Er du en flink pike?

[Summers]

Ellers jobber menn generelt mer enn kvinner når man legger sammen arbeidet i huset og utenfor.

MENN JOBBER MEST, når vi legger sammen yrkesarbeid og husholdningsarbeid. Menn (16-79 år) har 19 minutter lengre arbeidsdag enn kvinner. I den mest intensive livsfasen, 25-44 år, jobber menn 24 minutter lenger. Har paret barn under 7 år, jobber far 9 minutter lenger. Er yngste barn mellom 7 og 19, jobber han 17 minutter lenger. Dette høres ikke ut som noe å lage kvinnesak av, snarere tvert imot.

http://www.dagbladet.no/2013/06/15/kultur/meninger/lordagskommentaren/ideer/kjetil_rolness/27722667/

Endret 7. oktober 2014 av Summers

[Gjest FuturePrimitive]

Jeg tror jeg har et "flink-pike-syndrom". Jeg vil klare over alt, men jeg klarer ikke over alt. Dette har ført til psykiske problemer, som angst og depresjon. Jeg strekker ikke til - slik jeg burde. Jeg er ikke "flink" nok, og det gjør brutalt vondt, idiotisk nok, og jeg ser det selv. Godt nok, er ikke godt nok for meg. Men jeg har andre problemer (som jeg ikke orker å gå inn på) som gjør at jeg ikke klarer å gjøre det godt nok, slik som andre "flinke piker" klarer. Derfor blir jeg i hvert fall ikke fornøyd.

Anonymous poster hash: 139d9...140

Bakstreverskhet er kanskje det man kaller det?

Et eksempel er kanskje jenta som ikke var så begavet, som jobbet hardt med leksene etter skolen men likevel bare endte opp med 3 i snitt. Hun kom ikke inn noe på noe spesielt og endte opp i en jobb hun hatet som ansatt.

Et annet eksempel er gutten som ikke var så begavet. Han dreit i leksene og startet heller med noe crazy prosjekter istedenfor å ta skolen så seriøst. Han kom ikke inn på noe studier han heller, men han endte opp lykkelig, fordi han tok ikke så tungt på ting og han klarte å skape, ble kreativ og glad i utfordringer.

Ser litt for meg deg når du sier at godt nok ikke er godt nok som en veldig usikker person. La oss si at du har bakt en kake. Kaka er nydelig og alle liker den, men DU er ikke fornøyd. Så du drar hjem og griner, istedenfor å ta det til deg, starte opp som baker og tjene deg søkkrik.

[AnonymBruker]

Bakstreverskhet er kanskje det man kaller det?

Et eksempel er kanskje jenta som ikke var så begavet, som jobbet hardt med leksene etter skolen men likevel bare endte opp med 3 i snitt. Hun kom ikke inn noe på noe spesielt og endte opp i en jobb hun hatet som ansatt.

Et annet eksempel er gutten som ikke var så begavet. Han dreit i leksene og startet heller med noe crazy prosjekter istedenfor å ta skolen så seriøst. Han kom ikke inn på noe studier han heller, men han endte opp lykkelig, fordi han tok ikke så tungt på ting og han klarte å skape, ble kreativ og glad i utfordringer.

Ser litt for meg deg når du sier at godt nok ikke er godt nok som en veldig usikker person. La oss si at du har bakt en kake. Kaka er nydelig og alle liker den, men DU er ikke fornøyd. Så du drar hjem og griner, istedenfor å ta det til deg, starte opp som baker og tjene deg søkkrik.

hmm, vet ikke om jeg er bakstreversk. Er vel egentlig ikke ubegavet, og har ikke alltid vært en såkalt "flink pike". Jeg har fått gode karakterer, til tross for å ikke jobbe særlig hardt før. Om jeg får en B, er ikke det bra nok. Om jeg får en A, er ikke det egentlig bra nok heller, for jeg føler meg selv ikke bra nok, og jeg var heldig med prøven. Jeg er bare ikke den mest begavede, og pga. nervøsitet og andre ting så klarer jeg ikke å prestere like godt som jeg burde, på f. eks. jobb. Syns kanskje du bagatelliserer litt hva dette går ut på, siden det er et ganske aktuelt problem. Det er selvfølgelig vanskelig å skjønne for de som ikke har erfart det selv. Uansett så prøver jeg å gjøre noe med dette, siden jeg er bevisst hva som foregår med meg, prøver å slappe litt mer av

