større barn og kresenhet

[Teriyaki]

Min er bare snart tre da, men her i hus lager vi ikke spesialkost hvis det er noe jeg vet han ikke er direkte begeistret for. Unntaket er vel hvis vi har pasta- og kyllingsalat til middag. Da legger jeg av det han liker i en egen skål, fordi det er håpløst å skulle sitte og plukke bort salatblader og rødløk.

Ellers legges alt på talerken hans, også spiser han det han liker. Går stort sett veldig greit. Han er ikke spesielt kresen, men ikke altetende heller.

Lager heller ikke noe nummer ut av det om han en dag skulle spise veldig lite. Han spiser så mye han vil ha, men må sitte og vente til vi voksne er ferdig å spise. Da glemmer han seg dessuten ofte av, og fortsetter å spise.

Endret 9. oktober 2014 av Teriyaki

[AnonymBruker]

Jeg har en 13 åring som det siste halve året, har blitt ekstremt kresen. Og jeg gir snart opp. Hun går heller uten mat enn å spise og. Så noe må jeg jo finne på.

Hun nekter å spise brød, samme hva slags type, ikke knekkebrød. Hun vil ha yoghurt eller hjemmelagde rundstykker.

Og til middag så blir det mindre og mindre hun liker. Blir ofte til at hun bare spiser tilbehøret.

Får nesten ikke i henne hverken frukt eller grønnsaker, noe som ikke var noe problem før. Men hun drikke smoothie, så blir gjerne det daglig.

Så er ikke så gøy å lage middag om dagen, jeg er enslig mor, og lillebroren er ganske sær han og, selvfølgelig liker de forskjellig mat og.

Anonymous poster hash: 4a19d...088

[Gjest Riskjeks]

Jeg skrev følgende, Riskjeks,,,

Barn fra ulike deler av verden, spiser det de får der de vokser opp.

Betyr: at et barn (evt. fra Norge) som vokser opp eksempelvis blandt "innfødte" på en stillehavsøy vil spise samme maten de spiser der,, uansett hvordan det smaker.

Smaken er ikke "i maten" men i hjernen.

Jeg skrev også dette rett ovenfor innlegget ditt:

Det er ikke snakk om å tvinge noen til å spise,,,

Men alle kan motiveres og endre oppfattelse.

Alle problemer er alltid et sted mellom ørene.

Hvis du bare mente at barn spiser ulike ting i de ulike landene, pga variasjoner i mattradisjon, skjønner jeg ikke hvorfor du mente det var relevant i en tråd som handlet om kresenhet? Selvsagt spiser folk ulike ting over hele verden, du kan da ikke mene at det er noe du må opplyse om? Det har jo ingenting med kresenhet å gjøre, men med ulike vaner. En annen mattradisjon vil ikke gjøre et barn hverken mer eller mindre kresent.

Vel, i innlegget jeg siterte, skrev du at barna måtte spise opp, og at det var foreldrenes feil om de ikke gjorde det. Kresenhet sitter ikke bare "mellom ørene", nei. Det sitter vel i stor grad i tungen... Alle mennesker har et ulikt antall smaksløker på tungen. Jo flere man har jo mer/sterkere smaker maten. Altså vil personer med mange smaksløker være mer tilbøyelig til å være kresne enn de med færre smaksløker, fordi alle smakene kommer mye bedre frem. Dette gjelder spesielt bitre smaker. Bitre smaker, som i mange grønnsaker, vin,øl, kaffe, etc er noe man må lære seg å like. Jo flere smaksløker man har, jo vanskeligere vil det være å lære seg å like dette.

[Teriyaki]

Det sitter vel i stor grad i tungen... Alle mennesker har et ulikt antall smaksløker på tungen. Jo flere man har jo mer/sterkere smaker maten. Altså vil personer med mange smaksløker være mer tilbøyelig til å være kresne enn de med færre smaksløker, fordi alle smakene kommer mye bedre frem. Dette gjelder spesielt bitre smaker. Bitre smaker, som i mange grønnsaker, vin,øl, kaffe, etc er noe man må lære seg å like. Jo flere smaksløker man har, jo vanskeligere vil det være å lære seg å like dette.

Dette var litt artig lesning, i grunn. Jeg var selv et ekstremt kresent barn, og er nok fortsatt kresen i mange øyne, selv om jeg nå spiser veldig mye, og det tross alt er sjeldent jeg kommer til middagsselskap og bare spiser saus og potet. Men ja, akkurat det har jeg gjort x antall ganger i oppveksten.

Det som er litt artig da, er at øl, brukte jeg ganske lang tid på å begynne å like. Eneste grunnen til at jeg vente meg til det, er at jeg var 17-18 år, tålte ikke sprit, men ville være med å drikke alkohol. Kaffe liker jeg fortsatt ikke. Hvis jeg skal kunne drikke kaffe, så må det være med masse masse sjokolade i for eksempel. De fleste iskaffer som andre synes er gode, synes jeg er bitter. Vanlig svart kaffe hadde aldri gått ned.

