Datteren hans vil bo fast hos oss...

[AnonymBruker]

Jeg synes hun skal få bestemme hvor hun vil bo, det er slike ansvar man har foreldre til. Tenåringsbarn er ofte krevende, men det går over etterhvert som de vokser seg til

mye mulig det bedrer seg når hun får hjelp og en eventuell diagnose.

Anonymous poster hash: 548b3...ce8

[AnonymBruker]

Jeg synes at du gjør en god jobb, Ts!

Du kunne lett gått i fra hele situasjonen, men du velger å stå i det.

I tillegg ber du om råd her inne for å forbedre situasjonen.

Det viser at det er tak i deg.

Utfra det jeg leser, er du et godt tilskudd i jentas liv.

Mao du kan være en god samarbeidspartner for både mor og far.

Takk, er ikke alltid like lett å "bare" være stemor

Anonymous poster hash: 548b3...ce8

[Nelsonmandela]

mye mulig det bedrer seg når hun får hjelp og en eventuell diagnose.

Anonymous poster hash: 548b3...ce8

Hvor står det?

[AnonymBruker]

Hvor står det?

Var meg TS som skrev det Som det står tidligere i tråden, er hun under utredning. Det her har ikke vært snakk om en "normalt vanskelig" tenåring, hun har mest sannsynlig en diagnose i følge ekspertene, ikke i følge meg

Anonymous poster hash: 548b3...ce8

[Gjest Daenerys]

Som skilsmissebarn selv har det vært viktig å vite at jeg har vært velkommen dit jeg ville være. Håper at mor og far ikke har sagt til tenåringen at hun er krevende og ikke får være der. La henne bo der hun vil, det er sannsynligvis bare et par år, og det er sannsynligvis en grunn til at hun ønsker å bo hos far.

Endret 2. november 2014 av Daenerys

[Gjest Christina146]

Noen som har tenkt på at grunnen til at denne jenten er krevende, at hun må flytte hver eneste uke?

Om hun får et fast sted å bo, er det godt mulig at hun får roen i kroppen. Det gjorde jeg når jeg flyttet fast til min far.

Det er stressende å ta med alle skolebøker, klær osv frem og tilbake hver uke. Samtidig blir man minnet på at mor og far er skilt.

Synws virkelig faren her bør tenke på datteren sin, og burde han egentlig ikke vært glad til for å se datteren sin mer?

[Nelsonmandela]

Var meg TS som skrev det Som det står tidligere i tråden, er hun under utredning. Det her har ikke vært snakk om en "normalt vanskelig" tenåring, hun har mest sannsynlig en diagnose i følge ekspertene, ikke i følge meg

Anonymous poster hash: 548b3...ce8

Da skjønner jeg bedre Krysser fingrene for at dere får løst dette på best mulig måte

[AnonymBruker]

Noen som har tenkt på at grunnen til at denne jenten er krevende, at hun må flytte hver eneste uke?

Om hun får et fast sted å bo, er det godt mulig at hun får roen i kroppen. Det gjorde jeg når jeg flyttet fast til min far.

Det er stressende å ta med alle skolebøker, klær osv frem og tilbake hver uke. Samtidig blir man minnet på at mor og far er skilt.

Synws virkelig faren her bør tenke på datteren sin, og burde han egentlig ikke vært glad til for å se datteren sin mer?

Grunnen til at hun er spesielt krevende er mest sannsynlig en diagnose... Selvfølgelig kan flyttingen frem og tilbake ha noe å si, men hun er under utredning..

Anonymous poster hash: 548b3...ce8

[Gjest Gjest]

Hvorfor ? Jeg kan da ikke nekte barna å være i huset? Selvom hun er aldri så vanskelig, så må vi jo hverfall ha de det samværsavtalen sier!

Anonymous poster hash: 548b3...ce8

Ja, jeg mener mer enn samværsavtalen.

[Hulderen]

Grunnen til at hun er spesielt krevende er mest sannsynlig en diagnose... Selvfølgelig kan flyttingen frem og tilbake ha noe å si, men hun er under utredning.. Anonymous poster hash: 548b3...ce8

For mange barn med diagnose, kan det være ekstra krevende å måtte flytte frem og tilbake hver uke. De har ekstra behov for stabilitet, forutsigbarhet og faste rammer.