Anonymous poster hash: 139d9...140

[Gjest FuturePrimitive]

hmm, vet ikke om jeg er bakstreversk. Er vel egentlig ikke ubegavet, og har ikke alltid vært en såkalt "flink pike". Jeg har fått gode karakterer, til tross for å ikke jobbe særlig hardt før. Om jeg får en B, er ikke det bra nok. Om jeg får en A, er ikke det egentlig bra nok heller, for jeg føler meg selv ikke bra nok, og jeg var heldig med prøven. Jeg er bare ikke den mest begavede, og pga. nervøsitet og andre ting så klarer jeg ikke å prestere like godt som jeg burde, på f. eks. jobb. Syns kanskje du bagatelliserer litt hva dette går ut på, siden det er et ganske aktuelt problem. Det er selvfølgelig vanskelig å skjønne for de som ikke har erfart det selv. Uansett så prøver jeg å gjøre noe med dette, siden jeg er bevisst hva som foregår med meg, prøver å slappe litt mer av

Anonymous poster hash: 139d9...140

Nettop. Men enkelte her får det til å høres ut som om det handler om hvor MYE man gjør. Det er jo ikke det flink pike handler om. Det handler om dårlig selvtilitt og/eller lav selvfølelse.

Jeg driter i en god del ting. Jeg spiser sunt 99% av tiden, men jeg DRITER i det om det blir sånn en dag at jeg bare spiser to skiver med leverpostei eller eneste jeg rekker skulle være en kebab. Jeg jogger helst 5 dager i uka, men driter i det om jeg ikke får det til en uka pga andre ting.

Jeg driter i om jeg har en dårlig dag, uke eller måned på jobb. Det årner seg, og skulle det gå til helvete så finner jeg på noe annet. Jeg driter rett og slett litt mer i ting. Noen ganger klarer jeg ikke å levere helt det produktet jeg burde kunne levere til kunden. Istedenfor å noie og sutre og være redd for at jeg ikke er god nok, så beklager jeg, gjør det bedre neste gang og går videre med livet mitt.

Det er først og fremst et psykologisk problem dere flinke piker har. Det har lite med arbeidsmengde å gjøre.

[AnonymBruker]

Karriere og og akademia er ikke for alle, og det er sant som dere sier at mange kvinner brenner seg ut. Bring tilbake husmorskolen!

Anonymous poster hash: 5daea...204

Trenger da ingen skole for å være husmor! Har da rosablogger og google

Anonymous poster hash: db73d...30b

[AnonymBruker]

Nettop. Men enkelte her får det til å høres ut som om det handler om hvor MYE man gjør. Det er jo ikke det flink pike handler om. Det handler om dårlig selvtilitt og/eller lav selvfølelse.

Jeg driter i en god del ting. Jeg spiser sunt 99% av tiden, men jeg DRITER i det om det blir sånn en dag at jeg bare spiser to skiver med leverpostei eller eneste jeg rekker skulle være en kebab. Jeg jogger helst 5 dager i uka, men driter i det om jeg ikke får det til en uka pga andre ting.

Jeg driter i om jeg har en dårlig dag, uke eller måned på jobb. Det årner seg, og skulle det gå til helvete så finner jeg på noe annet. Jeg driter rett og slett litt mer i ting. Noen ganger klarer jeg ikke å levere helt det produktet jeg burde kunne levere til kunden. Istedenfor å noie og sutre og være redd for at jeg ikke er god nok, så beklager jeg, gjør det bedre neste gang og går videre med livet mitt.

Det er først og fremst et psykologisk problem dere flinke piker har. Det har lite med arbeidsmengde å gjøre.