Aldri tenkt over at det kanskje er derfor jeg har vært så kresen. Altså, har alltid tenkt at jeg nok er mer følsom enn mange andre, men dette med kaffe og øl var nå litt artig. Grønnsaker har jeg ikke begynt å spise før voksen alder. Begynte gradvis å spise det fra jeg var sånn 18 år..Spiste ikke gulrøtter en gang, og det er jo ganske søtt.

[AnonymBruker]

Det kan være veldig viktig å ta hensyn til barna i slike situasjoner. Selv slet jeg veldig med mat når jeg var lita, men hadde ikke ordforråd eller reffleksjonsevne til å kommunisere til foreldrene mine hva som var problemet. Jeg utviklet spiseproblemer, kastet nesten alltid opp når jeg måtte spise offentlig og ble tilslutt underernært (i tenårene) og måtte medisineres for dette. Skulle veldig ønske noen tok alvoret når jeg var lita, og kanskje kunne jobbet med meg for å finne næringsrik mat jeg likte.

Anonymous poster hash: e7494...8c8

Hvordan skulle de gjort dette hvis du verken hadde ordforråd eller refleksjonsevne til å kommunisere hva som var problemet? Jeg synes det høres ut som du hører til unntakene, og ikke er den personen hvis erfaring man skal lage regler etter.

Anonymous poster hash: ccbdc...07d

[Gjest Riskjeks]

Dette var litt artig lesning, i grunn. Jeg var selv et ekstremt kresent barn, og er nok fortsatt kresen i mange øyne, selv om jeg nå spiser veldig mye, og det tross alt er sjeldent jeg kommer til middagsselskap og bare spiser saus og potet. Men ja, akkurat det har jeg gjort x antall ganger i oppveksten.

Det som er litt artig da, er at øl, brukte jeg ganske lang tid på å begynne å like. Eneste grunnen til at jeg vente meg til det, er at jeg var 17-18 år, tålte ikke sprit, men ville være med å drikke alkohol. Kaffe liker jeg fortsatt ikke. Hvis jeg skal kunne drikke kaffe, så må det være med masse masse sjokolade i for eksempel. De fleste iskaffer som andre synes er gode, synes jeg er bitter. Vanlig svart kaffe hadde aldri gått ned.

Aldri tenkt over at det kanskje er derfor jeg har vært så kresen. Altså, har alltid tenkt at jeg nok er mer følsom enn mange andre, men dette med kaffe og øl var nå litt artig. Grønnsaker har jeg ikke begynt å spise før voksen alder. Begynte gradvis å spise det fra jeg var sånn 18 år..Spiste ikke gulrøtter en gang, og det er jo ganske søtt.

Jeg har det på omtrent samme måte. Jeg liker hverken kaffe, øl eller vin. Kan til nød drikke kaffe hvis det er mer melk enn kaffe, pluss sukker, men jeg synes ikke det er godt. Svart kaffe er drepen...

Jeg liker en del grønnsaker, som tomater, agurk, avocado og gulrot, pluss poteter. Kan spise andre grønnsaker også, men liker dem ikke. Brokkoli f.eks, er helt grusomt. Men har lest at det er en veldig bitter grønnsak som mange ikke liker. Synes også sterk mat er veldig sterk, hvis du skjønner hva jeg mener...

Barn som nekter å spise brød/knekkebrød, men liker rundstykker (som nevnt av en bruker lenger opp i tråden), kan nok derimot ikke unnskylde seg med at de har mange smaksløker

[AnonymBruker]

Jeg har en 13 åring som det siste halve året, har blitt ekstremt kresen. Og jeg gir snart opp. Hun går heller uten mat enn å spise og. Så noe må jeg jo finne på.

Hun nekter å spise brød, samme hva slags type, ikke knekkebrød. Hun vil ha yoghurt eller hjemmelagde rundstykker.

Og til middag så blir det mindre og mindre hun liker. Blir ofte til at hun bare spiser tilbehøret.

Får nesten ikke i henne hverken frukt eller grønnsaker, noe som ikke var noe problem før. Men hun drikke smoothie, så blir gjerne det daglig.

Så er ikke så gøy å lage middag om dagen, jeg er enslig mor, og lillebroren er ganske sær han og, selvfølgelig liker de forskjellig mat og.

Anonymous poster hash: 4a19d...088

Her ville jge sagt til 13-åringen at hun fikk lage ting selv, rett og slett. Jeg ville overhodet ikke stått og laget hjemmelagde rundstykker fordi datteren min nektet å spise ordentlig brød.

Anonymous poster hash: ccbdc...07d

[Teriyaki]

Jeg har det på omtrent samme måte. Jeg liker hverken kaffe, øl eller vin. Kan til nød drikke kaffe hvis det er mer melk enn kaffe, pluss sukker, men jeg synes ikke det er godt. Svart kaffe er drepen...

