Datteren hans vil bo fast hos oss...

[AnonymBruker]

....hun er 16 år. Hun har en bror, og de bor annenhver uke hos oss. Mannen min er "stresset" hele tiden når barna er her, synes det er mye. Datteren er "krevende" og han forteller meg at han trenger den uken fri for å kunne være en bedre far. Mor sier hun kan flytte til oss om hun vil det. (Hun er også enig at datteren er krevende) Jeg er redd det skal bli veldig ukoselig og mye dårlig stemning. Jeg blander meg ikke inn i dette, men vil høre hva dere tenker?

Anonymous poster hash: 548b3...ce8

[Jade]

1. Tenk å være i den situasjonen at hverken mor eller far vil ha deg boende hos seg...

2. Hvorfor blander du deg ikke bort i hvem som skal flytte inn i ditt hjem? Jeg foreslår ikke at du skal sette deg på bakbena. Bare synes det var rart at du ikke hadde noe å si i saken.

[Salmonella]

Han trenger en uke fri for å være en bedre far?? Dummeste jeg har hørt.. Ansvarsfraskrivelse kalles det. Egoistisk.

Har man valgt å få barn så er det snakk om en heltidsjobb. Man kan ikke selv velge å være pappa på redusert stilling, man tar ansvar og stiller opp 24/7.

Endret 2. november 2014 av Salmonella

[Pås]

Synes det er trist at ingen vil ha henne boende... Mange jenter (og gutter!) på 16 som er krevende, men er man foreldre så tar man ansvaret uansett! At din mann trenger en uke fri fra sine egne barn er betenkelig!

[AnonymBruker]

Stakkars jente! Uønsket begge plasser. Hvis jenta ønsker det, la henne komme, så har dere sjansen til å la henne få en god hverdag, og kanskje hun ikke blir så krevende etterhvert om hun da blir en trygg jente.

Anonymous poster hash: 73fcf...966

[frøkna]

De fleste tenåringer er krevende.. Hun er , så det er ikke snakk om en evighet hun blir boende (sannsynligvis) men hun vil jo uansett bli bare mer og mer selvstendig de neste årene. Jeg syns mannen din kommer med dårlige unnskyldninger om at han trenger en uke fri osv. Håper han ikke sier det til datteren sin.

[AnonymBruker]

Synes også dette høres veldig trist ut, være den jenta som ingen vil ha. Kan jo og hende hun roer seg litt, har hun et fast sted å bo. Og mange tenåringer er krevende. Man kan jo ikke bare sende de bort av den grunn. Og hun er 16 år gammel, nå er det jo ikke mange år igjen før hun er myndig, og plutselig flytter hjemmefra.

Jeg har en tenåring selv, som er krevende. Hun er bare hos far en helg i måneden. Tror meg jeg har ofte tenkt tanken, på å sende henne for å bo hos far. Men jeg gjør jo ikke det, sier heller ikke det til henne. Det var jo mitt valg å få henne, og jeg må ta meg av henne og gjøre det beste ut av det, både på gode og dårlige dager.

Anonymous poster hash: 0765e...705

[Gjest Herr Heftig]

Bare si at det er best for alle om dere opprettholder annhver-uke systemet.

[AnonymBruker]

Har du ingenting du skulle sagt, TS?

Det er tross alt din eigen heim det er snakk om her.

Anonymous poster hash: f41e0...86f

[AnonymBruker]

1. Tenk å være i den situasjonen at hverken mor eller far vil ha deg boende hos seg...

2. Hvorfor blander du deg ikke bort i hvem som skal flytte inn i ditt hjem? Jeg foreslår ikke at du skal sette deg på bakbena. Bare synes det var rart at du ikke hadde noe å si i saken.

Jeg vil ikke virke som den sære stemoren. Jeg også kjenner på den at "ingen" vil ha henne... Hun tar veldig mye energi av alle, broren blir også lei og sliten, for hun har fortsatt interesse av å irritere ham, selvom hun er 6 år eldre...

Jeg tror hun får det beste av hver forelder ved å bo halvparten hver, men kan man "nekte" å la barnet bo der hvis hun ønsker det selv? Mor er mer konsekvent enn far, hun slipper billigere unna her, mulig det er en grunn også...

Anonymous poster hash: 548b3...ce8

[AnonymBruker]

Noen som tenker på at mor er stresset også, og kanskje sliten.

Far trenger den uken fri? Fy fader for en egoist.

Ja det er krevende å ha barn. Veldig krevende. Hun er 16 og hva er så spesielt med henne siden du skriver krevende? Noe dere kan få hjelp til?

Så syns jeg du skal komme på banen, for det er også ditt hjem

Anonymous poster hash: 7b234...82f

[lillemus]

Jeg tenker at hun får en roligere stabil hverdag av å ha et hjem, skjer nok ting i en 16årings liv fra før av. Har selv en 4 åring 50/50, og er helt åpen på at når han blir større så skal han kunne velge selv. Tenk deg selv å måtte flytte annahver uke...

[AnonymBruker]

Noen som tenker på at mor er stresset også, og kanskje sliten.

Far trenger den uken fri? Fy fader for en egoist.

