Fortalte min mor at jeg er gravid, men hun ble sint

[Kjerringa]

Det synes jeg rett og slett var en umoden måte av din mor å håndtere nyheten på. Synes ikke du skal klandre deg selv over det. Når man er gravid blir man ofte hormonell og sårbar, og din mor av alle burde vite hvordan man skal te seg voksent og fornuftig. Trist å høre at foreldre kan oppføre seg slik.

Hvis søsteren din sliter og har det vondt, ta en prat med henne. Hun er vel voksen selv og har noe mellom ørene. Det er uhørt at du skal få vondt inni deg av å være gravid, fordi søsteren din sliter. Det blir like dumt som at noen skal bli sinte på meg fordi jeg velger å ikke bli gravid, enda jeg rent fysisk har muligheten. (Bare fordi de selv ikke kan få.) Du kan være trist på hennes vegne og ønske at hun snart får det til, men det skal ikke gå over din egen lykke.

Voksne mennesker må lære seg å glede seg over andres lykke, og ikke konstant dra mennesker ned. Tror moren din må gå noen runder med seg selv, og innser nok at hun gikk over streken.

[AnonymBruker]

Også de som sliter med å få barn får ta seg sammen og tenkte litt utover sin egen livmor. Man bør kunne glede seg på andres vegne over deres gleder i livet, om det nå er graviditet, forhold, ekteskap, karriere eller idrettsprestasjoner. Tragisk av din mor å ikke se hva hun gjør mot deg.

Anonymous poster hash: ec0f1...7b1

[minister-mio]

Man forteller veldig sjeldent andre at man prøver, spesielt 1. måneden som dere ble gravide i.

Du kunne heller ikke skjult graviditeten for å skåne din søster.

[AnonymBruker]

Dette hadde jeg ikke tilgitt min mor. Hadde ikke tatt kontakt før jeg hadde fått en unnskyldning

Anonymous poster hash: 0ec7f...065

[AnonymBruker]

Det virker på meg som om det er litt misforståelse her.

Det er ikke slik at folk legger ut om at de sliter med å bli gravide - selv til familien. Jeg har et par ganger opplevd at en venninne eller kusine har fortalt etter at de har fått barn hvor lenge de holdt på eller at de spontanaborterte tidligere. Det er slikt mange er ukomfortable med å legge ut om.

Når hun har sagt at de vil ha barn og det er tydelig har kanskje de fleste oppfattet det slik at de er igang...da maser man ikke eller graver i situasjonen, men regner med at de bruker litt tid.

Kanskje har hun delt sine tanker med moren deres og moren din har gått utifra at du var inneforstått med situasjonen også. Da forstår jeg at hun reagerer.

La det synke inn. Antakeligvis er det ikke noe stort problem.

Anonymous poster hash: f76c0...953

[Malum]

Uansett hva TS har visst eller ikke visst, og hva moren har gått ut ifra, så synes jeg reaksjonen hennes er helt på trynet. Hva mener hun TS skulle gjort om søsteren aldri greide å bli gravid? Forblitt barnløs i ren solidaritet?

Jeg har vært søsteren som slet i årevis med å bli gravid, og opplevde at storesøsteren min ble gravid ved et uhell. Selvsagt føltes det urettferdig, og selvsagt ble jeg lei meg for egen del, men jeg greide da likevel å være rasjonell nok til å glede meg på hennes vegne. Om noen hadde blitt sint på henne for ikke å at hensyn til meg hadde jeg virkelig stusset, altså.

[AnonymBruker]

Hva mener hun TS skulle gjort om søsteren aldri greide å bli gravid? Forblitt barnløs i ren solidaritet?

Det er det vel ingen som hevder, ikke engang moren i dette tilfellet. Det det er snakk om er hvordan man deler noe og på hvilken måte.

Jeg regner med at det er andre ting i bildet her, kanskje noen som er i overkant sårbare eller irritasjon over TS som har bygget seg opp.

Uansett er det ingen grunn til å stresse så mye over det. Jeg ville bare latt saken ligge, sannsynligvis var det bare en engangsreaksjon.

Anonymous poster hash: f76c0...953

[Harlekin]

Jeg synes ikke det er hyggelig å kalle TS. sin mor for drittkjerring og lignende. Hun ble nok tatt på sengen og overreagerte, sennsynligvis fordi TS' søster har snakket med henne, og moren vet hvor vanskelig det er for dem. Jeg tipper hun angrer på oppførselen sin nå. TS, jeg ville ha tatt kontakt med henne nå og sagt det akkurat som det er, at du ikke visste noe om din søsters problemer, og fortalt hvor såret du ble over den kommende bestemor sin reaksjon. Ikke bare la det ligge, det blir bare verre. Og snakk med din søster også.

Gratulerer med graviditeten!

[umwar]

Det er det vel ingen som hevder, ikke engang moren i dette tilfellet. Det det er snakk om er hvordan man deler noe og på hvilken måte.

Jeg regner med at det er andre ting i bildet her, kanskje noen som er i overkant sårbare eller irritasjon over TS som har bygget seg opp.

Uansett er det ingen grunn til å stresse så mye over det. Jeg ville bare latt saken ligge, sannsynligvis var det bare en engangsreaksjon.

Anonymous poster hash: f76c0...953

Vet du hva, jeg hadde krevd en beklagelse. Det var direkte ufint gjort av en mor (kommende bestemor). Tror jeg hadde slitt med å dele resten av svangerskapet med min mor etter dette, hvis det bare "skal ligges". Trenger ikke greie ut noen lang beklagelse, men " Unnskyld for min oppførsel/reaksjon. Jeg ble tatt på sengen, og tenkte først og fremst på din søster. Gratulerer så mye, jeg gleder meg til å bli bestemor". Enkelt og greit, og ganske lett å så legge bak seg.