Forventninger til tanter/onkler

[AnonymBruker]

Litt inspirert av tråden angående hvilke forventninger man har til besteforeldre.

Min samboer har to nevøer, som vi er veldig glad i. Selv har vi ikke barn.

Det som er problemet, er avstanden. Vi bor ca 120 mil i fra hverandre, og det begrenses til at vi møter dem ett par ganger i året, pluss/minus.

Men det er skyhøye forventninger til oss med tanke på barna. Det blir sure miner hvis vi ikke tilbyr oss å passe dem. Selv om vi gledelig passer dem om vi får spørsmålet. Men jeg spesielt synes det er vanskelig i å ta initiativ til å passe andres barn, selv om jeg synes det er morsomt når vi gjør det.

Før de har bursdager får vi ønskelister med veldig dyre ønsker med nødvendigheter til barna. Da kan vi få beskjed om at de trenger sykkelhjelm eller vintersko, noen ganger kan vi bare sette over penger så mora kan kjøpe. Det er veldig greit for oss å bidra med ting barna trenger, men hun ønsker alltid gaver til barna som ligger på rundt 1000-lappen. Og vi har noen ganger lyst å kjøpe leker til de og ikke alltid "fornuftige" pakker.

I tillegg får vi klager på at vi ikke kjenner barna godt nok, og da synes jeg det blir upersonlig når hun bare vil ha penger på konto. Jeg vil at vi skal sende en pakke istedet.

Det har ved flere anledninger blitt sure miner for at vi ikke kommer oftere reisende for å møte barna, selv om vi er har veldig travle jobber og begge har lite ferie (ca tre uker i året). Forståelsen for at vi sjelden har fri helger for å reise 120 mil er liten.

Alle i min manns familie skal alltid poengtere hvor dårlig min samboer kjenner nevøene sine, og det blir sårt for han.

Det har vært veldig mye dårlig stemning i familien fordi vi ikke har jobbet mer for å være sammen med barna.

Selv om når vi møtes tar vi dem med ut på is eller fotball. Har stått opp med de på morgenen, og sovet med dem i senga når vi har passet.

Selv har jeg vokst opp med en onkel jeg ikke kjente så godt som barn, men nå i voksen alder er vi veldig mye sammen og har ett godt forhold. Det har aldri vært noe sak i vår familie at tanter og onkler må være tilstede for barna hele tiden.

Hvilke forventninger har dere til at tanter og onkler skal stille opp for dere mtp barna? gaver og barnepass?

Anonymous poster hash: f1766...76d

[Puny]

Jeg tenker at all kontakt med tante/onkel bare er en bonus og ikke noe man kan forvente. De eneste man kan forvente at stiller opp for barna er jo foreldrene. Jeg syntes det hørtes ut som dere gjør det dere kan jeg, i den situasjonen dere er. Kan ikke de komme å besøke dere også da?

[AnonymBruker]

Jeg er enebarn, så det utgår for min del. Mannens brødre gir en liten pengegave hver jul. De har aldri sittet barnevakt (ikke min mann for sine nieser/nevøer heller). Men hvis det hadde vært totalt krise ville de jo stilt opp for hverandre, selv om de ikke har et nært forhold til vanlig.

Anonymous poster hash: c5aa7...718

[AnonymBruker]

AB#3 her. Glemte å skrive at jeg synes forventningene til dere høres urimelig høye ut. Jeg ville blitt irritert...

Anonymous poster hash: c5aa7...718

[Gjest Magdalene]

Jeg stiller opp så godt jeg kan for mine nevøer. Vi bor ikke i samme by, så ser de kanskje en gang i mnd.

Sender små overraskelser i posten til dem i ny og ne, sender kort, ringer.. ellers så kjøper jeg julegave/bursdagsgave som jeg vil. Men siden jeg har egne barn er jeg veldig obs på at barn i dag har alt for mye leker, så kjøper som regel noe de trenger, og tar heller med en liten gave ved siden av, som nok er litt artigere for barna enn en vinterjakke F.eks.

