Datteren hans vil bo fast hos oss...

[minister-mio]

Hva er galt med mannen din siden han trenger en uke "fri" for å være en bedre far?

Du får avlaste han litt da, siden han trenger "fri".

[AnonymBruker]

Hva er galt med mannen din siden han trenger en uke "fri" for å være en bedre far?

Du får avlaste han litt da, siden han trenger "fri".

Har du lest tråden?

Anonymous poster hash: 548b3...ce8

[minister-mio]

Har du lest tråden?

Anonymous poster hash: 548b3...ce8

ja

[AnonymBruker]

ja

Da vil jeg gjerne ha forslag til hvordan det skal løses, når jeg ikke er i oppdragerrollen? Jeg har min egen tenåring å følge opp også.. (Bor annenhver uke hun også)

Anonymous poster hash: 548b3...ce8

[minister-mio]

Da vil jeg gjerne ha forslag til hvordan det skal løses, når jeg ikke er i oppdragerrollen? Jeg har min egen tenåring å følge opp også.. (Bor annenhver uke hun også)

Anonymous poster hash: 548b3...ce8

Forslaget er fortsatt at dersom far trenger "fri" for å være en god far får du komme deg inn i oppdragerrollen og avløse far.

Barnet er deres ansvar

[Gjest Snuppi]

Mor vet ikke at far er så ukonsekvent, det kommer aldri frem.. Hun er såpass smart at hun skjønner at hun ikke skal bruke det mot far i krangler med mor. Men det er nok en av hovedgrunnene til at hun vil bo hos oss, men når far ikke tar det ansvaret, så mener jeg det blir feil at hun skal bo der fast. Hun trenger de grensene hun får, redd jeg blir "med" på å ødelegge jenta om hun bor hos oss, og kan mase seg ut av regler/mase seg til ting vi har sagt nei til..

Anonymous poster hash: 548b3...ce8

Dette må komme frem så snart som mulig!

Å invitere mor og datter til et aldri så lite møte er gjerne ikke så dumt.

Far må selvfølgelig bli informert før dere møtes og hvorfor.

[AnonymBruker]

Forslaget er fortsatt at dersom far trenger "fri" for å være en god far får du komme deg inn i oppdragerrollen og avløse far.

Barnet er deres ansvar

Barnet er mor og far sitt hovedansvar, jeg er en ekstra voksenperson i livet til hans barn. Hvis du har lest tråden, så ser du jo at mye av problemet muligens ligger i oppdragelsen, den kan desverre ikke jeg få endret i en alder av 16.

Poenget ditt er da at det er meg som må fikse dette, så barnet kan bo hos oss?

Anonymous poster hash: 548b3...ce8

[minister-mio]

Barnet er mor og far sitt hovedansvar, jeg er en ekstra voksenperson i livet til hans barn. Hvis du har lest tråden, så ser du jo at mye av problemet muligens ligger i oppdragelsen, den kan desverre ikke jeg få endret i en alder av 16.

Poenget ditt er da at det er meg som må fikse dette, så barnet kan bo hos oss?

Anonymous poster hash: 548b3...ce8

Du, mor og far må fikse dette sammen. Du har blitt sammen med en mann med barn, sjansen var til stedet for at barnet kunne få problemer.

Slutt å skriv fra deg alt ansvar.

[AnonymBruker]

Du, mor og far må fikse dette sammen. Du har blitt sammen med en mann med barn, sjansen var til stedet for at barnet kunne få problemer.

Slutt å skriv fra deg alt ansvar.

Har ikke noe med ansvarsforkrivelse å gjøre... Jeg har prøvd i mange år.

Anonymous poster hash: 548b3...ce8

[umwar]

Ja, jeg må nok det. Føler det må være litt bedre struktur for at dette skal gå greit. Blir feil at hun skal bo hos oss pga det også, far blir nok også "sliten" av at han ikke har vært konsekvent. Masingen vil jo nytte til slutt, det vet hun, derfor blir det mye mas og press på far, selvom det er selvforskyldt.. Men hva bør vi svare når hun vil bo hos oss? Det er jo på en måte ikke hennes feil at far ikke har tatt tak i dette? Og vil tro det er vanskelig å plutselig bli veldig konsekvent med en 16 åring? Redd det vil føre til mye konflikter. Uff, synes dette er veldig vanskelig

Anonymous poster hash: 548b3...ce8

Sett dere ned og gå over hvordan ting skal være dersom hun skal bo 100 % hos dere. Dere får fastsette regler for "oppførsel", med hvilke ukentlige plikter hun skal ha, og hvilke regler som gjelder i deres hus. Og at dette er ditt hjem og, så hun må høre på deg og, selv om du ikke er moren. Det er deres hjem, og der skal deres regler følges. Hør hva hun har å si, og ta det derfra. En god kommunikasjon fra starten er gull verdt. Dersom hun godtar betingelsene, har dere jo en form for "kontrakt" for hvordan bosituasjonen dere mellom skal være.

