Bli utredet for aspergers, vil ikke

[AnonymBruker]

Jeg begynte å gå til behandling på dps for noen måneder siden. Sliter med konsentrasjon, nedstemthet, sosiale ting osv. Har tatt et par standard tester, men de har ikke kommet fram til noen diagnose enda. Behandleren min vil nå utrede meg for aspergers. H*n sier h*n ikke er sikker på hva jeg "kan ha", men vil utrede meg for aspergers likevel. Jeg vil ikke det. Tror ikke jeg har aspergers. Vil ikke ha den diagnosen uansett (no offence til de som har aspergers). Det er sosial angst og depresjon jeg tror jeg har. Sosial angst har ikke behandleren vært inne på enda, kun depresjon. Føler behandleren bommer når h*n vil utrede for aspergers og autisme. Jeg kan kanskje virke _litt_ som jeg har aspergers når jeg sitter der med steinansikt og svarer kort på spørsmålene, og ut i fra det jeg forteller. men at jeg oppfattes sånn kommer nok av andre ting enn aspergers.

Hvis man får diagnosen aspergers blir den vel der for resten av livet? Kan jeg si at jeg si at jeg ikke vil utredes for det? Har ikke lyst til å virke fiendtlig innstilt.

Anonymous poster hash: 83c4a...c3a

[AnonymBruker]

Dette var hyggelig å lese for meg som har AS.

Anonymous poster hash: b63a1...1c4

[Neutral90]

Du virker som en utrolig god og omtenksom person...

Jeg ser ikke problemet - ta den testen. OM du has AS så er det vel bare fint og få svar på hvorfor ting er som det er? Man er ikke diagnosen.

[AnonymBruker]

Unnskyld til de som ble såret eller fornærmet når de leste HI. Det var ikke meningen.

Jeg er en god og omtenksom person stort sett.

TS

Anonymous poster hash: 83c4a...c3a

[Ananas.]

Om du har aspergers så har du det allerede, en test vil eventuelt bare vise det, ikke endre hvem du er.

Jeg synes du skal være åpen med behandleren din om at du føler at det er andre ting som skaper problemene, og at du gjerne vil snakke om det, i tillegg til å ta testen.

Det er forståelig at det kan være tungt å bli utredet for en diagnose man er litt redd for og ikke kjenner seg igjen i, men behandleren vet nok bedre enn deg hva som kan kjennetegner asperger og kan nok begrunne hvorfor man velger å gjøre denne utredningen.

Testen kan jo like gjerne bevise at du ikke har denne diagnosen. Det "verste" som kan skje er at du får en diagnose, som ikke forandrer deg på noen som helst måte, du vil fremdeles være akkurat den samme. Om du har aspergers så vil du jo ha det hele livet, og har det allerede, enten det blir diagnostisert eller ei.

Det virker som hovedproblemet ditt egentlig er at du ikke får snakket med behandleren din om det du ønsker å snakke om, eller i hvert fall at du synes det blir fokusert på feil ting, og det synes jeg du skal si tydelig i fra om slik at dere sammen kan finne et spor der du opplever at behandlingen gir deg mer utbytte enn den gjør nå.

[Kira-delta]

Riktig diagnose = riktig behandling.

Min søster har AS, hun er en nydelig person med en lysende karriere 😊 hun fikk god hjelp tidlig til å takle utfordringene ved AS, og har brukt verktøya utrolig bra. Kommet langt til å bare være 23år.

[AnonymBruker]

Om du har aspergers så har du det allerede, en test vil eventuelt bare vise det, ikke endre hvem du er.

Jeg synes du skal være åpen med behandleren din om at du føler at det er andre ting som skaper problemene, og at du gjerne vil snakke om det, i tillegg til å ta testen.

Det er forståelig at det kan være tungt å bli utredet for en diagnose man er litt redd for og ikke kjenner seg igjen i, men behandleren vet nok bedre enn deg hva som kan kjennetegner asperger og kan nok begrunne hvorfor man velger å gjøre denne utredningen.

Testen kan jo like gjerne bevise at du ikke har denne diagnosen. Det "verste" som kan skje er at du får en diagnose, som ikke forandrer deg på noen som helst måte, du vil fremdeles være akkurat den samme. Om du har aspergers så vil du jo ha det hele livet, og har det allerede, enten det blir diagnostisert eller ei.

Det virker som hovedproblemet ditt egentlig er at du ikke får snakket med behandleren din om det du ønsker å snakke om, eller i hvert fall at du synes det blir fokusert på feil ting, og det synes jeg du skal si tydelig i fra om slik at dere sammen kan finne et spor der du opplever at behandlingen gir deg mer utbytte enn den gjør nå.

