trenger håp-15 år og gravid

[Amarone]

TS, du skal selvfølgelig tenke på deg selv og dine følelser. Men du bør også tenke på de som er rundt deg, fordi dette valget påvirker dem i like stor grad som deg.

Om du beholder barnet, vil foreldrene dine støtte deg, og det er flott. Samtidig blir dette både kos og belastning for dem. Å få barnebarn når mor er ung, hjemmeboende og uten utdannelse og inntekt krever enormt mye mer av dem enn om mor er ferdigutdannet, i jobb og med en mann som stiller opp. Dine foreldre vil helt sikkert stille opp som barnevakt når du vil ut av huset, ta nattevåk når du skal ha viktige prøver og eksamener, og ikke minst forsørge deg og ditt barn i flere år fremover. Men det var kanskje ikke slik de så for seg de neste 5-10 årene av sitt liv. Foreldrene dine gjør sikkert dette med glede fordi de er glad i deg, men likevel koster det tid, krefter og penger.

Barnefaren får et barn, enten han vil eller ei. Og det kan være at han stiller opp eller ikke - men AT han har et barn er en realitet som kommer til å påvirke ham resten av livet. Jeg tror de færreste menn/ gutter klarer å overse at de har et barn. Noen kan prøve, men det ligger nok helt sikkert i bakhodet. Og skulle han ikke stille opp vil han antagelig innerst inne ha litt dårlig samvittighet resten av livet (men det er hans problem...).

Føler du at du vil beholde barnet er sikkert det riktig for deg. Livet blir nok betraktelig enklere for både deg og dine nærmeste om du tar abort. Men dette er et valg og en avveiing som bare du kan gjøre.

[AnonymBruker]

TS, du skal selvfølgelig tenke på deg selv og dine følelser. Men du bør også tenke på de som er rundt deg, fordi dette valget påvirker dem i like stor grad som deg.

Om du beholder barnet, vil foreldrene dine støtte deg, og det er flott. Samtidig blir dette både kos og belastning for dem. Å få barnebarn når mor er ung, hjemmeboende og uten utdannelse og inntekt krever enormt mye mer av dem enn om mor er ferdigutdannet, i jobb og med en mann som stiller opp. Dine foreldre vil helt sikkert stille opp som barnevakt når du vil ut av huset, ta nattevåk når du skal ha viktige prøver og eksamener, og ikke minst forsørge deg og ditt barn i flere år fremover. Men det var kanskje ikke slik de så for seg de neste 5-10 årene av sitt liv. Foreldrene dine gjør sikkert dette med glede fordi de er glad i deg, men likevel koster det tid, krefter og penger.

Barnefaren får et barn, enten han vil eller ei. Og det kan være at han stiller opp eller ikke - men AT han har et barn er en realitet som kommer til å påvirke ham resten av livet. Jeg tror de færreste menn/ gutter klarer å overse at de har et barn. Noen kan prøve, men det ligger nok helt sikkert i bakhodet. Og skulle han ikke stille opp vil han antagelig innerst inne ha litt dårlig samvittighet resten av livet (men det er hans problem...).

Føler du at du vil beholde barnet er sikkert det riktig for deg. Livet blir nok betraktelig enklere for både deg og dine nærmeste om du tar abort. Men dette er et valg og en avveiing som bare du kan gjøre.

En vurdering ts må ta. Skal hun gjøre livet betydelig vanskeligere for mange for å tilfredsstille en person - nemlig seg selv. Hun er den eneste som vil ha "vondt" av abort, mens ihvertfall 5 personer vil få det vanskeligere økonomisk, måtte gi avkall på endel ting selv for å ta seg av ungen til ts.

Hva sier du ts, er du så mye mere verdt enn alle de andre (barnefar + deres foreldre) at du har samvittighet til å belaste de med en unge?

Anonymous poster hash: 48841...d02

[AnonymBruker]

En vurdering ts må ta. Skal hun gjøre livet betydelig vanskeligere for mange for å tilfredsstille en person - nemlig seg selv. Hun er den eneste som vil ha "vondt" av abort, mens ihvertfall 5 personer vil få det vanskeligere økonomisk, måtte gi avkall på endel ting selv for å ta seg av ungen til ts. Hva sier du ts, er du så mye mere verdt enn alle de andre (barnefar + deres foreldre) at du har samvittighet til å belaste de med en unge? Anonymous poster hash: 48841...d02

Forstår godt du huket av for AB på denne kommentaren. Fysj.