Som mange nevner, det kan godt være mangel på stabilitet er en medvirkende årsak til at hun er så "vanskelig". Men husk at hun er en 16-åring. I de kommende årene vil hun naturlig nok bryte regler og teste grenser enda mer. Da er det viktig at far er konsekvent, og holder de reglene dere fastsatte i starten.

[AnonymBruker]

....hun er 16 år. Hun har en bror, og de bor annenhver uke hos oss. Mannen min er "stresset" hele tiden når barna er her, synes det er mye. Datteren er "krevende" og han forteller meg at han trenger den uken fri for å kunne være en bedre far. Mor sier hun kan flytte til oss om hun vil det. (Hun er også enig at datteren er krevende) Jeg er redd det skal bli veldig ukoselig og mye dårlig stemning. Jeg blander meg ikke inn i dette, men vil høre hva dere tenker?

Anonymous poster hash: 548b3...ce8

Det er vel ikke så vanskelig å forstå hvorfor jenta er "krevende", hun vet jo at hun ikke er ønsket hverken hos mor eller far...? Snakk heller med jenta, på en vennlig og hyggelig måte, det går som regel bra, når ungdommene blir snakket til på en ordentlig måte, når de vet de er en verdigfull del av familien. Dette er pappaen sin jobb å forbedre, men du må være med. La henne se hun er velkommen, så skal du/dere se det går bra.

Anonymous poster hash: 36a99...338

[Vasa]

Ikke noe rart hun vil flytte til dere, om hun kan manipulere faren. Barn er smarte. Om det blir sånn at hun flytter fast til dere, må du si klart i fra at du blir med på oppdragelsen og at du og faren må bli enige om regler. (Så ikke han gir etter)

Kan bli lettere for henne etterhvert. Snakke med henne om klare regler, og konsekvenser.

[AnonymBruker]

Sett dere ned og gå over hvordan ting skal være dersom hun skal bo 100 % hos dere. Dere får fastsette regler for "oppførsel", med hvilke ukentlige plikter hun skal ha, og hvilke regler som gjelder i deres hus. Og at dette er ditt hjem og, så hun må høre på deg og, selv om du ikke er moren. Det er deres hjem, og der skal deres regler følges. Hør hva hun har å si, og ta det derfra. En god kommunikasjon fra starten er gull verdt. Dersom hun godtar betingelsene, har dere jo en form for "kontrakt" for hvordan bosituasjonen dere mellom skal være.

Som mange nevner, det kan godt være mangel på stabilitet er en medvirkende årsak til at hun er så "vanskelig". Men husk at hun er en 16-åring. I de kommende årene vil hun naturlig nok bryte regler og teste grenser enda mer. Da er det viktig at far er konsekvent, og holder de reglene dere fastsatte i starten.

Takk. Det tror jeg vil være en god løsning, at vi sammen setter opp en "kontrakt" med regler og forventinger. Da vil hun nok også forstå at det ikke er så "jævli" hos mor, og at det blir endringer på alt om hun skal bo hos oss fast. Det er jo noe av det som jeg har bekymret meg for, at hun skal tro at det å bo hos oss blir en "frihet".

Anonymous poster hash: 548b3...ce8

[AnonymBruker]

Det er vel ikke så vanskelig å forstå hvorfor jenta er "krevende", hun vet jo at hun ikke er ønsket hverken hos mor eller far...? Snakk heller med jenta, på en vennlig og hyggelig måte, det går som regel bra, når ungdommene blir snakket til på en ordentlig måte, når de vet de er en verdigfull del av familien. Dette er pappaen sin jobb å forbedre, men du må være med. La henne se hun er velkommen, så skal du/dere se det går bra.

