par turer til legen -- eller at varmtvannsbeholderen ryker.. og er det en måned alt ser greit ut .. kan du banne på at det skjærer seg likevel..

[Gjest Tex]

Her er resultatet

Person 1: Kvinne mellom 11 og 14 år

Person 2: Mann mellom 4 og 6 år

Individspesifikke utgifter pr. måned

Utgifter til mat og drikke: 2640

Utgifter til klær og sko: 940

Utgifter til helse og hygiene: 430

Utgifter til lek og fritid: 990

Utgifter til reise (kollektivt): 550

Utgifter til spedbarnsutstyr: 0

Husholdsspesifikke utgifter pr. måned

Utgifter til andre dagligvarer: 240

Utgifter til husholdningsartikler: 370

Utgifter til møbler: 340

Utgifter til telefon, mediebruk, diverse fritidsartikler: 1340

Utgifter til bil (drift og vedlikehold): 1980

Utgifter til barnehage: 3100

Totalt forbruk

Totalt forbruk pr. måned er kr. 12920

Må innrømme at jeg krysset av på feil i forrige runde, jeg krysset av på 7-11 år i stedet for 4-6 år for min sønn. Så de ble faktisk nesten fire hundre kroner billigere da......

Tar slike oversikter med en klype salt.

Hyacinth sier takk for i kveld og godnatt

[Marianne]

Hadde vi hatt de summene etter at alt annet var betalt, da hadde vi sløst penger da. Vi har langt fra detog vi er to voksne og tre barn.

Må si jeg virkelig ikke skjønner hva folk bruker pengene sine på.

[Gjest Far til 2]

Her er resultatet

Person 1: Kvinne mellom 11 og 14 år

Person 2: Mann mellom 4 og 6 år

...............

...............

Totalt forbruk pr. måned er kr. 12920

Tar slike oversikter med en klype salt.

Jeg tror nok du må bergne utgiftene på en litt annen måte "Hyacint" ;-).

Først velger du en voksenperson og beregner utgiftene for denne personen. Det blir sansynligvis 8.340,-

Deretter legger du til 2 personer (K: 11-14 og M: 4-6). Nå har du totalt 3 personer i skjemaet. Det vol sansynligvis gi kr.14.270,- i utgifter.

Trekk deretter fra kostnadene ved den voksne personen (som du beregnet først) og du vil finne ut at dette standardbudsjette gir en kostnad på kr.5.930,- for begge barna (altså ca kr. 3000,- pr barn).

En alenemor vil sitte med ca 3.700,- i støtte (barnetrygd + skatteklasse II). "Restutgiftene" om foreldrene tjener like mye er da ca kr. 1.150,- på hver av foreldrene.

Problemet er sansynligvis ikke budsjettet i seg selv, men foreldrenes oppfatning av kostnadene. En del samværsforeldre vil kansje si at barn ikke koster så mye, - mens en del bostedsforeldre vil si at barn koster mye mer. Og den uenigheten vil vi sansynligvis ha uansett hva budsjettet tilsier av kostnader. For det finnes ekstreme meninger i begge leire ;-).

Far til 2

[Gjest *Fiona*]

Poirot:

Dersom ditt innlegg var et spark til mine, med å dra frem den tråden vi begge har skrevet i et annet forum her, så har du misforstått begge. Jeg har ikke et eneste sted sagt noe om hvem som er "slemmest", enten vi snakker om muslimer (hvor kom DET inn??? heller ikke noe jeg har nevnt!), fedre eller mødre.

For meg i dette tilfellet ble ordvalget styrt av opprinnelsen av tråden samt Far til 2's innlegg - jeg gjentar FAR til 2 sitt innlegg, ikke Mor til 2, og sammenhengen jeg nevnte det i var et direkte spm til ham. Derfor kjønnsforskjellen der. Jeg kunne latt som han var fullstendig kjønnsløs for å tilfredsstille enkeltes behov for nøytralitet i fare for overfortolkning og såre tær, men jeg gikk rett og slett ut fra det ikke var nødvendig. My mistake!

[Gjest Poirot]

Nei, mitt innlegg var ikke et spark til dine, snarere en observasjon av hva som har en tendens til å skje i tråder som handler om skilte foreldre, (nesten) uavhengig av hvilke brukere som deltar i diskusjonen. Til felles har de at de har sterke meninger på grunn av egne bitre erfaringer, og dette trekker de inn i enhver diskusjon.

