større barn og kresenhet

[AnonymBruker]

Vi har en sønn på ni år som i det siste har blitt kresen på middagsmat. Hvordan løser dere slike problemer. Jeg synes han kan spise noe av det vi har på bordet og heller vente til kveldsmat med å spise. Han velger da å ikke spise noe og blir da veldig sur og gretten. Det blir fort også en litt amper stemning ved matbordet også. Hva gjør dere? Lar ungene forsyne seg med noe annet eller lar dem vente til neste måltid. Vi kan jo ikke bare ha pølser eller spaghetti til middag hver dag.

Anonymous poster hash: 148af...85d

[Prestekragen]

Herlighet. Er han sulten nok, så spiser han det han får. Da hadde jeg sagt "neivel, spiser du ikke det her er du ikke sulten nok, du får ikke noe annet bare fordi du nekter og sutrer." Hadde vært uaktuelt for min del iallefall. Dagens barn......

[minister-mio]

Dette blir man vel skutt for her men, jeg hadde ikke orka en gretten unge. Jeg hadde bedt han smøre seg ei skive hvis han ikke ville ha maten vi hadde.

[Prestekragen]

Dette blir man vel skutt for her men, jeg hadde ikke orka en gretten unge. Jeg hadde bedt han smøre seg ei skive hvis han ikke ville ha maten vi hadde.

Kan jo bare be ungen gå fra bordet så man slipper å høre på grettenheten?

[minister-mio]

Kan jo bare be ungen gå fra bordet så man slipper å høre på grettenheten?

Jeg ser da barnet mitt mellom middag og kveldsmat

[absinthia]

De har vært nødt til å spise av det som er på bordet. Til og med mannen i huset må klare seg med grønnsaker, poteter og saus eller annet tilbehør, innimellom, da han ikke spiser fisk, fugl eller får. Han er heldigvis svært glad i grønnsaker

Jeg og de to eldste spiser omtrent alt , mens de to yngste har vært skeptiske til alt mulig, så jeg sniker innimellom inn litt ekstra tilbehør til måltidet, som jeg vet at de liker.

[Polly Ester]

Dette blir man vel skutt for her men, jeg hadde ikke orka en gretten unge. Jeg hadde bedt han smøre seg ei skive hvis han ikke ville ha maten vi hadde.

Da får vi stå ved siden av hverandre og bli skutt begge to...

[John Galt]

Dette er alltid foreldrenes feil.

Barn fra ulike deler av verden, spiser det de får der de vokser opp.

Barna mine som nærmer seg tenårene, spiser alt de blir servert, hjemme og borte.

Alltid ren tallerken når de er ferdige.

Hører med til oppdragelsen, etter min mening.

Holder nå på å omvende barna til min nye kone,

ikke lett, når de har fått bestemme selv i 10 år, hva de liker og ikke liker.

Men i løpet av et par år er det nok på stell der og.

[AnonymBruker]

Barnet mitt (7 år) må smake på alt, men om hun f.eks ikke liker kylling tikka masala, så får hun spise risen.

Det går nok seg til etterhvert uansett. Man skal ALDRI tvinge et barn til å spise, da får barnet bare et problematisk forhold til mat og kan utvikle spiseforstyrrelser.

Vi voksne liker og spiser jo ikke alt vi heller, så hvorfor skal man på død og liv absolutt tvinge barn til å spise alt?

og noen ganger er det sånn at man blir direkte kvalm av enkelte matvarer (ja, smakssansen utvikler seg, og jeg tror/mener at det også kan utvikle seg til at man plutselig ikke liker noe man likte før).

Anonymous poster hash: c39cf...6cd

[skruf]

Størstejenta her i huset er kresen, og har alltid vært det. Likevel er det ikke noe ekstraservice, og hun får heller ikke ta seg ei skive istedet for middag. Hun får spise av det som står på bordet, om det så er ris og saus. Har aldri laget spesialkost til henne, og har heller aldri laget noe styr utav det. Høres rart ut at det skal være ingenting på et middagsbord som ikke kan spises.

Minstejenta er heldigvis altspisende.

Rart egentlig at to unger som har vokst opp med samme kostholdet og samme rutinene kan være så totalt forskjellige i matveien.

[AnonymBruker]

De må smake, har som regel lagd noe de liker (enten ulike versjoner av maten eller flere deler) eller de får en brødskive etterpå. Det viktigste er at de får mat og riktig næring.

Anonymous poster hash: 6babb...ea3

[Gjest Magdalene]

Her spises det som blir servert. Alle liker noe på bordet.

Neste måltid er kveldsmat.

[John Galt]

Det er ikke snakk om å tvinge noen til å spise,,,

Men alle kan motiveres og endre oppfattelse.

Alle problemer er alltid et sted mellom ørene.

[Papputen]

Dette er et velkjent problem i alle hjem med barn.

Jeg har tre barn, og to av de spiser stort sett alt, men den ene er meget kresen blitt.

Jeg mistenker at han ikke vil smake på noe nytt.

Han er litt sånn med klær og, vil ikke bytte bukse, men når han først har byttet bukse, så vil han ikke bytte igjen neste dag...

Tenker dette er en kombinasjon av personlighet og oppdragelse.

Man kan selvfølgelig få barna til å spise det du vil. Hvordan blir måltidene da? Ikke preget av hygge og kos i hvert fall.

Min kresenfis er glad i mat, men ikke nødvedigvis nye smaker. Han må spise enkelte ting han ikke vil ha, med tanke på grønnsaker, og for å få et nogenlunne balansert kosthold. Og dette kan føre til uhygge, men ikke ved alle måltider. Han har også lært at han slipper mine argusøyne når han tar en bit eller to, og blir ferdig med det. Men veien dit har vært lang.

