Jeg blir sprø! Avlive katten(e)?

[AnonymBruker]

Dere som for enhver pris skal redde dyrene fra avliving og vil at de skal omplasseres: Er ikke det å dytte problemet over på noen andre som kanskje ikke er like tålmodig som ts?

Anonymous poster hash: 59d6b...b58

[MissPierce]

Det jeg ikke klarer å forstå er at folk synes det er helt greit med aggressive katter som både klorer og biter, men hadde det vært en hund hadde tonen fort fått en annen lyd!

At katten freser og går unna er greit, men å bite og klore bare for at noen klapper den er ikke greit.

Hadde ikke ville hatt en aggresiv katt i hus med barn, en katt kan fatisk gjøre stor skade.

Venninnen min ble angrepet av en katt da hun var 5år, og endte opp med å få hele ansikte klort opp og 15 sting på forskjellige steder.

[AnonymBruker]

Dere som for enhver pris skal redde dyrene fra avliving og vil at de skal omplasseres: Er ikke det å dytte problemet over på noen andre som kanskje ikke er like tålmodig som ts?

Anonymous poster hash: 59d6b...b58

Tja. Ser også kommentar her om at kattemoren ikke har sjangs til å bli omplassert siden hun er aggressiv.

Tro det eller ei, men det finnes faktisk folk som kun tar til seg "problemkatter" da det i veldig mange tilfeller er mulig å få kattene til å trives og bli kvitt problemene sine. Jeg tok selv til meg en katt som har/hadde problematferd da jeg ikke har andre katter eller unger som den kan skade. Slik som kattemor her liker ikke katta mi å bli klappet på bakdelen av kroppen, og da er det veldig greit å bare la være å gjøre det, så blir han heller ikke sint. Hokus pokus.

Samtidig er det viktig å være realistisk - er det mulig for å omplassere katten, eller vil den bli værende hos dyrebeskyttelsen eller lignende? Dersom det ikke er noe som helst håp og katten ikke har det bra der den er, ja da forstår jeg avlivning.

Anonymous poster hash: ecb55...ae5

[AnonymBruker]

Men du, er ungkattene kastrert? Husk at de kan bli drektige snart, gjerne i seks måneders alder, og jeg antar du ikke ønsker flere kaoskatter i hus...

Anonymous poster hash: b65c8...78e

[AnonymBruker]

Har også noe av det samme problemet. Tok til meg en gravid katt og nå sitter jeg her med henne, datteren og en katt jeg hadde fra før. Ingen av de gjør fra seg på feil steder lenger, heldigvis. Men moren er alltid sur på datteren, og hun får gjennomgå dersom jeg koser med henne. Moren blir rasende og freser/ slår den lille ( som nå har blitt 4 år) om hun får kos av meg eller om hun prøver å nærme seg moren for å legge seg vedsidenav. Er som om hun sier " du skal ikke tro du er noe". Datteren er derfor alltid utrygg og redd for å få bank, tør ikke å kose hvis moren er i nærheten og det er som om hun hele tiden ber om unnskyldning for at hun er til. Synes så synd på henne.

Har flere ganger prøvd å omplassere begge, uten hell. Hva skal man gjøre da? Når ingen andre vil ha de og de tydeligvis ikke har det bra sånn situasjonen er nå. Synes det hadde vært forferdelig synd å avlive en frisk katt, men for å være ærlig trodde jeg at det ville være lettere å få omplassert de, derfor sa jeg at de kunne være her en stund istedenfor at kattemoren skulle kastes på gata der hun var tidligere.

Anonymous poster hash: 9ceaf...aea

[Malum]

Dette var helt vanlig før, jeg har hørt det flere ganger, til og med fra min egen far. Han er oppvokst på gård, og der var dyrene nyttedyr. De skulle fange mus på låven, og i huset. Men dersom de gjorde fra seg inne så var det ingen kjære mor og adferdsanalyse akkurat. Da dyttet de nesen ned i avføringen, for at dyret skulle lære at sånt gjør man ikke. Og det virket jo, tydeligvis, siden så mange gjorde det. Det var vel antakeligvis på samme tiden da ungene måtte bytte på seg selv og sengen, eller vaske gulvet selv dersom de hadde uhell. Det virket jo på mange det også, uten at de ble noe tryggere av det.

