trenger håp-15 år og gravid

[Gjest daisydaisy]

Dette er ting alle som vurderer å sette barn til verden burde tenke på, ung som gammel. Kan hende det kun er jeg som tenker at ting faktisk kan gå dritt og at jeg mentalt har vært forberedt på det.

Anonymous poster hash: 6b46d...1d5

Jeg mener at hvis man skal gå og bekymre seg for disse tingene før man blir gravid, gjør man det til noe negativt.

[AnonymBruker]

Hva med barnet far?

Har han blitt rådført?

Har han fått uttale seg?

Er det noen som vet hvordan det er med så unge fedre og bidrag? Gutter som blir far flere år før han er klar for arbeidslivet?

Hva hvis han tar seg en liten jobb ved siden av skolen (spesielt i russeåret) Får han beholde noen penger selv, eller blir alt slukt opp i bidrag?

Barn som får barn. Burde ikke være tillatt. Mange av disse barna er selv bidragsbarn - der en av foreldrene mottar både barnebidrag og barnetrygd for de ennå... Nei, fysjameg...

Anonymous poster hash: 48841...d02

Skjønner hva du mener der, men man kan jo bare si til NAV at man har privat avtale også bare gi faen i barnefar. Vil han ikke bidra eller være i livet til barne er det hans problem.

Jeg syntes ikke at man skal tvinge noen til å betale mor.

Etter min mening så er det også hans feil at han ikke brukte beskyttelse men skal selvfølgelig ikke bli tvunget til noe han ikke vil.

Anonymous poster hash: b7d2f...d82

[AnonymBruker]

Skjønner hva du mener der, men man kan jo bare si til NAV at man har privat avtale også bare gi faen i barnefar. Vil han ikke bidra eller være i livet til barne er det hans problem.

Jeg syntes ikke at man skal tvinge noen til å betale mor.

Etter min mening så er det også hans feil at han ikke brukte beskyttelse men skal selvfølgelig ikke bli tvunget til noe han ikke vil.

Anonymous poster hash: b7d2f...d82

En 15 årig gutt er vel neppe klar til å bli pappa.

Både jenta og gutten er vel knapt konfirmerte, også skal de bli foreldre. Dette rimer ikke.

Anonymous poster hash: 48841...d02

[AnonymBruker]

TS her

Såklart vet jeg alt jeg går glipp av. Det er mye ungdommeligheter jeg aldri får gjort , som å studere i utlandet, dra på sydentur med gjengen, folkehøyskole, bli ferdig med skolegangen med bare ansvar for meg selv. Hadde jeg som mål å bli gravid? Nei, aldri. Hadde aldri tenkt meg å bli ung mor. Jeg som alle andre ungdommer har mange drømmer, mål og ambisjoner. Men det handler jo også om å gjøre det beste ut av enhver situasjon. Mange andre hadde kanskje ikke blunket engang før de bestilte time for abort, men for meg er ikke det rett. Såklart er det idioti at ett barn på 15 år skal få barn selv, totalt enig. Jeg ødelegger kanskje livet mitt, men som de sier " in the end, we only regret chances we didn´t take". Er å ta abort en sjanse jeg tok, eller ikke tok?

Jeg har det faktisk helt sinnsykt vanskelig. Det er så mye for/imot. Når det gjelder barnefar, skal jeg fortelle han det i helgen. Jeg skal ikke tvinge på han noe farsrolle uansett hva jeg gjør. Vil han ikke ha del i barnet sitt liv får det så være, han er bare 15 år og jeg har full forståelse. Jeg blir ikke sint uansett. Skal ikke kreve bidrag om jeg beholder ihvertfall. Hvis jeg har sjansen til å velge om jeg vil ha barnet eller ikke, burde han også.

