Egne barn veldig viktig for menn?

[Gjest krokodillen]

Ja og jeg har ikke sagt noe annet. Det er forskjell på å "like barn" og å bli steforelder. Hvis noen "ikke vil ha barn" betyr det som regel at de hverken vil ha egne eller stebarn. Som stemor/stefar blir man forelder. Anonymous poster hash: 231e2...b92

Jeg har aldri ønska barn men begge exene mine hadde barn. Var aldri noe problem for meg det

[AnonymBruker]

Jeg har aldri ønska barn men begge exene mine hadde barn. Var aldri noe problem for meg det

Da handler det om at du ikke vil ha biologiske men gjerne er stemor, og det er jo noe annet. De fleste vil enten ha barn eller ikke.

De fleste barn bor også oftest med mor etter skilsmisse så rollen som stefar blir ofte for en mann mer omfattende enn som stemor for en kvinne. Nettopp derfor blir det ofte vanskelig for kvinner som TS å finne en mann som vil fungere som far men ikke ha noen egne.

Anonymous poster hash: 231e2...b92

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med to menn som ikke hadde egne barn, og som heller ikke ønsket seg barn. Selv var jeg alene med to barn på i de periodene jeg var i forhold med disse mennene. Så ja, de finnes.

Anonymous poster hash: eb154...864

[AnonymBruker]

Du finner ikke mange av de.

Anonymous poster hash: 95499...132

[AnonymBruker]

Nettopp derfor blir det ofte vanskelig for kvinner som TS å finne en mann som vil fungere som far men ikke ha noen egne.

Anonymous poster hash: 231e2...b92

Han skal på ingen måte fungere som en far, kun som en kjæreste, som såklart en snill mot ungen min. Men ungen min har en utmerket far så den rollen er allerede satt

Anonymous poster hash: 27e69...0b3

[Mattismannen]

om det er en ferdig "pakke" det har jeg faktisk ingen ting imot. så fremt hun vil ha egne barn med meg i framtiden:)

[Guybrush]

Han skal på ingen måte fungere som en far, kun som en kjæreste, som såklart en snill mot ungen min. Men ungen min har en utmerket far så den rollen er allerede satt

Anonymous poster hash: 27e69...0b3

Så de skal aldri kjøre og hente ungen? Aldri vise omsorg? Aldri trøste? Aldri oppdra? Aldri gi råd? Aldri være et mannlig forbilde? Aldri lære bort noe?

[AnonymBruker]

Du finner ikke mange av de.

Anonymous poster hash: 95499...132

Baserer du denne bastante påstanden kun på egne erfaringer?

Folk kommer i alle slags utgaver, og med forskjellig syn på det meste. Noen ønsker egne barn, andre synes ikke det er så nøye, og slår seg til ro med at partner har et barn eller to fra tidligere.

Imidlertid er det naivt å tro at den nye partneren ikke får så mye med barnet å gjøre, siden det ikke er hans biologiske. Klart at man blir knyttet sammen når man deler livet med et barn, selv om det ikke er sitt eget, og selv om en ikke bor i lag hele tiden. De forholdene jeg kjenner til har taklet dette fint, har ikke vært noe problem.

Anonymous poster hash: dc300...a86

[NovaFlare]

Så de skal aldri kjøre og hente ungen? Aldri vise omsorg? Aldri trøste? Aldri oppdra? Aldri gi råd? Aldri være et mannlig forbilde? Aldri lære bort noe?

Det er forskjell på å fungere som en omsorgsperson i samarbeid med mor, og å fungere som en far Ingen kan erstatte far, dersom den biologiske faren er inne i bildet og har en tilfredstillende rolle som det. Er det mangel på dette, stiller det seg annerledes.

[draug 75]

Jeg er ganske nylig blitt singel, har 1 barn selv. Trives godt og er midt i etablering av mitt nye liv som "egen herre" og ser fram til det.

Oppi dette har jeg tatt meg i å tenke, at dersom jeg etterhvert skulle begynne å date igjen så har jeg faktisk ikke så lyst på en pakkeløsning med stebarn osv, jeg trives ikke så godt med "storfamilie". Kan strekke meg til at han har ett barn fra før. Men jeg ønsker nemlig heller overhodet ikke flere barn. Hva er oddsen for at jeg treffer en mann på rundt 30-35 uten barn som ikke har stort behov for egne barn Jeg er så klar på dette med babystopp at jeg tror ikke jeg kan la meg rikke engang, jeg kan ikke få barn for andres skyld...

Jaja, jeg får bare forbli singel resten av livet, da

Anonymous poster hash: 27e69...0b3

Det finnes menn som ikke har høyere tanker om seg sjøl enn at de avfinner seg med å forsørge andres barn uten å ha biologiske barn sjøl. Jeg personlig kjenner et par, en av de er opptatt med ei trebarnsmor som er 6 år eldre enn han.