Ja det er krevende å ha barn. Veldig krevende. Hun er 16 og hva er så spesielt med henne siden du skriver krevende? Noe dere kan få hjelp til?

Så syns jeg du skal komme på banen, for det er også ditt hjem

Anonymous poster hash: 7b234...82f

Formulerte meg litt galt muligens, jeg tror begge foreldrene føler at de må hente seg inn litt den uken de har fri... Jeg tror ikke de sier dette til barnet, det har jeg aldri hørt.

Jeg er redd barnet skal føle seg ennå mer "uvelkomment" om det bor hos oss fast, og far egentlig ikke ønsker det.. Jeg tror det vil merkes til en viss grad?

Anonymous poster hash: 548b3...ce8

[AnonymBruker]

Noen som tenker på at mor er stresset også, og kanskje sliten.

Far trenger den uken fri? Fy fader for en egoist.

Ja det er krevende å ha barn. Veldig krevende. Hun er 16 og hva er så spesielt med henne siden du skriver krevende? Noe dere kan få hjelp til?

Så syns jeg du skal komme på banen, for det er også ditt hjem

Anonymous poster hash: 7b234...82f

Hun er til utredning nå, og har mest sannsynlig en diagnose, derfor er hun mer "krevende" enn en annen 16 årig jente..

Anonymous poster hash: 548b3...ce8

[AnonymBruker]

Stakkars jente. Tror du ikke hun merker at foreldrene allerede er slitne av henne? Kanskje det er en ond sirkel. Å måtte "hente seg inn", hva er det for noe tull? Foreldre med barna fast hjemme klarer seg helt fint, dette ble bare merkelig. Glad jeg ikke er 16åringen...

Anonymous poster hash: b6edc...f98

[Gjest Snuppi]

Jeg vil ikke virke som den sære stemoren. Jeg også kjenner på den at "ingen" vil ha henne... Hun tar veldig mye energi av alle, broren blir også lei og sliten, for hun har fortsatt interesse av å irritere ham, selvom hun er 6 år eldre...

Jeg tror hun får det beste av hver forelder ved å bo halvparten hver, men kan man "nekte" å la barnet bo der hvis hun ønsker det selv? Mor er mer konsekvent enn far, hun slipper billigere unna her, mulig det er en grunn også...

Anonymous poster hash: 548b3...ce8

Dere må kjøre samme opplegget hos dere som mor gjør.

La jenta få vite at dere snakker sammen og samarbeider.

Har dere snakket med henne om oppførselen hennes?

[Gjest Snuppi]

Hun er til utredning nå, og har mest sannsynlig en diagnose, derfor er hun mer "krevende" enn en annen 16 årig jente..

Anonymous poster hash: 548b3...ce8

Da stiller saken seg i et annet lys.

Men en fast bopel, kan være med på å gjøre situasjonen bedre for jenta.

Rutiner og klare grenser fra dag til dag, kan roe ned adferden og jenta kan gjerne bli mindre krevende.

Samarbeid og de samme kjørereglene både hos mor og far er helt nødvendig.

[AnonymBruker]

Stakkars jente. Tror du ikke hun merker at foreldrene allerede er slitne av henne? Kanskje det er en ond sirkel. Å måtte "hente seg inn", hva er det for noe tull? Foreldre med barna fast hjemme klarer seg helt fint, dette ble bare merkelig. Glad jeg ikke er 16åringen...

Anonymous poster hash: b6edc...f98

Jo, det tror jeg helt sikkert hun gjør. Men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre/si til dette. Jeg er ikke innblandet i den "daglige" oppdragelsen, og prøver jeg å si noe, så får jeg beskjed av 16 åringen at det ikke er meg som bestemmer over henne. Jg føler derfor at jeg ikke kan bestemme for noen parter hvor det er best å bo..

Anonymous poster hash: 548b3...ce8

[AnonymBruker]

Datteren må jo bo et sted. Spørsmålet er vel hvem som skal ha det ukoselig som ts skriver.

Hva med å ta imot henne med åpne armer? Kanskje det kan bli koselig? Kan det tenkes at det føles ukoselig at gubben er stresset, fordi man viser nonverbalt at man egentlig ikke vil ha denne datteren der?

Anonymous poster hash: 7a38d...0b2

[AnonymBruker]

Da stiller saken seg i et annet lys.

Men en fast bopel, kan være med på å gjøre situasjonen bedre for jenta.

Rutiner og klare grenser fra dag til dag, kan roe ned adferden og jenta kan gjerne bli mindre krevende.

Samarbeid og de samme kjørereglene både hos mor og far er helt nødvendig.

Problemet er jo at far gir seg lett, og derfor blir det vanskelig. Jeg har prøvd å følge mors regler, men jeg gidder ikke stå i det alene, og bli den "store stygge ulven". Far gir seg etter mye mas, og det vet hun jo å utnytte. Jeg tenker nesten at det hadde vært bedre å bo fast hos mor, da hun klarer bedre å stå i konfliktene. (Ja, nå får jeg sikkert høre at jeg heller ikke vil "ha" henne, men det er ikke der det ligger)

Anonymous poster hash: 548b3...ce8