Anonymous poster hash: bbb04...0e0

[AnonymBruker]

TS her

Såklart vet jeg alt jeg går glipp av. Det er mye ungdommeligheter jeg aldri får gjort , som å studere i utlandet, dra på sydentur med gjengen, folkehøyskole, bli ferdig med skolegangen med bare ansvar for meg selv. Hadde jeg som mål å bli gravid? Nei, aldri. Hadde aldri tenkt meg å bli ung mor. Jeg som alle andre ungdommer har mange drømmer, mål og ambisjoner. Men det handler jo også om å gjøre det beste ut av enhver situasjon. Mange andre hadde kanskje ikke blunket engang før de bestilte time for abort, men for meg er ikke det rett. Såklart er det idioti at ett barn på 15 år skal få barn selv, totalt enig. Jeg ødelegger kanskje livet mitt, men som de sier " in the end, we only regret chances we didn´t take". Er å ta abort en sjanse jeg tok, eller ikke tok?

Jeg har det faktisk helt sinnsykt vanskelig. Det er så mye for/imot. Når det gjelder barnefar, skal jeg fortelle han det i helgen. Jeg skal ikke tvinge på han noe farsrolle uansett hva jeg gjør. Vil han ikke ha del i barnet sitt liv får det så være, han er bare 15 år og jeg har full forståelse. Jeg blir ikke sint uansett. Skal ikke kreve bidrag om jeg beholder ihvertfall. Hvis jeg har sjansen til å velge om jeg vil ha barnet eller ikke, burde han også.

Anonymous poster hash: bbb04...0e0

Akkurat det er pisspreik. Han blir påtvunget et barn, og han blir også nødt til å betale bidrag. Har du virkelig samvittighet til å være så egoistisk?

Du er 15 år, bare et barn. Du vil få flust av muligheter til å få barn når tiden er inne for det. Når du er utdannet og etablert - helst i et forhold.

Anonymous poster hash: 48841...d02

[Alice123]

Du vet ikke hva du går glipp av, fordi du ikke vet hva det innebærer å være ung voksen. Du har ikke begynt på livet ennå, du vet ikke hva du velger bort.

[AnonymBruker]

Du vet ikke hva du går glipp av, fordi du ikke vet hva det innebærer å være ung voksen. Du har ikke begynt på livet ennå, du vet ikke hva du velger bort.

Nettopp.

Hele denne historien er bare helt tragisk. Barn som får barn

Anonymous poster hash: 48841...d02

[Timza]

Du snakker om hva du går glipp av med barnet hvis du tar abort.

Tar du ikke abort, så velger du også samtidig bort et annet barn du får lengre ned i livet, et barn og en graviditet du kan få gleden av å tilbringe med faren til barnet. Du kunnet handlet barneklær med barnefar, du kunne ha liggi i senga, i armkroken til barnefar og planlegge livet fremover. Pusse opp barnerom. Når du er godt etablert, etter at du har fått opplevd studie-livet, etter du har vært med venninner på sydenferie. Tar du ikke abort nå, så velger du et hardere liv rett og slett og du velger samtidig bort det livet du egentlig kan få. Du velger også et liv som barnefaren må tenke på resten av sitt liv, uavhengig om han takker ja til å bidra eller nei. Det vil alltid være der med han.

Endret 30. oktober 2014 av Timza

[AnonymBruker]

Du er passe naiv.

jeg er passe i den situasjonen selv(men mye lenger frem), derfor skrev jeg det jeg skrev. Pga min situasjon er jeg kommet i kontakt med andre i eksakt samme situasjon gjennom å søke råd da og for å si det sånn så går ingen sine unger uten klær og bleier. Her blir alt fra bhg plasser til vinterklær dekket. Om det trengs vel og merke, med de stønader man får skal det holde i allefall de første årene. etter det er det jo ut i jobb/videre utdanning.

Hva med barnet far?

Har han blitt rådført?

Har han fått uttale seg?

Er det noen som vet hvordan det er med så unge fedre og bidrag? Gutter som blir far flere år før han er klar for arbeidslivet?

Hva hvis han tar seg en liten jobb ved siden av skolen (spesielt i russeåret) Får han beholde noen penger selv, eller blir alt slukt opp i bidrag?

