En skam å bli gravid, når man er alene?

[Jolene]

Du skriver at det er skammelig. Ergo er du dømmende.

Anonymous poster hash: 70fa7...fae

Hvorfor bryr det deg egentlig? Plager det deg at andre har andre meninger enn deg?

[Timza]

Ja, det er en skam å være så egoistisk å bli gravid i en alder av 22 år. Du tenker på din egen lyst over å få barn, enn barnet i seg selv og livet det vil få.

Legg på 10 år, der du har en god utdannelse, og en god jobb for å brødfø deg og barnet som du henter fra storken i danmark så er det en helt annen ting. Da er du blitt ordentlig voksen, du har hatt lang tid på å drøfte dette, og du har planlagt livet ditt slik at du kan stå på egne bein når du tar valget. Uansett er sjansene større for at du på din vei gjennom utdannelse og jobb har funnet deg noen å dele dette med.

Endret 30. oktober 2014 av Timza

[Jolene]

Hva tenker du er amoralsk her, eller uheldig om du vil?

Jeg er oppriktig interessert altså - ikke fornærmet

For meg hører barn til i ekteskapet. Av flere grunner:

• Ekteskapet gir flere fordeler for barnet dersom noe skulle skje med en eller begge foreldrene enn en samboerkontrakt.
• Liker at det er en ramme rundt familien.
• Ting i riktig rekkefølge (kjærester->samboere->forlovet->gift->barn)

Jeg hadde personlig ikke følt at jeg hadde tatt riktige beslutninger og handlinger dersom jeg hadde fått barn utenfor ekteskapet. Jeg ønsker å ta ting i en (for meg!) riktig rekkefølge. Jeg hadde skammet meg over at jeg ikke hadde gjort det på den måten. For meg hadde det vært umoralsk å bringe et barn inn i et samboerskap av den enkle grunnen at jeg vet hvor lett det er å gå ut av et samboerskap. For meg personlig er ekteskapet en tryggere ramme inntil det motsatte er bevist. Jeg ønsker å bygge ferdig en trygg ramme for et eventuelt barn, for meg så tar dette tid. Denne tiden ser jeg ingen grunn til å stresse på, dermed vil tiden være med på å bygge et godt fundament.

[Hvorfor understreking? Fordi jeg presiserer at dette gjelder meg og ingen andre.]

[AnonymBruker]

For meg hører barn til i ekteskapet. Av flere grunner:

• Ekteskapet gir flere fordeler for barnet dersom noe skulle skje med en eller begge foreldrene enn en samboerkontrakt.
• Liker at det er en ramme rundt familien.
• Ting i riktig rekkefølge (kjærester->samboere->forlovet->gift->barn)

Jeg hadde personlig ikke følt at jeg hadde tatt riktige beslutninger og handlinger dersom jeg hadde fått barn utenfor ekteskapet. Jeg ønsker å ta ting i en (for meg!) riktig rekkefølge. Jeg hadde skammet meg over at jeg ikke hadde gjort det på den måten. For meg hadde det vært umoralsk å bringe et barn inn i et samboerskap av den enkle grunnen at jeg vet hvor lett det er å gå ut av et samboerskap. For meg personlig er ekteskapet en tryggere ramme inntil det motsatte er bevist. Jeg ønsker å bygge ferdig en trygg ramme for et eventuelt barn, for meg så tar dette tid. Denne tiden ser jeg ingen grunn til å stresse på, dermed vil tiden være med på å bygge et godt fundament.

[Hvorfor understreking? Fordi jeg presiserer at dette gjelder meg og ingen andre.]

Tror du at du kunne lempet på noen av disse kravene hvis du ble gammel nok og fortsatt ikke hadde funnet den rette? Eller hadde du da slått deg til ro med å være alene med katter resten av livet?

Anonymous poster hash: 0f035...502

[AnonymBruker]

Tror du at du kunne lempet på noen av disse kravene hvis du ble gammel nok og fortsatt ikke hadde funnet den rette? Eller hadde du da slått deg til ro med å være alene med katter resten av livet?

Anonymous poster hash: 0f035...502

Hun har jo ikke mange krav her, hovedkravet er ekteskap før barn. Og det er et krav mange fornuftig nok har, meg selv inkludert. Og som de ikke er villige til å justere på.

Ellers er jeg helt enig med Jolene, og TS er uansett bare 22. Hun har knapt begynt dating, og et liv med "bare katter" er uansett 15 år unna, om det i det hele tatt er sannsynlig.

Anonymous poster hash: cf596...23b

[AnonymBruker]

Det er vel helt akseptabelt å dre til Danmark, å bli gravid etter ons er vel litt mindre greit...

