Forventninger til tanter/onkler

[AnonymBruker]

Jeg har en treåring og en enslig bror uten barn. Vi sees 4-5 ganger i året. Jeg forventer av min bror at han tilbringer tid med vesla når vi treffes (som regel vi som besøker min familie, som alle bor på samme lille sted), noe han gjør med glede. Ellers forventer jeg jo at det kommer gave til jul/bursdag, men ønskelista som blir presentert inneholder pysj/leker/matboks i klassen langt under 500kr. Som regel kjøper han faktisk noe småtteri i tillegg fordi han syntes gaven ble for liten

Vesla og onkel har et veldig godt forhold, til tross for at de sees sjelden og gavene ikke er store/dyre. Fordi han prioriterer henne og det er kvalitet over tiden de tilbringer sammen. Han passer henne ikke, lager ikke mat, har ikke skiftet en eneste bleie, men skjemmer henne fullstendig bort på det viktigste et barn kan få - oppmerksomhet i fleng!

Anonymous poster hash: be58a...6b0

[Vera Vinge]

Det har egentlig aldri falt meg inn å forvente barnevakt fra tanter og onkler. Besteforeldre syns jeg nå godt kan stille opp i blant av ren plikt (men jeg syns mange forventer for mye der også), men å bli sur for at onkler og tanter aldri passer, syns jeg er rimelig spesielt.

Ingen av mannens søsken har passet våre barn, selv om begge bor innen en halvtimes kjøring og den ene er barnløs. Og det har jeg aldri tenkt noe på før denne tråden. Men de viser jo interesse for barna, og det er koselig. Min bror har faktisk passet det eldste barnet mitt ved noen anledninger, som at han har levert barnet i barnehage noen ganger når han har bodd hos oss (noe han gjør noen dager/en uke her og der en del ganger i året). Det har jeg satt veldig pris på, men ikke tatt for gitt.

[oslojente1980]

Datteren min på 8 år har 1 onkel på min side, altsa min bror på 27år. Han er singel og bor i egen leilighet. Sjenerelt lite opptatt av min datter. Trist for hun har alltid vært opptatt av han. Jeg skulle ønske at han kunne gi henne "litt" oppmerksomhet når vi treffes..

Hun har en onkel til på pappaen sin side( vi bor hver for oss). Jeg vet at de treffes med familiene av og til. Kanksje han er mer til stede, han er pappa selv.

Samboeren min har en søster som er tante til hans barn. Hun er helt fantastisk mot min datter. Så hun blir som en tante :-)

[AnonymBruker]

Det stilles helt urimelige krav til dere. Ingen kan forvente at dere skal reise så lang for å treffe disse barna flere ganger i året. Det høres jo helt vilt ut. Jeg hadde ikke brydd meg om dette i det hele tatt. Selvsagt er det gøy å ha godt forhold til nieser/nevøer, men det er jo vanskelig når man bor så langt vekke fra hverandre.

Jeg er ellers singel, nærmer meg 40 år, ingen egne barn og har 5 tantebarn. Bor i gangavstand til alle og har muligens et noe unormalt godt forhold til den lille flokken. Alle barna er barneskole og barnehagebarn. Ser dem minst en gang i uka og ofte 2 dager i helgene, gjerne mange timer i strekk. Kan godt tilbringe hele lørdagen sammen med barna og foreldrene. Reiser videre på ferier sammen med dem, tar barna med meg på hyttetur og andre ting. Dette er fordi jeg ønsker det selv, barna elsker å være med/hos meg og foreldrene er veldig klar over at de er heldige som har meg til å stille opp nesten når som helst. De tar meg ikke som en selvfølge i det hele tatt.

Dette betyr jo at jeg har hatt et utrolig bra forhold til alle barna helt fra de var babyer. De kjenner meg godt og jeg kjenner deres vaner og rutiner. Er derfor ingen problemer å passe dem f.eks en langhelg dersom behov. Jeg kan ikke få egne barn og bruker derfor energien på nieser og nevøer. Hadde ofret livet mitt for alle 5 uten tvil. Men dette er jo bla på grunn av at vi bor så nært hverandre og at jeg også alltid har hatt nært forhold til mine søsken. Dersom vi bodde mange mil fra hverandre sier det seg selv at jeg aldri ville fått slikt forhold til barna. Føler meg heldig og synes det blir stilt helt urimelige krav til dere TS. Prisen på gaver må også nevnes. Helt sprøtt. Dere bestemmer hva dere vil kjøpe og hvor mye det skal koste. Tusen kroner per gave er ikke normalt i min verden.

