En skam å bli gravid, når man er alene?

[Gjest daisydaisy]

Jeg synes man ikke behøver å ha depresjon og psykiske lidelser når man bor i et så godt land som Norge, men jeg skjønner likvel at noen kan ha det og de må SELVFØLGELIG få hjelp!

Ser at tråden har sporet litt av, men tilbake til det med skam eller ei, så mener jeg ikke at det er noen skam å få et barn alene hvis man ønsker det. Likevel tror jeg de fleste vil anbefale å være to om å få et barn, da det i mine øyne er mye ansvar å oppdra et barn. Men som TS nevner tidlig i tråden, så ser det ut til at hun har en god mor som mer enn gjerne vil stille opp for sin datter!

Vet jeg sporer av nå, men hvorfor synes du ikke man behøver å ha depresjon og psykiske lidelser i et så godt land som Norge? Fordi vi lever i et rikt land?

Ja, det ideelle ville jo vært å få et barn med noen, men hun sier jo selv at hun tror ikke det kommer til å skje. Virker som om vi stort sett er enige, så da er det vel ikke noe å diskutere.

[99699]

Vet jeg sporer av nå, men hvorfor synes du ikke man behøver å ha depresjon og psykiske lidelser i et så godt land som Norge? Fordi vi lever i et rikt land?

Ja, det ideelle ville jo vært å få et barn med noen, men hun sier jo selv at hun tror ikke det kommer til å skje. Virker som om vi stort sett er enige, så da er det vel ikke noe å diskutere.

Jeg tenker at flesteparten av de som vokser opp i Norge har et godt utgangspunkt for å få et godt og fullverdig liv uten psykiske lidelser eller depresjoner. Det er selvfølgelig noen som har et dårlig utgangspunkt, men de håper jeg blir fanget opp av velferdssystemet. Jeg har selv opplevd tøffe ting her i livet som har gjort meg på grensen til å bli sinnsyk og gjøre ting som ikke egner seg på trykk her på KG. Men, jeg fikk mulighet til å dyrke meg selv som menneske og oppleve det som var virkelig betydde noe for meg, nemlig motorsykkelkjøring. Så jeg gikk fra å være en depresiv person med syke tanker, til å virkelig elske motorsykkellivet og mitt eget liv. Den muligheten tror ikke jeg hadde hatt mulighet til i så mange andre land enn Norge. Så hvis folk som har det tungt, begynner å oppleve gøyale ting enn å fokusere på det negative, så tror jeg mange færre hadde behøvd å være depresiv osv. En må kanskje være litt viljesterk som individ for å løsrive seg selv fra det som gjør en til psykisk syk og depresiv, men det er mulighet til å få hjelp og forlate fortiden. Det er så mange gode muligheter her i Norge!

Håper dette er leselig

[Gjest daisydaisy]

Jeg tenker at flesteparten av de som vokser opp i Norge har et godt utgangspunkt for å få et godt og fullverdig liv uten psykiske lidelser eller depresjoner. Det er selvfølgelig noen som har et dårlig utgangspunkt, men de håper jeg blir fanget opp av velferdssystemet. Jeg har selv opplevd tøffe ting her i livet som har gjort meg på grensen til å bli sinnsyk og gjøre ting som ikke egner seg på trykk her på KG. Men, jeg fikk mulighet til å dyrke meg selv som menneske og oppleve det som var virkelig betydde noe for meg, nemlig motorsykkelkjøring. Så jeg gikk fra å være en depresiv person med syke tanker, til å virkelig elske motorsykkellivet og mitt eget liv. Den muligheten tror ikke jeg hadde hatt mulighet til i så mange andre land enn Norge. Så hvis folk som har det tungt, begynner å oppleve gøyale ting enn å fokusere på det negative, så tror jeg mange færre hadde behøvd å være depresiv osv. En må kanskje være litt viljesterk som individ for å løsrive seg selv fra det som gjør en til psykisk syk og depresiv, men det er mulighet til å få hjelp og forlate fortiden. Det er så mange gode muligheter her i Norge!

Håper dette er leselig

Leselig var det.

Jeg tenker bare at depresjon og andre psykiske lidelser kan forekomme av andre årsaker enn hungersnød og mangel på tak over hodet.

[99699]

Leselig var det.

Jeg tenker bare at depresjon og andre psykiske lidelser kan forekomme av andre årsaker enn hungersnød og mangel på tak over hodet.

