Erfaringer med medisinsk abort. Jeg er så redd...

[AnonymBruker]

Takk :)Ikke dritbra. Ligger bare hjemme og spyr mens jeg gruer meg masse, masse til i morgen da det smertefulle skal skje Er så redd at jeg ikke aner hva jeg skal gjøre! Anonymous poster hash: 5d8df...7f0

Det går bra TS, ja det kan bli vondt ett par timer men så er du ferdig. Hvor vondt det blir er jo forskjellig fra person til person, er ikke sikkert du får så vondt. Se på det som en ubehagelig (trenings)økt, det er noe du må gjennom men etterpå er alt så mye bedre og du kan fortsette livet ditt. Er ikke farlig og du har din egen sykepleier som tar seg av deg og som du kan ringe på når du trenger det. http://forum.kvinneguiden.no/uploads//emoticons/default_klem.gif' alt=':klem:'> Det går bra TS.

Anonymous poster hash: dfc32...baa

[AnonymBruker]

Det går bra TS, ja det kan bli vondt ett par timer men så er du ferdig. Hvor vondt det blir er jo forskjellig fra person til person, er ikke sikkert du får så vondt. Se på det som en ubehagelig (trenings)økt, det er noe du må gjennom men etterpå er alt så mye bedre og du kan fortsette livet ditt. Er ikke farlig og du har din egen sykepleier som tar seg av deg og som du kan ringe på når du trenger det. Det går bra TS.

Anonymous poster hash: dfc32...baa

Tusen takk, AB Godt med støtte : )

Anonymous poster hash: 5d8df...7f0

[FruN]

Jeg merket ikke noe da jeg tok første pille, men på morgenen da jeg skulle inn til sykehuset, spydde jeg (på bussen av alle steder..)

Jeg opplevde en del smerter, men fikk smertelindring uten problem

Og jeg er 100% fornøyd med å ta medisinsk abort! Spesielt psykisk. Jeg var veldig klar på at jeg ville være bevisst. Det ble en helt annen avslutning på situasjonen enn å skulle våkne opp, ikke helt vite prosessen, bare "være ferdig" liksom..

Jeg var forøvrig alene på rommet (med unntak av venninna mi selvfølgelig), men hadde ikke direkte alenerom. Var hjemme i ro et par dager, men fungerte helt fint

Lykke til

Endret 12. oktober 2014 av FruN

[AnonymBruker]

Jeg merket ikke noe da jeg tok første pille, men på morgenen da jeg skulle inn til sykehuset, spydde jeg (på bussen av alle steder..)

Jeg opplevde en del smerter, men fikk smertelindring uten problem

Og jeg er 100% fornøyd med å ta medisinsk abort! Spesielt psykisk. Jeg var veldig klar på at jeg ville være bevisst. Det ble en helt annen avslutning på situasjonen enn å skulle våkne opp, ikke helt vite prosessen, bare "være ferdig" liksom..

Jeg var forøvrig alene på rommet (med unntak av venninna mi selvfølgelig), men hadde ikke direkte alenerom. Var hjemme i ro et par dager, men fungerte helt fint

Lykke til

Åj, så kjipt å bli så kvalm at man spyr på bussen! Det er ikke noe gøy...

Ting har gått som "normalt" etter den første pilla. Er mye kvalm og har ofte vondt i magen, men det har jeg jo hatt hele svangerskapet så langt Så den var ikke så skummel.

Håper jeg får en like grei opplevelse som deg, FruN! Tusen takk for at du skriver her

Anonymous poster hash: 5d8df...7f0

[AnonymBruker]

Hei! Jeg tok medisinsk abort for noen uker siden, er nok veldig forskjellig fra person til person, men jeg ville aldri gjort det igjen(ikke for å skremme deg). Men dette er veldig individuelt. Det går nok fint, ta med deg noe underholdning som får deg til å fokusere på noe annet, fks en serie du liker eller noe.

- Hva kan jeg forvente? Blir det to dager non-stop med de verste smertene jeg vil oppleve?
Jeg hadde ingen smerter etter den første pillen, litt småblødninger. Når jeg møtte opp på sykehuset to dager senere fikk jeg først smertestillende, de spydde jeg ut før de fikk virket og glemte å spør etter nye. Etter jeg satt inn de 4 pillene fikk jeg ganske sterke smerter i magen, men jeg fikk tilbud om morfin og da kom det seg veldig kjapt, hadde ikke mere smerter etter dette. Jeg var på sykehuset i 5-6timer. Etter jeg fikk morfinen sovna jeg med en gang, ble anbefalt av sykepleier opp å gå/være i bevegelse men det klarte jeg ikke.

