Bli utredet for aspergers, vil ikke

[AnonymBruker]

Jeg har asperger, men blir ikke fornærmet av at noen sier de ikke vil ha diagnosen. Asperger har så langt ødelagt sjansen min for utdanning og jeg sliter med jobb. Jeg har ikke lyst å ha asperger selv. Uansett er asperger en nevrologisk gerie og enten har man det, eller så har man det ikke. Om du velger bort utredningen vil ikke det forandre at du er en autist om du er det. Dersom du sliter med jobb eller utdanning, er det flere rettigheter du får ved en asperger diagnose. Dersom du sliter, så kan disse være gull verdt. Dersom du har asperger, er det også mulig at roten til angst ligger der. Selv utviklet jg angst fordi jeg raskt ble overvelmet og stresset når det skjedde uforutsette eller uplanlagte ting. Jeg er heller ikke typisk asperger dersom man tenker på stereotypen. ADD (ADHD-PI), har noen lignende trekk med asperger. For eks fikling, avbryte andre mens de snakker/ litt keitete på sosiale cues, konsentrajonsvansker, rastløshet. Og noen andre greier jeg ikke husker akkurat nå. Jeg vet at da jeg gikk til behandler, så kobla jeg ut følelsene og ble helt uttrykksløs. Følelser kan være ganske ubehagelige/ intense for meg. Det gjelder også velig sterke positive følelser. Så de prøver jeg alltid å dempe, ellers får jeg ikke sove. Anonymous poster hash: 835f7...52e

Ja jeg har ADD (pleier å skrive ADHD da jeg flere ganger har opplevd folk prike på at ADD et et begrep som ikke skal brukes lenger) og klart det kan ligne på autisme, kjenner igjen det du skriver når du sammenligner diagnosene.

Vedig bra innlegg

Anonymous poster hash: bd73d...6d6

[AnonymBruker]

Jeg har asperger, men blir ikke fornærmet av at noen sier de ikke vil ha diagnosen. Asperger har så langt ødelagt sjansen min for utdanning og jeg sliter med jobb. Jeg har ikke lyst å ha asperger selv.

Uansett er asperger en nevrologisk gerie og enten har man det, eller så har man det ikke. Om du velger bort utredningen vil ikke det forandre at du er en autist om du er det.

Dersom du sliter med jobb eller utdanning, er det flere rettigheter du får ved en asperger diagnose. Dersom du sliter, så kan disse være gull verdt.

Dersom du har asperger, er det også mulig at roten til angst ligger der. Selv utviklet jg angst fordi jeg raskt ble overvelmet og stresset når det skjedde uforutsette eller uplanlagte ting.

Jeg er heller ikke typisk asperger dersom man tenker på stereotypen.

ADD (ADHD-PI), har noen lignende trekk med asperger. For eks fikling, avbryte andre mens de snakker/ litt keitete på sosiale cues, konsentrajonsvansker, rastløshet. Og noen andre greier jeg ikke husker akkurat nå.

Jeg vet at da jeg gikk til behandler, så kobla jeg ut følelsene og ble helt uttrykksløs. Følelser kan være ganske ubehagelige/ intense for meg. Det gjelder også velig sterke positive følelser. Så de prøver jeg alltid å dempe, ellers får jeg ikke sove.

Anonymous poster hash: 835f7...52e

Jeg kan godt bli utredet for aspergers, men det er andre utredninger jeg vil gjøre først, helst.

Jeg kobler også ut følelsene hos behandleren, jeg synes det er litt ubehagelig og stressende å være der, så jeg blir veldig uttrykksløs. Det er vel en form for forsvarsmekanisme. Behandleren er ganske intens. H*n misforstår meg hele tiden fordi jeg sier så lite og sier feil ting, og glemmer å legge til info. Og jeg kvier meg for å rette opp i det h*n har misforstått eller jeg har sagt feil. Har f.eks. svart nei på spørsmål om jeg gråter lett - men sannheten er at jeg gråter lett og blir fort rørt. Egentlig er jeg en veldig følsom person, og jeg tror man ofte kan se lett på meg om jeg er glad eller lei meg, men i situasjoner som hos behandleren blir jeg bare uttrykksløs.