Synes ts får ufortjent mye pepper her. Jeg ville avlivd moren, du får henne uansett ikke omplassert når hun er aggressiv mot barn. Og du kan ikke ha henne selv når barna dine er redd henne.

Den på fem måneder kan du forsøke å omplassere, men da må du gå bredt ut - ikke bare i nærmiljøet ditt, men en annonse der du kanskje når noen av de typene som svarer i tråden her - som ville gjort hva som helst for å redde en katt.

Jeg synes det er jævlig brutalt å bare avlive en katt fordi den tydeligvis ikke er så glad i nærkontakt hvorsomhelst på kroppen. Og kanskje hun rett og slett ikke liker barn? De fleste katter har preferanser for hvor på kroppen de liker kos, noen også fra hvem, og det må de få lov til. Har du tenkt på at det kanskje mest er mennesket som har et behov for å kose med katten, ikke nødvendigvis katten som ønsker kos, og det skal da respekteres? Denne kattemoren kan komme til å trives utmerket hos voksne som lar henne være den hun er, og som ikke maser om kos i tide og utide, da vil hun nok heller ikke fremstå som aggressiv lenger. Jeg kunne godt hatt en sånn katt.

Vi har en katt som er litt tilbakeholden. Hun er ikke av typen som sier ifra, hun bare går, og det lar vi henne få gjøre. Vi koser bare med henne når hun selv kommer og vil ha kos, og hun viser oss hvor hun foretrekker å koses. Det er bare å stikke frem hånden foran henne, så stryker hun seg inntil der hun synes kos er ok. Det er gjerne ikke verre, altså. Og når unger lærer seg respekt for dyr går det også oftest mye bedre.

Endret 5. oktober 2014 av Bodillen

[Gjest BabyBlue]

Først og fremst: Få alle sammen kastrert. Jo tidligere, jo bedre. 5 måneders alderen er en ganske fin alder å gjøre det på, slik at det blir gjort før de er helt kjønnsmodne. P-piller beregnet på katter burde vært forbudt, krefthelvete uten like og er bare en midlertidig og unødvendig masete løsning. Noe som også kan være en løsning er å finne områder hvor kattene kan føle seg trygge, ha oversikt over plassen sin, da gjerne oppe i høydene eller nede på gulvet. Katter er forskjellige, noen foretrekker å være nede og gjemme seg litt, andre vil være så høyt oppe som mulig så de får med seg ting. Noe annet du kan gjøre er å kjøpe feliway adaptere eller spray og ha det på i de områdene hvor kattene oppbevarer seg mest mulig. Jeg er også enig i at det kan hjelpe å kjøpe flere kattekasser, da gjerne romslige med ordentlig sand. Min katt er skikkelig vanskelig, han tolererer ikke billigsand fra rema, og liker kun everclean fra dyrebutikken. Kjøper jeg feil sand kan jeg like gjerne bare kaste den rett i søpla, for det blir ikke brukt uansett. Noen liker også å ha privatliv i kattekassen sin, og foretrekker lokk og inngang så de får være i fred mens de gjør fra seg. Hva slags mat er det de får forresten? Noen har sensitiv mage, og kan få vondt i magen og problemer med å gjøre fra seg om de får feil type tørrför. Dette kan igjen føre til at de blir misfornøyde og gjør fra seg utenfor kattekassen.

Det er forsåvidt greit å lukke dører til soverom og andre plasser, men ikke steng av huset helt så de føler seg fanget - det kan gjøre ting verre, fordi de da får følelsen av at de ikke kommer til i reviret sitt. Usikkerhet, stress, følelsen av at de ikke finner trygghet i sitt eget hjem - katter uttrykker dette best gjennom aggresjon og markering. Det er overhodet ikke morsomt, men siden de ikke kan si hva som er galt med ord forteller de deg nå at de sliter gjennom å gjøre fra seg så du får se og rydde opp etter de hver dag.