Anonymous poster hash: 3916a...fd9

[AnonymBruker]

Så fordi min sambuar døydde 3 dagar etter at eg oppdaga at eg var gravid så meiner du at eg skal ta abort?

Anonymous poster hash: 70fa7...fae

Brukeren skrev vel at da utgangspunktet var at man var 1 foreldrer.. Det var vel ikke ditt utgangspunkt?

Anonymous poster hash: 16f16...819

[AnonymBruker]

For meg hører barn til i ekteskapet. Av flere grunner:

• Ekteskapet gir flere fordeler for barnet dersom noe skulle skje med en eller begge foreldrene enn en samboerkontrakt.
• Liker at det er en ramme rundt familien.
• Ting i riktig rekkefølge (kjærester->samboere->forlovet->gift->barn)

Jeg hadde personlig ikke følt at jeg hadde tatt riktige beslutninger og handlinger dersom jeg hadde fått barn utenfor ekteskapet. Jeg ønsker å ta ting i en (for meg!) riktig rekkefølge. Jeg hadde skammet meg over at jeg ikke hadde gjort det på den måten. For meg hadde det vært umoralsk å bringe et barn inn i et samboerskap av den enkle grunnen at jeg vet hvor lett det er å gå ut av et samboerskap. For meg personlig er ekteskapet en tryggere ramme inntil det motsatte er bevist. Jeg ønsker å bygge ferdig en trygg ramme for et eventuelt barn, for meg så tar dette tid. Denne tiden ser jeg ingen grunn til å stresse på, dermed vil tiden være med på å bygge et godt fundament.

[Hvorfor understreking? Fordi jeg presiserer at dette gjelder meg og ingen andre.]

Altså, du er veldig opphengt i at ekteskap er så mye bedre enn alt annet..

Du kommer til å bli veldig skuffet.

Selv er jeg gift og jeg føler ikke at det på noen måte er noe tryggere eller bedre enn da vi var samboere. For oss handler det om våre ønsker, men om mannen ikke hadde ønsket og gifte seg, kunne jeg helt fint levd med det..

Anonymous poster hash: 16f16...819

[AnonymBruker]

Hun har jo ikke mange krav her, hovedkravet er ekteskap før barn. Og det er et krav mange fornuftig nok har, meg selv inkludert. Og som de ikke er villige til å justere på.

Ellers er jeg helt enig med Jolene, og TS er uansett bare 22. Hun har knapt begynt dating, og et liv med "bare katter" er uansett 15 år unna, om det i det hele tatt er sannsynlig.

Anonymous poster hash: cf596...23b

Sier ikke at hun er kravstor. Bare lurer på hva hun hadde gjort om livet hennes ikke ble som tenkt i det hele tatt. Er nysgjerrig fordi jeg kjenner meg litt igjen i holdningene hennes (og i dine), men at sjebnen ikke ville det sånn for meg alikevel, og nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Disse holdningene har vært drivkraften min hele livet, og nå som det ikke lenger kan bli sånn så vet jeg ikke helt hva jeg kjemper for lenger. Det dreper all motivasjon og er veldig destruktivt for meg....

Anonymous poster hash: 0f035...502

[Gjest AllisHagtorn]

For meg hører barn til i ekteskapet. Av flere grunner:

• Ekteskapet gir flere fordeler for barnet dersom noe skulle skje med en eller begge foreldrene enn en samboerkontrakt.
• Liker at det er en ramme rundt familien.
• Ting i riktig rekkefølge (kjærester->samboere->forlovet->gift->barn)

Jeg hadde personlig ikke følt at jeg hadde tatt riktige beslutninger og handlinger dersom jeg hadde fått barn utenfor ekteskapet. Jeg ønsker å ta ting i en (for meg!) riktig rekkefølge. Jeg hadde skammet meg over at jeg ikke hadde gjort det på den måten. For meg hadde det vært umoralsk å bringe et barn inn i et samboerskap av den enkle grunnen at jeg vet hvor lett det er å gå ut av et samboerskap. For meg personlig er ekteskapet en tryggere ramme inntil det motsatte er bevist. Jeg ønsker å bygge ferdig en trygg ramme for et eventuelt barn, for meg så tar dette tid. Denne tiden ser jeg ingen grunn til å stresse på, dermed vil tiden være med på å bygge et godt fundament.

[Hvorfor understreking? Fordi jeg presiserer at dette gjelder meg og ingen andre.]

Helt greit for meg at du synes det.

Men angående det juridiske så mener jeg at lovverket rundt samboende foreldre nå er endret endel ifht tidligere, så rettighetene er mer eller mindre de samme.

Med mindre jeg har misforstått noe.

Jeg personlig føler ikke det er lettere eller mer vanskelig å gå ut av et forhold etter jeg ble gift enn før, det som bidrar til vesentlig endring er barnet.