Psykologen min pratet mye om autisme og fokuserte ikke på min sosiale angst i det hele tatt, sosial angst var liksom automatisk autisme. Og det er selvsagt feil. Hun nevnte ikke asbergers. Jeg merket at hun stilte meg spm som om at hun prøvde å finne ut om det var en autismediagnose (høytfungerende) jeg har men hun klarte ikke gi meg diagnosen, fordi jeg har det ikke. Hun byttet jobb før jeg ble ferdig hos psykolog og den andre jeg fikk nevnte aldri autisme og hjalp meg med den sosiale angsten, selv om at jeg hadde begynt å klare å komme meg ut av den selv. Var veldig ubehagelig å bli misforstått sånn, man skal ikke få en diagnose man ikke har. Men kan hende at du har asbergers for det, diskuter det med utredningen med psykologen din, fortell hva du tenker om det. Kanskje psykologen blir da enig i at du ikke har diagnosen. Uansett, så er det vel greit å få rett diagnose, uansett hva det er? Lykke til!

Dere her med asbergers: selv om noen skal utredes for det så trenger de ikke nødvendigvis å ha diagnosen, og de må få lov å gruble og stille spm om det. Det er ikke stygt ment mot diagnosen. Jeg har ADHD men hadde ikke blitt fornærmet om denne tråden dreide seg om ADHD. Å få en diagnose kan være skummelt for noen.

Anonymous poster hash: bd73d...6d6

Høres ut som du har opplevd det litt som jeg har. Når behandleren begynte å spørre om jeg har spesielle interesser osv., så skjønte jeg med en gang at h*n ville over på høytfungerende autisme. Behandleren min har ikke nevnt sosial angst i det hele tatt. Men jeg kjenner meg mye igjen i det jeg har lest om sosial angst. Og ADD også, som jeg egentlig ville bli utredet for da jeg først ble henvist til DPS. Men behandleren har ikke snakket noe særlig om ADD/ADHD heller, selv om jeg har sagt at konsentrasjon er hovedproblemet mitt. De sosiale greiene klarer jeg å leve med, men at jeg har så dårlig konsentrasjon ødelegger mye.

Synes bare det er kleint å skulle foreslå diagnoser jeg kan ha for behandleren, det skal jo være h*n som har peiling. Men jeg får prøve å ta det opp neste gang, at det er andre ting jeg vil h*n skal vurdere før autisme.

TS

Anonymous poster hash: 83c4a...c3a

[AnonymBruker]

Ja jeg har ADD (pleier å skrive ADHD da jeg flere ganger har opplevd folk prike på at ADD et et begrep som ikke skal brukes lenger) og klart det kan ligne på autisme, kjenner igjen det du skriver når du sammenligner diagnosene.

Vedig bra innlegg

Anonymous poster hash: bd73d...6d6

Hva er det du egentlig synes ligner sånn mellom adhd og autisme? Adhd karekteriseres jo som hyperaktivitet, ikke noe annet.

Anonymous poster hash: 45a4b...cec

[AnonymBruker]

Dersom du tror adhd er kun hyperaktivitet, da syns jeg du burde google adhd og lese mer om det selv. For her er det sidevis av kunnskap du mangler som ville ta en evighet å gjengi her.

TS, dersom behandleren din ikke passer, se om du kan få en ny. Kan godt hende du har ADHD. Jeg ble selv først henvist fordi jeg ville utredes or ADHD. Jeg sliter veldig med konsentrasjon. Angst og pderesjon kan for så vidt ha invirkning på konsentrasjon.

Anonymous poster hash: 835f7...52e

[Millimani]

Jeg kan godt bli utredet for aspergers, men det er andre utredninger jeg vil gjøre først, helst.

Jeg kobler også ut følelsene hos behandleren, jeg synes det er litt ubehagelig og stressende å være der, så jeg blir veldig uttrykksløs. Det er vel en form for forsvarsmekanisme. Behandleren er ganske intens. H*n misforstår meg hele tiden fordi jeg sier så lite og sier feil ting, og glemmer å legge til info. Og jeg kvier meg for å rette opp i det h*n har misforstått eller jeg har sagt feil. Har f.eks. svart nei på spørsmål om jeg gråter lett - men sannheten er at jeg gråter lett og blir fort rørt. Egentlig er jeg en veldig følsom person, og jeg tror man ofte kan se lett på meg om jeg er glad eller lei meg, men i situasjoner som hos behandleren blir jeg bare uttrykksløs.

Høres ut som du har opplevd det litt som jeg har. Når behandleren begynte å spørre om jeg har spesielle interesser osv., så skjønte jeg med en gang at h*n ville over på høytfungerende autisme. Behandleren min har ikke nevnt sosial angst i det hele tatt. Men jeg kjenner meg mye igjen i det jeg har lest om sosial angst. Og ADD også, som jeg egentlig ville bli utredet for da jeg først ble henvist til DPS. Men behandleren har ikke snakket noe særlig om ADD/ADHD heller, selv om jeg har sagt at konsentrasjon er hovedproblemet mitt. De sosiale greiene klarer jeg å leve med, men at jeg har så dårlig konsentrasjon ødelegger mye.