Jeg hadde forresten samme problemet med min katt i flere år! Har en bengal, og det er ikke ukjent at de er fæle med å markere og tåler mindre stress og ustruktur i hverdagen enn andre katter. Var ikke avføring, men et markeringsbehov uten like. Feliway hjalp min hannkatt utrolig mye, og da han ble kastrert som kattunge ble han også mye bedre. Men noe jeg ikke skjønte da han var i voksen alder var hans behov for oversikt og kontroll over reviret hans, og han fikk mye mer balanse og trygghet i hverdagen da jeg gjorde kommoder, skap og høyder i huset til plasser han kunne oppholde seg. Min mor holdt på å bli gal av hans uendelige markering og masing og stressing, men hadde jeg gitt opp og fått han avlivet eller omplassert hadde jeg heller ikke funnet løsningen på problemet. Han ligger nå i fotenden av senga mi og maler og koser seg, og jeg angrer ikke på at jeg gjorde mitt beste for å endre tilstanden hans. Sier ikke dette for å gi deg dårlig samvittighet eller noe annet, TS. Men katten min var virkelig ille, og om han ble bedre tror jeg det er håp for dine katter også. Merkelig nok markerer han nå kun en sjelden gang når JEG stresser og ikke er i mitt rette element, så det at dine katter også snapper opp din sinnsstemning kan også være noe å ta til vurdering. De merker mer enn man tror, og selv om du oppfører deg rolig og kjærlig rundt de kan de merke fysiske og psykiske spenninger som gjør de nervøse.

Jeg tror ikke folk uten erfaring med vanskelige katter kan gjøre ting bedre, du trenger noen som har hatt med slike dyr å gjøre før om du skal omplassere de. Men helt ærlig, slike folk som spesialiserer seg på å ta inn problemkatter er som oftest fullbooket uansett, og er ofte i samarbeid med dyrevernet. Du får se om du vil avlive de eller omplasserer de, men siden det er du som eier de per nå bør du tenke at det er ditt ansvar. Det var ditt valg å ta de inn, nå er det ditt ansvar å finne den beste løsningen.

Dyr skal være kos og en fin del av hverdagen, ikke en byrde :-/ Jeg forstår frustrasjonen din, det er ikke kjekt å bekymre seg over kattene hvert sekund de ikke er i ditt øyesyn. Man blir sliten og sur, men det å avlive de kan neppe være noe bedre selv om det selvsagt er en rask løsning. Du får se hva som veier tyngst, og hvor mye mer du orker å ofre.

[Aurora M.]

Ts, jeg skjønner nå at du var veldig frustrert da du startet tråden i går. Ut fra det første innlegget forsto jeg det slik at det du liten eller ingen interesse av å gjøre noe for å forbedre situasjonen for kattene. Jeg ser nå at det ikke er helt slik, og det er jo bra.

Jeg holder dog fast på at jeg ikke tror avliving er veien å gå her. Først og fremst fordi jeg tror settingen disse tre kattene er i og dynamikken mellom dem, bidrar sterkt til de problemene du opplever. De stresser hverandre opp rett og slett. I tillegg har du barn som vil leke og kose med dem. Vet du, det er egentlig ikke naturlig for katter å bli "kost med" av mennesker. Her er en artikkel jeg anbefaler å lese, spes. med tanke på kattemor: http://forskning.no/dyreverden/2013/10/katten-kan-bli-stresset-av-kos

Husk at dette gjelder ikke katter som oppsøker kos og tydelig viser glede ved det, men katter som kun tolererer det, eller som din- viser misnøye (vi som har kosepuser må altså for all del ikke slutte å kose med dem! )

Så kattemor er altså en helt normal katt! "Sint og sur" i dette tilfellet, betyr bare at hun setter grenser og sier fra om noe hun ikke liker. Jeg kjenner mange slike katter som overhodet ikke vil bli klappet på (som både freser klorer og biter om en forsøker), som lever perfekte katteliv i familier som godtar og respekterer dem som de er, og lar de være i fred. Det betyr slett ikke at pus ikke er glad i dem. De får titt og ofte "gaver" på trappen som tegn på hengivelse. De liker også å bli pratet til (og smilt til på kattevis) på avstand og noen liker å leke. De er minst slike glad i menneskene sine som en kosete fangkatt!

