Berg og dalbanen

[Gjest Liljedugg]

Ja, da lot jeg meg friste og begynner freidig på en dagbok.

Akkurat nå er jeg klar for myk hodepute og 1,80 bred dobbelseng. Vet ikke hvorfor, men kanskje fordi jeg kranglet hissig og rabiat med Carl Gustav (min mann) i går og utover i de små nattetimer, og fikk hodepine som sitter i som en skrustikke (alkoholfri krangel).

Han snorker nå, CG, mannen jeg bor sammen med men som jeg ikke vet om jeg bor sammen med til neste år eller om femti år. Vi er litt ute og kjører, og mistolker hverandre stadig vekk.

Men ofte igjen, er vi perlevenner.

Forskjellige. Hvert sitt språk. Da sexlivet dabbet av og hverdagen overtok, vet jeg ikke helt hvor vi er. Jeg vet ikke hvorfor jeg er sammen med en mann, når jeg ikke får bekreftet at jeg er en kvinne mer. :-? Og jeg vet ikke om jeg kjenner Carl Gustav. (Huff, det navnet gir meg grøsninger, må vel kalle han noe annet når jeg finner på noe som passer...)

Kan love at dette blir den kjedeligste dagboka på Kg, men er likevel glad når folk stikker innom.

Liljedugg.

[Fredslilja]

Nesten litt navnesøster du

Gratulerer med ny dagbok!

Klem fra lilja

[Diaz]

Gratulerer som dagbokskriver

Håper du og GC finner ut av tingene og blir kjærester igjen, lykke til hvertfall, uansett hva som skjer.

:blomst_opp: fra Betty

[Arkana]

Hei Liljedugg, gratulerer med dagbok! :-)

[Gjest 1111]

Gratulerer med ny dagbok!

Får håpe ting ordner seg mellom deg og mannen.

Ha en fin helg

[Gjest Liljedugg]

Takk for hilsninger. :-)

Det har vært så travle dager nå, at jeg ikke har hatt tid til å frekventere internett og særlig ikke Kg.

Det går bedre med meg og CG, som nå heter Kiefer Sutherland i stedet... (KS). Vi kommuniserer litt bedre, koser litt, og akkurat nå står KS og lager middag. Jeg er ikke sulten. Har sovet og føler ikke for noe spiselig og i alle fall ikke varm mat. Ikke nå.

Det ser litt dårlig ut for det nystartede dagbok-prosjektet mitt. Men jeg får prøve en stund til og se hva som kommer ut av det.

Merkelig hvor mye en telefon kan ringe når man tar seg en lur, og hvor stille det blir straks man står opp...

Liljedugg

[Mel-anie]

Grattis med dagbok, og en hilsen til deg på søndagskvelden.

[Gjest Liljedugg]

Takk for alle hilsner... :-)

Travle dager her hjemme. Besøk har vi også nå. Så kg kommer i siste rekke...

Litt synd, men til høsten får jeg ta det igjen. Liker å være her, ha god tid...

Drømte at Kiefer Sutherland (mannen min) VAR Kiefer Sutherland...i virkeligheten...

Han likner faktisk litt. Helt sant, altså...

Vet ikke hvordan det vil gå med oss. Det er oss begge to, ikke bare han. Min egen negative energi, kan gjøre huset fysisk iskaldt, og jeg antar at også han er var for stemninger. Så jeg prøver å endre meg.

Trekke fram det positive, og gå inn i meg selv.

For jeg kan jo ikke begynne med HAN.

Men nå må jeg jobbe. Tar en øl nå, for å kjøle meg litt. Holder på å male, går rundt i filler, men fingrene er for en gangs skyld malte...

LD

[-Fisken-]

Tittei!

[Gjest Liljedugg]

Denne dagboka jeg startet opp ble ikke bare-bare å gjennomføre...

For nå forandret Kg hele dagbokprofilen, slik at man nesten ikke finner fram...

Er sliten. Vært ute hele dagen... sola og par øl nå på tampen av dagen gjør vel sitt.

Dumt at man forandret dagbok-sidene... :-?

Før hadde vi jo naboer... nå er alle i samme "båt"... og det kan bli kaotisk...

Kanskje Hege med kollegaer omgjør det og finner tilbake til Gamle Dag(er)bøker, når folk slutter å skrive og lese dagbøkene til hverandre...