Tusen takk for et fint svar

Hovedproblemet mitt er akkurat det du sier, at jeg ikke får til å snakke ordentlig med behandleren og fokuset blir feil. Jeg har bare vært på DPS 5 ganger til nå, og har ikke fått vist så mye av hvem jeg egentlig er. Oppfører meg ganske annerledes hos behandleren enn jeg gjør med vanlige folk i hverdagen. Synes mange av spørsmålene jeg har svart på er veldig generelle, og jeg klarer ofte bare å svare "kanskje" osv. Aspergers er ikke en diagnose jeg kjenner meg veldig igjen i, selv om jeg selvfølgelig kjenner meg igjen i noe av det. Ønsker heller å bli utredet for sosial angst og eventuelt ADD i første omgang. Men disse diagnosene har ikke behandleren nevnt noe om enda. Jeg skjønner at jeg må ta det opp selv, det er bare litt vanskelig.

Anonymous poster hash: 83c4a...c3a

[Maleficenta]

Jeg begynte å gå til behandling på dps for noen måneder siden. Sliter med konsentrasjon, nedstemthet, sosiale ting osv. Har tatt et par standard tester, men de har ikke kommet fram til noen diagnose enda. Behandleren min vil nå utrede meg for aspergers. H*n sier h*n ikke er sikker på hva jeg "kan ha", men vil utrede meg for aspergers likevel. Jeg vil ikke det. Tror ikke jeg har aspergers. Vil ikke ha den diagnosen uansett (no offence til de som har aspergers). Det er sosial angst og depresjon jeg tror jeg har. Sosial angst har ikke behandleren vært inne på enda, kun depresjon. Føler behandleren bommer når h*n vil utrede for aspergers og autisme. Jeg kan kanskje virke _litt_ som jeg har aspergers når jeg sitter der med steinansikt og svarer kort på spørsmålene, og ut i fra det jeg forteller. men at jeg oppfattes sånn kommer nok av andre ting enn aspergers.

Hvis man får diagnosen aspergers blir den vel der for resten av livet? Kan jeg si at jeg si at jeg ikke vil utredes for det? Har ikke lyst til å virke fiendtlig innstilt.

Anonymous poster hash: 83c4a...c3a

Er det ikke greit å finne ut hva du har?

[AnonymBruker]

Jeg begynte å gå til behandling på dps for noen måneder siden. Sliter med konsentrasjon, nedstemthet, sosiale ting osv. Har tatt et par standard tester, men de har ikke kommet fram til noen diagnose enda. Behandleren min vil nå utrede meg for aspergers. H*n sier h*n ikke er sikker på hva jeg "kan ha", men vil utrede meg for aspergers likevel. Jeg vil ikke det. Tror ikke jeg har aspergers. Vil ikke ha den diagnosen uansett (no offence til de som har aspergers). Det er sosial angst og depresjon jeg tror jeg har. Sosial angst har ikke behandleren vært inne på enda, kun depresjon. Føler behandleren bommer når h*n vil utrede for aspergers og autisme. Jeg kan kanskje virke _litt_ som jeg har aspergers når jeg sitter der med steinansikt og svarer kort på spørsmålene, og ut i fra det jeg forteller. men at jeg oppfattes sånn kommer nok av andre ting enn aspergers.

Hvis man får diagnosen aspergers blir den vel der for resten av livet? Kan jeg si at jeg si at jeg ikke vil utredes for det? Har ikke lyst til å virke fiendtlig innstilt.

Anonymous poster hash: 83c4a...c3a

Dette var koselig for oss med aspergers...

Anonymous poster hash: 45a4b...cec

[AnonymBruker]

Jeg har sagt unnskyld for fornærmelsene og jeg mente aldri å fornærme. Hadde vært fint om dere kan la det ligge, jeg føler meg dårlig nok nå og orker ikke forsvare det jeg skrev.

Anonymous poster hash: 83c4a...c3a

[Maleficenta]

Jeg har sagt unnskyld for fornærmelsene og jeg mente aldri å fornærme. Hadde vært fint om dere kan la det ligge, jeg føler meg dårlig nok nå og orker ikke forsvare det jeg skrev.

Anonymous poster hash: 83c4a...c3a

Poenget er vel at asbergers ikke er noe å skamme seg over

[Gjest Uhumskheter]

Jeg skjønner ts jeg. Hun vil utredes for det hun er mere sikker på at hun har, før hun utredes for alt mulig annet. Det sparer tid.

[Gjest supernova_87]

Hva er det med Aspergers som du føler ikke passer med deg selv? Det kan jo hende at du har litt fordommer mot diagnosen, eller vet det mannen i gata vet om diagnosen, og det er ofte feil. Og dersom man har feiloppfatninger av hva diagnosen er, så blir det jo også kjedelig dersom man selv skal identifisere seg på en måte som man egentlig ikke kjenner igjen.