Barn som får barn. Burde ikke være tillatt. Mange av disse barna er selv bidragsbarn - der en av foreldrene mottar både barnebidrag og barnetrygd for de ennå... Nei, fysjameg...

Anonymous poster hash: 48841...d02

han klarte jo å ha sex med henne?? Finnes voksne menn også som er idioter skal de også bli fritatt? Tviler uansett på at et barn under 18 år opparbeider seg slik gjeld, blir nok hans foreldre som blir bidragspliktige frem til han er myndig om ikke det går rett fra nav. Du mener ikke hun skal ta abort PGA bf skal slippe bidrag?? jøss.. Det er mange grunner til at det kunne vært smart å ta abort for jenta, men at bf skal slippe å betale er ikke en av dem mr.. Hvis nå gutten ender opp med gjelden får han den mest sannsynlig utsatt til han er myndig og har solid inntekt. Og om en bf sier han ikke vil ha barn er ikke det nok grunn til at en mamma som vil beholde sitt barn ikke skal gjøre det.

Anonymous poster hash: d5f92...ea1

[AnonymBruker]

TS her Såklart vet jeg alt jeg går glipp av. Det er mye ungdommeligheter jeg aldri får gjort , som å studere i utlandet, dra på sydentur med gjengen, folkehøyskole, bli ferdig med skolegangen med bare ansvar for meg selv. Hadde jeg som mål å bli gravid? Nei, aldri. Hadde aldri tenkt meg å bli ung mor. Jeg som alle andre ungdommer har mange drømmer, mål og ambisjoner. Men det handler jo også om å gjøre det beste ut av enhver situasjon. Mange andre hadde kanskje ikke blunket engang før de bestilte time for abort, men for meg er ikke det rett. Såklart er det idioti at ett barn på 15 år skal få barn selv, totalt enig. Jeg ødelegger kanskje livet mitt, men som de sier " in the end, we only regret chances we didn´t take". Er å ta abort en sjanse jeg tok, eller ikke tok? Jeg har det faktisk helt sinnsykt vanskelig. Det er så mye for/imot. Når det gjelder barnefar, skal jeg fortelle han det i helgen. Jeg skal ikke tvinge på han noe farsrolle uansett hva jeg gjør. Vil han ikke ha del i barnet sitt liv får det så være, han er bare 15 år og jeg har full forståelse. Jeg blir ikke sint uansett. Skal ikke kreve bidrag om jeg beholder ihvertfall. Hvis jeg har sjansen til å velge om jeg vil ha barnet eller ikke, burde han også. Anonymous poster hash: bbb04...0e0

Haha... Det med at du ikke skal kreve bidrag må du nok langt utpå landet med! Da får du heller ikke bidragsforskudd mm. fra Nav og hvordan har du da tenkt å klare deg økonomisk?

Du ødelegger ditt eget liv, barnets og barnefarens hvis du velger å beholde fosteret. For det er faktisk ikke et barn ennå!!!

Anonymous poster hash: 51236...16d

[AnonymBruker]

Jeg er 20 år, har en datter på 4 år, er gift med barnefaren og jeg er student.

Jeg fikk selv barn da jeg var 16 år, og det har til tider vært hardt, men jeg angrer ikke et sekund på at jeg beholdt henne. Selv klarte jeg å fullføre videregående på normal tid, men fordi jeg var gravid første året, og hadde en nyfødt andre året kom jeg aldri helt inn i det sosiale i klassen min. Det var også hardt å forlate min to måneder gamle baby for å gå på skolen.

Etter videregående tok jeg meg et friår, så nå har jeg begynt å studere for å bli sivilingeniør. Jeg kan ikke gå ut på byen hver helg slik som mange andre studenter gjør, og det gjør det litt vanskeligere å bli helt en del av studentmiljøet. Jeg er i en helt annen livssituasjon enn mine medstudenter, og har måttet jobbe litt for å komme inn i "gjengen", men nå går det helt fint.