Arbeidsmengden til kvinner har jo økt en del. Fra å være "bare" husmor, skal man nå være både husmor, man skal man ha en bra utdannelse og gjøre det like bra i arbeidslivet som menn har gjort. Man skal i tillegg se bra ut, og har man fått barn, skal det jo helst ikke vises på kroppen. Man skal sjonglere mellom alt man gjør hjemme, til å være suveren på arbeid også. Dette er jo positivt, men vil tro det tar litt tid før dette tilpasser seg til samfunnet osv., hvis det er forståelig? Det jeg tar opp her er jo relevant for fenomenet "flink-pike-syndromet", men er enig med deg om at det er et psykologisk problem. Er helt enig med deg når det kommer til å "drite i" enkelte ting, det er det jeg prøver å gjøre selv, men det er ikke alltid så enkelt når man har dette "flink-pike-syndromet" hengende over seg. Kvinner har det jo med å konkurrere med andre kvinner hele tiden, det gjør ikke saken bedre.

Men det har ikke med at man er "flink pike" jo mer man gjør. Når man er en "flink pike" så er man selvsagt flinkere jo mer man får gjort, men det er ikke slik det fungerer i fra mitt ståsted. Dette såkalte syndromet er ikke noe man skal "skryte" på seg fordi at man får så mye gjort, det er skadelig for den psykiske helsen. Og så klart handler det om lav selvfølelse, når man aldri blir fornøyd med seg selv. Innrømmer at dette er noe jeg sliter med selv, kan gjerne si det henger godt sammen med "flink-pike-syndromet".

Anonymous poster hash: 139d9...140

[absinthia]

Men..du bagatelliserer mitt arbeid og mitt liv som enkelt, også nevner du faktisk ENKLERE liv når du trekker fram et eksempel på et vanskelig liv??

Jeg jobber over 12 timer hver dag. Jeg har ingen trofekone som tar seg av husarbeid. Hun jobber hele tiden også. Jeg lager middag HVER dag, og jeg lager god mat - fra bunn. Jeg støvsuger og vasker mer enn henne (fordi jeg er mer pertentlig enn henne), og vi har ikke en gang ungen fulltid i barnheage fordi vi mener han da vil være for mye borte hjemmefra. Jeg jogger 5 dager i uka, trener core og yoga hver morgen og kveld, jeg tar meg av bilstell, hagestell og rydder på loftet. Jeg planter planter i hagen og klipper gresset.

Hvor mye mer må JEG egentlig gjøre før det er nok for deg?

Poenget mitt er at jeg ikke blir sliten og utbrent av alle mine syssler.

jeg reagerer på at du sier st du gjør like mye som mange av de som er plaget med å være " flinke piker" , men din situasjone er jo milevis unna og ikke noe som akkurat peker mot det. De fleste av oss som har en relativt normal hverdag, driver på med like mye, men mange har kanskje byttet ut fiskingen og pokeren din, med husbygging eller et engaskjement for noe på si.

Alle jeg kjenner som er i jobb, har en slags timeplan hele dagen. Jeg ville aldri dratt frem ridetimene mine eller fisketurene, som noe som skal være et eksempel på hvor mye jeg gjør som jeg kunne stresset over, i en slik diskusjon, da dette helt klart er rekreasjon og bare for min egen del.

Jeg sa heller ikke at du hadde noen trofekone, men jeg går ut fra at hun passer barnet når du drar på fisketurer eller driver på med poker, samt når du tar deg en liten arbeidsstund og i tillegg tar minst halvparten av husarbeidet.

Om du skrev innlegget for å vise hvordan en kunne ordne seg en behagelig, lettvint hverdag, fylt med frihet til hobbyer i tillegg til at en har familie, ville det vært helt på sin plass, men ikke som jeg forsto det du hadde skrevet. Der fremstår du som en fyr som er litt vel høy på seg selv, som bagatelliserer andres problemer, som ikke legger merke til hvor mye støtte han har i ryggen og er rimelig ignorant.

Kanskje det ikke var meningen, men det er slik det kan virke.

Endret 7. oktober 2014 av absinthia

[AnonymBruker]

Nei.

Jeg jobber det jeg må og på fritiden gjør jeg det jeg har lyst til, noe som innebærer mest avslapping etter pliktene er gjort. Kvinner som blir utbrent pga de er perfeksjonister; har full jobb, stryker klærne til hele familien, har gourmetklubber/interiørklubber, kjører barna rundt dagen lang og skal lage "kunstferdige" matpakker, det er så latterlig at jeg har ikke ord. De må ha minst en skrue løs i topplokket.

