Erfaringer med medisinsk abort. Jeg er så redd...

[AnonymBruker]

Idiot som jeg er har jeg klart å blitt uønsket gravid.

Fant fort ut at det måtte bli abort, og fant like fort veien til Kvinneguiden for å høre andres erfaringer og råd.

Stortsett alle sa at jeg måtte velge kirugisk abort, istedet for medisinsk siden den er så grusom.

Siden jeg er så veldig følsom, både fysisk og psykisk, ble jeg lett overtalt til den som går fortest og mest smertefritt.

Da jeg ringte for å bestille time på torsdag, sa jeg at jeg ville ha den kirurgiske. De anbefalte den medisinske siden den er mest skånsom for kroppen, men at jeg selvfølgelig skulle få velge selv.

Derfor har jeg ikke gruet meg noe til undersøkelsen jeg hadde i dag. Lite visste jeg at det plutselig ikke var et valg likevel, og at jeg må gå gjennom den medisinske.

Jeg skal ta pillen på lørdag, og være på sykehuset hele mandag.

Akkurat nå er jeg bare fylt med tårer. Jeg er så veldig redd og skuffa! Vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Føler jeg er på gråten hele tiden. Har så mange spørsmål!

Jeg bor helt alene, og alle de gode vennene mine bor i andre del av landet.

Vil veldig gjerne høre flere opplevelser med medisinsk abort, spesielt fra dere som gjorde det på sykehuset.

- Hva kan jeg forvente? Blir det to dager non-stop med de verste smertene jeg vil oppleve?

- Hva bør jeg ta med på sykehuset?

- Får jeg et rom eller noe?

- Har egentlig ingen å ta med meg. Burde det gå bra, eller bør jeg finne noen?

- Hvordan blir kroppen i ettertid? Kan jeg gå på jobb igjen dagen etterpå?

Åååh, jeg har så mange spørsmål! Egentlig vil jeg bare bli så forberedt som mulig, og samtidig ble litt roet ned. Er så redd...

(Jeg er i starten av 20-årene, og dette er mitt første svangerskap)

Anonymous poster hash: 5d8df...7f0

[AnonymBruker]

Hei! Har aldri vært gjennom en medisinsk abort selv, men var med en venninne. SKal prøve å svare deg så godt jeg kan

- Hva kan jeg forvente? Blir det to dager non-stop med de verste smertene jeg vil oppleve?
Venninnen min hadde kun milde mens-liknende smerter før hun kom til sykehuset. Da hun kom på sykehuset fikk hun 4 piller tror jeg det var, opp i skjeden. Da de begynte å virke fikk hun ganske smerter. Måtte få morfin. Men dette er veldig individuelt har jeg inntrykk av. Det var 3 andre jenter der og tok abort samme dagen og hun ene dro hjem etter et par timer og var i fin form.

- Hva bør jeg ta med på sykehuset?
De nødvendige papirene og noe enkelt å spise og drikke dersom du må bli en stund.

- Får jeg et rom eller noe?
Venninnen min fikk enerom, men vet ikke om det er slik på alle sykehus.

- Har egentlig ingen å ta med meg. Burde det gå bra, eller bør jeg finne noen?

Det bør gå bra. Det er en sykepleier tilstede som passer på deg. Men er nok også en fordel å ha noen du kjenner som er der for deg.

- Hvordan blir kroppen i ettertid? Kan jeg gå på jobb igjen dagen etterpå?
Også individuelt.

Anonymous poster hash: 560e9...d6b

[AnonymBruker]

Hvis du er veldig skjør psykisk, må du også tenke litt på tiden etterpå - hvordan du kommer til å takle dette på sikt, flere år fremover.

Anonymous poster hash: 2c51f...67f

[AnonymBruker]

Jeg har akkurat vært gjennom en missed abortion(MA). Altså ufrivillig for min del, men prosessen for aborten er det samme. Jeg var 11 uker når den ble oppdaget, fosteret hadde vært dødt siden uke 7.

- Hva kan jeg forvente? Blir det to dager non-stop med de verste smertene jeg vil oppleve?