Synes bare det er kleint å skulle foreslå diagnoser jeg kan ha for behandleren, det skal jo være h*n som har peiling. Men jeg får prøve å ta det opp neste gang, at det er andre ting jeg vil h*n skal vurdere før autisme.

TS

Anonymous poster hash: 83c4a...c3a

Det virker som du ikke er helt klar for å ta imot den hjelpa behandleren tilbyr deg først? Husk at behandleren har utdannelse og kunnskaper, og vet hva h*n snakker om. Så lenge du synes det er kleint og sier så lite til behandleren din så er det bare vanskeligere å hjelpe deg. Du kan ha Asperger selv om du har sosial angst. Asperger er mye mer enn bare en mild variant av autisme. Jeg har selv Asperger, og har ikke bare vanskeligheter med det. det er faktisk mye positivt med den diagnosen også Hvorfor kan du ikke høre på behandleren din? Hvis du heller ønsker å bli utredet for noe annet først, så må du jo si det til behandleren!! Men vær forberedt på at du da kan få spørsmål om hvorfor, og at det da kreves utfyllende svar.

Å være uttrykksløs som du sier, kan faktisk også være tegn på Asperger... Når du sier så lite og sier feil ting, glemmer å legge til info, kvier deg for å rette opp i misforståelser eller at du har sagt feil....ja da er det vanskelig å hjelpe deg, og lett å misforstå deg. Behandleren gjør det beste for å hjelpe deg, men vil du ha hjelp så må du endre disse holdningene dine.

Husk at mange diagnoser har lett for å "gå i hverandre", kanskje har du både Asperger, sosial angst og ADHD... Der var jeg kanskje litt stygg, men det er sant at diagnoser kan gå i hverandre, at de er veldig like, men likevel kan man klare å skille ut hvilken som er den riktige. mange som har Asperger blir ofte først feildiagnostisert med ADHD eller noe annet. Konsentrasjonsvansker er også vanlig ved Asperger.

Husk at det er også stor forskjell på Asperger og klassisk autisme, selv om de hører inn under samme diagnose-gruppe.

[Gjest Dude91]

Vil ikke ha den diagnosen uansett (no offence til de som har aspergers).

Anonymous poster hash: 83c4a...c3a

Spiller vel ingen rolle om du vil ha den eller ikke. Har du Asperger syndrom (skrives ikke "aspergers"), så har du Asperger syndrom. Har aldri hørt en person med f.eks. Stendhalsyndrom eller Borderline si at de "ikke vil ha" diagnosen. Er vel ganske innlysende om man har diagnosen eller ikke, og hvis du ikke lar en psykiater eller annen lege diagnostisere, får du neppe hjelp, heller.

Endret 28. oktober 2014 av Dude91

[AnonymBruker]

Dette var hyggelig å lese for meg som har AS.

Anonymous poster hash: b63a1...1c4

Det er vel ingen som vil ha AS, så jeg skjønner ts godt jeg. Det er ingen ting vondt mot de som har AS eller noe annet.

Anonymous poster hash: 4be0d...526

[AnonymBruker]

Spiller vel ingen rolle om du vil ha den eller ikke. Har du Asperger syndrom (skrives ikke "aspergers"), så har du Asperger syndrom. Har aldri hørt en person med f.eks. Stendhalsyndrom eller Borderline si at de "ikke vil ha" diagnosen. Er vel ganske innlysende om man har diagnosen eller ikke, og hvis du ikke lar en psykiater eller annen lege diagnostisere, får du neppe hjelp, heller.

Jeg burde vel ikke skrevet at jeg ikke vil ha diagnosen. Jeg vil ikke ha en diagnose (hvilken som helst) som jeg ikke kjenner meg igjen i - spesielt ikke en som er så permanent. Jeg tror ikke jeg kommer til å få asperger diagnosen når det er så mye som ikke stemmer, og det er da bortkastet tid. Og jeg ønsker å utredes for det jeg føler er mer aktuelle diagnoser først.