Ikke bry deg om disse kommentarene TS, det er alltid noen bedrevitere der ute, spesiellt her inne på forumet. Lurer på om alle er like perfekte og har alt på stell, slik de forventer av alle andre...

Anonymous poster hash: 15e89...965

[AnonymBruker]

Forstår godt du huket av for AB på denne kommentaren. Fysj.

Ikke bry deg om disse kommentarene TS, det er alltid noen bedrevitere der ute, spesiellt her inne på forumet. Lurer på om alle er like perfekte og har alt på stell, slik de forventer av alle andre...

Anonymous poster hash: 15e89...965

Det er realiteten. Hvis ts anser seg voksen nok til å sette et barn til verden, må hun også være voksen nok til å få servert realiteten.

Anonymous poster hash: 48841...d02

[Alice123]

Det er realiteten. Hvis ts anser seg voksen nok til å sette et barn til verden, må hun også være voksen nok til å få servert realiteten.

Anonymous poster hash: 48841...d02

Jeg logget meg inn bare for å skrive akkurat dette, men AB kom meg i forkjøpet.

Om TS er voksen nok til å få barn, så er hun også voksen nok til å tåle å høre hva det vil koste av både henne og omgivelsene.

[AnonymBruker]

Det er realiteten. Hvis ts anser seg voksen nok til å sette et barn til verden, må hun også være voksen nok til å få servert realiteten. Anonymous poster hash: 48841...d02

Det virker som hun vurderer alle sidene av saken. Og det greit at det realiteten at det ikke bare er hun som påvirkes, men det er allikevel hennes kropp og hennes valg. Barnefar har også hatt sex, og har like mye ansvar. Har man sex kan man bli gravid og slik er det.

Anonymous poster hash: 15e89...965

[AnonymBruker]

Det virker som hun vurderer alle sidene av saken. Og det greit at det realiteten at det ikke bare er hun som påvirkes, men det er allikevel hennes kropp og hennes valg. Barnefar har også hatt sex, og har like mye ansvar. Har man sex kan man bli gravid og slik er det.

Anonymous poster hash: 15e89...965

Nei, hun vurderer ikke alle sider. Hun har bestemt seg.

Hva med de 4 andre som blir direkte berørt av hennes valg? Tenker da på besteforeldre som må stille opp økonomisk, gi avkall på sin frihet, ha småbarn igjen selv om de er i full jobb og ikke lenger er unge med energi og overskudd. Finnes det søsken i noen av disse familiene? Må de forsake noe for at ts skal slippe å bli lei seg osv osv...

Anonymous poster hash: 48841...d02

[AnonymBruker]

Nei, hun vurderer ikke alle sider. Hun har bestemt seg. Hva med de 4 andre som blir direkte berørt av hennes valg? Tenker da på besteforeldre som må stille opp økonomisk, gi avkall på sin frihet, ha småbarn igjen selv om de er i full jobb og ikke lenger er unge med energi og overskudd. Finnes det søsken i noen av disse familiene? Må de forsake noe for at ts skal slippe å bli lei seg osv osv... Anonymous poster hash: 48841...d02

Hva vet du om hvilke tanker hun hadde før hun bestemte seg?

Anonymous poster hash: 15e89...965

[AnonymBruker]

Hva vet du om hvilke tanker hun hadde før hun bestemte seg?

Anonymous poster hash: 15e89...965

Tror du virkelig hun har tenkt på andre ting ved dette enn at hun ikke vil ta abort?

Ja, hun sier at hun er vant med barn da hun har passet barn, men hun har ikke den fjerneste anelse om hva som virkelig kreves å ha et barn 24/7. Hun har ingen anelse om hva et barn koster. Hun har ingen plan på hvordan hun skal klare å forsørge dette barnet. Hun har heller ingen plan på hva hun skal gjøre med barnet når hun er på ungdomsskolen, deretter videregående. Det koster faktisk å ha barnet i barnehage eller hos dagmamma.

Anonymous poster hash: 48841...d02

[AnonymBruker]

Tror du virkelig hun har tenkt på andre ting ved dette enn at hun ikke vil ta abort?Ja, hun sier at hun er vant med barn da hun har passet barn, men hun har ikke den fjerneste anelse om hva som virkelig kreves å ha et barn 24/7. Hun har ingen anelse om hva et barn koster. Hun har ingen plan på hvordan hun skal klare å forsørge dette barnet. Hun har heller ingen plan på hva hun skal gjøre med barnet når hun er på ungdomsskolen, deretter videregående. Det koster faktisk å ha barnet i barnehage eller hos dagmamma. Anonymous poster hash: 48841...d02

Dette vet du ingenting om.