Jeg fikk Mifegyn en lørdag og var på sykehuset mandag. Fikk først smertestillende, så ble jeg satt i gang med 4 Cytotec i skjeden(disse måtte jeg sette selv og ligge i ro en time etterpå). Tok noen timer før kroppen min responderte, så jeg fikk to til. Begynte da å blø kraftig ganske raskt. Må blø i bekken i toalettet slik at de får følge med på at alt kommer ut.

Jeg hadde ikke noen smerter, bortsett fra svake murringer, selv ikke etter at virkningen av de første smertestillende jeg fikk gikk ut kjente jeg noe. Så jeg tok ikke noe mer smertestillende, selv om de maste en del på meg på sykehuset om det. Jeg har født to ganger og kan være langt uti fødselen før jeg kjenner noe, så selv var jeg ikke så overrasket over at jeg ikke kjente noe nå heller.

Jeg ble ganske lenge på sykehuset for de var ikke sikre på om alt var kommet ut. Så utskraping ble vurdert. Men fikk ultralyd først og der så de at alt var kommet ut, så da slapp jeg heldigvis det.

- Hva bør jeg ta med på sykehuset? Ta med et klesskift, lesestoff, noe å drikke og spise( du får tilbud om mat, men kan være greit å ha noe å småspise på)

- Får jeg et rom eller noe? Du får rom og seng ja, men antageligvis ikke alenerom

- Har egentlig ingen å ta med meg. Burde det gå bra, eller bør jeg finne noen? Du bør ha noen sammen med deg når du kommer hjem. Du kan heller ikke kjøre bil selv etterpå, pga smertestillende du får.

- Hvordan blir kroppen i ettertid? Kan jeg gå på jobb igjen dagen etterpå? Jeg har følt meg helt normal i ettertid, men har hatt litt bekkensmerter(antageligvis hormonelt betinget), og har hatt dels kraftige blødninger, så jeg var sykemeldt en uke.

Anonymous poster hash: 91184...dc1

[AnonymBruker]

Jeg var nylig gjennom en medisinsk abort selv (forrige uke).

- Hva kan jeg forvente? Blir det to dager non-stop med de verste smertene jeg vil oppleve?

Jeg tok som deg pillen på lørdag, hadde ingen smerter og ingen blødninger hverken lørdag, søndag eller mandag morgen. Fikk smertestillende på sykehuset kl 0845 og selve aborten var over 1230. Da hadde jeg kun hatt noen "murringer", og ikke vondt i det hele tatt.

- Hva bør jeg ta med på sykehuset?

Jeg hadde meg med strikketøy, en bok og drikke.

Vil anbefale å ha med et skift, da jeg reiste meg for å gå på badet etter å ha sittet/ligget en stund blødde jeg gjennom og hadde ikke med skiftetøy =\ Bor heldigvis nære sykehuset så mannen min reiste hjem for å hente til meg.

- Får jeg et rom eller noe?

Jeg fikk et eget rom, og jeg tror det er standard at man får eget rom i slike tilfeller.

- Har egentlig ingen å ta med meg. Burde det gå bra, eller bør jeg finne noen?

Jeg ville gjort det, eller iallefall hørt om noen på sykehuset kunne være litt ekstra tilstede. Hadde som sagt med mannen min, og selv om han ikke sa eller gjorde stort var det noe med å ha noen der.

- Hvordan blir kroppen i ettertid? Kan jeg gå på jobb igjen dagen etterpå?

Jeg hadde ikke smerter, men blødde en del. Kunne nok gått på jobb dagen etter, men mener det er standard å få en to-tre dagers sykmelding. Jeg er for tiden i permisjon så jeg behøvde i så måte ikke noen sykmelding.

Klarte samme kveld å reise ut på kino med eldste barnet, så selv om det blødde en del var det ingen smerter da heller.

Spør gjerne mer om du lurer på noe.

Sender en klem - det er aldri noen kjekk situasjon det du skal gjennom nå. Selv om det fysiske ikke nødvendigvis er vondt vil jeg forberede deg på at det kan være verre psykisk enn du så for deg.

Anonymous poster hash: 1d2b6...94e

[AnonymBruker]

Jeg hadde rier en hel dag før det kom ut.

Ikke like vondt som å føde, men mentalt er det jo en påkjenning.