Anonymous poster hash: a8a63...081

[absinthia]

Jeg tror det er flere årsaker til at " flinke piker" sliter og at det er flere typer flinke piker, men jeg tror at en felles ting for de fleste er st de glemmer å kjenne etter hvordan de selv har det og når de blir nødt til det er det litt seint.

Mange flinke piker jobber mot anerkjennelse og fasade, fordi de har fått press på seg tidligere til å gjøre dette og at ting aldri har vært bra nok, andre flinke piker har lært at man alltid skal stå på, være selvstendig og at man alltid klarer " litt til" og aldri gi opp, i en positiv kontekst, men tar dette alt for seriøst.

Mange hadde hatt litt godt av å lære at man ikke alltid trenger å klare alt selv og at man iblant godt kan gi opp.

" Flink gutt" syndromet finnes også.

Jeg har en venn som fra han var liten var flink til omtrent alt og hadde veldig støttende foreldre som ville få barnet sitt frem i verden. Han var en av de flinkeste på skolen uten å gjøre så mye for det, viste store talenter i et par idretter, men endte opp med en som han drev det høyt nivå. På veien mot dette nivået stilte foreldre opp, trenere satte mål for ham og han fartet rundt i Norge og verden, ble skrevet om i aviser osv

Når venner ( for han rakk faktisk å ha venner ) gikk på fest, trente han for seg selv for å bli endra bedre. I tillegg til dette begynte han selvfølgelig å studerer, med foreldre i bakhånd som hadde store forventninger, alltid støttende og pushet kanskje litt på fordi han alltid hadde vært så flink.

Så plutselig en dag, sluttet han brått med idretten, ga etterhvert opp universitetsstudiet, falt i en langvarig depresjon der han var nesten helt ute av spill, har nå gått flere år på NAV og er heldigvis i en prosess der han prøver ut arbeid. Han er flink til de tingene setter seg til med nå også og er helt klart en perfeksjonist ned til minste detalj, for han har lært at man bare skal se fremover, jobbe mot perfeksjon og utnytte alle evnene sine til det fulle.

Bare så synd at det smalt så hardt som det gjorde. Det hadde kanskje ikke gjort det om det ikke var så mange andre innblandet som hadde som mål at han skulle gjøre det bra.

[AnonymBruker]

Jeg var. Kostet meg fem år ute av orinært arbeidsliv og tre av dem som fullstendig utkjørt. Ikke verdt det!!! Jobber endelig hundre prosent igjen nå, det er fantastisk! Men har lært meg at jeg ikke er noe overmenneske, at det er lov å tenke på egen helse og at ingen takker meg for å bli utbrent.

Anonymous poster hash: 7beb2...a50

[AnonymBruker]

AB over, leste en annen sitt svar. Jeg ble utbrent bare av jobb. Har ikke barn og var singel da jeg ble syk. Viet meg selv hundre prosent til jobben, og til slutt var det bare jobb og kollaps på sofaen igjen, mens rotet vokste rundt meg.

Anonymous poster hash: 7beb2...a50

[AnonymBruker]

Ellers jobber menn generelt mer enn kvinner når man legger sammen arbeidet i huset og utenfor.

MENN JOBBER MEST, når vi legger sammen yrkesarbeid og husholdningsarbeid. Menn (16-79 år) har 19 minutter lengre arbeidsdag enn kvinner. I den mest intensive livsfasen, 25-44 år, jobber menn 24 minutter lenger. Har paret barn under 7 år, jobber far 9 minutter lenger. Er yngste barn mellom 7 og 19, jobber han 17 minutter lenger. Dette høres ikke ut som noe å lage kvinnesak av, snarere tvert imot.

http://www.dagbladet.no/2013/06/15/kultur/meninger/lordagskommentaren/ideer/kjetil_rolness/27722667/

Hysj. Du må ikke plage feministenes hoder med fakta. De kan jo bli overarbeidet og måtte sykemelde seg vet du.