Når det gjelder kattungen, tror jeg fremdeles at hun opplever stress i forbindelse med at moren er som hun er (og kanskje generelt stress i hjemmet). Det at hun (kattungen) virker som den "dominerende" i forhold til den andre ungen samtidig som hun gjør fra seg der hun ikke skal, er ikke ensbetydende med at hun er trygg. Det blir som med barn dette. En toåring som er "slem", roper og skriker og slår andre unger, føler seg jo ikke sikker og trygg..

Hun er 5 mnd. gammel og enda for en liten unge å regne. Jeg har hatt mange urenslige "problemkatter" her hos meg, og minnes spes. en akkurat nå. Han var 3 år og kom fra et hjem med flere katter (nok for mange). Han hadde kronisk diarè som av flere veterinærer ble diagnostisert som "stressmage", og han bæsjet og tisset overalt utenom i kassa og hadde gjort det i hele sitt liv. På den tiden var det rolig her (kun en fosterhjemskatt til). Han var her i 4 mnd. og ikke en eneste gang gjorde han fra seg utenfor kassa! Han gikk rett på dokassa fra første gang han skulle på do! Den første uka var avføringen løs og magen dårlig, men så gikk det også over. Det eneste som skulle til var altså et miljøskifte (fred og ro). Han hadde det slett ikke vondt der han kom fra, og han var vel den mest kosete og menneskekjære av alle kattene der.

Jeg er ikke av dem som mener at man skal holde dyr i live for enhver pris, men akkurat her mener jeg grunnlaget for avliving er alt for tynt. Det er svært gode sjanser for at alle disse tre kattene kan få et godt og langt katteliv.

[AnonymBruker]

Ts, jeg skjønner nå at du var veldig frustrert da du startet tråden i går. Ut fra det første innlegget forsto jeg det slik at det du liten eller ingen interesse av å gjøre noe for å forbedre situasjonen for kattene. Jeg ser nå at det ikke er helt slik, og det er jo bra.

Jeg holder dog fast på at jeg ikke tror avliving er veien å gå her. Først og fremst fordi jeg tror settingen disse tre kattene er i og dynamikken mellom dem, bidrar sterkt til de problemene du opplever. De stresser hverandre opp rett og slett. I tillegg har du barn som vil leke og kose med dem. Vet du, det er egentlig ikke naturlig for katter å bli "kost med" av mennesker. Her er en artikkel jeg anbefaler å lese, spes. med tanke på kattemor: http://forskning.no/dyreverden/2013/10/katten-kan-bli-stresset-av-kos

Husk at dette gjelder ikke katter som oppsøker kos og tydelig viser glede ved det, men katter som kun tolererer det, eller som din- viser misnøye (vi som har kosepuser må altså for all del ikke slutte å kose med dem! )

Så kattemor er altså en helt normal katt! "Sint og sur" i dette tilfellet, betyr bare at hun setter grenser og sier fra om noe hun ikke liker. Jeg kjenner mange slike katter som overhodet ikke vil bli klappet på (som både freser klorer og biter om en forsøker), som lever perfekte katteliv i familier som godtar og respekterer dem som de er, og lar de være i fred. Det betyr slett ikke at pus ikke er glad i dem. De får titt og ofte "gaver" på trappen som tegn på hengivelse. De liker også å bli pratet til (og smilt til på kattevis) på avstand og noen liker å leke. De er minst slike glad i menneskene sine som en kosete fangkatt!

Når det gjelder kattungen, tror jeg fremdeles at hun opplever stress i forbindelse med at moren er som hun er (og kanskje generelt stress i hjemmet). Det at hun (kattungen) virker som den "dominerende" i forhold til den andre ungen samtidig som hun gjør fra seg der hun ikke skal, er ikke ensbetydende med at hun er trygg. Det blir som med barn dette. En toåring som er "slem", roper og skriker og slår andre unger, føler seg jo ikke sikker og trygg..