Passer de ikke så ofte, men den eldste passet jeg en del før, da vi bodde i samme by.

[AnonymBruker]

Jeg ser niesene mine minst en gang i måneden, sender dem tullete bilder på epost og får av og til nattasang på skype. Er vel barnevakt ca en gang annenhver måned og da som regel med overnatting. Jeg velger selv å ha et så nært forhold til dem og foreldrene er konstant overlykkelige over hvor mye jeg stiller opp. Men jeg er singel og de bor en drøy time fra meg, så jeg har tid og krefter å bruke.

Anonymous poster hash: a9265...fcf

[AnonymBruker]

Jeg tenker at TS og mannen hennes har vært for dårlige til å kommunisere problemet sitt med familien.

Hva med å printe ut åpningsinnlegget ditt, og sende det rundt til familien, TS? Dersom dere får til en god diskusjon i familien, bør det åpnes for en bedre forståelse av hvordan dere har det.

Anonymous poster hash: 465ff...ea6

[AnonymBruker]

Jeg blir helt sjokkert over forventningene i åpningsinnlegget. :-O Selv er jeg tante til 7 og våre barn har mange par tanter og onkler, men aldri har noen av oss kommet med krav til omgang med barna, eller dyre gaver. Her bruker vi ca 150 kr på bursdags- og julegaver til hvert tantebarn, og våre barn får tilsvarende gaver igjen.

Besteforeldre stiller mer opp som barnevakter og slikt, og gir litt dyrere gaver. Tanter og onkler er mer perifere.

Når vi synes det er lenge siden vi har møtt familien i andre deler av landet, tar vi selv en biltur/flytur for å møte dem. Kan du ikke foreslå det neste gang det blir forventet at dere skal komme og bli kjent med barna? Som mor ser jeg det som MITT ansvar å sosialisere barna mine i familien, besøke folk og slikt. Man trenger jo ikke komme drassende med hele familien hver gang, men ta med seg et av barna på flytur (vi kaller det "jentetur" når jeg og fireåringen min besøker slekt i Oslo). Er jo gøy for barna å få gjøre noe "alene" en gang i blant også.

Anonymous poster hash: 6335b...19e

[minister-mio]

De er urimelige ts

[AnonymBruker]

Litt inspirert av tråden angående hvilke forventninger man har til besteforeldre.

Min samboer har to nevøer, som vi er veldig glad i. Selv har vi ikke barn.

Det som er problemet, er avstanden. Vi bor ca 120 mil i fra hverandre, og det begrenses til at vi møter dem ett par ganger i året, pluss/minus.

Men det er skyhøye forventninger til oss med tanke på barna. Det blir sure miner hvis vi ikke tilbyr oss å passe dem. Selv om vi gledelig passer dem om vi får spørsmålet. Men jeg spesielt synes det er vanskelig i å ta initiativ til å passe andres barn, selv om jeg synes det er morsomt når vi gjør det.

Før de har bursdager får vi ønskelister med veldig dyre ønsker med nødvendigheter til barna. Da kan vi få beskjed om at de trenger sykkelhjelm eller vintersko, noen ganger kan vi bare sette over penger så mora kan kjøpe. Det er veldig greit for oss å bidra med ting barna trenger, men hun ønsker alltid gaver til barna som ligger på rundt 1000-lappen. Og vi har noen ganger lyst å kjøpe leker til de og ikke alltid "fornuftige" pakker.

I tillegg får vi klager på at vi ikke kjenner barna godt nok, og da synes jeg det blir upersonlig når hun bare vil ha penger på konto. Jeg vil at vi skal sende en pakke istedet.

Det har ved flere anledninger blitt sure miner for at vi ikke kommer oftere reisende for å møte barna, selv om vi er har veldig travle jobber og begge har lite ferie (ca tre uker i året). Forståelsen for at vi sjelden har fri helger for å reise 120 mil er liten.

Alle i min manns familie skal alltid poengtere hvor dårlig min samboer kjenner nevøene sine, og det blir sårt for han.