[Gjest *Fiona*]

Ja, noen er verre enn andre. Kan forstå at manges brudd har vært vonde, og sterke følelser gjør vel at det ikke er lett å tenke klart antar jeg. Og barna betaler. Fullstendig uavhengig av hvor mye de er hos den ene eller andre, vil en hvilken som helst liten eller stor uenighet melleom mamma og pappa være sårt.

Selv er jeg blant de "heldige" hvis ordet kan brukes i en slik situasjon, med brudd osv - eksen min er som en bror for meg, dama hans er helt herlig og vi har ett felles mål; å bidra til at en liten gutt får en mest mulig stabil oppvekst og vokser opp som trygg og elsket. Belønningen er god sirkel og vinn-vinn situasjon (større nettverk, gode følelser og respekt i stedet for bitterhet og annen gruff), og det blir vanskelig å forstå da at mange ikke svelger stoltheten der og da (som virker som mange ser som en god grunn til å håndheve synspunkter) og heller begynner på det uunngåelige - nemlig å se det at neivel, så ble det ikke oss, så nå må vi gjøre det best mulig for alle parter. Hvis det er et tidspunkt i livet hvor man bør se utover seg selv og egne følelser og behov så er det vel da.

Jeg mener nå iallfall at de voksne uansett må være de bærende - i en annen tråd her antydet noen at ungene må finne seg i å betale "prisen" ved samlivsbrudd; jeg steiler fullstendig ved en slik holdning.

[Gjest Poirot]

Mitt poeng var at det i denne tråden ble spurt et spesifikt spørsmål, og hva skjer? Jo, nok en gang blir det en diskusjon om hvem som er verst av fedre, mødre, ekser, koner til ekser, hva som er dyrest osv.

Nesten ingen svarer på det hovedinnlegget spurte etter.

Og dette er ikke første gangen det skjer.

[Gjest Anonymous]

Herregud hvor mange sytete damer det er. Jeg er kvinne selv og er mildt sagt flau over mange av mine medsøstre.

For meg virker det som det blir mer og mer vanlig at kvinner SKAL ha barn, mens det å ha en barnefar er mindre viktig, for ikke å si uønsket.

Når det er sagt vet jeg også at det ikke gjelder alle kvinner.

Men disse kvinnene som absolutt skal ha sine egne barn får jaggu meg ta ansvaret for å oppfostre de selv. Neida da er det å begynne å syte og skrike om hvem det er som egentlig skal forsørge disse barna. Og skulle det være en barnefar som gjerne vil ta ansvaret så er det i praksis umulig i dag, med mindre moren er alkoholiker e.l.

Og tro meg jeg har ingen skjult agenda når jeg skriver dette. Jeg er selv eneforsørger med en far som har "droppet" ut fullstendig og gir blanke i sin datter.

[Gjest *Fiona*]

:o

Kanskje de tar ansvaret, og ønsker at barnet skal ha en fair sjans hos pappaen? Du har på en måte den "enkle" varianten hvor far rett og slett er ute av bildet; du både KAN og må ta ansvaret selv, UTEN de temaene som dukker opp med en "motpart"; ny partner, barn osv osv. Mens mange er i en gråsone, og ønsker best mulig løsninger for ungene, og der dukker en del uenighet opp.

De som har problemer med sine løsninger skriver inn her. De som har lykkelige løsninger skriver ikke inn her og forteller om det på samme måte.

Sånn sett så er det ikke sikkert KG innleggene viser et representativt bilde. Vet ikke jeg, men jeg kjenenr langt flere bra løsnnger i virkeligheten enn en får inntrykk av her.

[Gjest Anonymous]

:o  

Kanskje de tar ansvaret, og ønsker at barnet skal ha en fair sjans hos pappaen? Du har på en måte den "enkle" varianten hvor far rett og slett er ute av bildet; du både KAN og må ta ansvaret selv, UTEN de temaene som dukker opp med en "motpart"; ny partner, barn osv osv......

"Enkle" løsninger vil ALDRI være enkle for et barn som savner samværsforelder (uansett kjønn). Jeg forstår at du heller ikke mente det slik, men det er viktig at vi ikke feilvurderer situasjonen og fokuserer på hva vi selv mener/føler til enhver tid (vers. hva barna føler/mener).

Situasjonen som "gjest" beskriver er med andre ord slett ikke "enkel". Isteden kan det være den vanskeligste og mest "hjerteknusende" løsningen som finnes, - for et barn.

