Møtte opp på date med hele kompisgjengen! Hva skjer? Hjelp

[Nettinettet]

Eller at han ikke orka å treffes alene.

Anonymous poster hash: a8362...ad0

Det får vi ikke svar på uten å snakke med han. Jeg tolker det på min måte, du tolker det på din måte. Hva som er rett ved bare han.

[AnonymBruker]

Datingregler søn gjelder "for de fleste", faktisk?

Jeg vil påstå at jeg har et ganske stort sosialt nettverk, og jeg har sett mange par finne hverandre (to ganger har jeg faktisk vært den som introduserte dem foe hverandre også, når jeg har oppfattet dem som gid match. Begge disse parene er gift i dag).

Noen som har datet slik "Nettinett" beskriver har jeg så vidt sett også, men i ingen av tilfellene har de faktisk endt opp sammen.

Min erfaring baserer seg på årevis som venn, venninne, kollega, studeiekamerat, kusine, søster, svigerinne osv til folk som går funnet seg kjæreste. Og i alke tilfeller hvir det faktisk klaffer. Og da mener jeg ekteskap og barn, ikke bare at de et sammen litt, har de blitt raskt betatt av hverandre og satser på hverandre.

Anonymous poster hash: d7f3f...96f

[WubWub]

Jeg er redd for at han aldri har vært interessert, men at jeg bare har vært en av mange. Eller så er jeg redd for at jeg skremte han bort ved å vise han den strenge siden, noe jeg egentlig ikke angrer på. Men jeg vet at jeg var veldig streng! Samtidig så er det ingen som snakket til hverandre nå, og jeg prøver å finne ut om vi er helt ferdige siden han ikke holdt meg igjen da jeg reiste meg å dro. I tillegg til dette så har jeg reagert på at han har likt masse bilder av lettkledde damer på instagram, facebook osv og han er i tillegg veldig oppmerksomhet-syk på oppdateringer på sosiale medier etter hendelsen i helga.

Er så fryktelig lei meg, og igjen sitter jeg her såret! Mulig det er jeg som overreagerer, men akkurat nå er det mye kaos så jeg ser ikke situasjonen helt klart. Så håper noen kan komme med noe logisk samt en forklaring på dette.

Anonymous poster hash: 325fb...1ad

Det høres ut som at du skremte han som du sier ja Ikke bare han, men også hans venner pga din "noe utenom det vanlige" adferd. Dayum girl du skremmer nesten vannet av meg i tillegg her jeg sitter og skjelver

Den logiske forklaringen var nok at du var i overkant dramatisk og krevende i en altfor tidlig fase. Jeg ser ikke helt hvorfor det skulle være noe problem at han har meg seg noen venner som da senere på kvelden dra på konsert. Da slår han jo tre fluer i en smekk, 1. både det å treffe deg 2. få vært sammen med deg og sine venner 3. få introdusert ei jente han liker for sine nære og kjære

Og hva gjør så du? du driter han ut så det synger og tråkker på hjertet hans rett foran sine venner etter han hadde sagt fine ting til deg som "Han unnskyldte seg og forklarte meg at han ville at jeg skulle møte vennene hans osv, og at han likte meg godt og at han ville fortsette å bli bedre kjent med meg"

nei dette var ikke alright oppførsel merker jeg. stakkars fyr ! bra han fant ut hvordan du er i et tidlig stadie

[Nettinettet]

Hjelpe meg, nettinettet, du snakker virkelig som om du er bedre enn alle oss andre. Du har mange menn der ute som dør etter å bli kjæresten din, vel gratulerer til deg som sitter høyt oppe på pidestallen med de siklende stakkarane under deg da? Velg en av de og slutt å holde resten på gress!