Den faktoren vil jo være der uansett.

Jeg personlig gir blaffen i ringen jeg går med, det er tanken på at ungen skal oppleve samlivsbrudd som er hovedfaktoren for at jeg nå kommer til å prøve lengre i dårlige perioder enn før vi fikk barn.

Ekteskapet mitt har liksom ingenting med det å gjøre, det var bare en dag i brudekjole og for all del en veldig fin dag i alle de årene vi har vært sammen.

Det er historien, ønsker og fremtid sammen og barnet som er det viktige tror jeg for folk.

Når man ikke har barn selv er det foreløpig veldig teoretisk, og når barnet kommer så ser man hvor sterkt det faktisk er.

[AnonymBruker]

Synes absolutt det er dålig gjort å skaffe seg barn når utgangspunktet er at den vil ha 1 forelder. Og du er såpass ung at du ennå har mange år ingen, jeg ville ikke fått panikk får om mange år.

Anonymous poster hash: afeb7...f59

Så du mener de som skilles er barnemishandlere du da?

Hva om den ene dør? Burde barnet bli adoptert bort da?

Jeg har vokst opp med to foreldre, som har null kjærlighet imellom seg. Kun krangling og faenskap. Ville heller ha vokst opp med en forelder, enn to som absolutt ikke burde være sammen.

TS

Anonymous poster hash: 1146e...d32

[AnonymBruker]

Nei.

Anonymous poster hash: 5d8fa...943

[ss82]

Jeg synes ikke det er en skam, men synes du er alt for ung til å planlegge å bli gravid uten en partner. Selv om det sikkert går greit å være alene om omsorgen for et barn, er det så utrolig mye støtte i å være to om det. Og ikke minst for ungen er det fint å ha to foreldre.

Det er mange på din alder som tror de skal aldri skal møte noen, men vips så dukker kjærligheten opp. Livet ditt kan se helt annerledes ut om 5-10 år. Fokuser heller på andre ting i livet nå, så får du nok både mann og barn etter hvert skal du se

[AnonymBruker]

Jeg synes det er ren idioti og irrasjonelt å bli kunstig gravid på den måten når man er 22.

Livet bringer mye annet enn barn, og dette er årene du skal finne ut hva du vil, legge grunnsteinene for karriere og solid inntekt, og evt. finne deg en mann. Barn kommer for de aller fleste senere.

At du "aldri vil finne deg noen" er bare tullball - du er purung og har knapt begynt voksenlivet og dating. Det virker som om du fortsatt er bitter etter et nylig brudd, og selv om det er vanlig å bli irrasjonell i en slik situasjon, skal man vitterlig ikke la det gå så langt at man får barn for å fylle tomrommet.

Jeg synes ikke kunstig befruktning for såpass unge kvinner overhodet burde tillates.

Anonymous poster hash: cf596...23b

Jeg har kun hatt en kjæreste på ungdomskolen, han mobbet og slo meg.

Sliter med sosial angst og depresjon.

Har så klart INGEN planer om å bli gravid NÅ. Er under behandling for angsten og depresjonen, så unge blir det så klart ikke før jeg har blitt frisk.

Men dette er snakk om generelt sett, er det en skam å bli gravid ved kunstigbefrukting, når man er alene. Samme hvor gammel man er, eller hvilken grunn man har. De som ikke kan få barn selv, kan jo adoptere.. men hvis det er greit for de, hvorfor ikke for de enslige? Hva med de som er homofile?

Jeg har alltid ønsket meg barn, minst 1 men har alltid ønsket meg 7. Men det blir nok ikke 7, da jeg mest sannsynligvis blir alene, jeg er ikke gal heller.

Jeg er fullstendig klar over at jeg ikke burde få meg barn nå. Men det gjør vondt å se alle rundt meg får barn, når jeg innerst inne vet at jeg da aldri kommer til å finne noen å få barn med.

Jeg misliker at folk syter og gnåler over at de blir gravid eller syte over å må ta abort. Så da jeg var 18 tok jeg det valget å ikke ha sex lengre, før jeg ble klar for å få barn. Så det å si at jeg ikke ansvarlig, er frekt. For jeg har gått igjennom mye dritt på grunn av mitt valg med å stå imot sex. Jeg hadde aldri klart å ta abort, og jeg er ikke klar for barn akkurat i dag, så da ble valget lett: null sex.

TS

Anonymous poster hash: 1146e...d32

[AnonymBruker]

Det er feil og jævlig egoistisk. Et barn fortjener å vokse opp med to foreldre, som kan gi en stabil, trygg og god oppvekst. Det er ingen menneskerett å få barn selv om mange her er under den oppfattningen.