Det kan være mange årsaker til at barnet til "gjest" ikke har samvær. Rusmidler og/eller vold kan være noe. Egnethet og manglende interesse en annen. Og sånn kan vi ramse opp massevis av årsaker. Men å si at problemet er "enkelt" vil være en stor feil ovenfor barnet om vi ikke kan/vil løse det. Da har vi langt på vei misslyktes som forelder/omsorgsperson.

Vi må med andre ord bli flinkere til å vurdere problemstillingen utifra barnets behov. Om vi voksne ser "enkle" problemer/løsninger bør vi være de første til å gjøre noe. Men det er viktig at vi fokuserer på barna og deres behov fremfor personlige konflikter med ex'en.

Sett utifra min subjektive verden ;-) baserer (nesten) alle problemer etter samlivsbrudd seg rundt samvær/omsorg. Naboer, venner, foreldre til klassekamerater/venninner, etc, etc sliter tydligvis alle med nogenlunde like problemer.

Det gjelder:

a) barn som savner samværsforeldre.

B) samværsforeldre som savner barna

c) bostedsforeldre som savner at samværsforeldre tar ansvar

d) Bidragsstørrelsen (som egentlig er kostnader ved omsorg/samvær med barna.

e) flytting med og uten barn (medfører begrenset samvær)

f) reiseutgifter (som også relaterer seg til samvær)

g) hvordan samværsforelder eller bostedsforelder oppfører seg ovenfor barna

g) hva er "barnets beste"

h) for lite eller for mye fritid foreldrene imellom pga samvær/manglende samvær

Derfor er jeg av den oppfatning at STORE deler de problemer som kommer opp kan løses med å bedre samværsløsningen.

Så lenge vi har et lovverk som mer ellerv mindre overser barna og deres behov til fordel for foreldrene (slik som f.eks. barneloven) vil vi neppe kunne tilby barn den oppveksten vi i utgangspunktet ønsker de skal få

(Du får ha meg unskyldt Poirot, men det er desverre altfor lett at tråden etterhvert trekker litt ut av fokus :oops: )

Far til 2

[Gjest Far til 2]

Dette ble litt knotetet skrevet, men kort forklart mente jeg dette:

Et problem (relatert ovenfor barn/foreldre) er som oftest ikke enkelt om det ikke er løst.

Og om det likevel er enkelt uten å bli løst har vi ikke gjort vår jobb som en god samvær-/bostedsfoelder.

Dessuten er det viktig å skille mellom barnas syn på en problemstilling og voksnes syn på samme "mulige problemstilling". Om vi viser ønske om å være så gode foreldre som vi påstår må vi bli flinkere til å prioritere barna. Det betyr ikke at de skal få sjokolade og brus hver dag, men kansje vi bør bli mer deltagende i å finne løsninger som også de blir fornøyd med (typisk problemstilling kan være hvordan vi kan tilfredstille deres behov for samvær med den andre forelderen).

Kansje verden likevel kan bli enda bedre å bo i :-)

Far til 2

[Gjest Anonymous]

Du har på en måte den "enkle" varianten hvor far rett og slett er ute av bildet; du både KAN og må ta ansvaret selv, UTEN de temaene som dukker opp med en "motpart"; ny partner, barn osv osv.

Jeg kan love deg at å være barn, og mor i en situasjon der far dropper ut etter å ha bodd sammen med barnet i 10 år ikke er en enkel situasjon. Det oppleves som et enormt svik sett fra barnets verden. Og hva svarer man da...når far ikke ringer på bursdag..ikke møter opp til avtalt tid for samvær..drikker seg full når barnet er på besøk....skal ikke nevne mer i dette fora.

En som har opplevd disse tingene på nært hold har skjønt hvor viktig det er at et barn kan få muligheten til være glad i, og sammen med begge foreldrene.

Den mor eller far som prøver å motarbeide dette, eller være negativ er meget egoistisk.

Så får det så være at ikke alt i hjemmet til far eller mor er slik man ønsker det til enhver tid. Så lenge barnet har det trygt der han/hun er.

Jeg har sett det flere ganger i min omgangskrets. Mor blir alene med barnet...mor finner seg ny kjæreste..de etablerer seg på nytt....og plutselig er ikke far til barnet så viktig. Aller helst ønsker de at barnet skal forholde seg til den nye mannen i huset.

Og igjen.....dete gjelder selvsagt ikke alle