Du er ikke den eneste her inne som har peiling på dating, men av og til lurer jeg på hva slags dating det egentlig er du har peiling på, har lest mange av innleggene dine, og det er faen meg som å lære noe helt på nytt, det er spill, taktikker, øvelser, følelser, oppførsel, ditten og datten. I din verden kan man altså ikke gå ut på date og bare være seg selv og forvente at det blir likt, eller at den man dater er person nok til ikke å hore rundt med andre i datingfasen.

Du sitter og snakker om "damene på kg" som klapper og koser hverandre på skulderen, som sitter her og maser, sutrer og klager i trådene til uendelig tid, og du er den stakkars som ødelegger idyllen og blir sendt til helvete? Haha, narr meg ikke til å le, ved å svare som du gjør legger du skallen på hoggestabben helt selv. I dette tilfellet valgte faktisk ts å gjøre som hun følte for, mye mulig jeg hadde gjort det samme, men du svarer som om du har den eneste sannhet og fasit på disse tingene. jeg er for gammel ( 28 haha ) for dating med spilleregler og mas, og jeg har verdens mest fantastiske kjæreste som respekterer meg, elsker meg, og ikke bare vil ha meg for et ligg, gisp!! tenk det!

Anonymous poster hash: a8362...ad0

Jeg har aldri sagt jeg har mange menn der ute som dør etter å være kjæresten min. Det jeg sier er at jeg har helt andre menn som viser interesse for meg nå, enn før jeg tok tak i meg selv og jobbet med de tingene som hindrer 90% av damene her inne i å få seg en kjæreste.

Jeg tror både du og mange andre burde begynne å lese hva jeg faktisk skriver, og ikke hva dere tror jeg mener eller hva dere tror står mellom linjene. Jeg mener at man skal være seg selv, men hvis den man er, ikke er bra nok for de man ønsker å treffe, eller er ødelegger for en, så synes jeg at man skal ta tak i de tingene og bli en bedre versjon av seg selv.

Endret 12. oktober 2014 av Nettinettet

[AnonymBruker]

Jeg har aldri sagt jeg har mange menn der ute som dør etter å være kjæresten min. Det jeg sier er at jeg har helt andre menn som viser interesse for meg nå, enn før jeg tok tak i meg selv og jobbet med de tingene som hindrer 90% av damene her inne i å få seg en kjæreste.

Mens jeg refererter til kvinner som ikke har hatt behov for å verken endre seg eller tilpasse seg for å finne den ene dom de valgte på seriøst.

Men det er helt irrelevant for deg, for det et liksom dating som gjelder?

Har du virkelig ikke fått med deg at veldig stor andel av par aldri har "datet"?

Anonymous poster hash: d7f3f...96f

[AnonymBruker]

Min største og mest påtrengende tanke etter å ha lest denne tråden er:

"Løp, og aldri se deg tilbake!"

Og da er det ikke deg jeg snakker til, TS, men daten din.

Det er godt mulig du har dårlig erfaring med menn, men jeg tror ærlig talt like gjerne det kan dreie seg om at du har dårlig erfaring med deg selv. Dersom du gir et noenlunde realistisk inntrykk av deg selv i denne tråden, burde du tenke gjennom dette:

Du tolker alt i verste mening.

Du tillegger/"frarøver" andre mennesker både følelser, meninger, handlinger og intensjoner etter eget forgodtbefinnende og anser din versjon for den eneste mulige.

Du er ikke istand til å ta til deg verken konstruktiv kritikk eller gode råd.

Argumentasjonene og tankerekkene dine er ikke logiske og framstår innimellom som direkte virkelighetsfjerne.

Du har et stort kontrollbehov over andre.

Du greier ikke å kontrollere dine egne behov og handler overilt og upassende.

Når du pga det ender med å nedverdige andre, ser du ikke at det ble feil, selv i ettertid.

Du ser ut til å mene at dine følelser er viktigere enn andres.

Du er ikke istand til å ta et hint.

Du er skikkelig dramaqueen.

Du er lite løsningsorientert.