Sier som en over her har sagt, en utredning vil bare finne ut om du har det eller ikke, og ikke forandre på hva som er aktuelle problemstillinger. Det er ikke sånn at alle med aspergers er like, og at du må fylle alle kriteriene for å få diagnosen. Jeg skjønner at du føler at det å få en sånn diagnose kan virke litt som en "livstidsdom", men dersom du får den diagnosen, eller uansett hvilken diagnose du får, så vil du kanskje etterhvert klare å se det som noe positivt og en ressurs å vite det.

[Gjest Hold the door]

-

Endret 7. mars 2017 av Hold the door

[AnonymBruker]

Jeg har lest en del om aspergers før, og har tenkt muligheten for at jeg kan ha det. Men det er mye som ikke passer. Jeg tok en test på nettet (aspergerstest.net) som ga meg et resultat på 17 av 50 poeng. Hvis den testen ligner på testen som behandleren vil bruke, så får jeg nok ikke aspergers-diagnosen der heller.

Jeg skjønner ts jeg. Hun vil utredes for det hun er mere sikker på at hun har, før hun utredes for alt mulig annet. Det sparer tid.

Nettopp.

Jeg kan utredes for aspergers etter at andre utredninger blir gjort og ikke har gitt noe resultat. Jeg får ta det opp med behandleren neste gang.

Anonymous poster hash: 83c4a...c3a

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ts jeg. Hun vil utredes for det hun er mere sikker på at hun har, før hun utredes for alt mulig annet. Det sparer tid.

Er det pasienter selv eller behandlerne som pleier å ha peiling?

Anonymous poster hash: b63a1...1c4

[AnonymBruker]

Er det pasienter selv eller behandlerne som pleier å ha peiling?

Anonymous poster hash: b63a1...1c4

Lurespørsmål. Det er kg-forumbrukere.

(Kom borti plussingen)

Anonymous poster hash: 83c4a...c3a

[Chizue]

Testet meg med testen...Fikk visst 38/50 poeng...Kanskje jeg bør bli utredet for noe...

[AnonymBruker]

Jeg har asperger, men blir ikke fornærmet av at noen sier de ikke vil ha diagnosen. Asperger har så langt ødelagt sjansen min for utdanning og jeg sliter med jobb. Jeg har ikke lyst å ha asperger selv.

Uansett er asperger en nevrologisk gerie og enten har man det, eller så har man det ikke. Om du velger bort utredningen vil ikke det forandre at du er en autist om du er det.

Dersom du sliter med jobb eller utdanning, er det flere rettigheter du får ved en asperger diagnose. Dersom du sliter, så kan disse være gull verdt.

Dersom du har asperger, er det også mulig at roten til angst ligger der. Selv utviklet jg angst fordi jeg raskt ble overvelmet og stresset når det skjedde uforutsette eller uplanlagte ting.

Jeg er heller ikke typisk asperger dersom man tenker på stereotypen.

ADD (ADHD-PI), har noen lignende trekk med asperger. For eks fikling, avbryte andre mens de snakker/ litt keitete på sosiale cues, konsentrajonsvansker, rastløshet. Og noen andre greier jeg ikke husker akkurat nå.

Jeg vet at da jeg gikk til behandler, så kobla jeg ut følelsene og ble helt uttrykksløs. Følelser kan være ganske ubehagelige/ intense for meg. Det gjelder også velig sterke positive følelser. Så de prøver jeg alltid å dempe, ellers får jeg ikke sove.

Anonymous poster hash: 835f7...52e

[AnonymBruker]

Psykologen min pratet mye om autisme og fokuserte ikke på min sosiale angst i det hele tatt, sosial angst var liksom automatisk autisme. Og det er selvsagt feil. Hun nevnte ikke asbergers. Jeg merket at hun stilte meg spm som om at hun prøvde å finne ut om det var en autismediagnose (høytfungerende) jeg har men hun klarte ikke gi meg diagnosen, fordi jeg har det ikke. Hun byttet jobb før jeg ble ferdig hos psykolog og den andre jeg fikk nevnte aldri autisme og hjalp meg med den sosiale angsten, selv om at jeg hadde begynt å klare å komme meg ut av den selv. Var veldig ubehagelig å bli misforstått sånn, man skal ikke få en diagnose man ikke har. Men kan hende at du har asbergers for det, diskuter det med utredningen med psykologen din, fortell hva du tenker om det. Kanskje psykologen blir da enig i at du ikke har diagnosen. Uansett, så er det vel greit å få rett diagnose, uansett hva det er? Lykke til!

Dere her med asbergers: selv om noen skal utredes for det så trenger de ikke nødvendigvis å ha diagnosen, og de må få lov å gruble og stille spm om det. Det er ikke stygt ment mot diagnosen. Jeg har ADHD men hadde ikke blitt fornærmet om denne tråden dreide seg om ADHD. Å få en diagnose kan være skummelt for noen.

Anonymous poster hash: bd73d...6d6