Selvfølgelig, jeg skjønner at folk har det tungt ved kjærlighetsbrudd, men hvor lenge skal man selv akseptere å gå rundt og sture som en hund? Det med kjærlighetsbrudd er bare et eks. For min del, så er jeg utrolig takknelmig for at jeg har en interesse som gjør at jeg kan glemme virkeligheten i et par sec til flere timer. Jeg tror det at, hvis man kjenner litt mer på frykt enn depresjon, så vil man bli mye mer takknemlig for å leve?! For eksempel klatring, når du henger 20 meter over bakken, så blir det naturlig å kjenne på frykten for å falle ned(men du er jo sikret, så det er jo ikke farlig). Når du frykter for å falle ned, da glemmer du depresjoner og kanskje virkeligheten?

Som sagt, en kan ha tunge stunder, men ikke la de stundene og tankene ta overhånd. Jeg tror at mange er deprimerte fordi de henger seg opp i fortiden. Fortid er fortid, og noe som man ikke kan gjøre noe med. Det er viktigere å komme seg fremover i livet og leve i nuet enn å leve i sin egen fortid. Hvis folk kan tenke sånn, da tror jeg at de vil bli MER lykkelig.

Skriveleif*

Endret 31. oktober 2014 av 99699

[Gjest daisydaisy]

Selvfølgelig, jeg skjønner at folk har det tungt ved kjærlighetsbrudd, men hvor lenge skal man selv akseptere å gå rundt og sture som en hund? Det med kjærlighetsbrudd er bare et eks. For min del, så er jeg utrolig takknelmig for at jeg har en interesse som gjør at jeg kan glemme virkeligheten i et par sec til flere timer. Jeg tror det at, hvis man kjenner litt mer på frykt enn depresjon, så vil man bli mye mer takknemlig for å leve?! For eksempel klatring, når du henger 20 meter over bakken, så blir det naturlig å kjenne på frykten for å falle ned(men du er jo sikret, så det er jo ikke farlig). Når du frykter for å falle ned, da glemmer du depresjoner og kanskje virkeligheten?

Som sagt, en kan ha tunge stunder, men ikke la de stundene og tankene ta overhånd. Jeg tror at mange er deprimerte fordi de henger seg opp i fortiden. Fortid er fortid, og noe som man ikke kan gjøre noe med. Det er viktigere å komme seg fremover i livet og leve i nuet enn å leve i sin egen fortid. Hvis folk kan tenke sånn, da tror jeg at de vil bli MER lykkelig.

Skriveleif*

Nå tenker jeg ikke bare ved kjærlighetsbrudd. Det er flere mennesker i forhold som sliter veldig mye psykisk, selv om de kan ha det mer eller mindre fantastisk med partneren sin.

[AnonymBruker]

Så fordi min sambuar døydde 3 dagar etter at eg oppdaga at eg var gravid så meiner du at eg skal ta abort?

Anonymous poster hash: 70fa7...fae

Det var vel ikke akkurat det personen mente? Kanskje mer som at det er et dumt utgangspunkt når man gjør slikt uten at UTGANGSPUNKTET var to foreldre - da altså ved assistert befruktning. ONS med beskyttelse og voldtekt (grusomt å bare skrive ordet) er selvfølgelige unntak.

Anonymous poster hash: a9602...26a

[anniewal]

Du har mye liv du skal leve før du skal ha barn. Når tiden din er i ferd med å renne ut og du ikke har funnet en mann å dele livet med, kan du dra til en klinikk i danmark. Det er ryddigere enn å satse på en ons.

[Riskrem]

Jeg synes ikke det er noe galt i å dra til Danmark for å få hjelp til å oppnå drømmen om å få barn. Derimot synes jeg det er en skam å finne en tilfeldig fyr på byen og ha sex bare for å bli gravid.

Når det er sagt er jeg 100% sikker på at du kommer til å finne deg en mann! Du er altfor ung til å trekke konklusjonen om at du kommer til å bli enslig resten av livet. Virkelig. Det kommer til å gå bra.

[AnonymBruker]

Jeg vil ikke si at det er en skam, men det er muligens litt egoistisk. Når noen sier at man skal ha barn, men uten å stifte familie så tenker jeg med en gang at det er selvrealisering som er målet.

Finn deg en partner som du synes vil være en god far og få barn med ham. Et barn har det best med to foreldre.

Anonymous poster hash: 51eb8...7a4

[Peter007]

Jeg tenker slik at om blir gravid etter at mannen ikke vil eller vet han skal bli far er abort absolutt påkrevd uansett hva kvinnen skulle mene. Siden det ikke er slik i Norge kunne det vært det som kalles juridisk abort for de som vet. Den største skammen er og påtvinge noen farskap. Hva skal du si til barnet når det begynner og spørre etter pappa. En skal heller ikke lyge til barn og si at pappa stakk av eller ville ikke vite av deg. For dette er IKKE sant. De som reiser til DK og får kunstig befruktning burde være stolte mødre. De tar ansvar. I Norge har vi heller ikke dette. Ja spør våre politikere. Ha en strålende dag med barn og far.