Det har vært veldig mye dårlig stemning i familien fordi vi ikke har jobbet mer for å være sammen med barna.

Selv om når vi møtes tar vi dem med ut på is eller fotball. Har stått opp med de på morgenen, og sovet med dem i senga når vi har passet.

Selv har jeg vokst opp med en onkel jeg ikke kjente så godt som barn, men nå i voksen alder er vi veldig mye sammen og har ett godt forhold. Det har aldri vært noe sak i vår familie at tanter og onkler må være tilstede for barna hele tiden.

Hvilke forventninger har dere til at tanter og onkler skal stille opp for dere mtp barna? gaver og barnepass?

Anonymous poster hash: f1766...76d

Jeg tenker at dette kanskje ikke gjelder andre veien når/hvis dere får barn. Da spørs det om de kommer til å bidra like mye selv i forhold til deres barn. I de tilfeller der en han noen forventninger til tanter/ onkler er det vel gjerne i de tilfellene der en er førstemann ut med å få barn, mens eventuelle tanter/ onkler er barnløse.

Jeg har merket det litt selv i forhold til min samboers tantebarn. De forventet at vi skulle stille masse opp, være barnevakt etc. Mens nå som vi har fått barn selv gjelder visst ikke det samme for dem.

Anonymous poster hash: 92782...cba

[Strix]

For meg høres det veldig urimelig ut det de forventer av dere som tante og onkel. Og gaver til 1000,- er alt for mye, vi ligger i alle fall langt under det her i familiene.

Når det gjelder barnepass har jeg ingen forventninger for mit barn, og merker ingen forventninger til nieser og nevøer heller. Her setter vi pris på den tid vi tilbringer sammen, alle stiller opp som de har tid, lyst og mulighet til

[AnonymBruker]

TS her 😊 takk for gode svar. Er fint å høre at vi ikke her helt på vidda. Vi synes det er slitsomt med høye krav og sure kommentarer i ny og ne.

Det med å ta egne småturer er prøvd ut, men enten må vi kjøre ett par timer til flyplass for så å betale en 3000-4000 pr pers med fly ( vi bor veldig avsides), tar ca 7-8 timer med mellomlanding. Også er det ca 45 mil til jernbanelinja herifra. Ca 16 timer hvis vi skulle kjørt. Så det med egne småturer er heller ikke enkelt.

Dessverre er ikke kommunikasjon den sterke siden hos min samboers familie. Her er det vi som er problemet og de ser kun at vi ikke prioriterer rett i følge dem. Mine svigerforeldre klager også mye på oss i denne saken. Det blir raskt krangling hvis vi sier at problemet ikke bare ligger hos oss.

Kjæresten min har alltid vært generøs med gavene og stilt mye opp før jeg og han ble sammen. Men når vi kjøpte hus og måtte være mer forsiktig med pengene, kom det fram at de forventet gaver i samme liga som tidligere da vi leide. De ble rett og slett godt vant, og begynte å forvente istedetfor å være takknemlige ang gavene (ikke nevøene såklart men mammaen deres). Han har tidligere gitt søsteren sin to store pengegaver for å bidra til noen store innkjøp hun trengte, og nå kan det virke som om det forventes at han skal hjelpe litt til i ny og ne.

Jeg tror nok heller ikke hun kommer til å bidra like mye når vi får barn. Jeg vet at hun aldri kommer til å kjøpe så dyre gaver eller sitte barnevakt for oss. Min mann måtte reise til henne begge ganger når hun hadde termin, jeg tror neppe hun kommer hit når jeg engang har termin for å si det slik 😜

Gjerne del flere erfaringer om tanter og onkler 😊

Anonymous poster hash: f1766...76d

[liv]

Vi bruker ca 400 kr på bursdagsgave og 2-300 kr på julegave til tantebarna. Hender de får litt småting innimellom og har passet de innimellom, men det er halvannen time mellom oss så oftest blir det jo besøk, eller at et tantebarn er igjen litt og så kjøres det til besteforeldrene der foreldrene er litt senere på kvelden.