- Hva bør jeg ta med på sykehuset?
Jeg tok ikke med meg noe spesielt, bind og smertestillende får du på sykehuset. Jeg tok med meg en ekstra bukse, og den fikk jeg GOD bruk for. Ta med deg noe som får deg til å fokusere på noe annet, for eksempel en serie du kan se på. Spis god frokost før du går, jeg klarte i allefall ikke å spise noe på sykehuset.

- Får jeg et rom eller noe?
Jeg lå på tomannsrom.

- Har egentlig ingen å ta med meg. Burde det gå bra, eller bør jeg finne noen?
Det går fint å ikke ta med seg noen, du har jo sykepleiere rundt deg. Men er du veldig nervøs så kan det jo være greit med en venninne.

- Hvordan blir kroppen i ettertid? Kan jeg gå på jobb igjen dagen etterpå?
Du får 3 dager sykemelding om du trenger det. Kroppen min var litt slakk i ettertid, du mister jo mye blod. Du må rekne med å få veldig kraftig mens de første gangene i ettertid. En venninne av meg tok abort for 7 mnd siden, og sliter fortsatt med ekstrem kraftig mens etter MA.

Anonymous poster hash: 8aaa7...f9c

[AnonymBruker]

Hei! Jeg tok medisinsk abort for noen uker siden, er nok veldig forskjellig fra person til person, men jeg ville aldri gjort det igjen(ikke for å skremme deg). Men dette er veldig individuelt. Det går nok fint, ta med deg noe underholdning som får deg til å fokusere på noe annet, fks en serie du liker eller noe.

- Hva kan jeg forvente? Blir det to dager non-stop med de verste smertene jeg vil oppleve?

Jeg hadde ingen smerter etter den første pillen, litt småblødninger. Når jeg møtte opp på sykehuset to dager senere fikk jeg først smertestillende, de spydde jeg ut før de fikk virket og glemte å spør etter nye. Etter jeg satt inn de 4 pillene fikk jeg ganske sterke smerter i magen, men jeg fikk tilbud om morfin og da kom det seg veldig kjapt, hadde ikke mere smerter etter dette. Jeg var på sykehuset i 5-6timer. Etter jeg fikk morfinen sovna jeg med en gang, ble anbefalt av sykepleier opp å gå/være i bevegelse men det klarte jeg ikke.

- Hva bør jeg ta med på sykehuset?

Jeg tok ikke med meg noe spesielt, bind og smertestillende får du på sykehuset. Jeg tok med meg en ekstra bukse, og den fikk jeg GOD bruk for. Ta med deg noe som får deg til å fokusere på noe annet, for eksempel en serie du kan se på. Spis god frokost før du går, jeg klarte i allefall ikke å spise noe på sykehuset.

- Får jeg et rom eller noe?

Jeg lå på tomannsrom.

- Har egentlig ingen å ta med meg. Burde det gå bra, eller bør jeg finne noen?

Det går fint å ikke ta med seg noen, du har jo sykepleiere rundt deg. Men er du veldig nervøs så kan det jo være greit med en venninne.

- Hvordan blir kroppen i ettertid? Kan jeg gå på jobb igjen dagen etterpå?

Du får 3 dager sykemelding om du trenger det. Kroppen min var litt slakk i ettertid, du mister jo mye blod. Du må rekne med å få veldig kraftig mens de første gangene i ettertid. En venninne av meg tok abort for 7 mnd siden, og sliter fortsatt med ekstrem kraftig mens etter MA.

Anonymous poster hash: 8aaa7...f9c

Takk for at du deler erfaringen din med meg!

Så du kjente ikke så mange smerter etter at du fikk morfin?

Og hvor lang tid tok det før smertene kom etter at du fikk de pillene i skjeden?

Anonymous poster hash: 5d8df...7f0

[AnonymBruker]

Jeg tok medisinsk abort etter en ma tidligere denne uken. Det gikk helt fint, er ganske vondt en periode, men du får smertestillende. Det tok ikke jeg før det var for sent, så ta med jevne mellom så går dette helt greit. Utenom en halvtime time hvor det stod på som verst har det for min del vært som litt sterke menssmerter, helt overkommelig med litt smertestillende.

Anonymous poster hash: 6cfe7...19a

[AnonymBruker]

Takk for at du deler erfaringen din med meg!

Så du kjente ikke så mange smerter etter at du fikk morfin?

Og hvor lang tid tok det før smertene kom etter at du fikk de pillene i skjeden?

Anonymous poster hash: 5d8df...7f0

Jeg kjente ikke smerter i det hele tatt etter jeg fikk morfin, jeg klarte endelig å sove litt og når jeg våknet var smertene borte

Tok omtrent 15 min etter pillene var satt inn til jeg kjente smerter.