Det går jo an å håpe.

Intet nytt fra hjemmefronten forresten, unntatt at det går bra her.

Skal i seng nå.

Selv om det er rimelig tidlig på kvelden. (Ikke en eneste pm engang, kjedelige greier... men alle har vel nok med sitt...)

LD (snart under dyna).

[KalloRilla]

Nå har Frøken KalloRilla bestemt seg for å legge igjen en helgehilsen i dagbøkene til fjærn og nær.

Ha en fortreffelig helg og bruk den som best du kan Det skal i hvertfall jeg

[Gjest Liljedugg]

Jeg er så lei, og tappet for energi.

Slik har det vært lenge, som om energien blir sugd ut av meg straks den dukker opp...

Jeg spiser vitaminer, jada. Middag med grønnsaker og fisk. Men det hjelper ikke.

Trimmer, men er blitt latere enn på lenge...

Dårlig stemning her hjemme også. :-? Straks jeg ikke er enig med samboer (bedreviteren), blir han sur og mutt. Og slik er det alltid.

Vet ikke hvor lenge jeg orker dette.

To voksne mennsker skal kunne snakke sammen, ikke dette "tomrommet" som oppstår nesten hele tiden...

Fan. Jeg er jo en voksen kvinne. Som alltid har hatt egne meninger. Nå må jeg liksom tilpasse meg og tilpasse meg og skal helst tie også...

Det verste er at jeg har begynt å gjøre det, å tie... :-?

Det kan jo ikke gå i lengda.

Tror ikke lenger jeg bør være i forholdet, men er så vanskelig å gjøre det slutt.

Tror ikke på monogamiet lenger. Ikke for meg i alle fall.

Men hva tror jeg på. At jeg bør bli singel, og leve alene, før jeg forsvinner..?

Og vil det bli bedre da, eller er jeg fullstendig i klage- og offermodus...at det er det som feiler, og derfor alt går galt...

Vet ikke.

Ser det an. Ser det an, år etter år...

Det er patetisk. Jeg er ikke i humør. Og jeg har ikke energi, ikke til å bestemme meg heller.

Jeg tror ikke samboer er så forbannet glad i meg at det gjør noe. Egentlig er han typen som kunne hatt hvem som helst, nesten, bare det var et hunkjønn, som jattet med han...

Skal ikke skrive mer. Er så stygg i tankene. Men grunnen til at jeg sier det, at "bare det var en som jattet med han", er fordi jeg er 99 % sikker, pga. ting jeg har hørt for noen år tilbake.

Jeg er en dust, føler meg som en uselvstendig en i tillegg... Men jeg VET at det vil bli et oppgjør. Det må komme, men jeg vet ikke når. Det handler like mye om meg (mest om meg), og min egen binding og nevroser.

LD

[KalloRilla]

Jeg har vært i tildels samme situasjon som du beskriver her. Jeg så det ann og så det ann. Det jeg fant ut tilslutt av at det beste jeg kunne gjøre var å bryte opp. Jeg er et menneske, jeg er verdifull og det er ingen andre menesker som har lov til å ødelegge mitt dyrebare liv. Jeg mener det er det som skjer når en tier i hjel hverdagen.

Jeg er ikke så naiv at jeg flykter bare det er en liten motbakke, men jeg vet at vedvarer det over tid, og det ikke er kommunikasjon tilstede så er ikke forholdet liv laga. Jeg tør påstå at en har det bedre som singel da.

Lykke til og husk i dagboken kan du skrive det du selv ønsker - uansett om det er positive eller negative tanker

[Gjest Liljedugg]

Takk for trøstende ord, KarroRilla. :-)

Jeg er klar over det. Det sliter vel på begge. Ikke bare meg.

Jeg pleier tenke når det er som verst, at hva er vitsen... To voksne mennesker som skal vie seg, når man føler man stanger mot veggen, og fortielser blir en del av dagene.

Mine fortielser og "stilltiende samtykkelse" blir til slutt en negativ energi, som ikke er lett å bli kvitt... Den omslutter alt...

Jeg føler jeg blir syk... svak, fysisk også. Kvalm. Energiløs. Så meg i speilet i sted, blek og med en rar skjelving i halsgropa... Dusja, og ble litt bedre. Men kvalm da jeg gikk tur.