Anonymous poster hash: 13a75...308

[Gjest Ciegus]

Kanskje denne er et interessant innspill i debatten?

Sintef-forsker Solveig Osberg Ose avskriver den populære trippelbyrdehypotesen og skriver at: «forskningen viser heller at flere roller er en fordel, fordi de forsterker hverandre på en positiv måte.» Ose faller i stedet ned på to forklaringer, nemlig at kvinners biologi gjør dem lettere syke, samt at kvinner er overrepresentert i belastende «trøste- og bære»-yrker. Når andelen kvinner i disse yrkene øker så «øker det totale sykefravær for kvinner», skriver Ose.

Psykolog og professor Arnstein Mykletun har et poeng når han sår tvil om biologiargumentet. Andelen kvinner i arbeidslivet har vært konstant de siste ti årene. Likevel har kvinners sykefravær økt mer enn menns. Han spør om det handler om holdninger og åpner for at kvinner har lavere terskel for å verre borte fra jobb. Denne kontroversielle hypotesen bør undersøkes nærmere. Et annet og trolig relatert tema er sammenhengen mellom opplevd innflytelse på jobben og sykefravær.

Å være flink og ambisiøs er alt overveiende et konkurransefortrinn, selv for damer. Heldigvis. Så la oss slutte å snakke ned «flinke piker». Damer spiller ofte nok rollen som undertrykt, om ikke også høyprestasjonsdamene skal gjøres til ofre.

http://www.dn.no/meninger/kommentarer/2014/10/06/2157/P-innsiden/enerjentene

Personlig mener jeg at kommentatoren kanskje ikke har fått helt tak på hva flink pike er (i likhet med de fleste av oss). For meg er ikke flink pike-syndromet å være ambisiøs, å ville være flink, å arbeide hardt - for meg er flink pike-syndromet å gape over mer enn man greier, og nekte å gi slipp når man innser (eller nekter å innse) at det blir for tungt. Flink pike-syndromet er noe som holder en tilbake, og jeg mener det er for mange som kaller seg flink pike uten å egentlig være det.

Men som flere sier, det er jo ingen diagnose eller fast definisjon. Dermed blir også debatten litt vanskelig.

[Gjest avocadoen]

Om du kan være usikker på om du er flink pike fordi du bruker en hel halvtime på rydding en gang i uka når ting blir for rotete så bør du vel gi FuturePrimative litt slakk?

Det med ryddinga var grunnen til at jeg ikke føler at jeg er flink pike på akkurat det. Altså at jeg er "flink pike" på noe, mens noe ikke. Så jeg tror rett og slett at du misforstod meg

[Gjest avocadoen]

Kanskje denne er et interessant innspill i debatten?

http://www.dn.no/meninger/kommentarer/2014/10/06/2157/P-innsiden/enerjentene

Personlig mener jeg at kommentatoren kanskje ikke har fått helt tak på hva flink pike er (i likhet med de fleste av oss). For meg er ikke flink pike-syndromet å være ambisiøs, å ville være flink, å arbeide hardt - for meg er flink pike-syndromet å gape over mer enn man greier, og nekte å gi slipp når man innser (eller nekter å innse) at det blir for tungt. Flink pike-syndromet er noe som holder en tilbake, og jeg mener det er for mange som kaller seg flink pike uten å egentlig være det.

Men som flere sier, det er jo ingen diagnose eller fast definisjon. Dermed blir også debatten litt vanskelig.

Men jeg tror egentlig det er litt begge deler. For man er jo ambisiøs om man ønsker å gjøre så mye at man ikke klarer det.

[Gjest FuturePrimitive]

Arbeidsmengden til kvinner har jo økt en del. Fra å være "bare" husmor, skal man nå være både husmor, man skal man ha en bra utdannelse og gjøre det like bra i arbeidslivet som menn har gjort. Man skal i tillegg se bra ut, og har man fått barn, skal det jo helst ikke vises på kroppen. Man skal sjonglere mellom alt man gjør hjemme, til å være suveren på arbeid også. Dette er jo positivt, men vil tro det tar litt tid før dette tilpasser seg til samfunnet osv., hvis det er forståelig? Det jeg tar opp her er jo relevant for fenomenet "flink-pike-syndromet", men er enig med deg om at det er et psykologisk problem. Er helt enig med deg når det kommer til å "drite i" enkelte ting, det er det jeg prøver å gjøre selv, men det er ikke alltid så enkelt når man har dette "flink-pike-syndromet" hengende over seg. Kvinner har det jo med å konkurrere med andre kvinner hele tiden, det gjør ikke saken bedre.