Anonymous poster hash: 33bc1...95a

[AnonymBruker]

Jeg ble syk av hormontablettene jeg tok hjemme og spydde ett par ganger, det kom veldig kjapt så det var ikke så kult når jeg spydde ut hele sengen.

Jeg fikk ikke vondt før jeg kom på sykehuset og fikk de siste tablettene. Det gjorde, helt ærlig, veldig veldig vondt. Men det hjelper å slappe av, også får du sterke smertestillende. Jeg lå og spente meg mye fordi jeg var ikke forberedt på at det kom til å gjøre så vondt, det var det ingen som hadde fortalt meg så tror det gjorde det vondere også. I tillegg var jeg langt på vei, nesten ved grensen så var vel mye som skulle ut. Det tok ett par timer bare før mye var ute, og da hadde jeg ikke vondt lenger. Fikk dra hjem i tre tiden.

Var på et rom med to-tre andre, det var ikke så gøy, men det var forheng rundt sengen. Blødde litt i dagene etter, litt som under mensen.

Nøyaktig en uke senere kom det en stor klatt med halvstørknet blod ut, samme skjedde på sykehuset og etter det blødde jeg ikke noe mer.

Anonymous poster hash: dfc32...baa

[Viktualia]

Også ved kirurgisk abort får man en pille for å modne livmorhalsen slik at embryo og morkake kan komme ut, og det kan medføre noe smerter.

Men hvis du virkelig ønsker kirurgisk abort må du ta kontakt med sykehuset igjen og presisere det tydelig.

[Essie_]

Jeg hadde en MA i vår og fikk beskjed om at jeg skulle ha utskrapning. Fikk cytotec i forkant for å modne livmorhlsen - og i og med at jeg måtte vente en del timer på inngrepet fikk jeg med meg smertene og ubehaget ved medisinsk abort. Fikk først et gram paracet da jeg klaget over smertene, som ikke hjalp det spor - fikk så ketorax iv. Fikk også ketorax og beroligende etter inngrepet (pga den psykiske påkjenningen). Reiste hjem samme kveld - måtte stoppe et par ganger og kaste opp, sikkert pga mye medikamenter og lite mat, måtte faste før inngrepet.

Fikk først beskjed om at jeg måtte ligge på korridoren, men fikk seng på tremannsstue da jeg kom opp på avdelingen. Derfor kunne ikke samboeren min være der, noe jeg syns var ganske jævlig - og minst like ille for ham, tror jeg.

Blødde litt et par dager, hadde ikke smerter, men noe ubehag. Fikk sykemelding en uke.

[AnonymBruker]

5d8df...7f0

Anonymous poster hash: ac284...3dd

[Niennas]

Vil veldig gjerne høre flere opplevelser med medisinsk abort, spesielt fra dere som gjorde det på sykehuset.

- Hva kan jeg forvente? Blir det to dager non-stop med de verste smertene jeg vil oppleve?

- Hva bør jeg ta med på sykehuset?

- Får jeg et rom eller noe?

- Har egentlig ingen å ta med meg. Burde det gå bra, eller bør jeg finne noen?

- Hvordan blir kroppen i ettertid? Kan jeg gå på jobb igjen dagen etterpå?

Åååh, jeg har så mange spørsmål! Egentlig vil jeg bare bli så forberedt som mulig, og samtidig ble litt roet ned. Er så redd...

Anonymous poster hash: 5d8df...7f0

Hei Uff, skjønner at du ikke kan ha det så godt akkurat nå.

Jeg har opplevd både medisinsk og kirurgisk, og hadde heller valgt 10 medisinske enn 1 kirurgisk, sånn med tanke på smerte. Vi er alle forskjellig, men jeg har det verre hver måned når jeg har mensen enn jeg hadde ved medisinsk abort.

Hos meg verket det bare litt i magen, også begynte jeg å blø. Ingen store, vanvittige greier, ingen kramper mens jeg hylte av smerte. Hvis du er kort på vei så er det også mindre arbeid for kroppen å kvitte seg med det.

Jeg tok min medisinske abort hjemme. Men jeg ville tro at du ikke får eget rom. Akkurat det om du burde ha med deg noen kommer vel helt ann på din psykiske tilstand. Sånt rent fysisk så kommer du til å klare deg fint alene.