[MissStiles]

Vi bor i samme by som niesen til samboeren min. Av og til ser vi henne en gang i måned mens andre ganger går det lengre mellom hver gang. Vi har sagt at vi kan passe henne men ikke gjort det hittil. Til bursdag og jul bruker vi vel ca. 200-400 kr pr. gang på gave. Det kommer litt ann på hva vi kjøper til henne.

Synes det stilles høye krav til dere.

[Gjest Riskjeks]

Synes det høres ut som høye krav når dere bor så langt unna (og kravene til gaver høres også urimelige ut). Det er jo naturlig at det ikke blir et veldig nært forhold når det er stor geografisk avstand, dessverre. Din manns søster/bror kan jo ikke forvente at dere skal bruke all ledige fritid/penger på å reise til dem for å besøke barna. Men hvis dere opprettholder kontakten så langt dere synes går, og gir barna mye oppmerksomhet når dere først er sammen, vil dere jo kunne få et godt forhold til dem. Og når barna blir eldre, kan de jo reise alene og besøke dere, det vil de sikkert synes er spennende.

Jeg har ikke stilt noe som helst krav til mine barns tanter/onkler. Mine søsken er veldig interesserte, selv om de bor et stykke unna reiser de ofte på besøk. Søsken av barnas far er ikke spesielt interesserte, de sees kun til bursdager o.l. Jeg mener det får være opp til hver enkelt hvor mye de vil engasjere seg, man kan ikke kreve noe. Men jeg tror i alle fall mine søsken og barna mine har gjensidig glede av det gode forholdet de har fått.

[Teriyaki]

Forventer ikke noe som helst av tanter og onkler, men synes det er veldig koselig når de engasjerer seg i barnet mitt. Både for han og for deres del.

Nå bor min søster i Oslo og jeg i Bodø, og samboers søster har selv to små barn, så dette med at onkler/tanter skal passe er ikke noe vi tenker på i det hele tatt egentlig. Men hender vi passer yngste barnet til samboers søster da, hun har ikke like mye muligheter til å få pass til han som vi har til å få pass til vår.

Hadde min søster bodd i byen så hadde hun nok gjerne tatt han av og til, men det hadde ikke vært annet enn en stor bonus.

[LilleBallerina]

Her har vi ingen forventninger til tanter/onkler. Søsknene våre forventer heller ikke noe til de vi er tante/onkel til. Treffes noen få ganger i året pga lang avstand og gir bursdag/julegaver. Gir ikke for en formue, men hører jo hva de ønsker seg.

[AnonymBruker]

Ja, jeg har sikkert hatt høye forventninger til tanter og onkler (men det var før, nå har jeg ingen...), men disse forventningene var jo da basert på tidligere erfaring og krav fra den gang de hadde småbarn Da var det ikke grenser for hvor mye de mente man skulle stille opp, men nå når deres barn er store og jeg har små, så kan jeg telle på 1 finger hvor mange ganger barnas 6 tanter/onkler (ikke inkl inngifte...) har tilbudt barnevakt eller noe som helst av hjelp eller støtte... Helt ærlig så synes jeg det er kjipt. Ikke fordi de er tanter/onkler, men mest fordi det faktisk hadde vært hyggelig gjort for sin søster å la henne og mannen ha en frikveld eller rett og slett en høflig gest av husgjester som blir en uke på vår regning....

Ellers kan det jo være at TS rett og slett er hårsår på dette området og tolker alt negativt.. Ja, om noen spør hva barna ønsker seg så sier jeg det. Vil ikke ts følge råd, så får de la være å spørre og gjøre sin greie. ja, det er mye enklere for ts å reise til familien enn omvendt. Er det så ille at de faktisk ønsker at de skal komme på besøk? Har man bosatt seg langt unna familie, så må man neste regne med en litt ekstra innsats for å holde kontakten. Rettferdig? Kanskje ikke, men min erfaring er at slik er det i praksis.