Hun er 5 mnd. gammel og enda for en liten unge å regne. Jeg har hatt mange urenslige "problemkatter" her hos meg, og minnes spes. en akkurat nå. Han var 3 år og kom fra et hjem med flere katter (nok for mange). Han hadde kronisk diarè som av flere veterinærer ble diagnostisert som "stressmage", og han bæsjet og tisset overalt utenom i kassa og hadde gjort det i hele sitt liv. På den tiden var det rolig her (kun en fosterhjemskatt til). Han var her i 4 mnd. og ikke en eneste gang gjorde han fra seg utenfor kassa! Han gikk rett på dokassa fra første gang han skulle på do! Den første uka var avføringen løs og magen dårlig, men så gikk det også over. Det eneste som skulle til var altså et miljøskifte (fred og ro). Han hadde det slett ikke vondt der han kom fra, og han var vel den mest kosete og menneskekjære av alle kattene der.

Jeg er ikke av dem som mener at man skal holde dyr i live for enhver pris, men akkurat her mener jeg grunnlaget for avliving er alt for tynt. Det er svært gode sjanser for at alle disse tre kattene kan få et godt og langt katteliv.

Du kan ha rett i at kattungen er mer stresset enn den gir utrykk for. Nå satte jeg opp to ekstra doer i dag på de stedene hun oftest gjør fra seg, og når jeg og ungene mine kom hjem fra et besøk hos foreldrene mine i kveld hadde hun bæsjet på gulvet igjen, ca 20 cm fra en av kassene. Ingen av de andre kattene har brukt disse doene. Nå tok jeg avføringen oppi så får den bare ligge så krysser jeg fingrene for at hun vil oppi etter hvert når hun kjenner lukten av egen bæsj.

Det at kattemoren er aggressiv gjelder ikke bare når vi klapper henne eller prøver å tilnærme oss henne. Hun går ofte rundt og lager ulyder (sintelyder), selv når ikke verken jeg, ungene mine eller kattungene er i nærheten av å ta på henne eller være i umiddelbar nærhet. Eldste barnet mitt har helt sluttet å tilnærme seg henne fordi hun vet hvordan hun er. 4-åringen min prøver å prate med henne eller klappe henne en gang i blant, men stort sett holder hun også seg unna henne. Og jeg er ikke akkurat så ivrig etter nærkontakt med henne jeg heller. Hun oppsøker sjelden kontakt selv, men kan gjøre det en sjelden gang og da kan hun lage koselyder, men det er veldig veldig sjelden. Hun går stort sett rundt og er sinna (enten noen er i nærheten eller ei) eller ligger og sover eller er ute.

ts

Anonymous poster hash: 1d262...f27

[Gjest Seajewel]

Nå har jeg ikke lest hele tråden, men det som slo meg, er UVI hos katten din. Ta den med til dyrlegen og sjekk den for det du.

[AnonymBruker]

Men du, er ungkattene kastrert? Husk at de kan bli drektige snart, gjerne i seks måneders alder, og jeg antar du ikke ønsker flere kaoskatter i hus...

Anonymous poster hash: b65c8...78e

Jeg er veldig klar over dette, veterinæren vi bruker kastrerer ikke hunnkatter før de er 8 måneder mener jeg på, så skal ta de med dit så de får en sprøyte som sørger for at de ikke blir drektige. Så steriliserer jeg dem etter hvert. I samme slengen sjekker jeg om det feiler "problem"kattungen noe. Jeg ønsker absolutt ikke flere katter i hus nei, jeg sliter nok med de som bor her.

I utgangspunktet ville vi ha en hannkatt i hus, men jeg synes det å passe katten til en bekjent som skulle reise bort i månedsvis var en grei måte å finne ut om det passet å ha katt her i huset (om ungene respekterte dyret, osv). Så fikk vi henne og hun var jo ikke som vi hadde tenkt oss, men vi aksepterte det siden det kun var for noen måneder. Så kunne plutselig ikke min bekjente ha henne, og jeg fikk da valget mellom å avlive henne, beholde henne eller omplassere henne. Men hvem ville ha en aggressiv voksen katt? Vi valgte å beholde henne, og det var en overgangsperiode der hvor ansvaret for katten var uklart og selv om jeg ville få henne sterilisert så var det ikke min beslutning å ta følte jeg. Så gikk det skeis med pillene og hun ble drektig. Jeg tok ansvaret når ungene ble født og det gikk jo bra, helt til altså dette tisse/bæsje-problemet startet. Og nå har moren noen å slost med også og det har jo ført til mye mer styr. Jeg føler min bekjente totalt har fraskrevet seg ansvaret, jeg skulle i utgangspunktet passe en katt i noen måneder, og nå sitter jeg her med en sinna mor og to kattunger der den ene ikke blir stueren.. Det har ballet på seg veldig dette her og hadde jeg visst det på forhånd hadde jeg aldri sagt ja til å passe den katten.