Jeg liker en del grønnsaker, som tomater, agurk, avocado og gulrot, pluss poteter. Kan spise andre grønnsaker også, men liker dem ikke. Brokkoli f.eks, er helt grusomt. Men har lest at det er en veldig bitter grønnsak som mange ikke liker. Synes også sterk mat er veldig sterk, hvis du skjønner hva jeg mener...

Barn som nekter å spise brød/knekkebrød, men liker rundstykker (som nevnt av en bruker lenger opp i tråden), kan nok derimot ikke unnskylde seg med at de har mange smaksløker

Liker heller ikke vin. Da må det nærmest være helt uten garvesyre, men selv da er det ikke spesielt godt.

Nei, da er det vel heller det at de vil ha det som smaker best. Selv har jeg en slags vegring mot korn. Det er en veldig kraftig vegring. Klarer ikke spise brød med verken hele eller halve korn. Blir kvalm og får brekninger av det. Konsistensen som da er problemet. Slik har jeg vissnok vært fra jeg var baby. Elsker grov brødmat, men da må det være sånt som havregryn, sammalt hvete osv. Akkurat det har nok ikke noe med smaksløker å gjøre da. Bare en fryktelig særhet som jeg nok ikke klarer å legge av meg. Prøvde i årevis hver gang jeg var hos faren min, da han bare hadde kornbrød.

[Gjest Haaploes]

Man skal ALDRI tvinge et barn til å spise, da får barnet bare et problematisk forhold til mat og kan utvikle spiseforstyrrelser.

Anonymous poster hash: c39cf...6cd

Har du kilder på det?

[absinthia]

Dette er alltid foreldrenes feil.

Barn fra ulike deler av verden, spiser det de får der de vokser opp.

Barna mine som nærmer seg tenårene, spiser alt de blir servert, hjemme og borte.

Alltid ren tallerken når de er ferdige.

Hører med til oppdragelsen, etter min mening.

Holder nå på å omvende barna til min nye kone,

ikke lett, når de har fått bestemme selv i 10 år, hva de liker og ikke liker.

Men i løpet av et par år er det nok på stell der og.

Vet du hva? Jeg trodde også at mine eldste barn spiste alt mulig fordi det var jeg som hadde vært " flink" . De eldste barna mine spiste både sursild, lutefisk, alle mulige slags grønnsaker og salater og i det hele tatt det meste som man regner med at barn ofte ikke liker. Eldstemann var veldig selektiv til godteri, men det er jo bare bra.

Jeg var så utrolig fornøyd med meg selv og folk skrøt ofte over barna mine som var så altetende og lite kresne.

En dag fikk jeg en liten herremann som var kresen. Han spiste bare såvidt et par grønnsaker og potet, likte ikke ren fisk, rent kjøtt osv. Han er fortsatt kresen, men har lært seg til at en del ting må en smake på, selv om en ikke har tenkt å spise mye av det og han kommer nok til å være kresen noen år til. Minstebarnet er også skeptisk til å smake på ting og jeg er ikke så fryktelig sikker på at det kun er foreldrene det står på.

Eldste barna er forresten godt over middels interessert i mat den dag i dag og eksperimentere gjerne med å lage både smalahove og kjøper gjerne ukjente grønnsaker og frukt for å lære seg å bruke dem i mat. De har lagd mat på egenhånd siden de var ca 7 år. Nest minste liker også å lage mat, det er bare ikke alltid at han liker å spise maten han er med på å lage.

Angående å alltid være nødt til å spise opp, så kan dette være svært usunt. Har en barndomsvenninne som var og er svært overvektig, fordi hun alltid måtte spise opp siste rest på tallerkenen, selv om hun var mett fordi de voksne mente at dette var god bordskikk.

[Harlekin]

Dette er alltid foreldrenes feil.

Barn fra ulike deler av verden, spiser det de får der de vokser opp.

Barna mine som nærmer seg tenårene, spiser alt de blir servert, hjemme og borte.

Alltid ren tallerken når de er ferdige.

Hører med til oppdragelsen, etter min mening.

Holder nå på å omvende barna til min nye kone,

ikke lett, når de har fått bestemme selv i 10 år, hva de liker og ikke liker.

Men i løpet av et par år er det nok på stell der og.

Det er jo rimelig teit å skrive, når TS skriver at barnet hennes er blitt kresen I DET SISTE.

[Gjest Haaploes]

Angående å alltid være nødt til å spise opp, så kan dette være svært usunt. Har en barndomsvenninne som var og er svært overvektig, fordi hun alltid måtte spise opp siste rest på tallerkenen, selv om hun var mett fordi de voksne mente at dette var god bordskikk.

Det er vesentlig forskjell på det å bli bedt om å spise opp og det å bli bedt om å spise litt av alt. Er man mett så er man mett, å være kresen er noe helt annet.