Anonymous poster hash: 15e89...965

[AnonymBruker]

Dette vet du ingenting om.

Anonymous poster hash: 15e89...965

Jeg forholder meg til hva jentungen har svart i denne tråden, og der fremkommer ingenting av det jeg nevnte i tidligere svar. Hun har rett og slett hverken snøring eller planer - annet enn at hun ikke vil bli lei seg.

Anonymous poster hash: 48841...d02

[AnonymBruker]

For det første, jenta er ungdomsskoleelev. Hun har knapt passert konfirmasjonsalder. For det andre, hvor mange ungdom på ts sin alder tror du er så strukturerte at de tar nettstudie?

Ts viser klart hvor hun står ang fornuft ved og beholde fosteret. Hun viser neppe mer fornuft ang skole.

Anonymous poster hash: 48841...d02

Du har ingen grunnlag for å spekulere i hennes fornuft nivå annet enn at DU mener at det vitner om manglende fornuft at hun ønsker å fullføre sv-skapet i denne situasjonen. Det sier bare noe om ditt syn på fornuft, ikke hennes nivå. Det finnes mer enn nok av ungdom i den alderen som er strukturerte nok til å takle nettstudier og like mange som ikke er det. Alle er ikke som deg

Anonymous poster hash: d5f92...ea1

[AnonymBruker]

Var på legen idag. Har vært mye hjemme fra skolen grunnet hodepine, svimmelhet og kvalme. Influensa, tenkte jeg. Så feil kan man ta.

Bare for å si det med en gang: Jeg "troller" dere ikke.

Klarer ikke skrive mye mer enn dette. Er allerede 8 uker på vei. Helt knust. Tanken på både abort og å beholde ødlegger meg. Det er kanskje teit å si det, men det føles ut som at jeg har morsinstinkt. Jeg vil liksom beskytte fosteret allerede nå fra alt vondt, hvordan skal jeg da klare å drepe det?

Har gått på p-pillen loette i 4mnd. Har tatt den hver eneste dag, så plis ikke kall meg uansvarlig, har gjort det beste jeg kan utenom å ikke ha sex. Vet også at jeg er under den seksuelle lavalderen, men det er et valg jeg selv tok.

Jeg er ikke ute etter noe skjennepreken. Jeg vet godt hvilken regle som kommer. Jeg vil ha håp. Solskinnshistorie. Trenger det sårt i disse sene timer.

Ståsted: Slutt med typen for 1 uke siden, hadde vært sammen ett halvt år. Han er veldig snill og grei, men like gammel som meg- altså, like dårlig egnet som meg til å bli forelder. Ingen inntekt bortsett fra de små summene jeg får for å være barnevakt, som jeg er 1 gang i uka etter skolen. Og ja, jeg går fortsatt i 10klasse. Mamma hadde støttet meg fullt ut, det vet jeg- og pappa hadde vel bannlyst meg fra familien i ca 2 måneder, så hadde det gått greit.

Jeg ser jo at å beholde egentlig ikke går, så har vel egentlig tenkt å kjempe meg gjennom det å ta abort. Alle sier det er mye enklere å ta abort enn å ha ansvar for en person i 18 år; og det er jo veldig logisk .Føles bare veldig feil Har ikke bil, leilighet, utdanning, jobb- ja ingenting å tilby.

Men finnes det noen fine historier? Har noen noe å dele?

Anonymous poster hash: bbb04...0e0

Hei!

Min datter ble gravid da hun gikk i 1. klasse på VGS. Hun og barnefaren valgte å beholde barnet og det har gått veldig bra. Det ble slutt med barnefaren mens hun var gravid, men de samarbeider godt om barnet, og barnefaren var også med på fødselen. Hun bodde hjemme hos meg inntil barnet var 1,5 år. Da flyttet hun og barnet til en liten og koselig leilighet. Hun tok et år permisjon fra videregående. Deretter fullførte hun VGS og kom inn på det høyskolestudiet hun ønsket. Barnet begynte i barnehage ved 10. mnd alder.