Og ja, du kan fint dra på jobb dagen etterpå. Du kommer sikkert til å merke det litt, men det kommer ikke til å hemme deg.

[AnonymBruker]

- Hva kan jeg forvente? Blir det to dager non-stop med de verste smertene jeg vil oppleve?

Nei det gjør det ikke. Jeg fikk mensen smerter etter pillen man tar hjemme.

- Hva bør jeg ta med på sykehuset?

Joggedress du bør møte opp i er alt. Du får mat og drikke.

- Får jeg et rom eller noe?

Jeg fikk eget rom.

- Har egentlig ingen å ta med meg. Burde det gå bra, eller bør jeg finne noen?

Jeg hadde med kjøresten min. Oppi alt tenker du ikke på noe annet enn "at dette er egentlig ubehagelig" osv. Du har sykepleier som kommer innom ofte og prater med deg. Legen er innom en gang for å se om det går bra.

- Hvordan blir kroppen i ettertid? Kan jeg gå på jobb igjen dagen etterpå?

Ja. Jeg gikk på messe i byen noen timer etterpå.

Det er ikke sikkert du får bekken i do. Jeg fikk beskjed om å se etter selv. Kjente noe kom ut og det er en rund kule. Forklarte for sykepleier og hun bekreftet.

Du får mat når alt er over.

Jeg var der til halv to, kom klokken 8. For å si det sånn, jeg satt i stolen på rommet og siste mat, mens kjæreste lå i sengen og hvilte. Dette klarer du, du er jo kvinne!

De værste smertene varte i en halv time, men du får gode smertestillende.

Kjøp nattbind, noen blør mye, jeg blødde litt mer enn når jeg hadde mensen, så ikke mye, men det var veldig deilig å føle seg ekstra sikker.

Åååh, jeg har så mange spørsmål! Egentlig vil jeg bare bli så forberedt som mulig, og samtidig ble litt roet ned. Er så redd...

Dette ble kanskje litt usamenhengende.

Lykke til! Dette går bra.

Anonymous poster hash: ac284...3dd

[AnonymBruker]

Oi, så det ble litt rot i innlegget mitt

Anonymous poster hash: ac284...3dd

[AnonymBruker]

TS her...

Tusen takk for støtten, dere! Dere aner ikke hvor mye jeg setter pris på det.

Har ikke gjort annet enn å gråte de siste dagene.

Føler meg så alene og redd i denne situasjonen, så det er veldig fint å høre deres erfaringer og trøstende ord.

Kom gjerne med flere!

Gruer meg også mye til å ta pillen hjemme som skal stoppe hjertet på fosteret. Føler meg som verdens mest grusomme person! Tror ikke jeg takler dette spesielt bra

Anonymous poster hash: 5d8df...7f0

[Gjest Haaploes]

TS her...

Tusen takk for støtten, dere! Dere aner ikke hvor mye jeg setter pris på det.

Har ikke gjort annet enn å gråte de siste dagene.

Føler meg så alene og redd i denne situasjonen, så det er veldig fint å høre deres erfaringer og trøstende ord.

Kom gjerne med flere!

Gruer meg også mye til å ta pillen hjemme som skal stoppe hjertet på fosteret. Føler meg som verdens mest grusomme person! Tror ikke jeg takler dette spesielt bra

Anonymous poster hash: 5d8df...7f0

Du, dette ordner seg. Det er så grusomt vondt rent emosjonelt, og selv hadde jeg det ganske vondt under selve aborten også. I tillegg hadde jeg en gjøk av en kjæreste som ikke "skjønte greia", og oppførte seg som en idiot både tiden i forveien, underveis og i ettertid. Nå er han stemplet good riddance, og ferdig med det.

Uansett - til det du egentlig spurte om:

- Hva kan jeg forvente? Blir det to dager non-stop med de verste smertene jeg vil oppleve?

Jeg hadde ekstremt vondt da det hele ble satt i gang på sykehuset, så gav det seg utover kvelden.

- Hva bør jeg ta med på sykehuset?

Ha på deg noe du føler deg komfortabel i. For noen er det joggedress, for min del var det en svær linskjorte. Tenk hva du ville hatt på deg hvis du hadde dødsvonde menssmerter. Ellers lå jeg litt og leste, men sov mesteparten av tiden smertene ikke var for ille.