Anonymous poster hash: 36a99...338

Jeg snakker alltid til jenta på en vennlig og hyggelig måte.. Jeg prøver så godt jeg kan å få alle barna til å føle seg velkommene. Mer far som sliter med den nonverbale biten Jeg forstår at mor og far er slitne, og jeg forstår at en 16 åring oppfatter det, jeg synes det er like trist som dere

Vi må nok forklare henne at skal hun bo fast hos oss, må det mer struktur til, at hun må ha klare regler og grenser. Klarer det fint med min egen tenåring, men der har jeg jo vært konsekvent fra hun var liten. Jeg føler liksom det blir vanskelig å begynne med dette når hun er 16. Men vi må jo bare prøve

Anonymous poster hash: 548b3...ce8

[FruRaeder]

Syns ikke det er så lenge siden jeg var 16. Jeg holdt på å bli gal av min mor på det tidspunktet.

Flyttet ut og for meg selv. Det er den beste avgjørelsen jeg har tatt i mitt liv.

For en 16-åring kan også foreldrene virke svært krevende. Tror også det er slitsomt for 16-åringen å ikke ha et fast hjem, men være på flyttefot annenhver uke.

Hva med å prøve 14/14 dager, eller 21/21 dager?

[umwar]

Takk. Det tror jeg vil være en god løsning, at vi sammen setter opp en "kontrakt" med regler og forventinger. Da vil hun nok også forstå at det ikke er så "jævli" hos mor, og at det blir endringer på alt om hun skal bo hos oss fast. Det er jo noe av det som jeg har bekymret meg for, at hun skal tro at det å bo hos oss blir en "frihet".

Anonymous poster hash: 548b3...ce8

Bare hyggelig. Jeg er fra et "strengt" hjem selv, der plikter skulle overholdes. Jeg har ikke tatt særlig skade av det. Ansvar er bare bra. Alt er "jævlig" når en er 16, så det er ikke å forvente at hun jubler over masse regler hun må forholde seg til. Men det er viktig å kommunisere hvorfor det må være slik, og hvorfor et hjem fungerer best hvis alle bidrar. Så lenge alle kortene ligger på bordet fra starten, så er jo dette godtatt når hun inngår et fast boforhold me dere, og da kan hun ikke forvente frihet hos far.

[AnonymBruker]

Bare hyggelig. Jeg er fra et "strengt" hjem selv, der plikter skulle overholdes. Jeg har ikke tatt særlig skade av det. Ansvar er bare bra. Alt er "jævlig" når en er 16, så det er ikke å forvente at hun jubler over masse regler hun må forholde seg til. Men det er viktig å kommunisere hvorfor det må være slik, og hvorfor et hjem fungerer best hvis alle bidrar. Så lenge alle kortene ligger på bordet fra starten, så er jo dette godtatt når hun inngår et fast boforhold me dere, og da kan hun ikke forvente frihet hos far.

Tror nok det blir veien å gå i tilfellet, at hun er klar over at det blir slik og slik om hun skal bo her fast. Da gjenstår det å få far opp fra "mørket" og prøve å få han til å forstå at det faktisk kan bli enklere med klare grenser og regler. Trist å se at et barn kan gjøre sine foreldre så slitne og stresset at de ikke "orker" mer!

Anonymous poster hash: 548b3...ce8

[AnonymBruker]

Syns ikke det er så lenge siden jeg var 16. Jeg holdt på å bli gal av min mor på det tidspunktet.

Flyttet ut og for meg selv. Det er den beste avgjørelsen jeg har tatt i mitt liv.

For en 16-åring kan også foreldrene virke svært krevende. Tror også det er slitsomt for 16-åringen å ikke ha et fast hjem, men være på flyttefot annenhver uke.

Hva med å prøve 14/14 dager, eller 21/21 dager?

Det kan også være en løsning. Skal nevne det for far, kanskje han synes det er mer "overkommelig" ..

Anonymous poster hash: 548b3...ce8

[Purple Basil]

Bare si at det er best for alle om dere opprettholder annhver-uke systemet.

Dette ville jeg også sagt.

[umwar]

Tror nok det blir veien å gå i tilfellet, at hun er klar over at det blir slik og slik om hun skal bo her fast. Da gjenstår det å få far opp fra "mørket" og prøve å få han til å forstå at det faktisk kan bli enklere med klare grenser og regler. Trist å se at et barn kan gjøre sine foreldre så slitne og stresset at de ikke "orker" mer!

Anonymous poster hash: 548b3...ce8

Gjør han oppmerksom på jobben han har som far. Det er å sørge for at hun er et ansvarlig og selvstendig menneske den dagen hun flytter ut. Det å gjemme hodet i sanden er å gjøre henne en gigantisk bjørnetjeneste. Hans jobb er ikke å være hennes venn. Han skal være en oppdrager og rettleder, ikke en "enabler" for dårlig oppførsel. Det kan gi ringvirkninger for henne langt ut i voksenalderen.