[Jade]

Så flott at dere har henne til utredning. Skulle det vise seg at hun har en syndrom/forstyrrelse/sykdom, så vil det forklare mye. Hun vil få riktig hjelp på skolen. Og dere vil få mye ny info om hvilke teknikker som hjelper for hennes problemer. Kanskje dere foreldre og bonusmor kan få komme på kurs om adferd og hvordan dere best kan håndtere dette SAMMEN.

Det er viktig at dere alle tre samarbeider nå. Og at du fungerer som likeverdig "oppdrager" og omsorgsperson som far hjemme hos deg. Jeg innbiller meg også at en mer stabil hver dag med ett hjem vil roe ned mye.

Hvis hun skal velge hvor hun skal bo fast, så må dere si på forhånd at nå skal dere ha samme regler i begge hjem, slik at valget ikke gjøres pga hvor hun får det mest fritt.

Lykke til! Jeg synes du høres ut som en bonusmor som bryr seg 😊

[AnonymBruker]

Etter å ha lest litt her så vil jeg helt klart si at jenta bør være hos mor 50% av tida fortsatt.

Det er greit at barnet ønsker å være mer hos dere, men slik jeg ser på det vil det kun bidra til et urolig hjem hos dere pga far gir etter hele tiden.

Det er ikke din oppgave å bli motarbeidet av far, dere må jobbe sammen.

Anonymous poster hash: 58c06...41e

[kakemonsteret]

Først bør alle dere tre voksne (+evt. stefar hvis det finnes) ha et møte der dere diskuterer dette sammen. Dere må bli enige om regler og grensesetting. I tillegg må du kreve å få "oppdragerrettigheter" over henne på lik linje som foreldrene hennes.

Deretter bør dere ta jenta med på et møte. Før hun "bestemmer seg" for hvor hun vil bo, må hun få vite at dere har samme regler og grenser begge steder. I tillegg må hun få vite at du som stemor har samme oppdragerrettigheter som foreldrene, slik at hun ikke kan komme og si at du ikke kan bestemme over henne osv. Dette er et must dersom hun skal bo fast i samme hus som deg.

Dere kan jo evt. ta det som en prøveordning i første omgang i noen måneder. Da bør dere i såfall vinkle det slik at det er en prøveordning for henne, ikke for dere som foreldre..

Så kan dere evaluere hvordan det går etter hvert.

Jeg, som mange andre her, vil tro at denne jenta ikke har godt av 50/50 bosted.

Kanskje går det mye bedre enn du tror når jenta får ett fast bosted og samvær annenhver helg. Lykke til!

[frøkna]

De færreste tenåringer er krevende.

Beklager, men den fantasien er en bortforklaring.

Enten er jentungen krevende fordi foreldrene setter urealistiske grenser, eller så er jentungen reelt krevende og trenger ytterligere hjelp utover hva foreldrene klarer å gi.

Finn ut hva det går i og gi Jentungen den hjelpen i tenårene hun trenger!!

Enten må dere justere hvilken fantasi dere har av hva jentungen skal kunne underordne seg, eller så må dere få utenforliggende hjelp til å få henne inn i ett system.

Og jeg vet dette er ekstremt upopulært blant den sæd og egg fokuserte populasjonen: har du involvert deg med en mann med barn fra før, HAR du blitt forelder til disse og. Sorry. Du har en forpliktelse til å gi dem en oppdragelse, hvilket inbefatter rammer og muligheter for oppdragelse og utvikling.

Det er ikke lenge siden jeg var en tenåring selv, og vil påstå at flere foreldre vil si sin tenåring er krevende. Man opplever et press for å passe inn, man er nysgjerrig på kropp, sex og rus. Man vil teste ut sin egen selvstendighet samtidig som man er avhengig av foreldrene..

Da jeg var tenåring selv var jeg ganske kverulant mot foreldrene mine. Frustrasjon og sinne ble tatt ut på dem, og de kunne jo ikke forstå hvordan jeg hadde det siden det var en hel evighet siden de var ungdom selv. Tror mange vil kjenne seg igjen i den slags tenåringstilværelse, som kan oppfattes som en krevende vanskelig tenåring, mens det er mye mer vanlig enn man vil tro!

[AnonymBruker]

Takk for gode tilbakemeldinger! Det er rette veien å gå hvis dette skal fungere greit

Anonymous poster hash: 548b3...ce8

[Gjest Magdalene]

Jeg tror en stabil hverdag, med Ett hjem, nok vil løse en del.

Sett dere ned sammen, og skriv ned husregler, slik at dere vet hva dere kan forvente av hverandre.