Kanskje vi er for forskjellige. Men jeg har ikke lyst på noe nytt forhold. Der er jeg klar. Jeg orker ikke den gamle fella en gang til. Alt så vel i starten, og så kommer hverdagen. Jeg lar meg så lett påvirke. (Er fisk...men tror vel ikke på det der egentlig)

Tror ikke jeg passer sammen med menn. Annet enn rent vennskapelig.

Vet ikke. Det er sent, jeg skal legge meg. (Sier vet ikke. Men jeg vet at jeg ikke passer i et forhold. Jeg er for skeptisk, for såret, for forutinntatt nå...)

Hvorfor må man prøve så mye? Hvorfor må man tilpasse seg, og gi seg, eller lage tåpelige kompromisser...!

Skrev om isolasjon og uenighet på Hjem og hage, skal gjøre det selv, isolere de rørene, og ikke si noe. Ikke ett ord.

(Men da blir det bråk, dvs. stillhet her. Det kan jeg love.)

Legge meg...

[Gjest Liljedugg]

Er slutt mellom oss...

Samboer (sb) var muggen og mutt og kort, hele dag, eller fra min første innvending til noe han mente....

Jeg spurte hva det var, etter noen timer, og fikk det vanlige svaret, stressa...

Men det skal vel f... ikke alltid gå utover stemninga, gå utover meg, og man trenger ikke svare kort, kort og "kaldt", mente jeg.

Jeg orker ikke mer.

Vet ikke hva jeg skal si, for det er bare halv time siden.

Jeg sa jeg var lei alt han "mener å vite best", og han vrir på alt jeg sier. Sa jeg var lei han.

Han svarte at han også var lei meg.

Da så, jeg visste jo det, man går ikke og koker og er taus i dager og uker, uten at det er noe.

Men han påstår at JEG er negativ. Ja, er nok det, til en viss grad.

Men det begynner alltid med at jeg prater helt vanlig om at vi f.eks. ikke har råd, eller må spare, eller hvordan vi skal gjøre ting, da blir han sur, og trekker seg tilbake og vil ikke prate...

Sånn orker jeg ikke ha det.

Blir sjuk av det.

Nå vet jeg ikke hva som skjer.

Må reise vekk, eller be noen komme hit, eller vet ikke, vet ikke noe, når samboer flytter og hvor, hva han har TENKT...(noe har han sikkert tenkt mens han har gått rundt i kokemodus og vært gretten og bedriten)

Jeg får reise vekk. Og ting henger, masse halvferdige påbegynte prosjekt i regi av sb.

Han skulle begynne enda noe nytt igår, noe unødvendig akkurat NÅ.

Men det er visst galt at jeg sier fra, og prøver gjøre ting i logisk rekkefølge...

Faen.

Men siden han også føler at han er lei, så er det kanskje det beste, for begge, over tid, at vi skilles...

Skulle ønske vi kunne skilles som venner, men vet ikke.

Det får gå som det går, får bare være sånn.

(akkurat nå vet jeg ikke hva jeg føler engang... er bare tom, og varm i hodet)

Fikk beskyldninger, at jeg aldri gjør noe (jeg jobber, og har hanglet fysisk i det siste, smerter, kvalme, feber)...

Ja ja.

Lat honom fare.

Thats life.

Vet ikke hva jeg gjør nå.

(Hva gjør man...)

[Diaz]

Uff så trist :trøste:

Har ikke mye trøst og komme med annet at du får forsøke og ta vare på deg selv gjennom denne prosessen, uansett hva utfallet skulle bli

[KalloRilla]

Sender over en god varm , og må innrømme at utfra det du har skrevet her vil jeg tro dette var det beste. Når ikke kommunisksjonen fungerer er nok dessverre ikke noe forhold liv laget.

Jeg vet og at det blir overgang nå fra å være i samboer til å være singel, men du vil klare dette. Du vil komme til å se at du har det bedre som singel når ting har roet seg litt og du har kommet over den verste kneika.

Nå vet ikke jeg hvordan du har det mht nettverk rundt deg, men ta kontakt med venner. Begynn å gjør de ting du liker, men har savnet fordi det ikke har passet inn i samboer tilværelsen osv.