Endret 1. november 2014 av Peter007

[AnonymBruker]

Jeg tenker slik at om blir gravid etter at mannen ikke vil eller vet han skal bli far er abort absolutt påkrevd uansett hva kvinnen skulle mene. Siden det ikke er slik i Norge kunne det vært det som kalles juridisk abort for de som vet. Den største skammen er og påtvinge noen farskap. Hva skal du si til barnet når det begynner og spørre etter pappa. En skal heller ikke lyge til barn og si at pappa stakk av eller ville ikke vite av deg. For dette er IKKE sant. De som reiser til DK og får kunstig befruktning burde være stolte mødre. De tar ansvar. I Norge har vi heller ikke dette. Ja spør våre politikere. Ha en strålende dag med barn og far.

Jeg hadde slitt langt mindre psykisk om faren min hadde vært fra sædbanken enn at han ikke ville vite av meg. Noen far har jeg ikke uansett...

Anonymous poster hash: d0add...c4a

[AnonymBruker]

En skam er det ikke, men det er fokus på at det skal skje i forhold, uansett om alle parter vet at det der forholdet ikke vil vare til ungen er året en gang heller...

Bedre det, verden er overbefolka og det er haugevis med lausunger.

Anonymous poster hash: 6f443...9c6

[AnonymBruker]

Så fordi min sambuar døydde 3 dagar etter at eg oppdaga at eg var gravid så meiner du at eg skal ta abort?

Anonymous poster hash: 70fa7...fae

Kondolerer

Anonymous poster hash: dc2a4...10d

[AnonymBruker]

Det er ingenting som er skam. Men det hadde vært utrolig underlig om du som 22åring dro til danmark og ble gravid. Men det er absolutt en fin mulighet man kan benytte seg av dersom man runder 30, og fortsatt er singel og ønsker barn:)

Jeg syns ikke du trenger å tenke så på dette allerede nå. Sannsynligvis finner du deg en mann i løpet av 20-årene. Du kan jo være litt fokusert på dette, og hvertfall ikke avvise en god potensiell mann bare fordi du er ung/studerer/har lyst til å være singel fordi vennene dine er det/ny jobb osv, som mange gjør når de (selv syns) de fortsatt er så unge.

Men nei, INGENTING er skam når det kommer til å bære fram sitt eget barn.

Anonymous poster hash: 6ec04...42c

[Gjest Sitrondrops]

Synes folk skal få gjøre som de sjøl vil. Hvorfor skal man vente hele tiden? Jeg er selv over 30 og har ventet med barn, men har man LYST på og motivasjon til å få og oppdra et barn i begynnelsen av 20 årene synes jeg ikke man skal vente bare for å vente fordi alle andre mener man burde det.

Men det er klart at det må være tyngre å få barn som singel, men når man er klar over dette og kanskje har familie som støtter opp kan det gå fint tror jeg. Lykke til uansett hva du bestemmer deg for TS!

Og nei det er ikke noen skam synes jeg.

Endret 1. november 2014 av Sitrondrops

[Sol79]

Det er toppen av egoisme overfor barnet som aldri får en far.

[AnonymBruker]

Jeg har aldri klart å sett for meg at jeg kommer til å finne noen.

Siden jeg har liten, har jeg ønsket meg barn. Men siden jeg aldri kommer til å finne meg noen, så... så må jeg nok dra til Danmark for å bli gravid.

Eventuelt ha en ONS, noe jeg synes er slemt gjort, når jeg ønsker å bli gravid.

Er 22 år, så vet det er for tidlig å planlegge nå. Men klarer ikke å slutte å tenke på det. Er det "sosialt akseptabelt" å bli gravid ved hjelp, når man er alene?

Anonymous poster hash: 1146e...d32

Ikke ha ONS for å bli gravid. Da har du juridisk ansvar for å fortelle om det du vet om den personen du har hatt sex med. NAV kommer til å åpne en farskapssak og det vil ikke være noen enkel jobb å lyve gang på gang på gang.

Anbefaler deg for øvrig å lese denne.

http://www.selvvalgtsinglemor.dk/2012/01/16/nar-selvvalgt-singlemor-til-donorbarn-er-et-forstevalg-beretning-fra-pernille-fra-norge/

Anonymous poster hash: f37c3...8e3