HJELP! ufrivillig gravid og nygift

[AnonymBruker]

hei! har til min store forskrekkelse tatt en graviditets test idag siden tante rød var over 1 uke forsinka, det lyste en svak strek på positiv så jeg regner med det stemmer?! jeg har fullstendig panikk og hva skal jeg gjøre nå!? jeg har masse tanker som surrer i hodet på meg! for det første føler jeg meg ikke frisk nok til å bære frem en baby, for det andre sliter jeg med panikk angst! jeg LIKER ikke barn engang! og for det tredje er jeg livredd for fødsel og komplikasjoner i svangerskapet, jeg er overvektig og livredd svangerskapsdiabetes og store babyer, høyt blodtrykk og hjertebank redd alt! så jeg har lyst å ta medisinsk abort, er det noen leger, eller folk som kan NEKTE meg å ta medisinsk abort når jeg er gift? vil de se rart på meg? hvem kan jeg snakke med om dette?

jeg tørr ikke fortelle noen enn min mann om dette er redd de skal tvinge meg til å beholde...hva gjør jeg =(!?!?

Anonymous poster hash: 520c3...adc

Anonymous poster hash: 520c3...adc

[glovarm]

Trur ikkje sivilstatus har noko å gjere med om du får ta abort eller ikkje. Då reservasjonsretten ikkje fekk gjennomslag kan heller ikkje medisinpersonell nekte deg abort, men kan rå deg til å ikkje gjera det. Snakk med mannen og legen din og finn ut kva som er best for dykk.

[AnonymBruker]

Så lenge du er innenfor abortgrensen på 12 uker så er det ingen som kan nekte deg abort. Du blir hvertfall ikke nektet abort fordi du er gift.

Om du mener at du helsemessig grunn til å ikke sette barn til verden så blir du nok møtt med forståelse for det. Om du trenger noen å snakke med før du tar en avgjørelse så kan du få en time hos fastlegen, evt Amathea.

Anonymous poster hash: 32129...297

[AnonymBruker]

Svangerskapsdiabetes er ikke ensbetydende med stor baby. Jeg er type 1 diabetiker, og selv om blodsukkeret lever sitt eget liv og er vanskelig å dressere så har mine 2 svangerskap gått helt fint og ungene har vært normalt store.

Anonymous poster hash: 7c090...80c

[SmallTalk]

Selvfølgelig kan de ikke nekte deg abort pga at du er gift. Den eneste grunnen som finnes for å nekte noen abort i Norge er at svangerskapet har kommet for langt til at loven tillater abort.

Snakk med mannen din, pust med magen, få kontroll over sjokket og ikke ta en avgjørelse når du tydelig er så sjokkert og stressa som du er nå. Snakk om dette med mannen din i helgen og ta kontakt med legen din på mandag dersom du er helt sikker på at du vil ta abort.

[AnonymBruker]

Det er utelukkende kvinnen selv som bestemmer om hun ønsker en abort eller ikke, før uke 12. Dvs. Regnest fra siste mens sin første dag.

Nå har du fått et lite sjokk, du tenkte at muligheten for en graviditet var tilstede og tok en test. Når du får diskutert med barnefar og tenkt deg litt om og blitt vant til tanken på at du er gravid, vil første sjokket legge seg, og etterhvert kan du begynne å tenke litt "utenfor sjokket".

Å få utført en abort når du er i sjokk over at du er gravid er ingen god situasjon. Du bør og få snakket igjennom risikoer både for deg og for barnet med legen din, før du tar en endelig avgjørelse om veien videre for dere alle tre.

Uansett hva du velger er dette en stor og viktig avgjørelse du står foran. Og uansett hva du velger så velger du det som er riktigst for deg i din situasjon. Ønsker deg alt godt.

Anonymous poster hash: 2a57b...d9f

[AnonymBruker]

hei! har til min store forskrekkelse tatt en graviditets test idag siden tante rød var over 1 uke forsinka, det lyste en svak strek på positiv så jeg regner med det stemmer?! jeg har fullstendig panikk og hva skal jeg gjøre nå!? jeg har masse tanker som surrer i hodet på meg! for det første føler jeg meg ikke frisk nok til å bære frem en baby, for det andre sliter jeg med panikk angst! jeg LIKER ikke barn engang! og for det tredje er jeg livredd for fødsel og komplikasjoner i svangerskapet, jeg er overvektig og livredd svangerskapsdiabetes og store babyer, høyt blodtrykk og hjertebank redd alt! så jeg har lyst å ta medisinsk abort, er det noen leger, eller folk som kan NEKTE meg å ta medisinsk abort når jeg er gift? vil de se rart på meg? hvem kan jeg snakke med om dette?

jeg tørr ikke fortelle noen enn min mann om dette er redd de skal tvinge meg til å beholde...hva gjør jeg =(!?!?

Anonymous poster hash: 520c3...adc

Anonymous poster hash: 520c3...adc

Vi lever ikke i Nord-Korea heller -

Anonymous poster hash: c4ba5...a55

[AnonymBruker]

Snakk med mannen din om det. Dere er to om det!