Men det har ikke med at man er "flink pike" jo mer man gjør. Når man er en "flink pike" så er man selvsagt flinkere jo mer man får gjort, men det er ikke slik det fungerer i fra mitt ståsted. Dette såkalte syndromet er ikke noe man skal "skryte" på seg fordi at man får så mye gjort, det er skadelig for den psykiske helsen. Og så klart handler det om lav selvfølelse, når man aldri blir fornøyd med seg selv. Innrømmer at dette er noe jeg sliter med selv, kan gjerne si det henger godt sammen med "flink-pike-syndromet".

Anonymous poster hash: 139d9...140

Menn har også press på seg til å se bra ut - minst like mange menn som trener, og det er vanlig å bruke penger på kule klær, hårsveiser osv.

Det er primært menn som har økt arbeidsmengden. Totalt klokker vi inn flere plikt-timer i døgnet enn kvinner. Vi er mer på jobb og vi tar en stadig økende andel husarbeid og tid med barna hjemme. Altså, kvinners liv har blitt enklere takket være mannens innsats, og dere har fått friheten til å velge yrker, utdanning osv som dere vil. Likevel er dere nesten 70% mer sykemeldte enn menn. Forskere sliter med å finne årsaker som ikke er "kvinnefiendtlige"..

[Gjest Ciegus]

Men jeg tror egentlig det er litt begge deler. For man er jo ambisiøs om man ønsker å gjøre så mye at man ikke klarer det.

Njea... Jeg syns ikke nødvendigvis flinke piker trenger å være ambisiøse. Jeg har inntrykk av at mange "flinke piker" styres av "dette forventes av meg, så dette må jeg greie", og ikke av egne mål i seg selv, som man vil oppfylle for egen del (for eksempel på grunn av faglig interesse, ønske om en spesiell jobb etc). Å greie ting fordi det forventes av andre (tror man) er jo ikke å være ambisiøs. Mange "flinke piker" har rett og slett helt feil drivkraft, noe jeg tror bidrar til at de treffer veggen.

[Gjest FuturePrimitive]

jeg reagerer på at du sier st du gjør like mye som mange av de som er plaget med å være " flinke piker" , men din situasjone er jo milevis unna og ikke noe som akkurat peker mot det. De fleste av oss som har en relativt normal hverdag, driver på med like mye, men mange har kanskje byttet ut fiskingen og pokeren din, med husbygging eller et engaskjement for noe på si.

Alle jeg kjenner som er i jobb, har en slags timeplan hele dagen. Jeg ville aldri dratt frem ridetimene mine eller fisketurene, som noe som skal være et eksempel på hvor mye jeg gjør som jeg kunne stresset over, i en slik diskusjon, da dette helt klart er rekreasjon og bare for min egen del.

Jeg sa heller ikke at du hadde noen trofekone, men jeg går ut fra at hun passer barnet når du drar på fisketurer eller driver på med poker, samt når du tar deg en liten arbeidsstund og i tillegg tar minst halvparten av husarbeidet.

Om du skrev innlegget for å vise hvordan en kunne ordne seg en behagelig, lettvint hverdag, fylt med frihet til hobbyer i tillegg til at en har familie, ville det vært helt på sin plass, men ikke som jeg forsto det du hadde skrevet. Der fremstår du som en fyr som er litt vel høy på seg selv, som bagatelliserer andres problemer, som ikke legger merke til hvor mye støtte han har i ryggen og er rimelig ignorant.

Kanskje det ikke var meningen, men det er slik det kan virke.