Barnefaren er eldre enn meg, og vi hadde ikke vært sammen så lenge da jeg ble gravid, men han stilte opp og vi giftet oss for et år siden. Vi eier huset vi bor i, og har helt grei økonomi.

Slik jeg ser det, var ikke situasjonen ideel, men med mye hjelp og støtte fra foreldre klarte vi det. Jeg vi si at jeg en like god mor som de som er eldre når de får barn, og jeg kan gi mitt barn alt hun trenger og litt mer av både tid og kjærlighet.

Så TS, hvis du føler at du kan klare det, så tror jeg du kan det, men du klarer det ikke alene. Det er mye du må tenke gjennom først. Både det som angår deg selv, slik som at du kommer til å gå glipp av fester, sydenturer med vennegjengen og så videre, men også det praktiske. Hvor skal du bo? Kommer du til å klare videregående? Videre studier? Hvordan skal du klare deg økonomisk? Hvor står barnefaren? Foreldre? Venner?

Lykke til, håper alt ordner seg for deg.

Anonymous poster hash: 5d330...97e

[AnonymBruker]

Helt ærlig? Synes det er rimelig egoistisk å få ett barn når du er barn selv og foreldrene dine må forsørge dere begge. Hadde aldri gjort det mot mine foreldre selv om jeg hadde en periode når jeg var 15-16 da å få barn virket så "koselig"

Anonymous poster hash: 90a86...1ff

[sjøhest]

Nå får dere skjerpe dere! Livet blir aldri slik en hadde planlagt uansett, ts har et liv i magen sin og ønsker slik jeg leser det å beholde det. Slutt å bombadere henne med negativt dritt. Hun har en mor som vil hjelpe henne til hun blir voksen. Barnet sitt vil hun ha glede av resten av livet!

[AnonymBruker]

Helt enig med Sjøhest. Er på andre forum fra andre land, og ingen, INGEN er så stygge i kjeften og så negative som nordmenn. Verdens beste land? Verdens verste land om man ikke følger normalen.

Voksne folk på forum som, etter at ts faktisk gir oppdatering (som dere etterhvert begynner å gnåle om hvis det ikke kommer) hvor hun oppgir info om gjør at hun heller mot å beholde, for å så fortsette å pepre henne med drit? Hva slags personer er dere innerst inne? Kan du med hånden på hjertet si at du er stolt av deg selv? På dette svarer dere uten å tenke mer enn 1 sekund, siden selvrefleksjon er noe nordmenn IKKE har!

Anonymous poster hash: 0cfc0...349

[AnonymBruker]

helt ENIG, spesielt den siste setningen om selvrefleksjon. Det verste er at de fleste som skriver sånt tull her de mener nok selv at de hjelper denne jenta ved å få henne til å innse hva som er best. Selv om hun skrev tydelig i HI at hun ikke ønsket noen skjennepreken. Men gadd noen å lese det? Javel da, så mener du at det er en dødssynd å få barn om man er under 18. Da er noe annet rett for deg. Må forstå at alle ikke har din tankegang menneske! TS virker veldig reflektert og klar over situasjonen, men hver gang hun kommer med et innlegg om hva hun forstpr/er forbredt på så kommer dere med u+saklig dritt som "haha" virkelig?

Igjen: lykke til ts, uansett hva du velger. Det er nemlig ditt valg som du for alltid skal lee med og flere rundt deg. Hensynet ligger hos deg og barnet.

Ts har forresten også skrevet at hun hadde spiral så det er ikke fordi hun mener at "barn er så koselige" herregud for en ting å si? Les innleggene hennes før dere skriver sånt for dette virker absolutt ikke som en mammatilmichelle person og ikke som fansen hennes heller

Anonymous poster hash: d5f92...ea1

[Gjest daisydaisy]

Nå får dere skjerpe dere! Livet blir aldri slik en hadde planlagt uansett, ts har et liv i magen sin og ønsker slik jeg leser det å beholde det. Slutt å bombadere henne med negativt dritt. Hun har en mor som vil hjelpe henne til hun blir voksen. Barnet sitt vil hun ha glede av resten av livet!