- Får jeg et rom eller noe?

Jeg hadde enerom.

- Har egentlig ingen å ta med meg. Burde det gå bra, eller bør jeg finne noen?

Hadde jeg vært deg ville jeg tatt med meg noen. Man blir litt i ørska, og det er fint å ha noen der. Har du ikke en god venninne eller en slektning som kan reise til deg for noen dager?

- Hvordan blir kroppen i ettertid? Kan jeg gå på jobb igjen dagen etterpå?

Jeg følte meg skikkelig mørbanket en god periode i tiden etterpå, og lå temmelig utslått i det minste et par dager. Men som sagt av noen over her - i ettertid var den psykiske påkjenningen aller verst.

Alt godt ønskes deg herfra, TS, og skulle det være noe må du bare sende en PM.

[Nucleus]

- Hva kan jeg forvente? Blir det to dager non-stop med de verste smertene jeg vil oppleve?

Jeg hadde ingen smerter etter jeg tok pillen du skal ta de to dagene.

Når jeg kom på sykehuset ga de meg piller som settes vaginalt for å myke opp livmorhalsen. Samtidig fikk jeg to paralgin forte og en voltaren. Dette sovnet jeg av. Jeg var oppe å gikk en del, for det skulle få fortgang i ting.

Etter en stund fikk jeg smerter i korsryggen i ca 10 minutter før jeg måtte på toalettet. Etter det kom alt ut, og smertene forsvant.

- Hva bør jeg ta med på sykehuset?

Jeg hadde kun noen behagelige klær med meg. Ha gjerne på deg en bokser som du kan ha et stort bind i.

- Får jeg et rom eller noe?

Jeg kom inn på et stort rom med fire andre, men gardinene var trukket for hele tiden så jeg så aldri de andre.

- Har egentlig ingen å ta med meg. Burde det gå bra, eller bør jeg finne noen?

Jeg var helt alene og det gikk fint for min del.

- Hvordan blir kroppen i ettertid? Kan jeg gå på jobb igjen dagen etterpå?

Jeg blødde mye de neste ukene så ha alltid et bind og mørke klær på.

Du kan fint gå på jobb dagen etterpå hvis du føler deg i form til det!

[AnonymBruker]

TS her...

Synes dere er så tøffe alle sammen som har gått gjennom dette! Gleder meg sånn til alt er over.

Mamma har tatt seg fri fra jobb, og kommer hit søndags kveld for å være sammen med meg på sykehuset. Så da slipper jeg å være alene

Har lest om mange som får kjempevondt allerede etter første pille, men det er betryggende å lese at det er mange her inne som ikke merket stort før de kom på sykehuset. Har allerede vondt i magen nesten hver dag, så begynner å føle meg ganske utslitt.

Anonymous poster hash: 5d8df...7f0

[AnonymBruker]

Min erfaring er at så lenge du tar cytotec på sykehuset (de pillene som settes i skjeden), og får bli der når de virker, så er det ikke noe å grue seg for. Der kan du få ekstra smertestillende (av og til må man ha mer enn pinex major og voltaren) og ekstra kvalmestillende.

Feilen jeg gjorde var å godta å bli sendt hjem og utføre aborten hjemme. Jeg fikk så vondt at jeg kastet opp og nesten besvimte. De pillene jeg fikk med meg hjem var ikke nok. På et sykehus får man morfin/ketorax før det går så langt. Noen får nesten ig en smerter, andre får smerter som kan måle seg med en fødsel. De forespeilte meg mensturasjonsliknende smerter, men de var mye sterkere.

Ikke godta å bli sendt hjem (siden du virker like redd som jeg var).

Anonymous poster hash: c74ca...1fe

[AnonymBruker]

Hvordan går det med deg, TS?

Anonymous poster hash: 6cfe7...19a

[AnonymBruker]

Hvordan går det med deg, TS?

Anonymous poster hash: 6cfe7...19a

Takk

Ikke dritbra. Ligger bare hjemme og spyr mens jeg gruer meg masse, masse til i morgen da det smertefulle skal skje Er så redd at jeg ikke aner hva jeg skal gjøre!

Anonymous poster hash: 5d8df...7f0