Lykke til!

Anonymous poster hash: 8aaa7...f9c

[AnonymBruker]

Hvordan går det med deg, TS? Tenker på deg

Anonymous poster hash: 6cfe7...19a

[AnonymBruker]

Har ingen erfaringer men klemmer skal du få!

Anonymous poster hash: ed7f5...d2c

[AnonymBruker]

TS her...

Jeg er ENDELIG ferdig, og tenkte jeg kunne dele min erfaring her. Sånn i tilfelle andre som skal gå gjennom det samme leser tråden. Siden jeg ikke eier smerteterskel, var jeg ekstra nervøs.

DAGENE FØR:

Jeg tok pilla lørdags morgen. Lørdag og søndag var som en vanlig graviditetsdag for meg.

Var veldig kvalm og slapp. Merket ikke noe til pillen.

PÅ SYKEHUSET:

Da jeg kom på sykehuset dagen etter, ble det store forsinkelser. Jeg hadde time klokken 08.00, men kom ikke inn før klokken 09.45. Det var veldig kjipt å sitte kvalm og slapp i en stol så lenge på gangen. Instingtene mine ba meg legge meg på gulvet, for det var altfor slitsomt å sitte

Klokken 09.45 ble jeg hentet av en dame. Hun ba meg kle av meg nedentil, sånn at hun kunne dytte fire piller opp i skjeden min. Etter det fikk jeg en stor stikkpille som skulle dempe smertene mine. Jeg ba henne sette den i, siden jeg ikke tror jeg hadde klart det selv. Hun gjorde det. Litt ubehagelig, men det gikk helt fint.

Jeg la meg i senga, og hun trillet meg på et annet rom som jeg skulle dele med en annen.

Jeg måtte ligge i to timer, så fikk beskjed om å gå på do først, siden jeg ikke hadde lov til å reise meg før klokken var 12.

Hadde sovet ekstra lite natten før, sånn at jeg skulle være trøtt. Tenkte at det ville vært bedre om jeg kunne sove bort litt tid og smerter.

Til tross for at jeg var veldig trøtt, fikk jeg ikke sove. Det var skarpt lys, og jenta og venninna hennes på siden av meg skravlet som bare det. Vi hadde gardiner som skillet oss, så vi kunne ikke se hverandre.

Det tok en halvtimes tid før jeg begynte å kjenne ubehag i magen. Fort ble det veldig sterkt. Hun på siden av meg fikk en telefon, hvor hun sa at "nei, det går veldig bra! Jeg kjenner ingenting, så bare sitter å koser meg". Og der lå jeg under dyna med tårer i øynene på grunn av smertene Hehe

Jeg kjente at det ble verre og verre, så jeg dro i snora i håp om å få mer smertestillende.

En annen dame kom etter 10-15 minutter med en ny stikkpille. Jeg ba også henne om å sette den i for meg, og det gikk helt fint.

Etter 20 minutter kjente jeg pillens virkning. Smertene var utholdelige, og jeg pustet lettet ut. For en deilig følelse!

Da var klokken blitt litt over 12, og jeg følte at jeg hadde masse blod i bindet som jeg fikk da jeg fikk pillene i skjeden. Endelig hadde jeg lov til å gå på do for å "tømme".

Da jeg satt meg på toalettet fosset blodet ut. Det var som om jeg tisset blod! Helt uten forvarsel kom det masse klumper, som visstnok skal være fostere og andre fosterting. Det var absolutt ikke vondt, bare overraskende siden jeg ikke kjente at det kom før det kom.

Blødde så mye, at jeg måtte sitte der i sånn 15 minutter før jeg turte å reise meg Hadde med meg egne bind og mange truser (LURT!), så jeg ba mamma (som jeg hadde med meg for psykisk støtte) hente et nytt bind og en ny truse.

Jeg bytta og tørket meg skikkelig før jeg fort gikk tilbake til sengen.

Herfra hadde jeg veer, men det overlevde jeg. Smertene varte i 30 sekunder om gangen, og når jeg visste at det ville gi seg om noen sekunder, og at jeg ville få noen minutters pustepause før neste vee, gikk det helt fint.

Etter 20 minutter måtte jeg løpe på do igjen. Følte plutselig at det begynte å fosse. Det er tre meter til toalettet, og gulvet ble nedblødd de få meterene jeg løp

Så snart jeg satte meg på skåla, kom det enda mer "gugg og fostergreier" ut. Nå blødde jeg mer enn første gang, og jeg satt der igjen i 15 minutter. Det var ikke vondt, men kjedelig. Jeg var veldig slapp, så lengtet tilbake til senga
Mens jeg satt på do klarte jeg å vaske gulvet rundt meg, mens mamma vasket gulvet som var utenfor badet.