Du føler ikke anger selv når du vet du har gjort noe galt.

Du avviser mennesker, også klandrer du de for at de går.

Og sist, men ikke minst: Du har som selvutviklingsplan å lære deg å kontrollere verden rundt deg for å hindre deg selv i å føle smerte.

Du snakker om at han fucker opp hjernen din. Nei, det tror jeg ikke. Jeg tror bare du er veldig vanskelig og krevende å være rundt, også for deg selv, og at det er noe du burde ta på alvor. Du snakker om tidligere galskap. Jeg vet ikke hvor bokstavelig du mente det, men det kan hende du hadde hatt godt av å snakke med noen om hvorfor du har så stort behov for å manipulere til dels verden rundt deg, men først og fremst din tolkning av den, til å passe med dine behov. Og hvorfor det er så vanskelig for deg å se at andre mennesker har rett til å ha sine egne sett med følelser og meninger (og at det er disse som gjelder, ikke de følelsene og meningene DU mener at de har/burde ha).

Dersom du virkelig ønsker å finne deg en mann som tar hensyn til følelsene og behovene dine, må du lære deg å ta på alvor andres følelser og behov du også.

(Forøvrig: Er det virkelig så vanskelig å se at det ville blitt usedvanlig pinlig for daten din å insistere på å gå 100 meter bak de andre/ta en senere/tidligere buss/la være å sitte på/ta en annen taxi alene (velg det som passer) når han oppdaget at vennene hans skulle på samme konsert som dere, slik at du slapp å se ham komme sammen med dem?)

Anonymous poster hash: ecf54...b2c

[Nettinettet]

Mens jeg refererter til kvinner som ikke har hatt behov for å verken endre seg eller tilpasse seg for å finne den ene dom de valgte på seriøst.

Men det er helt irrelevant for deg, for det et liksom dating som gjelder?

Har du virkelig ikke fått med deg at veldig stor andel av par aldri har "datet"?

Anonymous poster hash: d7f3f...96f

Nei og da er jo du og jeg på to forskjellige ståsteder. For min oppgave er å gi råd til de som har det behovet. De som ikke har det behovet slipper å date, eller søke råd, fordi de finner seg en kjæreste på første forsøk. Verden er ikke så enkel for alle som den har vært for deg, og mitt fokus er hos de som sliter.

Endret 12. oktober 2014 av Nettinettet

[Nettinettet]

Min største og mest påtrengende tanke etter å ha lest denne tråden er:

"Løp, og aldri se deg tilbake!"

Og da er det ikke deg jeg snakker til, TS, men daten din.

Det er godt mulig du har dårlig erfaring med menn, men jeg tror ærlig talt like gjerne det kan dreie seg om at du har dårlig erfaring med deg selv. Dersom du gir et noenlunde realistisk inntrykk av deg selv i denne tråden, burde du tenke gjennom dette:

Du tolker alt i verste mening.

Du tillegger/"frarøver" andre mennesker både følelser, meninger, handlinger og intensjoner etter eget forgodtbefinnende og anser din versjon for den eneste mulige.

Du er ikke istand til å ta til deg verken konstruktiv kritikk eller gode råd.

Argumentasjonene og tankerekkene dine er ikke logiske og framstår innimellom som direkte virkelighetsfjerne.

Du har et stort kontrollbehov over andre.

Du greier ikke å kontrollere dine egne behov og handler overilt og upassende.

Når du pga det ender med å nedverdige andre, ser du ikke at det ble feil, selv i ettertid.

Du ser ut til å mene at dine følelser er viktigere enn andres.

Du er ikke istand til å ta et hint.

Du er skikkelig dramaqueen.

Du er lite løsningsorientert.

Du føler ikke anger selv når du vet du har gjort noe galt.

Du avviser mennesker, også klandrer du de for at de går.

Og sist, men ikke minst: Du har som selvutviklingsplan å lære deg å kontrollere verden rundt deg for å hindre deg selv i å føle smerte.