Anonymous poster hash: 27668...d08

[Sol79]

Jeg bor 30 mil eller fire timers kjøretur unna mine tantebarn. Jeg var tante i 8 år før jeg fikk egne barn, og var det eneste søskenet på begge sider som ikke hadde egne barn, så jeg var virkelig supertanten. Jeg hadde god tid til de når vi var sammen og hadde alltid de kuleste gavene, en leke etter barnets ønske og noe klær etter mors forslag til ca 1000 tilsammen. Nå har jeg egne barn og er travelt opptatt med amming, bleieskift osv hver gang vi treffes, og det er litt kjedelig siden vi treffes bare en gang i måneden eller annenhver måned. Søstra mi og samboeren har tilsammen 7 nieser/nevøer så det sier seg selv at de ikke kan bruke en tusenlapp på hvert barn, og det har jeg også sagt fra om at det forventes ikke. Pga avstanden får jeg ikke vært barnevakt så ofte som ønskelig, men henter gjerne i barnehage/sfo om jeg er der på ukedager og om foreldrene er på weekendtur så er de gjerne hos oss.

[Ruccula]

Jeg har selv 6 onkler og tanter fordelt på min mors og fars side...

jeg har aldri noen gang blitt passet av dem da jeg var liten

Jeg har aldri noen gang fått gave av dem

og de har aldri noen gang kommet for å besøke meg da jeg var liten..

Så jeg må si at mine forventninger til min egen bror når jeg selv får barn er svært små. Han får bidra med det han har lyst til. Det er ikke hans problem hvis jeg får barn

[PrinsesseNila]

Tanter og onkler er bare "bonus" som Zereta sier. En kan og burde egentlig ikke forvente noe som helst.

Jeg har en tante som jeg faktisk bor i samme by som men jeg ikke har sett eller hatt kontakt med på 6(?) år, og i oppveksten fikk jeg alltid en liten gave til jul (200-300kr tenker jeg) og jeg så henne kanskje annenhvert år.

Tanter/onkler som bor lenger vekke får jeg bursdagsgave av dersom jeg er der rundt bursdagstider (verdi rundt 500kr), og jeg ser dem 1-2 ganger i året.

All oppmerksomhet, besøk og gaver er bonus, ikke selvfølge i mine øyne, spesielt om en ikke bor i nærheten av hverandre Dersom jeg får barn en dag forventer jeg ikke at søsteren min skal kommer 400km for å besøke nevøen/niesen sin, ikke at hun skal passe barnet mens hun eventuelt er her, eller ekstravagante gaver.

Den rollen du TS beskriver at de forventer virker mer som besteforeldre-rollen enn tante og onkel-rollen for å være ærlig

[AnonymBruker]

Må ærlig innrømme at jeg ikke er så flink med tantebarna. Jeg sender en liten ting til de til jul, men glemmer som oftest bursdager (det er maaaaaange av dem). Jeg stiller aldri opp som barnevakt (om ikke krise, eks. legevakt når jeg allerede er der) og har heller ikke lyst til å gjøre det. Jeg blir bare sliten å være rundt dem å synes de er lite interessante frem til de er voksne nok til å føre en samtale med (12-13)

Anonymous poster hash: b6ae8...abb

[AnonymBruker]

Jeg syns de hørtes kjempekravstore ut. Jeg bor nært mine tantebarn, men ser dem veldig sjelden, og det er fullt ut akspetert, det er jo ikke jeg som har fått unger.

Anonymous poster hash: eeac4...c02

[Gjest Dorey]

De høres jo helt spinnville ut, TS!

Vi krever ingenting av onklene til barnet vårt (jeg og far har kun brødre), men jeg blir utrolig glad for at de er så glade i sønnen vår og tilbringer mye tid med ham Onkler/tanter er kun en bonus