Da jeg kom tilbake var jeg helt omtåket av blodmangelen, og klarte meg ikke helt til senga. Holdt tak i sengkanten, og satte meg på gulvet. Måtte jeg gå ett skritt til, hadde jeg besvimt. Jeg kunne ikke en gang se. Alt var svart. Lå to minutter i senga og bare så helt død ut, ifølge mamma

Dama på sykehuset hentet meg et glass husholdningssaft, sånn at jeg skulle få i meg noe søtt. Det hjalp veldig!

Resten av besøket besto av flere turer frem og tilbake fra seng til do. Blodet fosset og mer fostergugg kom ut - hver gang.

Hun på siden meg var ennå ikke kommet i gang, selv om hun fikk pillene samtidig som meg. Hun hadde ikke kjent noen smerter ennå, og hadde ikke startet å blø. Jeg er veldig glad for at det ble overstått så fort for meg.

Jeg dro derfra rundt klokken 15.15. Fortsatt litt svimmel med store blødninger. Jeg fikk et übertykt bind som var lengre enn underarmen min (jeg målte!). Det så ut som om jeg hadde en bleie på da jeg forlot

Men det er jo fordi at et vanlig bind blir fylt etter å bare stå i to minutter. Så selv om jeg følte meg som en 90 år gammel dame med knipeproblemer, er jeg glad for at jeg fikk det. Er enda flauere med blod på buksa og nedover beina enn en "bleierumpe".

Jeg har fått en sykemelding på to dager. Har enda litt vondt i magen, og jeg blør en god del. Blir svimmel hver gang jeg reiser meg.

Men kvalmen og alle graviditetssymtomene er borte Fikk beskjed om at det kan ta kroppen tre dager å avvenne seg graviditeten. Slik er det altså ikke med meg.

Hadde en grusom graviditet, men har det veldig bra nå

OVERALL OPPLEVELSE:

De uutholdelige smertene varte ikke i mer enn én time. Den siste stikkpillen var altså redningen. Ikke vær redd for å spørre om dette!

Jeg hadde forberedt meg godt med mye research, og ingenting kom som en overraskelse. Var forberedt på grusomme smerter som varte lenge, lenge. Ble positivt overrasket over at det ikke varte så lenge som jeg trodde

Var også forberedt på alt som skulle komme ut av meg, så det ble ingen psykiske overraskelser heller.

Det eneste jeg kanskje ikke hadde tenkt på, var blodmangelen som gjorde meg så ør at jeg ikke kunne gå eller se. Men det gjorde ikke noe. Hadde vann og boller med meg, pluss en seng å ligge i. Sengen hadde beskyttelsesunderlag, så det gjorde ikke noe om jeg blødde kjempemye og ikke klarte å reise meg for å gå på do

Vil anbefale alle å ta med mange nattbind og truser. Bind får man nok om man spør, men er kjipt å måtte dra i snora og vente 10 minutter hver gang du har vært på do for at noen skal komme med et bind til deg.

Er også kjekt med vann og noe å spise på. Jeg ble tørst av smertene, og det var kjekt å ha når jeg ble svimmel

VILLE JEG GJORT DET IGJEN?

Klart at det ikke er gøy med abort. Det var tyngst for meg dagene før aborten. Fikk dårlig samvittighet og var redd for det som skulle skje.

Aborten i seg selv gikk fint. Tror jeg vil grue meg mindre om jeg må gjøre dette enda en gang.

Men jeg ble fremdeles veldig skremt av dette, og skal nå leve i sølibat så lenge det lar seg gjøre! Er singel, så det går ikke utover noen Alt for å slippe å måtte ta en abort igjen!

(Jeg var forresten 8 uker på vei da jeg tok aborten)

Anonymous poster hash: 5d8df...7f0

[Anglofil]

Tråden er ryddet for hets og personangrep.

Yvonne (mod)

[Essie_]

Jeg er glad for å høre at det gikk greit med deg, ts. Det er tøft, både det psykiske og det fysiske, men det er overkommelig Fortsatt god bedring!

[FruN]

[AnonymBruker]

Jeg er sjokkert.

Hadde medlidenhet med deg altså, og tenkte når du skulle beskrive opplevelsen at det ble med respekt og verdighet, men hva slags beskrivelse er dette? Smiley med reker tunge gang på gang på gang, "hehe" og fostergugg? Hva i all verden?

Anonymous poster hash: 33bc1...95a

[AnonymBruker]

Takk for at du delte opplevelsen din, TS

Anonymous poster hash: 2fa1a...b5f