TS

Anonymous poster hash: 83c4a...c3a

[AnonymBruker]

Det virker som du ikke er helt klar for å ta imot den hjelpa behandleren tilbyr deg først? Husk at behandleren har utdannelse og kunnskaper, og vet hva h*n snakker om. Så lenge du synes det er kleint og sier så lite til behandleren din så er det bare vanskeligere å hjelpe deg. Du kan ha Asperger selv om du har sosial angst. Asperger er mye mer enn bare en mild variant av autisme.

Det er ikke alltid behandlere har peiling. Noen ganger har de en hypotese og klamrer seg til den uansett. Dette er også vanlig blant fastleger når det gjelder litt mer uvanlige sykdommer som ikke er type lungebetennelse eller andre enkle sykdommer.

Av og til tar behandlere feil. Men det er også mulig at TS har et feilktig inntrykk av hva det innebærer å ha asperger.

Syns heller ikke man skal legge press på folk i behandling ved å si at det blir vanskeligere å behandle dem om de er tilbakeholdne. Dette gir bare enda større press på de personene som allerede stresser i slike intime stuasjoner og gjør det enda vanskeligere å være åpen.

Anonymous poster hash: 835f7...52e

[Gjest Dude91]

Jeg burde vel ikke skrevet at jeg ikke vil ha diagnosen. Jeg vil ikke ha en diagnose (hvilken som helst) som jeg ikke kjenner meg igjen i - spesielt ikke en som er så permanent. Jeg tror ikke jeg kommer til å få asperger diagnosen når det er så mye som ikke stemmer, og det er da bortkastet tid. Og jeg ønsker å utredes for det jeg føler er mer aktuelle diagnoser først.

TS

Anonymous poster hash: 83c4a...c3a

Fordelene med å bli utredet for Asperger, utveier ulempene med ikke å få evt. hjelp. Har selv AS og har faktisk rett til pasientskadeerstatning, fordi det ikke ble oppdaget tidligere.

Selv om syndromet arter seg ulikt fra person til person, er det en del basic ting som er lett å gjenkjenne:

* Knyttet du deg til én eller noen få personer da du var barn?

* Har/hadde du ekstreme særinteresser?

* Har du en vedvarende særinteresse, der du har kompetanse langt over gjennomsnittet?

* Problemer med small talk?

* Div. tvangshandlinger og/eller ritualer?

[Gjest Dude91]

Det er vel ingen som vil ha AS, så jeg skjønner ts godt jeg. Det er ingen ting vondt mot de som har AS eller noe annet.

Anonymous poster hash: 4be0d...526

Ser ikke helt hva du vil frem til her. Er vel ingen som bryr seg om hvorvidt andre har AS, som faktisk kan være en fordel, på mange områder. De fleste som jeg har snakket med om diagnosen min, vet faktisk hva AS er, engang.

Endret 28. oktober 2014 av Dude91

[Gjest Dude91]

De fleste som jeg har snakket med om diagnosen min, vet faktisk hva AS er, engang.

* ikke

[AnonymBruker]

Fordelene med å bli utredet for Asperger, utveier ulempene med ikke å få evt. hjelp. Har selv AS og har faktisk rett til pasientskadeerstatning, fordi det ikke ble oppdaget tidligere.

Selv om syndromet arter seg ulikt fra person til person, er det en del basic ting som er lett å gjenkjenne:

* Knyttet du deg til én eller noen få personer da du var barn?

* Har/hadde du ekstreme særinteresser?

* Har du en vedvarende særinteresse, der du har kompetanse langt over gjennomsnittet?

* Problemer med small talk?

* Div. tvangshandlinger og/eller ritualer?

Det er jo bra å få en diagnose. Jeg vil ha gjerne ha en diagnose så jeg kan få mer hjelp. Jeg håper diagnosen(e) vil passe best mulig til problemene mine.

Jeg hadde mange venner, var gjerne bedre venn med noen få, men det skiftet hele tiden. Har ingen spesielle interesser i det hele tatt. Har problemer med å innlede small talk med folk jeg ikke kjenner, men det går greit når andre starter samtalen. Har ingen tvangshandlinger eller ritualer som jeg kommer på.

Anonymous poster hash: 83c4a...c3a

[AnonymBruker]

Jeg burde vel ikke skrevet at jeg ikke vil ha diagnosen. Jeg vil ikke ha en diagnose (hvilken som helst) som jeg ikke kjenner meg igjen i - spesielt ikke en som er så permanent. Jeg tror ikke jeg kommer til å få asperger diagnosen når det er så mye som ikke stemmer, og det er da bortkastet tid. Og jeg ønsker å utredes for det jeg føler er mer aktuelle diagnoser først.