Han skal på ingen måte fungere som en far, kun som en kjæreste, som såklart en snill mot ungen min. Men ungen min har en utmerket far så den rollen er allerede satt

Anonymous poster hash: 27e69...0b3

Så du skal ha en mann som bor i samme hus som deg og ditt barn, men som holder seg unna barnet. Hvis barnet begynner å oppføre seg rampete mot han, er det han eller du som skal irettesette det?

Jeg tror du gjør oss alle en tjeneste med å forbli singel resten av livet og vel så det.

Min rangering er slik:

1: Kvinne i trettiårene eller sist i tjueårene, uten barn, vil ha barn (med meg). Aktuell for seriøst forhold

2: Kvinne i trettiårene eller sist i tjueårene, med ett barn, vil ha flere barn. Aktuell for seriøst forhold.

3: Kvinne i trettiårene eller sist i tjueårene, flere barn, vil ha flere barn. Kan bli aktuell.

4: Kvinne i trettiårene eller sist i tjuearene, uten barn, vil (muligens) ikke ha barn. Kan overveies, men usannsynlig.

For meg er det fullstendig uaktuelt å etablere forhold til ei kvinne som har barn fra før og ikke vil ha flere barn. Punktum. Jeg har fått mange slike tilbud (første gang de jeg var 21) og jeg skjønner ikke at de blir framsatt en gang.

[NovaFlare]

Jeg tror du gjør oss alle en tjeneste med å forbli singel resten av livet og vel så det.

Bitter, much?

[AnonymBruker]

Du vet det er mulig å være glad i barn uten å ønske dem selv?

Er fryktelig irriterende å bli satt i bås på den måten. Jeg får ofte høre " du liker jo ikke barn du" fordi jeg har valgt å ikke få barn. Det ertull. Jeg syns unger er coolstuff jeg vil bare ikke ha egne

For et godt poeng!!

Jeg har alltid vært veldig glad i barn, i tillegg er jeg veldig flink med barn. Men jeg har alltid sagt at jeg ikke vil ha/er veldig usikker på om jeg vil ha egne barn.

Når tre av mine venninner så meg leke og kose med noen små søskenbarn ble de helt forskrekket for de hadde bare antatt at jeg ikke liker barn.

Anonymous poster hash: 10dfe...9ef

[AnonymBruker]

Håper jeg møter en mann med eller uten barn som jeg kan være lykkelihg med. Han skal iallefall få det best sammen med meg selv om jeg har barn fra før. Ingen eks som er et problem eller at han skal få for lite kjærlighet av meg selv om jeg har barn fra før. Jeg tenker at ingenting er umulig dersom man vil.

Anonymous poster hash: dcea5...972

[AnonymBruker]

Håper jeg møter en mann med eller uten barn som jeg kan være lykkelihg med. Han skal iallefall få det best sammen med meg selv om jeg har barn fra før. Ingen eks som er et problem eller at han skal få for lite kjærlighet av meg selv om jeg har barn fra før. Jeg tenker at ingenting er umulig dersom man vil.

Anonymous poster hash: dcea5...972

Og du vil gi ham flere barn?

Anonymous poster hash: 27e69...0b3

[AnonymBruker]

Treffer jeg en det er full klaff med kan jeg tenke meg flere barn ja. Livet er for kort til og legge begrensinger. Er ikke så ofte man møter noen man klaffer med i 30 årene er min erfaring. Dersom man vil får man det meste til er min oppfating. Han må iallefall være minst halvparten så positiv som meg.

Anonymous poster hash: dcea5...972

[draug 75]

Bitter, much?

Så der kom jeg inn i bitterpikk- klubben. :-)

[NovaFlare]

Så der kom jeg inn i bitterpikk- klubben. :-)

Haha, ja du hørtes utrolig snurt ut

[AnonymBruker]

Da må du nesten satse på en som har et barn fra før.

Anonymous poster hash: f399b...107

[draug 75]

Haha, ja du hørtes utrolig snurt ut

På det med singel resten av livet og vel så det?

Nei, vet du, jeg prøvde å skjønne hvordan det scenariet med å være voksen mann i en familie og ikke ha noe med barnet i familien å gjøre skulle fungere. Og jeg kom fram til at det var håpløst og at ingen burde prøve.

Men takk for komplimenten. Dette er ikke ironi eller sarkasme: jeg smiler og koser meg akkurat nå.

[NovaFlare]

Jeg er selv enslig mor til en datter på 3. Jeg kan forstå tankene til AB, men det er klart at en ny mann i mitt liv må ha omsorg for min datter, og blir jo en omsorgsperson og en mannlig rollefigur om vi bor sammen etterhvert. Men farsrollen vil han aldri overta. Og det er sikkert helt greit