Ingen kan nekte deg abort fordi at du er gravid. Kanskje lurt å vurdere hvilken prevensjonsmetode som passer best for dere når du ikke vil rissikere å bli gravid:) lykke til!

Anonymous poster hash: 4264c...7b0

[umwar]

Sett deg ned og pust litt. Ikke ta noen som helst beslutninger i den panikkfasen du nå er i. Dette ordner seg, uansett hva du velger å gjøre. Det er helt og holdent ditt valg. Prat med mannen din, da han fortjener å vite både hva som foregår med deg, og at du er gravid. Han kan nok hjelpe deg med å sortere ut følelsene og tankene dine.

Lykke til.

[Tibbie]

Dette går bra, TS

De vil ikke spørre deg om hvorfor du velger abort. Det eneste de spurte meg om var om jeg brukte beskyttelse eller ikke...

Legene på sykehuset fortalte meg også at det for det meste er unge jenter som kommer for å ta abort, men at det også er mange voksne og godt gifte damer som kommer innom. Enten for at de føler at de er ferdig med å få barn, eller at de ombestemte seg og ikke vil ha barn likevel.

Så det er ikke uvanlig at gifte tar abort, og de er veldig hensynsfulle på sykehuset. De er veldig vant med situasjonen, og vet at dette er et følsomt tema for mange.

Det virker som om du er langt fra klar for å få barn. Du virker livredd og er ikke spesielt begeistret for barn. Les deg litt opp på alt du lurer på, tenk og gi det litt tid. Når du har blitt vant med tanken forteller du det til mannen din, og forteller han hva du tror du har mest lyst til - og hvorfor.

Lykke til! Dette går helt fint. Mannen din støtter deg nok, selv om han kanskje ønsker noe annet enn det du vil.

[AnonymBruker]

TS her! tusen takk for alle svar, jeg har vært hos legen for noen dager siden og snakket ut og tok en test der som viste positiv så det er ikke tvil lenger, legen mente jeg var 4-5 uker på vei og spurte meg om jeg virkelig ønsket abort, og hvilken abort jeg sa ja og hun har henvist meg, problemet er bare at sykehuset er 2 timer unna og jeg må først komme å få den pillen man svelger for så å komme tilbake to dager senere å kjøre samme rute for å fulføre aborten. jeg er kjemperedd og jo mer jeg venter på henvendelsen jo mere usikker blir jeg.

Den største frykten er for min egen kropp i og meg at jeg ikke er av den slanke sorten og frykter både svangerskapsdiabetes og svangerskapsforgiftning samt ødelagt rygg(prolaps) siden jeg har BMI på 28-29 og resten at kroppen er tynn bortsett fra magen så er jeg veldig redd for dette..

samtidig er jeg redd for at kjærligheten mannen gir meg skal bli "stjelt" fra babyen, at han ikke lenger vil føle det samme for meg, at sexlivet blir ødelagt, at vi aldri mere kan reise rundt på ferie når vi finner det for godt, hvem tar med en 2 mnd gammel baby på ferie til korea f.eks? nei dette ble langt, men jeg trenger og få svar på mine spørsmål, som sagt venter jeg på henvisning og hormonene mine herjer tulling med meg og jeg ser for meg et lite frø som tviholder seg i magen min noe som gir meg klump i halsen..hva skal jeg gjøre? noen som har erfaringer fra dette jeg lurer på?

Anonymous poster hash: 520c3...adc

[AnonymBruker]

Pga at du har en BMI på 28-29 betyr ikke det at du får svangerskapsdiabetes. Om du er litt obs på hva du spiser som gravid kan du fint forbygge det. Man kan jo aldri vite, det er også de som har BMi på 23 som får det. Svangerskapsforgifning kan man også få uansett BMI:) prolaps, har du noe fra før av? Ellers er d ikke stor sansynlighet for at det skal komme i svangerskapet.

At kjærligheten blir stjelt av babyen tror jeg neppe. Han vil nok elske babyen, men også elske deg fordi du er hans partner og en god mamma for deres baby. At sexlivet blir ødelagt, det kommer jo litt an på hva man gjør det til selv. Det er perioder du sikkert ikke kommer til å orke sex, men det betyr ikke at det ødelegges:) reise kan dere gjøre, men kan kanskje vente tiL barnet er litt større før man reiser til Korea.

Det virker som du ligger å vipper mellom hva du skal gjøre. Hva sier mannen din da?

Anonymous poster hash: 4264c...7b0

[AnonymBruker]

Det du ikke skal gjøre er å dra å få utført abort før du er helt sikker på at det er dette du ønsker. Du høres nå vaklende ut?

Du kan si når du blir innkalt at du trenger litt mer tid for å få bestemt deg for hva som er best for deg å gjøre. Og tid har du når du er så nygravid.

Inni hodet ditt vet du at det du har skrevet over ikke stemmer helt. Mannen blir enda mer glad i degmom han får et barn med deg, babyer spiser ikke opp kjærlighet.