Ønsker deg alt godt og følger med deg her inne

[Gjest Liljedugg]

Takk Betty, og KaroRilla.

Det virker som vi er enige, for en gangs skyld...

Da var det kanskje bare bra...

Er ganske vissen, og kjenner at jeg tenker praktiske ting, henger alt på det nå...

Jeg har ikke råd å bli boende her, må flytte. Og vi har bare bodd her siden i vår, så jeg har ikke noe solid nettverk akkurat. Telefonkontakt blir ikke det samme.

Vi er visst ikke akkurat uvenner nå, tror jeg. Men er redd jeg blir sittende her uten internett osv. Kan ikke særlig data, men vet det er et modem inni pcen min.

Jeg kjenner han ikke på dette området, vet ikke hvordan han tar det her. Om han drar med minst mulig ting i en søppelsekk klokka to på natta, eller om han prøver å gjøre det greit, for oss begge...

Egentlig er vi jo gode venner, hvis vi bare ikke var blitt kjærester og hadde forelsket oss, og hvis vi ikke begge var litt sære...

Jeg kjenner jeg blir litt sprø av å ta alt innover meg, redd for å ikke takle dette. Men har vært gjennom brudd før og klarte det da...

Men da bodde jeg ikke på et sted hvor jeg kun har noen kollegaer, som jeg ikke snakker med om slike ting...

Nå er jeg både redd for at det er slutt, og redd for at det skal bli bra igjen, og det samme som før... :o

[Gjest Liljedugg]

Det virker nesten som han unnviker meg. Spiller dataspill når jeg ser tv, og ser på tv når jeg kommer gående og setter meg ved min pc...

Men jeg ventet vel ikke at vi skulle kunne snakke nå, når vi ikke har kunnet det før... (han har latt det skinne igjennom at JEG er misfornøyd, mens han er den fornøyde. Jeg er visst den som klager på alt han gjør og alltid er negativ, mens han er den som ordner og gjør ting, mens jeg gjør ingenting... Han har også sagt at han kan overta husarbeidet, men jeg har aldri klaget på at jeg gjør mest husarbeid...

Jeg kjenner meg ikke igjen, helt... men (og i tillegg til husarbeid, så har jeg tatt meg av en del oppussing, jeg også, pluss jobb og hage og gjester hele sommeren...)

Og nå har han sagt at JEG får skrive liste over ting vi skal fordele, som om det er mitt ansvar, og som om jeg har noen oversikt. Skal foreslå at vi selger hele ruklet, og deler fifty/fifty, minus noen ting jeg vet jeg eier, og han eier...)

Jeg skal aldri mer date en mann. Ikke komme i nærheten av engang. Er redd jeg ikke har lært et kvidder, og at jeg roter meg bort i en annen før eller siden, og så blir det på samme måten, med små variasjoner. Låst.

Vet ikke helt. Sitter og tenker kanskje vi burde prøve å komme oss gjennom vinteren. Se det an. Men se an hva... :-?

Dessuten tror jeg han er interessert i å ende dette forholdet. Tror han har vært det lenge. Denne muttheta og kulda som omgir han (bortsett fra noen timer hvor han glimter til, nesten som før).

Jeg er mer vant til å ta en diskusjon, og bli ferdig med det. Vet nesten ikke hva jeg er vant til, er bare rot i hodet mitt nå.

Prøver la være tenke...

LD

[Gjest Liljedugg]

Er venner, samtaler som vanlig uten undertoner i alle fall...

Men han ymtet frampå at vi flytter, sammen, til et nytt sted.

Tja... vet ikke.

Jeg må tenke, og tror ikke han venter noe svar.

Ikke nå, i alle fall. Faktisk aner jeg ikke hva som er det beste, men jeg regner med at nissen følger med på lasset uansett hvor vi befinner oss...

I følge menn er de sjelden ulykkelige i parforhold, mens kvinnene deres er det... litt rart. Er menn så enkle eller har de dannet et så stereotypt bilde av oss, at de velger å se oss med tjukke briller på...(og lytter ikke til hva vi sier, derfor får de sjokk når bruddet kommer...) Det er liksom deres ansvar at vi er lykkelige, og gjør de alt etter beste evne som de mener er rett, så BØR vi være lykkelige...

LD