OK..min hverdag er helt normal. Det er vanlig å jobbe 12 timer i døgnet, smekke sammen gourmetmiddag hver dag til kone og barn, hente i barnehage, trene 5 dager i uka, gjøre yoga to ganger om dagen hver dag, gjøre det meste av husarbeid OG..når jeg har fritid systematisk tjene penger på poker.

Det høres heelt normalt ut. Det er normalt å ikke ha tv fordi man aldri noensinne hadde hatt tid (eller lyst) til å titte på den.

Du har hengt deg opp nå tror jeg..Min hverdan er langt i fra normal. Den er ikke sykt spesiell, men så har jeg heller ikke klaget. Poenget er at jeg digger min hverdag, men at de fleste kvinner antakelig hadde sutret, kalt seg selv "flink pike" og så sykemeldt seg.

DET er poenget.

[absinthia]

OK..min hverdag er helt normal. Det er vanlig å jobbe 12 timer i døgnet, smekke sammen gourmetmiddag hver dag til kone og barn, hente i barnehage, trene 5 dager i uka, gjøre yoga to ganger om dagen hver dag, gjøre det meste av husarbeid OG..når jeg har fritid systematisk tjene penger på poker.

Det høres heelt normalt ut. Det er normalt å ikke ha tv fordi man aldri noensinne hadde hatt tid (eller lyst) til å titte på den.

Du har hengt deg opp nå tror jeg..Min hverdan er langt i fra normal. Den er ikke sykt spesiell, men så har jeg heller ikke klaget. Poenget er at jeg digger min hverdag, men at de fleste kvinner antakelig hadde sutret, kalt seg selv "flink pike" og så sykemeldt seg.

DET er poenget.

Så det er altså veldig viktig for deg å være " flink gutt" og fremstå som plettfri, unik, hardtarbeidende og den som gjør mest? Hver gang noen kommer med spørsmål til deg, trekker du frem nye momenter om hvor fantastisk du er og hvor mye mer du takler enn kvinner generelt.

Du vet at det er rimelig mange menn også, som er ute av arbeidslivet midlertidig på grunn av at de ikke takler kravene om å prestere? Forskning som er gjort på kjønn og stress viser at kvinner takler stress bedre, men at de har en tendens til å pålegge seg flere oppgaver enn nødvendig og at de dermed stresser mest fordi de multitasker. De har også en tendens til å ta på seg litt for mye, fordi de skal klare alt.

Dette er ikke en diskusjon om hvem som er best av kvinner og menn, diskusjonen går på at det kommer frem at det blir mer utbredt at " flinke piker" knekker sammen under press og hvorfor dette skjer.

Endret 7. oktober 2014 av absinthia

[AnonymBruker]

Jeg vil ikke ha din sympati, jeg vil ikke ha noens sympati, for "flink-pike-syndromet" er mitt problem, ikke noen andres.

Men du fremstiller alt så enkelt.

Anonymous poster hash: e59b0...ad4

Dette.

Det handler i stor grad om oppvekst. Og som mange erfarer er det iblant vanskelig å "bryte ut" av familiens standard og koder. Mange foreldre oppdrar gutter og jenter noe ulikt, der de har visse standarder jentene skal opprettholde der det også er mindre rom for å gå sin egen vei.

Moren min var en "flink pike" - har safet hele veien i livet, går sjelden noen imot og har angst og spenninger i kroppen som resultat. I stedet for å se hvordan ting har blitt for henne selv, oppdrar hun meg akkurat likedan og i den tro at vi er helt like.

Jeg liker ikke uttrykket "flink pike syndrom" rett og slett fordi enkelte, som i denne tråden, tror det handler om å sette seg selv i offerposisjon. Generelt er ikke perfeksjonister godt likt, og om man fremstår som en, blir det negative tilbakemeldinger.

Familien definerer en ikke og alle er ansvarlige for sitt eget liv. Men man er i stor grad formet av sin oppvekst og noen av disse reglene kan stikke veldig dypt. Det er generelt ikke akseptert å kutte ut familien helt fra livet ditt, og man kan si at det skal man eller ikke. Men når all kommunikasjonen du har med familie handler om din mangel på å oppfylle et og annet krav så er det klart det blir vanskeligere å gå sin egen vei.

Anonymous poster hash: 4f858...db8