Hvis det er slik at ingen vil ha deg så aksepter det, ikke dra å få barn bare fordi du er en svær egoistist som kun setter dine egne behov høyt.

Anonymous poster hash: bd6ab...e1d

[Gjest avocadoen]

Tror ikke på gud. TS stiller et spørsmål som jeg svarte på. For min del er det skammelig å få barn utenfor ekteskapet. Hva andre velger å gjøre får være opp til dem, ikke meg.

Utenfor ekteskapet? Men herrefred, det er da helt normalt i dag at folk ikke gifter seg før de får barn. Du som ikke tror på Gud bør vel heller ikke ha så sterke meninger om at man skal være gift før man får barn? Det henger jo ikke på grep. Til og med jeg som tror på Gud vil ikke gifte meg i alle fall før jeg er rundt 35, men har sannelig tenkt å få barn før den tid.

[AnonymBruker]

Ja, jeg synes det er en skam. Har ikke noe til overs for kvinner som bevisst blir gravide alene. Saken stiller seg selvsagt annerledes dersom ektefelle dør og man finner ut at man er gravid i etterkant.

For meg hører barn til innenfor ekteskapet.

Du vi lever ikke i 1914 lenger... Detter er 2014.

Anonymous poster hash: f3ad3...aa0

[Puny]

Du vi lever ikke i 1914 lenger... Detter er 2014.

Anonymous poster hash: f3ad3...aa0

godt sagt!

[AnonymBruker]

Tror ikke på gud. TS stiller et spørsmål som jeg svarte på. For min del er det skammelig å få barn utenfor ekteskapet. Hva andre velger å gjøre får være opp til dem, ikke meg.

Like skammelig som å ha avatar med puppene halvveis utenfor?

Anonymous poster hash: dd9f6...5b5

[Jolene]

Tror du at du kunne lempet på noen av disse kravene hvis du ble gammel nok og fortsatt ikke hadde funnet den rette? Eller hadde du da slått deg til ro med å være alene med katter resten av livet?

Anonymous poster hash: 0f035...502

Hadde ikke firt på de kravene nei. Heldigvis er ikke barneønsket mitt så veldig stort

Altså, du er veldig opphengt i at ekteskap er så mye bedre enn alt annet..

Du kommer til å bli veldig skuffet.

Selv er jeg gift og jeg føler ikke at det på noen måte er noe tryggere eller bedre enn da vi var samboere. For oss handler det om våre ønsker, men om mannen ikke hadde ønsket og gifte seg, kunne jeg helt fint levd med det..

Anonymous poster hash: 16f16...819

Igjen, at jeg føler det på den måten har da ingen innvirkning for deg? Jeg har vært samboer før og ønsker ikke å være det dersom jeg og min kjære skulle fått barn. For meg har det ALLTID vært en naturlig ramme, at man gifter seg deretter får barn om man ønsker det.

*SNIP*

Lovverket har blitt endret og er bedre, men ikke like bra som gifte.

For min del er det bare det at jeg har vært gjennom et samboerbrudd før, dermed vil jeg sikre meg mest mulig mot det. Dessuten har det vært tanken jeg har hatt i alle år, at jeg ønsket å være gift først. Garantier har man aldri, men for meg er ønsket om å kunne strekke planleggingen så langt som mulig. Takk for et godt svar forøvrig

Utenfor ekteskapet? Men herrefred, det er da helt normalt i dag at folk ikke gifter seg før de får barn. Du som ikke tror på Gud bør vel heller ikke ha så sterke meninger om at man skal være gift før man får barn? Det henger jo ikke på grep. Til og med jeg som tror på Gud vil ikke gifte meg i alle fall før jeg er rundt 35, men har sannelig tenkt å få barn før den tid.

Du vet at man kan ha en konservativ tankegang uten å tro på gud? Om jeg er religiøs eller ikke har ingenting med å være konservativ å gjøre. Jeg har min mening, du har din. Jeg har sterke meninger om at man bør være gift før man får barn, på lik linje som du har sterke meninger om hvor normalt det er å ikke være gift. Heldigvis er vi alle forskjellige og velger dermed forskjellig!

Du vi lever ikke i 1914 lenger... Detter er 2014.

Anonymous poster hash: f3ad3...aa0

Jepp, klar over det. I 2014 kan man velge hva man ønsker å gjøre selv. Noen får barn uten å være gift, andre mener det er feil. Vi står fritt til å mene og tenke og gjøre hva vi vil med den saken. Er det ikke flott?

Like skammelig som å ha avatar med puppene halvveis utenfor?

Anonymous poster hash: dd9f6...5b5

Det er din mening. Står deg fritt til å mene det, men om det er har noe med trådens tema å gjøre er en annen sak