Du snakker om at han fucker opp hjernen din. Nei, det tror jeg ikke. Jeg tror bare du er veldig vanskelig og krevende å være rundt, også for deg selv, og at det er noe du burde ta på alvor. Du snakker om tidligere galskap. Jeg vet ikke hvor bokstavelig du mente det, men det kan hende du hadde hatt godt av å snakke med noen om hvorfor du har så stort behov for å manipulere til dels verden rundt deg, men først og fremst din tolkning av den, til å passe med dine behov. Og hvorfor det er så vanskelig for deg å se at andre mennesker har rett til å ha sine egne sett med følelser og meninger (og at det er disse som gjelder, ikke de følelsene og meningene DU mener at de har/burde ha).

Dersom du virkelig ønsker å finne deg en mann som tar hensyn til følelsene og behovene dine, må du lære deg å ta på alvor andres følelser og behov du også.

(Forøvrig: Er det virkelig så vanskelig å se at det ville blitt usedvanlig pinlig for daten din å insistere på å gå 100 meter bak de andre/ta en senere/tidligere buss/la være å sitte på/ta en annen taxi alene (velg det som passer) når han oppdaget at vennene hans skulle på samme konsert som dere, slik at du slapp å se ham komme sammen med dem?)

Anonymous poster hash: ecf54...b2c

Hardt og brutalt, men jeg deler synspunktet ditt.

[AnonymBruker]

Nei og da er jo du og jeg på to forskjellige ståsteder. For min oppgave er å gi råd til de som har det behovet. De som ikke har det behovet slipper å date, eller søke råd, fordi de finner seg en kjæreste på første forsøk. Verden er ikke så enkel for alle som den har vært for deg, og mitt fokus er hos de som sliter.

Jeg snakker ikke om å finne noen lett eller møte noen på "første forsøk". Jeg snakker om kvinner og menn som har møtt sin utkårede alt i fra som 19 åring til langt opp i 30 årene. Mange har slitt og ventet, og flere har prøvd å "date".

Poenget mitt er at dette med å "tilpasse seg" og "dating" ikke fører til seriøse forhold. Det blir bare forsøk på å bygge opp noe som ikke er der, eller misskommunikasjon pga man ikke har vært tydelig om hva man forventer seg.

Når man finner kjærligheten så griper man den, man roter seg ikke inn i "dating". En mann som sier HAN vil "date" er bortkastet tid. En mann som sier "det er deg jeg vil ha" er tingen.

Anonymous poster hash: d7f3f...96f

[AnonymBruker]

Så utrolig mye tolkning ute og går her om både ts og denne fyren, men det er vel ikke stort annet å forvente av et kvinneforum. Kvinner (og noen menn tydeligvis) er fæle til å tolke og anta en masse ut i fra løse lufta.

Hovedproblemet her var at ts hadde en forventning, fyren valgte annerledes uten å si i fra (han kunne faktisk ha gitt et hint om at daten deres skulle innebære hele venneflokken), ts fikk litt panikk og kjente på magefølelsen at dette ble feil. Mulig at fyren er verdens hyggeligste fyr og bare ble misforstått men er det virkelig så psyko å spørre rett ut hvor de står? Er det virkelig psyko å si i fra at man ønsker et seriøst forhold? Jeg synes det høres riktig så rett frem og greit ut. Mulig at ts gikk glipp av et fint forhold men jeg tenker at så lenge det føltes feil så gjorde hun ingenting galt i å forlate åstedet og gi slipp på fyren. Det høres jo ikke akkurat ut som at de passer veldig godt sammen siden han vingler og hun tviler, og i tillegg snakker de tydeligvis dårlig sammen. Da er det alt annet enn psyko å avslutte mens leken er god.