Tenk deg om, etter en abort kan du få ubehagelige tanker dersom du ikke er sikker inni deg på at dette er det som er riktig for deg i din situasjon.

Anonymous poster hash: 2a57b...d9f

[AnonymBruker]

Du er i sjokk, tenk på dette. Ditt barn er i magen din, din baby, en del av deg og mannen din og selve beviset på deres kjærlighet. Du sier du tror en baby kan ødelegge forholdet, hva tror du en abort gjør? En abort kan like gjerne ødelegge forholdet.

Det er DIN UNGE i magen din. Det er ikke bare å dra på sykehuset og drepe ungen?

Anonymous poster hash: b3262...1cc

[FrøkenMånestråle]

Jeg går jo ut ifra at du har tatt en prat med mannen din om dette her? Du kan ikke gå å ta abort uten å prate med han, det fortjener han når dere faktisk er gift.

Kan forstå at dette er vanskelig for deg, men dere har vel pratet om barn før, hva kom dere fram til da? Skal dere ikke ha barn?

[AnonymBruker]

TS her! tusen takk for alle svar, jeg har vært hos legen for noen dager siden og snakket ut og tok en test der som viste positiv så det er ikke tvil lenger, legen mente jeg var 4-5 uker på vei og spurte meg om jeg virkelig ønsket abort, og hvilken abort jeg sa ja og hun har henvist meg, problemet er bare at sykehuset er 2 timer unna og jeg må først komme å få den pillen man svelger for så å komme tilbake to dager senere å kjøre samme rute for å fulføre aborten. jeg er kjemperedd og jo mer jeg venter på henvendelsen jo mere usikker blir jeg.

Den største frykten er for min egen kropp i og meg at jeg ikke er av den slanke sorten og frykter både svangerskapsdiabetes og svangerskapsforgiftning samt ødelagt rygg(prolaps) siden jeg har BMI på 28-29 og resten at kroppen er tynn bortsett fra magen så er jeg veldig redd for dette..

samtidig er jeg redd for at kjærligheten mannen gir meg skal bli "stjelt" fra babyen, at han ikke lenger vil føle det samme for meg, at sexlivet blir ødelagt, at vi aldri mere kan reise rundt på ferie når vi finner det for godt, hvem tar med en 2 mnd gammel baby på ferie til korea f.eks? nei dette ble langt, men jeg trenger og få svar på mine spørsmål, som sagt venter jeg på henvisning og hormonene mine herjer tulling med meg og jeg ser for meg et lite frø som tviholder seg i magen min noe som gir meg klump i halsen..hva skal jeg gjøre? noen som har erfaringer fra dette jeg lurer på?

Anonymous poster hash: 520c3...adc

Slapp helt av!

Selv hadde jeg identisk BMI som deg, og jeg har fått barn. Passet på å bevege meg og gå mye turer da jeg var gravid, og tenkte litt på kostholdet. Jeg fikk en baby på 3,3kg, og alle mine verdier var kjempefine gjennom hele svangerskapet.

Med din BMI så vil dette gå helt fint, du er ikke direkte fet!! Husk at mange kvinner er jo over normalvektige i dette landet, og klarer fint å sette barn til verden. Noen fordeler er det også, og det er ofte at kvinner som har kilo på kroppen, i mange tilfeller legger på seg mye mindre under en graviditet.

Anonymous poster hash: 2f928...439

[AnonymBruker]

når kg biter på..

Anonymous poster hash: 7fff4...637

[Ruccula]

Snakk med mannen din om det. Dere er to om det!

Ingen kan nekte deg abort fordi at du er gravid. Kanskje lurt å vurdere hvilken prevensjonsmetode som passer best for dere når du ikke vil rissikere å bli gravid:) lykke til!

Anonymous poster hash: 4264c...7b0

nei det hadde tatt seg ut..

[AnonymBruker]

Du er i sjokk, tenk på dette. Ditt barn er i magen din, din baby, en del av deg og mannen din og selve beviset på deres kjærlighet. Du sier du tror en baby kan ødelegge forholdet, hva tror du en abort gjør? En abort kan like gjerne ødelegge forholdet.

Det er DIN UNGE i magen din. Det er ikke bare å dra på sykehuset og drepe ungen?

Anonymous poster hash: b3262...1cc

vææææ væææææ væææææææ

Slapp av du a Børre Knudsen!

Anonymous poster hash: 8429e...f38

[AnonymBruker]

Jeg går jo ut ifra at du har tatt en prat med mannen din om dette her? Du kan ikke gå å ta abort uten å prate med han, det fortjener han når dere faktisk er gift.

Kan forstå at dette er vanskelig for deg, men dere har vel pratet om barn før, hva kom dere fram til da? Skal dere ikke ha barn?

For det første: Jo, hun kan ta abort akkurat som hun vil

og for det andre: Hva skjer med kommentaren SKAL DERE IKKE HA BARN? som om noe annet hadde vært heeelt hårreisende...

La meg gjette, du er en av disse som stirrer rart på frivillige barnløse og lurer på hva som er galt med dem?

Anonymous poster hash: 8429e...f38