[AnonymBruker]

Bare si at det er best for alle om dere opprettholder annhver-uke systemet.

Det er tull. Det er ofte i tenårene at barna slutter å ville ha to bosteder, men ønsker ett fast hjem, og ett de er på besøk i faste tider.

Jeg var selv tenåringen fra Helvete. Og du verden, jeg er glad for at ingen av foreldrene mine sa til meg at "jeg skulle ønske du ikke bodde her!" når det stormet som verst. For da hadde jeg blitt rotløs, da. Og sluttet å stole på foreldrene mine i det hele tatt. Og det er gjerne de ungdommene som ikke har et godt forhold til foreldrene sine, og som ikke føler seg velkommen noe sted, som havner utpå.

TS: Jenta er 16 år og skal faktisk få bestemme selv hvilken av foreldrene hun vil bo hos. Ta imot henne med åpne armer, brett opp ermene og forbered dere på å ha en hormonbombe i hus i et par års tid. Hun kommer til å utfordre og utfordre og utfordre, rett og slett for å finne ut hvor grensene går. For det er en ting ungdom gjerne ønsker, og det er foreldre/foresatte som setter klare grenser. Hvor brudd på disse gir konsekvenser, fra mennesker de stoler på.

Anonymous poster hash: 42daf...333

[AnonymBruker]

Det er tull. Det er ofte i tenårene at barna slutter å ville ha to bosteder, men ønsker ett fast hjem, og ett de er på besøk i faste tider.

Jeg var selv tenåringen fra Helvete. Og du verden, jeg er glad for at ingen av foreldrene mine sa til meg at "jeg skulle ønske du ikke bodde her!" når det stormet som verst. For da hadde jeg blitt rotløs, da. Og sluttet å stole på foreldrene mine i det hele tatt. Og det er gjerne de ungdommene som ikke har et godt forhold til foreldrene sine, og som ikke føler seg velkommen noe sted, som havner utpå.

TS: Jenta er 16 år og skal faktisk få bestemme selv hvilken av foreldrene hun vil bo hos. Ta imot henne med åpne armer, brett opp ermene og forbered dere på å ha en hormonbombe i hus i et par års tid. Hun kommer til å utfordre og utfordre og utfordre, rett og slett for å finne ut hvor grensene går. For det er en ting ungdom gjerne ønsker, og det er foreldre/foresatte som setter klare grenser. Hvor brudd på disse gir konsekvenser, fra mennesker de stoler på.

Anonymous poster hash: 42daf...333

Og nå leste jeg lenger i tråden, og ser at hun antagelig har en diagnose. Da skal hun ihvertfall ha ett hjem. Ellers vil hun aldri klare å roe seg ned.

Dere får ha husmøter hver 14. dag. Og før hun flytter inn fast må du og far sette dere ned og bli enige om felles kjøreregler. Bl.a. at du har like mye å si som far så lenge dere bor under samme tak. Og far må bare bli konsekvent, og slutte å gi etter.

Anonymous poster hash: 42daf...333

[AnonymBruker]

Og nå leste jeg lenger i tråden, og ser at hun antagelig har en diagnose. Da skal hun ihvertfall ha ett hjem. Ellers vil hun aldri klare å roe seg ned.

Dere får ha husmøter hver 14. dag. Og før hun flytter inn fast må du og far sette dere ned og bli enige om felles kjøreregler. Bl.a. at du har like mye å si som far så lenge dere bor under samme tak. Og far må bare bli konsekvent, og slutte å gi etter.

Anonymous poster hash: 42daf...333

Takk for hjelp Vi må gjøre det slik. Håper bare far greier å ta seg sammen etter så mange år, litt redd det blir meg som må ta oppdragelsen....

Anonymous poster hash: 548b3...ce8

[Gjest Gjest]

Mor vet ikke at far er så ukonsekvent, det kommer aldri frem.. Hun er såpass smart at hun skjønner at hun ikke skal bruke det mot far i krangler med mor. Men det er nok en av hovedgrunnene til at hun vil bo hos oss, men når far ikke tar det ansvaret, så mener jeg det blir feil at hun skal bo der fast. Hun trenger de grensene hun får, redd jeg blir "med" på å ødelegge jenta om hun bor hos oss, og kan mase seg ut av regler/mase seg til ting vi har sagt nei til..

Anonymous poster hash: 548b3...ce8

Enig, for slik som det er nu så er far "snill", mens du og mora er de stygge ulvene.