Anonymous poster hash: 8081d...8e7

[Nettinettet]

Jeg snakker ikke om å finne noen lett eller møte noen på "første forsøk". Jeg snakker om kvinner og menn som har møtt sin utkårede alt i fra som 19 åring til langt opp i 30 årene. Mange har slitt og ventet, og flere har prøvd å "date".

Poenget mitt er at dette med å "tilpasse seg" og "dating" ikke fører til seriøse forhold. Det blir bare forsøk på å bygge opp noe som ikke er der, eller misskommunikasjon pga man ikke har vært tydelig om hva man forventer seg.

Når man finner kjærligheten så griper man den, man roter seg ikke inn i "dating". En mann som sier HAN vil "date" er bortkastet tid. En mann som sier "det er deg jeg vil ha" er tingen.

Anonymous poster hash: d7f3f...96f

Verden er ikke den samme som den var for 30 år siden. Folk har andre forventninger til et forhold og til hverandre. Jeg håper ikke du blir singel, for da tror jeg du hadde fått deg et sjokk. Og jeg skulle ønske ting var nå som de var da, men sånn er det desverre ikke. Dermed må man ta utgangspunkt i det som er, og finne ut av hvordan man kan finne noen på tross av.

[AnonymBruker]

Verden er ikke den samme som den var for 30 år siden. Folk har andre forventninger til et forhold og til hverandre. Jeg håper ikke du blir singel, for da tror jeg du hadde fått deg et sjokk. Og jeg skulle ønske ting var nå som de var da, men sånn er det desverre ikke. Dermed må man ta utgangspunkt i det som er, og finne ut av hvordan man kan finne noen på tross av.

Hvordan verden var for 30 år siden, vet jeg ikke noe om for da gikk jeg i barnehagen

Jeg har flere venninner som har blitt skilt de siste årene, og funnet seg nye partnere. Og det er deres erfaringer med "dating" som har gitt meg inntrykket om at dette er totalt bortkastet. Da vi var ca 20 var det ingen som "datet". Heldigvis for mine venninner viste det seg at det gikk an å finne seg ny kjæreste på "den gode gamle måten" nå også

Som sagt er mine observasjoner både fra over 15 år siden og helt u nåtid. Og alt forteller meg at man må finne noen kan liker godt nok til å "gå for". Folk man bare er interessert i å "date" er det liten vits i å bruke tid på.

Anonymous poster hash: d7f3f...96f

[Nettinettet]

Hvordan verden var for 30 år siden, vet jeg ikke noe om for da gikk jeg i barnehagen

Jeg har flere venninner som har blitt skilt de siste årene, og funnet seg nye partnere. Og det er deres erfaringer med "dating" som har gitt meg inntrykket om at dette er totalt bortkastet. Da vi var ca 20 var det ingen som "datet". Heldigvis for mine venninner viste det seg at det gikk an å finne seg ny kjæreste på "den gode gamle måten" nå også

Som sagt er mine observasjoner både fra over 15 år siden og helt u nåtid. Og alt forteller meg at man må finne noen kan liker godt nok til å "gå for". Folk man bare er interessert i å "date" er det liten vits i å bruke tid på.

Anonymous poster hash: d7f3f...96f

Men hvis du har sett fenomentet gjennom dine venninner så betyr det jo at de også datet før de møtte en som de faktisk fant tonen med?

Men dette blir uansett bare våre synspunkter om ting og ikke noe som innehar noe nyttig for de som leser dette. Takk for diskusjonen, og synspunktene dine.

[AnonymBruker]

Men hvis du har sett fenomentet gjennom dine venninner så betyr det jo at de også datet før de møtte en som de faktisk fant tonen med?

Ja, de prøvde å date, noe som ikke resulterte i noe.

Og så møtte de en mann via hobby, felles venner eller rett og slett på fest og bare ble sammen i løpet av et par ukers intens periode. Uten kleine samtaler på restaurant eller usikkerhet på hvor dette skulle gå.