Barnefaren er også student. Derfor slipper han å betale bidrag. Hun får istedet bidrag fra NAV. Hun får overgangsstønad. Har studielån og stipend. Hun har ikke god råd, men de klarer seg bra. Har middag hver dag, og kjøper fine brukte klær fra Finn.no. I tillegg får barnet klær og leker fra farmoren og farfaren, som også har et godt forhold til barnet.

Venninnene hennes er fortsatt der. De drar ikke ut på byen, men treffes i leiligheten hennes. Lager middag sammen, spiller brettspill, ser film. Hun har vært ute med venner noen få ganger. Da har noen i familien vært barnevakt. Hun har vært singel siden det ble slutt med barnefaren. Hun har fokusert på barnet og skolen. Hun har også tatt lappen i denne perioden.

Hun er ihvertfall veldig glad for at hun ikke tok abort. Hun er kjempeglad i barnet sitt. Og hun er fornøyd med hvor hun er i livet nå.

Vi besteforeldre og barnefaren er også veldig glad i barnet. For meg har det utelukkende vært positivt å få barnebarn, selv om datteren min var veldig ung da hun ble mor. Da jeg først fikk vite det var jeg litt bekyrmet for hvordan det skulle gå. Følte at hun ikke var moden nok til å ta det ansvaret. Men hun modnet veldig i løpet av svangerskapet. Og gikk rett inn i mammarollen med en gang barnet ble født. Hun har fått masse positive tilbakemeldinger på at hun er en flink mamma. Jeg har også flere ganger opplevd at mødrene til venninnene hennes har sagt til meg at de synes hun er så flink med barnet. At de er imponert over henne. Det varmer.

Ønsker deg og barnet og barnefaren alt godt fremover!

Anonymous poster hash: 49b08...808

[AnonymBruker]

Jeg forholder meg til hva jentungen har svart i denne tråden, og der fremkommer ingenting av det jeg nevnte i tidligere svar. Hun har rett og slett hverken snøring eller planer - annet enn at hun ikke vil bli lei seg. Anonymous poster hash: 48841...d02

Så alle som skriver på KG er kun det de skriver i trådene de poster?

Anonymous poster hash: 15e89...965

[Raven Emerald]

Så alle som skriver på KG er kun det de skriver i trådene de poster?

Anonymous poster hash: 15e89...965

[AnonymBruker]

Hei!

Min datter ble gravid da hun gikk i 1. klasse på VGS. Hun og barnefaren valgte å beholde barnet og det har gått veldig bra. Det ble slutt med barnefaren mens hun var gravid, men de samarbeider godt om barnet, og barnefaren var også med på fødselen. Hun bodde hjemme hos meg inntil barnet var 1,5 år. Da flyttet hun og barnet til en liten og koselig leilighet. Hun tok et år permisjon fra videregående. Deretter fullførte hun VGS og kom inn på det høyskolestudiet hun ønsket. Barnet begynte i barnehage ved 10. mnd alder.

Barnefaren er også student. Derfor slipper han å betale bidrag. Hun får istedet bidrag fra NAV. Hun får overgangsstønad. Har studielån og stipend. Hun har ikke god råd, men de klarer seg bra. Har middag hver dag, og kjøper fine brukte klær fra Finn.no. I tillegg får barnet klær og leker fra farmoren og farfaren, som også har et godt forhold til barnet.

Venninnene hennes er fortsatt der. De drar ikke ut på byen, men treffes i leiligheten hennes. Lager middag sammen, spiller brettspill, ser film. Hun har vært ute med venner noen få ganger. Da har noen i familien vært barnevakt. Hun har vært singel siden det ble slutt med barnefaren. Hun har fokusert på barnet og skolen. Hun har også tatt lappen i denne perioden.

Hun er ihvertfall veldig glad for at hun ikke tok abort. Hun er kjempeglad i barnet sitt. Og hun er fornøyd med hvor hun er i livet nå.

Vi besteforeldre og barnefaren er også veldig glad i barnet. For meg har det utelukkende vært positivt å få barnebarn, selv om datteren min var veldig ung da hun ble mor. Da jeg først fikk vite det var jeg litt bekyrmet for hvordan det skulle gå. Følte at hun ikke var moden nok til å ta det ansvaret. Men hun modnet veldig i løpet av svangerskapet. Og gikk rett inn i mammarollen med en gang barnet ble født. Hun har fått masse positive tilbakemeldinger på at hun er en flink mamma. Jeg har også flere ganger opplevd at mødrene til venninnene hennes har sagt til meg at de synes hun er så flink med barnet. At de er imponert over henne. Det varmer.