Enig! Blir kvalm av å lese alle de frekke kommentarene her inne.

[Gjest Ciegus]

Svigerinna mi fikk sin første da hun var 16, nr to da hun var 17. Hun klarte seg jo fint, ungene er nå unge voksne, flotte mennesker.

Men klart, etter KG-standard har hun ikke klart seg fint. Ikke har hun bodd i utlandet, ikke har hun høyere utdannelse, ikke har hun festet hver helg. I slike tråder er det jo alltid slik som trekkes frem som hva man går "glipp av", og andre verdier i livet finnes jo ikke her.

Med det sagt - hun har klart seg bra, men hun var jo livredd ungene hennes skulle gjøre samme "feil" - få barn altfor unge. Det har ikke vært lett, og ingen som har blitt mødre som 16-åringer kan anbefale det!

[AnonymBruker]

Det går nok bra! Tok selv en abort da jeg var 15 år og jeg angret, men angrer ikke nå lengere.

Jeg ble gravid igjen det året jeg fylte 17 og har nå en baby på 8 måneder. Jeg fyller. snart 18. Jeg har det kjempe fint og skal studere videre neste år!

Du må tenke på hva du vil, ikke ta abort hvis du kommer til å angre men du skal heller ikke beholde hvis du tror du kommer til å angre på det. Da kommer livet ditt til å være dårlig.

Når man er så ung må man huske at som mor blir det ikke festing, ute hver kveld osv ( jeg gjorde aldri sånt så tapte ikke noe på det). Men du har sikkert ikke så mange venner som er i samme situasjon som deg så kan jo hende mange av dine venner ikke kommer til å forstå at du ikke kan gå ut og gjøre ting som før.

Og det finnes jo støtte fra NAV som enslig forsørger . Jeg har kjæreste og samboer så jeg får ikke støtte fra NAV men har lest at man kan få sånn ca 14000 kr. Og hvis du ikke kan bo hjemme så kan de hjelpe deg med er sted å bo men pass på at de ikke setter deg på er mødrehjem. Du har mye å tenke på. Et barn er et stort ansvar og man må virkelig være klar for det!

Lykke til

Anonymous poster hash: b7d2f...d82

Du har rett på støtte, samboere er ikke forsørgerpliktig,

Anonymous poster hash: c839b...3be

[AnonymBruker]

helt ENIG, spesielt den siste setningen om selvrefleksjon. Det verste er at de fleste som skriver sånt tull her de mener nok selv at de hjelper denne jenta ved å få henne til å innse hva som er best. Selv om hun skrev tydelig i HI at hun ikke ønsket noen skjennepreken. Men gadd noen å lese det? Javel da, så mener du at det er en dødssynd å få barn om man er under 18. Da er noe annet rett for deg. Må forstå at alle ikke har din tankegang menneske! TS virker veldig reflektert og klar over situasjonen, men hver gang hun kommer med et innlegg om hva hun forstpr/er forbredt på så kommer dere med u+saklig dritt som "haha" virkelig?

Igjen: lykke til ts, uansett hva du velger. Det er nemlig ditt valg som du for alltid skal lee med og flere rundt deg. Hensynet ligger hos deg og barnet.

Ts har forresten også skrevet at hun hadde spiral så det er ikke fordi hun mener at "barn er så koselige" herregud for en ting å si? Les innleggene hennes før dere skriver sånt for dette virker absolutt ikke som en mammatilmichelle person og ikke som fansen hennes heller

Anonymous poster hash: d5f92...ea1

Spiral og 16 år Hvem får vel det?

Anonymous poster hash: 48841...d02

[AnonymBruker]

Spiral og 16 år Hvem får vel det?

Anonymous poster hash: 48841...d02

Det var vel p-piller.

Anonymous poster hash: 0cfc0...349