Anonymous poster hash: d7f3f...96f

[Nettinettet]

Ja, de prøvde å date, noe som ikke resulterte i noe.

Og så møtte de en mann via hobby, felles venner eller rett og slett på fest og bare ble sammen i løpet av et par ukers intens periode. Uten kleine samtaler på restaurant eller usikkerhet på hvor dette skulle gå.

Anonymous poster hash: d7f3f...96f

Jeg tror du har misforstått og tror at det å date er når man treffer noen via en nettdatingside. Da er vi helt enige om at det er håpløst å "date" For når man treffer noen via felles venner, ute på byen etc så dater man da også når man fortsetter å treffes og blir kjent og blir kjærester.

[AnonymBruker]

Jeg tror du har misforstått og tror at det å date er når man treffer noen via en nettdatingside. Da er vi helt enige om at det er håpløst å "date" For når man treffer noen via felles venner, ute på byen etc så dater man da også når man fortsetter å treffes og blir kjent og blir kjærester.

Nei, det er den perioden fra man møtes til man blir sammen jeg mener, uavhengig av hvor man møttes. Det kan ta litt tid, men om den ene ønsker at det skal strekkes over en lang periode med "dating" er det ikke nok interesse. De som vil ha hverandre trnher bare 2-3 uker på å bli kjærester (en intens periode )

Anonymous poster hash: d7f3f...96f

[Nettinettet]

Nei, det er den perioden fra man møtes til man blir sammen jeg mener, uavhengig av hvor man møttes. Det kan ta litt tid, men om den ene ønsker at det skal strekkes over en lang periode med "dating" er det ikke nok interesse. De som vil ha hverandre trnher bare 2-3 uker på å bli kjærester (en intens periode )

Anonymous poster hash: d7f3f...96f

Jeg har en kunde som hvis hun hadde lyttet til deg i dag ikke hadde vært samboer med den flotte mannen hun er samboer med. Fordi han trengte mer tid enn det hun trengte for å finne ut av ting. Det handlet ikke om at han ikke var nok interessert, det handlet bare om at han var sånn og trengte noe annet enn det hun trengte.

For noen smeller det med en gang og de VET, mens andre trenger mer tid for å finne ut av ting og bli sikker.

[AnonymBruker]

Hardt og brutalt, men jeg deler synspunktet ditt.

Han:

-blir unnvikende og viser mindre interesse for å møtes

- stiller opp på dato med hele venneflokken på slep

- kan ikke si ja til at de skal være eksklusive

TS gjorde helt rett i å løpe.

Jeg tror han i utgangspunktet bare var ute etter sex og synes TS ble for hard to get!

Anonymous poster hash: fcbec...cbc

[AnonymBruker]

Jeg har en kunde som hvis hun hadde lyttet til deg i dag ikke hadde vært samboer med den flotte mannen hun er samboer med. Fordi han trengte mer tid enn det hun trengte for å finne ut av ting. Det handlet ikke om at han ikke var nok interessert, det handlet bare om at han var sånn og trengte noe annet enn det hun trengte.

For noen smeller det med en gang og de VET, mens andre trenger mer tid for å finne ut av ting og bli sikker.

Sikker kan man aldri bli. Vil man ha kjæreste må man bare hoppe i det likevel.

Jeg hadde ikke vært lykkelig i den situasjonen du beskriver. Hjelper lite om man blir samboere, om det var så lite tiltrekking i bunnen. Spår ingen god framtid for dette paret.

Anonymous poster hash: d7f3f...96f

[AnonymBruker]

TS har nok overreagert litt og fyren er usikker. Man skal ikke kreve for mye i bli-kjent-fasen, men heller ta det rolig. I denne situasjonen bør TS la det hele bero. Ikke følg han på facebook. Tenk på andre ting. Om han tar kontakt, bare svar vennlig.

Anonymous poster hash: 136cc...0c9