Ønsker deg og barnet og barnefaren alt godt fremover!

Anonymous poster hash: 49b08...808

TS.

Tusen takk for ett fint innlegg! Endelig en historie om noen som faktisk klarte seg bra , i mot kanskje alle odds. Masse respekt til din datter som må ha gått gjennom alt det her!!

Anonymous poster hash: bbb04...0e0

[AnonymBruker]

Her ser jeg at det kan trengs en skikkelig solskinnshistorie, for det KAN nemlig gå helt fint å få barn i tidlig alder.

Ei venninne ble gravid første året på videregående. Vi andre syntes naturlig nok at det var veldig tidlig, og lurte på hvordan dette kom til å gå. I tillegg hadde hun og kjæresten vært sammen i bare noen måneder. Det hele var vel dømt til å gå skeis.

Men du verden som de to har ordna seg. Han fullførte yrkesfaglig utdanning like etter at datteren var født, og fikk straks jobb med god inntekt. Hun fullførte videregående ett år etter oss andre, og tok seg deretter en deltidsjobb i bokhandel for noen år.

Da datteren begynte i første klasse, begynte mor på sin juristutdanning. Som kjent er det jo mange nå til dags som ikke begynner å studere like etter videregående av ymse årsaker, så aldersmessig passet hun godt inn, selv om hun hadde brukt noen år på å komme seg dit. Hun kom raskt inn i et godt studentmiljø, og hadde ikke noe problem med å ta seg et par øl i helgene, mens barnefaren var hjemme med datteren eller datteren var på sleepover.

I tillegg drar de oftere på ferie enn det jeg gjør, og jeg har ikke barn. At de ikke får opplevd noe, er derfor ikke et argument som funker i deres situasjon.

De to har holdt sammen, og i fjor giftet de seg. Det kan selvsagt hende at de følte at de måtte holde sammen for datterens skyld, men dette vet jeg er tilfelle for mange eldre par også, så det synes jeg ikke man kan bruke imot dem. Jeg tror heller ikke at de noen gang tenker at de går glipp av noe bare fordi de fremdeles har samme kjæreste som de hadde da de var tenåringer.

De venter nå sitt andre, planlagte barn, i min venninnes fjerde år på jussen. Såvidt jeg forstår, er planen å ta permisjon fra studiene i ett år, for deretter å fullføre utdanningen. Jeg har full tro på at det kommer til å gå helt strålende.

Det hører med historien at de fikk masse hjelp og støtte fra sine egne foreldre, og særlig min venninnes foreldre er svært ressurssterke. Hennes far driver et advokatfirma, og det ligger vel i kortene at det er i samme firma min venninne kommer til å ende opp også. Det kan vel også hende at de er heldige som hele tiden har bodd slik at det ikke var nødvendig å flytte for at hun skulle få begynne med utdanningen sin.

Min venninne er av de mest ansvarsfulle personene jeg kjenner, og også en av de smarteste, morsomste, og mest sprudlende. Hun har blomstret i takt med at datteren vokste opp, og det er ingen tvil om at det er det beste som har skjedd henne. Jeg tror absolutt ikke at dette nødvendigvis er en representativ historie for ungdom som får barn så tidlig, men jeg tror den viser at hvis man går inn for å få det til, så får man det til. Men man får det nok ikke til alene.

Anonymous poster hash: 0c20e...675

[AnonymBruker]

Lykke til TS

Anonymous poster hash: 15e89...965

[fionel]

Jeg har en solskinnshistorie til.

Min mor fikk meg da hun var 16 og min far var 17. det ble slutt mellom dem da jeg var 3 år, men gud for en fantastisk barndom jeg har hatt! Jeg har kun gode minner! Ja selvsagt hadde vi ikke suuuper god råd, men dette var ikke noe jeg merket noe til. Mamma var ung og fant på masse morsomme ting. I dag er jeg veldig glad for at jeg har en ung mor som forstår meg på alle måter og som jeg ser på som min beste venn ja det kan gå skikkelig på trynet mtp alderen din, men jeg tror det har mye å si på instilling og hvordan man velger å gå inn i det. Men så klart, dersom du tviler og tror du ikke vil få det til, så er det kanskje best å ta abort.. Men husk at det er for sent å angre etterpå... Har du forresten snakket med foreldrene dine eller med barnefar? hva sier de ??

[Gjest Hummels]

Sånn kan det gå. Ubeskytta sex?