Forøvrig stusser jeg litt på ts' økonomiargumentasjon. Godt betalte jobber med 3 uker ferie (really?) og hus som er dyrere enn leiebolig langt ute i gokk? Greit nok, har ikke ts lyst til å bruke tid og penger på samboers familie så får hun heller være ærlig om det. Ikke lage bortforklaringer. For det er jo tydelig at "problemene" dukket opp etter at hun ble involvert med samboeren...

Anonymous poster hash: 3b07a...283

[AnonymBruker]

Ja, jeg har sikkert hatt høye forventninger til tanter og onkler (men det var før, nå har jeg ingen...), men disse forventningene var jo da basert på tidligere erfaring og krav fra den gang de hadde småbarn Da var det ikke grenser for hvor mye de mente man skulle stille opp, men nå når deres barn er store og jeg har små, så kan jeg telle på 1 finger hvor mange ganger barnas 6 tanter/onkler (ikke inkl inngifte...) har tilbudt barnevakt eller noe som helst av hjelp eller støtte... Helt ærlig så synes jeg det er kjipt. Ikke fordi de er tanter/onkler, men mest fordi det faktisk hadde vært hyggelig gjort for sin søster å la henne og mannen ha en frikveld eller rett og slett en høflig gest av husgjester som blir en uke på vår regning....

Ellers kan det jo være at TS rett og slett er hårsår på dette området og tolker alt negativt.. Ja, om noen spør hva barna ønsker seg så sier jeg det. Vil ikke ts følge råd, så får de la være å spørre og gjøre sin greie. ja, det er mye enklere for ts å reise til familien enn omvendt. Er det så ille at de faktisk ønsker at de skal komme på besøk? Har man bosatt seg langt unna familie, så må man neste regne med en litt ekstra innsats for å holde kontakten. Rettferdig? Kanskje ikke, men min erfaring er at slik er det i praksis.

Forøvrig stusser jeg litt på ts' økonomiargumentasjon. Godt betalte jobber med 3 uker ferie (really?) og hus som er dyrere enn leiebolig langt ute i gokk? Greit nok, har ikke ts lyst til å bruke tid og penger på samboers familie så får hun heller være ærlig om det. Ikke lage bortforklaringer. For det er jo tydelig at "problemene" dukket opp etter at hun ble involvert med samboeren...

Anonymous poster hash: 3b07a...283

Ts her. Har jeg sagt noe om "godt" betalt jobb? Uansett er snakk om at vi har en bedrift så er vanskelig og noen ganger umulig å ta ferie. Hva som var så rart med at vi hadde bedre råd når vi leide? 7000 i mnd inkl Internett, strøm og tv. I motsetning til huslån, kommunale avgifter, forsikring, Internett og strøm som vi ikke betalte tidligere. Sier seg selv at vi hadde bedre råd før huskjøp.

Det er heller ikke bare vi som har "valgt" å flytte fra familie, min samboers familie har også flyttet langt fra familie og vi har endt opp i forskjellige deler av landet. Det er ikke snakk om å ikke ønske tid med familien, men å ha mulighet! Og når det kommer til gaver er det lite rom for tolkning når det blir sagt "vi har funnet vintersko, du kan sette over 800 kr".

Men du kan jo såklart lete etter alt som er lite troverdig i innlegget mitt hvis du ønsker det da..

Anonymous poster hash: f1766...76d

[mara2012]

Jeg bor selv over 60 mil fra min egen familie, og har tre yngre søsken som jeg ikke har noe spesielt forhold til, pga. aldersforskjellen og avstanden mellom oss. Dermed har ikke de noe forhold til mitt barn heller.

Skal man få ett godt forhold til nieser/nevøer, forutsetter det at man bor nær hverandre å derfor kan pleie alle familieforhold. At dere reiser 120 mil og også sitter barnevakt mens dere er der, høres jo veldig sært ut. Jeg tror nok avstand fra familien har sine konsekvenser, jeg føler ikke at jeg kjenner mine egne tanter og onkler så godt heller, nettopp fordi vi sees så sjeldent.