TS

Anonymous poster hash: 83c4a...c3a

Hvis du ikke tror du får diagnosen er det kanskje bedre å bare utelukke det. Er nok en grunn for at behandler ønsker å utrede for det.

Anonymous poster hash: b63a1...1c4

[AnonymBruker]

En del av en utredningsprosess er å utelukke diverse diagnoser. Selv om psykologen utreder deg for Asperger så er det ikke sikkert han tror du har det.

Jeg skjønner hvorfor du ikke vil ha Asperger-diagnose; fordi du tror det er feil diagnose. Diagnoser kan være til stor hjelp HVIS de stemmer. Autisme-"teknikker" på en som ikke har det, er bortkastet!

Du bør fortelle psykologen hva du tror du har, og hvilke problemer du har som du mener tyder på at du har det. Fortell også at du ikke er helt "deg" når du er der, og at du er redd for at psykologen da ikke vil "lese" deg riktig og dermed gi deg feil diagnose.

Anonymous poster hash: 695e7...48e

[Hanna!]

Mye fint som er sagt her.

Det er ikke flaut å foreslå diagnoser.

Så hvis du kjenner deg igjen i ADHD og angst, så si det.

Men personer med Asperger syndrom er veldig, veldig forskjellige.

Hvis du faktisk har trekk, så kan en diagnose hjelpe med forståelse.

Det går også ann å utredes for en diagnose og si "nei takk" til å få det skrevet ned.

Mange med Asperger syndrom har også ADHD. Angstlidelser er også vanlig,

så det er jo ikke umulig at du også har autistiske trekk.

[FruRaeder]

Jeg syns ikke det virker til at du har et godt forhold med behandleren din. Du skulle hatt noen du kunne være mer oppriktig og ærlig mot. En du kan stole på.

Hvis du vil bli utredet for sosial angst, så må du si det, Noe annet nytter ikke. Du kan ikke gå å vente på at noen skal nevne diagnosen du tror du har før du snakker om det.

Samtidig så det er viktig å huske at mange symptomer for forskjellige tilstander/sykdommer er veldig like. Jeg sa det rett ut til behandleren min hva jeg trodde jeg hadde, og forlangte å bli utredet for det. Nå viste det seg at det bare var en periode i livet mitt, og at det var det fysiske som påvirket meg psykisk. Ikke omvendt. Nå har jeg en diagnose som ikke stemmer.

Endret 28. oktober 2014 av seductive

[AnonymBruker]

Hadde noen sagt til meg for to år siden at jeg hadde Asperger, så hadde jeg sett dumt på de. Jeg er da ikke "sånn"? Men det var fordi jeg trodde at Asperger er... vel... det alle tror Asperger er. Men så tok jeg et kurs i forbindelse med at min sønn fikk diagnosen. Og da fant jeg jo ut at Asperger var så mye mer. Og jeg satt og nikket gjenkjennende på mye som ble sagt. Ting jeg har slitt med hele livet som jeg ikke ante var en del av en diagnose. Endte opp med både Asperger og ADHD uoppmerksom type.

(jeg som også skrev noen innlegg lengre oppe)

Anonymous poster hash: 695e7...48e

[AnonymBruker]

Hadde noen sagt til meg for to år siden at jeg hadde Asperger, så hadde jeg sett dumt på de. Jeg er da ikke "sånn"? Men det var fordi jeg trodde at Asperger er... vel... det alle tror Asperger er. Men så tok jeg et kurs i forbindelse med at min sønn fikk diagnosen. Og da fant jeg jo ut at Asperger var så mye mer. Og jeg satt og nikket gjenkjennende på mye som ble sagt. Ting jeg har slitt med hele livet som jeg ikke ante var en del av en diagnose. Endte opp med både Asperger og ADHD uoppmerksom type.

(jeg som også skrev noen innlegg lengre oppe)

Anonymous poster hash: 695e7...48e

Kjenner meg igjen i dette. Altså at hvis noen hadde sagt til meg for 3 år siden at jeg hadde aspergers hadde jeg vært sjokkert. Idag kan jeg ikke fatte og begripe at ingen har funnet det ut for lenge siden, jeg er SÅÅÅ aspergers føler jeg. På en måte.

Anonymous poster hash: b63a1...1c4

[AnonymBruker]

Haha jeg identifiserte meg heller aldri med asperger i tenårene eller begynnelsen av 20-årene. Var senere jeg begynt å skjønne at en del av slik jeg opplever verden faktisk ikke er "normalt". For eks at jeg blir lett overvelmet av bevegelser, bråk.

Anonymous poster hash: 835f7...52e