ts

Anonymous poster hash: 1d262...f27

[AnonymBruker]

Nå har jeg ikke lest hele tråden, men det som slo meg, er UVI hos katten din. Ta den med til dyrlegen og sjekk den for det du.

Jeg tror ikke hun har uvi, hun småskvetter ikke (som jo uvi kjennetegnes av?). Hun setter seg ned og tisser skikkelig enkelte steder i huset og bæsjer andre steder. Herregud, jeg synes det stinket på vaskerommet for en tid tilbake og når jeg dro fram vaskemaskinen.. uff for et søl.. Nå har jeg måttet bruke planker så ikke katten skal komme seg bak der.. Men kan selvsagt sjekke henne for det, hun skal til veterinær snart.

ts

Anonymous poster hash: 1d262...f27

[Gjest Seajewel]

Ja, sjekk for UVI og hør med veterinæren om råd om hva du kan gjøre. Lykke til.

[Minya]

Uvi trenger ikke å kjennetegnes ved småskvetting, gamlepus ble diagnosert med uvi for ikke så veldig lenge siden, det eneste hun gjorde var å tisse noe aldeles voldsomt utenfor kattedoene.

Etter en toukers antibiotikakur, sluttet hun med det.

[AnonymBruker]

Hadde fått de avlivet.

Anonymous poster hash: 10968...89e

[Malum]

Vet du, jeg synes personen du passet katten for i det minste bør ta ansvar for den, og avgjøre hva som skal gjøres, framfor at du skal sitte med den belastningen. Godt mulig problemet med den urenslige katten også vil løse seg så fort mor er ute av huset. Når du forteller at den er sint til og med når folk ikke er i nærheten av den, tenker jeg at den er såpass problematisk at den i hvert fall ikke bør bo i et hus med barn.

[AnonymBruker]

Dere som for enhver pris skal redde dyrene fra avliving og vil at de skal omplasseres: Er ikke det å dytte problemet over på noen andre som kanskje ikke er like tålmodig som ts?

Anonymous poster hash: 59d6b...b58

Er jo typisk at sånne er barnløse også.

Anonymous poster hash: 10968...89e

[AnonymBruker]

Ser jo at innleggene dine blir mer og mer negative, TS. Og du drar frem flere situasjoner og poeng nå som det hadde vært mest logisk at du dro frem i førsteinnlegget da du var skikkelig frustert. Dette får meg til å tenke at dine siste innlegg kanskje er noe overdrevet, siden du naturlig nok havner i en forsvarsposisjon siden flesteparten her er mot avlivning?

Det virker som du argumenterer for at du har gjort veldig mye riktig og at du er i en situasjon som din bekjent er skyld i. Det kan godt hende for alt jeg vet, men samtidig har du et ansvar når du påtar deg å ha den kattemora. I alle fall er det veldig fint at du lufter tankene dine her, jeg håper bare du ikke gjør det for å få en bekreftelse på at et par andre i din situasjon har valgt å ta livet av dyrene.

For meg virker det som du kun argumenterer for å avlive dyrene. Er det ikke noe inni deg som sier at det ikke er en god ide?

Anonymous poster hash: ecb55...ae5

[Fame]

Blir helt frustrert over dere som anbefaler avliving. Mennesker altså.

Gi det tid og se om ho bedrer seg. Skulle gjerne tatt henne jeg, men har 3 fra før av.

[AnonymBruker]

Skulle gjerne tatt henne jeg, men har 3 fra før av.

Jeg også. Jeg har bare 2 nå, men bor dessverre langt unna (ikke i Norge).

Jeg har "temmet" halv-ville/ville, skye/nervøse, urenslige, aggressive (osv) katter flere ganger.

Anonymous poster hash: 00919...f33