En tankevekker er at unge voksene vender ofte tilbake til det kostholdet de hadde som barn, når de selv får barn...

Kanskje en og annen kamp er lønt å ta??

Endret 9. oktober 2014 av Papputen

[Gjest Riskjeks]

Dette er alltid foreldrenes feil.

Barn fra ulike deler av verden, spiser det de får der de vokser opp.

Barna mine som nærmer seg tenårene, spiser alt de blir servert, hjemme og borte.

Alltid ren tallerken når de er ferdige.

Hører med til oppdragelsen, etter min mening.

Holder nå på å omvende barna til min nye kone,

ikke lett, når de har fått bestemme selv i 10 år, hva de liker og ikke liker.

Men i løpet av et par år er det nok på stell der og.

Hva i all verden får deg til å tro at barn i andre land spiser alt de får? Selvsagt finnes det kresne barn i hele verden. Det er heller ikke slik at alle som ikke bor i vestlige land lever på randen av utsulting og spiser alt de kan skrape sammen...

Kresenhet handler mye om hvordan man er som person, og om hvordan maten smaker for en. Hva slags mat man får servert hjemme/foreldrenes holdninger til spising, er bare en del av bildet. Hvordan forklarer du ellers søskenflokker der noen spiser alt, og andre er super-kresne?

Å tvinge barna til å spise opp alt, er oppskrift på utrivelige måltider, og på et problematisk forhold til mat på sikt.

Stakkars stebarna dine.

[Gjest Riskjeks]

Barna mine velger i alle fall hva de vil spise, men de får ikke noen annen mat hvis ikke de liker noe. Da må de vente til neste måltid.

[AnonymBruker]

Jeg lager ikke alternativ mat om ungene protesterer på middagen.

Da får de vente til kvelds. Eller spise de delene av middagen de liker.

Så får det bli at noen dager ble det brød og raita til middag. Andre dager ble det kjøtt uten tilbehør, og andre igjen så ble kun grønnsakene spist. Sånn alt i alt så får de i seg det de trenger.

Hadde de nektet å spise, for så å bli sinte og gretne, så hadde jeg nok bedt dem om å fjerne seg fra mitt nærvær, så fikk de heller være sure alene i ett annet rom.

Anonymous poster hash: 86693...a01

[AnonymBruker]

Det kan være veldig viktig å ta hensyn til barna i slike situasjoner. Selv slet jeg veldig med mat når jeg var lita, men hadde ikke ordforråd eller reffleksjonsevne til å kommunisere til foreldrene mine hva som var problemet. Jeg utviklet spiseproblemer, kastet nesten alltid opp når jeg måtte spise offentlig og ble tilslutt underernært (i tenårene) og måtte medisineres for dette. Skulle veldig ønske noen tok alvoret når jeg var lita, og kanskje kunne jobbet med meg for å finne næringsrik mat jeg likte.

Dette er ikke snakk om omsorgssvikt heller, høyt utdannet foreldre med penger og mat på bordet. Men de hadde bare den "nei, vettdu hva"- holdningen til problemet.

Jeg sliter fortsatt en del når det gjelder mat, rett og slett pga dårlige opplevelser. Men det er gjerne knyttet til å spise borte. Men elsker mat nå da. god mat, sunn mat, elsker det! Men skulle virkelig ønske min "kresenhet" ble tatt på alvor dengang..

Anonymous poster hash: e7494...8c8

[John Galt]

Hva i all verden får deg til å tro at barn i andre land spiser alt de får? Selvsagt finnes det kresne barn i hele verden. Det er heller ikke slik at alle som ikke bor i vestlige land lever på randen av utsulting og spiser alt de kan skrape sammen...

Kresenhet handler mye om hvordan man er som person, og om hvordan maten smaker for en. Hva slags mat man får servert hjemme/foreldrenes holdninger til spising, er bare en del av bildet. Hvordan forklarer du ellers søskenflokker der noen spiser alt, og andre er super-kresne?

Å tvinge barna til å spise opp alt, er oppskrift på utrivelige måltider, og på et problematisk forhold til mat på sikt.

Stakkars stebarna dine.

Jeg skrev følgende, Riskjeks,,,

Barn fra ulike deler av verden, spiser det de får der de vokser opp.

Betyr: at et barn (evt. fra Norge) som vokser opp eksempelvis blandt "innfødte" på en stillehavsøy vil spise samme maten de spiser der,, uansett hvordan det smaker.

Smaken er ikke "i maten" men i hjernen.

Jeg skrev også dette rett ovenfor innlegget ditt:

Det er ikke snakk om å tvinge noen til å spise,,,

Men alle kan motiveres og endre oppfattelse.

Alle problemer er alltid et sted mellom ørene.

[AnonymBruker]

Jeg prøver å lage ting alle liker/syns er ok. Men det er ingen mattvang i vårt hus. Jeg oppfordrer/frister til å smake på, men de får også lage seg en skive dersom de ønsker det.

Var selv et kresent barn, og husker hvor forjævelig det var for meg å måtte spise mat jeg ikke likte. Selv det å smake på var hardt nok noen ganger. Da jeg ble voksen ga kresenheten seg gradvis og nå spiser jeg det meste. Men har fortsatt problemer med enkelte konsistenser og også rå mat. Jeg er sikker på at det har svært lite med oppdragelse å gjøre. Noen bare er slik.

Jeg har inntrykk av at det er middager de fleste er kresne på. Det er ingenting i veien for å få inn litt grønnsaker som snacks på kvelden med dipp feks. Skjære opp frukt osv. Tiden rundt middagsbordet hos oss skal være hygge og matglede. Ingen kamp.

Anonymous poster hash: 56fe2...4a2